Somatics Metoden

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

De som har fulgt bloggen min tidligere år kjenner sikkert til innleggene EN RYGG TIL BESVÆR – Når jeg skulle bla meg bakover til dem så jeg at de var fra 2014, altså for 10 år siden. Siden den gang ble ryggen bare verre og til slutt så ble hele kroppen verre.

For å få sammenheng i det jeg nå skal fortelle dere om Somatics Metoden og hvor bra kroppen min er i dag, så trenger jeg å gi litt bakgrunnsinformasjon. Ikke for å utlevere, ikke for å si «stakkars meg» og ikke for å få noen form for sympati for hvordan det har vært i disse årene, men kun opplisting av harde fakta om hvordan det kunne gå så galt som det gjorde og hvordan Somatics Metoden fikk kroppen min til å bli smertefri og til å fungere igjen.

2002 – Sluttet i kontorjobb etter 17 år og startet opp Askøy Renhold AS som en periode hadde opptil 12 ansatte og med meg hengende i stroppen på dagtid, på kveld, i helger og på helligdager. Allerede i 2003 kom det et mindre hjerteinfarkt. Jeg burde kanskje luktet lunten allerede da, men nei. Jobb 12-16 timer dag i nærmere 10 år både ute i felten og hjemme på kontoret ble fortsettelsen.

2012 – Kroppen er nå så dårlig at å jobbe med renhold er komplett umulig. Jeg starter da egen nettbutikk WOWEFFEKT. Dette var som Pippi som gjør det hun ikke kan. Alt måtte læres og gjøres som å lage et stort måltid med alle ingredienser fra bunnen av. I denne jobben kunne jeg tilpasse arbeidet til det kroppen fysisk klarte. Det ble da til at jobben ble spredt ut over dagtid, kveldstid, helg og helligdager også her. Jeg var egentlig like langt men uten de største fysiske utfordringene foruten pakking og sjauing på den måten. Men belastningen ble minst like høy og i 2019 ropte kroppen på rettferdighet mer enn noen gang. Nå var det ikke lenger bare ryggen som kranglet, resten av kroppen var begynt å henge seg på også.

2020 – 2021 Pandemien kom og slo oss alle knock out. I min bransje ble det ekstra travelt og arbeidsdagene var nå oppe i 16-18 timer igjen i en periode på over ett år. Nå var det virkelig bare å bite tennene sammen og stå på. Overse og overhøre at kroppen skrek på rettferdighet. Døgnet ble stadig utvidet. Du kan legge deg litt senere og stå opp litt tidligere, da klarer du å komme i mål. Grensene ble tøyd til bristepunktet.

2022 – Etter 10 år til som selvstendig næringsdrivende med mobilen limt fast i hånden, så var tiden inne for et skifte. Jeg søkte og fikk jobb som daglig leder i et kulturhus der jeg hadde oppstart høsten 2022. Det var en jobb som jeg stortrivdes i. Det var armer og bein fra morgen til kveld og en stilling som foret meg med mer enn nok oppgaver på dagtid. Men med min arbeidsmoral og «flink pike» syndrom, så tok jeg selvsagt også den jobben med meg hjem på ettermiddagen og inn i natten oppe i hodet. De gamle mønstrene gjentok seg. Her fikk jeg virkelig boltret meg som «arbeidsnarkoman» og selv om det var mindre fysisk arbeid enn skrivebordsarbeid så tæret det på kroppen. Smertene tiltok og etter kun ett år i denne stillingen måtte jeg slukøret bestille time hos fastlegen. Det var jo ikke første gang jeg var innom der i årenes løp og nå mente han at siste «utvei» var et rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret. Jeg måtte begynne å ta «diagnosen» som jeg hadde fått på alvor. Fibromyalgi. Jeg hadde fornektet den «diagnosen» fra samme dag som den ble introdusert. Jeg hadde til og med kranglet meg til å få den slettet fra journalen min. Jeg nektet, jeg kunne ikke godta det, jeg ville bare ikke innse det. For å si det på godt bergensk «Eg beliter meg ikke».

Bare for å sette toppen på den kransekaken jeg allerede hadde med symptomer og smerter fra før, så klarte jeg å gå på tryne ned en steintrapp på jobb høsten 2022. Kne og skulder fikk seg en skikkelig trøkk og jeg kunne ikke gå skikkelig på flere uker. Men humpet meg av gårde til jobb gjorde jeg likevel.

I all elendigheten gav jeg meg selv en «deadline» frem til nyttår det året. Om jeg var like dårlig i kroppen da så, vel jeg så for meg «avretting ved soloppgang». Det var ikke mer igjen å kjempe for, jeg kom ingen vei med smertene mine uansett hva jeg prøvde, uansett hva jeg gjorde. Jeg var i ferd med å gi opp. Etter å ha prøvd og feilet i så mange år med smerter og ingenting hjalp, jeg mente alt håp måtte være ute. Enten måtte jeg innfinne meg med at jeg skulle leve resten av livet som en smertepasient eller så, jeg visste rett og slett ikke.

OPPSUMMERING AV KRONISKE SMERTER – UFORKLARLIGE SMERTER

Det blir skrevet side opp og side ned om kroniske smerter, uforklarlige smerter, diffuse plager, smerter som ikke kan forklares ved hjelp av røntgenbilder, MR, CT, blodprøver eller annet som måtte rekvireres av tester og prøver for å finne ut hva som feiler deg.

Smertene rir deg fra du slår opp øynene om morgenen til du legger deg på kvelden. For min del kanskje med et lite unntak når jeg sov, selv om søvnen og ble oppstykket av at du våkner av at kroppen har lagt for lenge i samme stilling og du verker som en gal.

Om du kan klare å forestille deg hvordan det kjennes ut i kroppen når du har 39-40 i feber og influensaen rir kroppen din. Alle ledd verker fra tærne og opp til nakken. Det durer og banker, svir og gjør vondt. Tar du et par Paracet gir det seg litt, men så er det på an igjen. Sånn holder det på sånn i en ukes tid før det endelig slipper taket og du er tilbake til ditt gamle jeg. Det gjorde det ikke hos meg. Der fortsatte influensasmertene 24 timer i døgnet, dag ut, uke inn, måned etter måned, år etter år. Og ikke en eneste pille hjalp på smertene. Hadde jeg funnet en som virket, hadde jeg vært avhengig av dem i dag. Jeg hadde tatt hva som helst, gjort hva som helst for å bli smertefri på den tiden for bare 1,5 år siden.

Satt jeg for lenge strålte det i tillegg til de faste influensasmertene nervesmerter nedover i bena og i ryggen. La jeg meg ned på sofaen eller på sengen, hadde jeg smertelindring i nøyaktig 20 sekunder før kroppen forstod at den lå nedpå noe. Da begynte en ekstra during i alle deler av kroppen som berørte underlaget. Stod jeg for lenge, gikk for lenge (og da snakker vi om alt over 10 minutter) så strålte det sånn ned fra korsrygg og i begge bena at jeg trodde beina skulle svikte under meg. Satt jeg meg ikke ned på et tidspunkt da, så var jeg nærmest «lammet» fra livet og ned. Så jeg måtte hele tiden variere, fra stående til sittende, til liggende og sånn rullerte det i rundt 10 år. Jeg fikk ikke ro et sekund. Fikk aldri slappet av, aldri hvilt. Jeg var så desperat på et tidspunkt på slutten der at jeg kunne inntatt hva som helst for å få fred i kroppen. Jeg drømte om å bli lagt i narkose eller enda bedre at jeg kunne få tak i bedøvelsen de bruker ved narkose. Det fremstod som himmelrike.

GI OPP – STÅ PÅ- GI OPP – STÅ PÅ – REPEAT

Google hadde lenge vært min venn i søken etter lindring, men jeg fant ikke løsningen på noe i mine søk. Sånn hadde det gått de siste 10 årene. Gi opp et par dager, synke ned i håpløsheten og bare tenke at dette er virkelig ikke noe liv, det er bare ikke verdt det. Så reise seg opp fra asken, sette seg foran tastaturet igjen, søke, lete og prøve å finne det NOE som kan hjelpe på smertene. Om det var kosttilskudd, bedre sko, bedre madrass, en treningsform, tips og råd, Facebook sider for fibromyalgi og andre revmatiske lidelser, innleggssåler, mykere slipperser som gjorde at jeg kunne gå over gulvet hjemme. Jeg har ikke tall på alt hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å finne det NOE som kunne hjelpe meg. Men nei, jeg fant aldri den mirakel «tingen» som kunne fikse meg. Ingen leger eller behandlere kunne gi meg et svar, en forklaring eller noen hjelp heller. Du var på en måte bare overlatt til deg selv. Dette må du bare leve med, det er ikke noe mer vi kan gjøre for deg.

2023 – VENDEPUNKTET

Men sta som et esel som jeg er, så satt jeg deadlinen min litt frem i tid når 2023 ble skutt i gang med raketter og skåling i champagne. Det vil si, ikke hjemme hos meg altså, der var det ingenting å skåle for, det måtte i så fall være nytt år – nytt smertehelvete. Det var ikke noe som tilsa at 2023 skulle bli klassikeren : Nytt år – Nye muligheter.

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Og i neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan det gikk, og jeg kan love deg at det blir litt mer lystig lesing . Om du som leser, strever med smerter i kroppen, så vil jeg anbefale deg å lese fortsettelsen.

Fortsettelse følger om ikke så lenge.

LAG DIN EGEN NØTTEKNEKKER

Gigantisk nøtteknekker

Nøtteknekkere har blitt veldig populære også i Norge de senere årene.

Opprinnelig kom jo disse nøtteknekkerne fra Europa (Tyskland) og ikke fra USA som vi gjerne liker å tro siden de er så utbredt der borte. De ble i starten gitt som gaver til jul og har dermed etter hvert blitt assosiert med julen. Dette var en tradisjon som ble bragt over «dammen» fra Europa til USA og som har blitt omfavnet der borte mye mer enn her i Europa de siste 100 år.

De finnes i alle mulige størrelser og utførelser og de kan også koste en formue.

Jeg har ikke noe forhold til nøtteknekkere til jul, men flere og flere tar dem inn i julepynten sin også her i Norge. Flere og flere butikker selger dem også nå som sin faste del av julepynt.

Årsaken til at jeg har laget mine egne i år er at meg og en venninne har sett på D.I.Y. måten å lage disse på i faktisk størrelse. Det vil si i 180 cm høyde. Det har sett ut som et morsomt prosjekt og et prosjekt som koster nesten ingenting men gjør veldig mye ut av seg. Som sagt har vi tenkt på dette noen julesesonger, men i år ble de faktisk laget.

Utfordringen var å finne rør som var store nok til kroppen. Resten kan du bruke det du måtte ha for hånd eller av ting du finner i vanlige hobbybutikker og i byggeforretninger.

Jeg bestilte de store rørene hos Bauhaus –
De har målene 30,2 cm diameter og 120 cm lengde.
Dette røret er det som blir kroppen – Altså Hatt, ansikt og overkropp
Så må man ha mindre rør til armer og ben. Her brukte jeg slike rør som plakater osv kommer i, men disse kan man få kjøpt på hobbyforretninger og byggeforretninger.

I tillegg trenger du : limpistol, skruer til å feste armene til kroppen, pynt etter eget valg, maling. Til hender brukte jeg halve isoporkuler, alle bånd er julebånd (til julepakker) og glitterlenker til julete kjøpt på Europris, føttene var 2 sorte plastpotter (sorte) som i tillegg ble malt sort og satt bånd på. De ble lagt etter hverandre slik at føttene ble litt lengre, men her kan du lage dem i pappmache eller noe annet. Maling er gjort med maling jeg hadde liggende hjemme og her kan du bruke alle typer maling.

Jeg bestilte treplater runde i 3000mm diameter til å ha i bunn av overkroppen.
Det er så lenge siden at jeg ikke husker hvor, men disse kan du også skjære ut selv av
hobbyplater eller lignende.

Jeg har ikke noen inngående forklaring på hvordan vi har montert den sammen, men det finnes mange videoer der ute som kan brukes. Det kommer an på hvordan du vil ha din. Mulig å demontere eller montert helt permanent. Se linkene under :

Nøtteknekker DIY video

DIY video nøtteknekker – del 1
DIY video nøtteknekker – del 2

Uansett, slik ble mine to gigant nøtteknekkere seendes ut

Min hvite nøtteknekker. Her har han enda ikke fått sko på seg
Den røde har fått stå som dørvakt i Gimle hvor jeg jobber i en periode

Masse lykke til med ditt prosjekt – Håper du har fått litt inspirasjon til å lage noe frem mot jul som ikke koster all verden, men som gjør mye ut av seg 🙂

De beste tipsene for å spare strøm

I disse tider hvor strømmen er blitt så dyr i store deler av Norge har jeg noen tips å komme med som vi har innført her hjemme. Vi bor på Vestlandet der strømprisen ligger på alt fra 4,-/kWh til 9,-/kWh og da er det ikke annet å gjøre enn å innføre sparetiltak om du ikke vil tømme bankkontoen når strømregningen skal betales.

Hvordan spare på varmtvannet ??

Dusj kortere

De fleste har fått med seg at en dusj nå til dags fort kan koste rundt hundrelappen om man dusjer i 10 minutter når strømmen har vært på det dyreste. En dusj trenger imidlertid ikke vare i 10 minutter selv med et langt hår som både skal sjamponere og påføres balsam. Start dusjen med å væte hele deg. Slå av vannet. Sjamponer og såp inn hele deg. Slå på dusjen igjen og skyll av. Slå av dusjen igjen. Ha balsam i håret om du bruker det og la det virke så lenge som du pleier. Skyll ut. På denne måten kan du redusere en dusj fra å vare fra 10 minutter og ned til 2-3 minutter.

Varm opp varmtvannet når strømmen er billigst

Varmtvannsberederen din fungerer slik at så snart du bruker varmt vann fra springen eller dusjen, så fyller den på med kaldt vann og begynner så å varme alt vannet i berederen din. Dusjer du på morgenen er strømmen gjerne på det aller dyreste og da vil du unngå at varmtvannsberederen din starter på oppvarmingen akkurat da.
Du kan utsette oppvarming av varmtvann til for eksempel å bare på natten når strømmen er dyrest. Ved å bruke en smart plug mellom kontakten til varmtvannsberederen og stikkontakten kan du styre dette via en app på telefonen.
Sørg bare for at du sjekker i sikringsskapet hvilken Ampere du har på kursen varmtvannsberederen går på. Hos oss var det 16A og mest sannsynlig er det det de fleste må ha. Disse smart plugsene finnes også i 10A og i flerpakninger til mindre elektriske apparater som lamper osv som man også kan smartstyre med disse. Så
du trenger ikke kjempedyrt utstyr og gjøre store investeringen for å smartstyre et hjem
som ikke allerede er smartstyrt.

Du kan bestemme akkurat når varmtvannet skal varmes, hvor ofte, på hvilken tid på døgnet og du kan også velge ulike tider på ulike dager. Det viktige er at du holder temperaturen høy nok til at du unngår ligionella.
«Jeg ringte et av de større firmaene for varmtvannsberedere for å forhøre meg om legionellafaren. Han sa at så lenge man varmer opp vannet til 70 grader en gang i uka så burde det ikke være noe problem. Gjør du det daglig, så er det garantert ikke noe problem»

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Sign-smartplug.jpg

Det finnes smarte varmtvannsberedere på markedet. Skal du uansett bytte ut varmtvannstanken din vil jeg anbefale at du bytter til en slik. Ulike priser og typer ute å går så der må du lete litt og finne ut hva du ønsker å investere. Disse smartberederne kan du også få støtte på inntil kr. 5000,- fra Enova når du kjøper.

Varmekabler trekker mye strøm

Vi har varmekabler i hele sokkelen i 1 etasje. Bad, gang, stue, kjøkken og kontor.
Dette har brukt veldig mye strøm de årene vi har hatt huset. I fjor vinter når strømmen var begynt å stige så la jeg merke til at gulvet egentlig aldri ble lunk i. Kablene måtte stå veldig høyt på (mye høyere grader på termostater – som er nye) for å få en romtemperatur på 22-23 grader. Jeg mistenker at enten er det ikke isolert godt nok ned mot grunnen eller så er det lagt for tykt lag med betong over kablene slik at en ikke får utnyttet varmen ordentlig i kablene. Jeg har nå i stedet kjøpt to rimelige smart ovner som styres via WiFi og App på telefonen. En på kjøkken og en i stue. De eneste rommene vi kommer til å ha kabler stående på er på badene. Så ingen kabler i stue og på kjøkken i vinter. Kun de to ovenene og vedfyring ved siden av

Fyr med ved

Vedprisene har også steget i takt med de høye strømprisene. Større etterspørsel er lik høyere pris. Man skal ikke se bort i fra at prisen for en 40 liters sekk med bjørkeved nærmer seg 200 kroner i løpet av vinteren. Men da kan du egentlig bare droppe vedfyringen og fyre med strøm i stedet. Da blir veden for dyr i forhold til hvor mange kW du får ut av den.

Et lurt tips kan være å gå sammen flere for å bestille ved i større kvanta. Da kan man gjerne klare å forhandle ned prisen på veden. Dette gjorde vi i vårt «nabolag». Vi fikk en leverandør av ved til å levere 1700 sekker til oss som vi fordelte til de som ønsket bjørkeved og da kom vi unna med kr. 105,- pr sekk fritt levert. Dette var pr august 2022. Vet ikke hvilke priser som er mulig å få til nå, men det kan være verdt et forsøk å kontakte leverandør som kan levere mye, gjerne et helt trailerlass. Bare pass på at du finner en seriøs leverandør. Store leverandører som annonserer på Finn.no og som skal ha forskuddsbetaling ville jeg holdt meg unna. Vi holdt på å bli svindlet av en slik leverandør.

Hvordan regne ut hva som blir billigst å fyre med ?

En 40 liters sekk med bjørkeved, som veier 15 kilo og som du har betalt eksempelvis kr. 110,- for vil gi deg en pris pr kWh på 2,27

Her finner du en kalkulator som beregner om det blir billigere med strøm eller ved
Kalkulatoren er levert av Smarte Penger

Andre strømsparetips

Det finnes så mange tips og så mange ulike måter å spare strøm på. Du kan velge å ha det behagelig varmt i huset ditt eller skru ned så mye at du må gå fullt påkledd. Dette er valg som alle tar for eget velvære. Oppvarming av bolig står ofte for så mye som 60-65% av strømforbruket til en familie så å ha nattsenking eller skru ned temperaturen 1-2 grader kan gi store utslag på strømregningen. Senker du temperaturen 1 grad senker du samtidig kostnaden med 5% på oppvarming. Vil du spare maks, kan du senke temperaturen til f.eks 17 grader fra du går og legger deg til du kommer hjem igjen på ettermiddagen.

Men det gjelder å ikke skru FOR lavt ned. Senker du temperaturen FOR mye, kan du i verste fall få mugg og råteskader over tid. Rådet er å ikke gå lavere ned enn 15 grader på vinteren.

Den nest største strømslukeren etter oppvarming er varmtvann (se det beste varmtvannstipset over). I tillegg til å varme opp varmtvann når det er billigst strøm og å dusje kortere kan du installere sparedusj om du ikke allerede har dette. Du trenger ikke å kjøpe de dyre dusjhodene. Rimelige utgaver duger like godt. Sørg for å kjøpe ett som det står 5-7 liter/min på den du kjøper så har du mest sannsynlig halvert mengden varmtvann du bruker når dusjen står på i forhold til et vanlig dusjhode.

Ellers er det de vanlige rådene som å slå av lys når du går ut fra rom du ikke bruker. Utelys som ikke trenger å stå på 24/7, gjerne droppe jaccuzien i vinter, lade el-bilen når det er billigst om du har mulighet til det.

Vask av klær

Det kan være fristende å sette på vaskemaskin og tørketrommel på natten når strømmen er billigst. IKKE GJØR DET. Det er de to apparatene i hjemmet ditt hvor det er størst fare for brann. Har du mulighet så bytt ut til maskiner med WiFi styring, så kan du sette på maskinen selv om du ikke er hjemme når det er billigst strøm. Dette er gjerne midt på dagen. Det finnes også maskiner du kan programmere på maskinen med forsinket oppstart. Men for all del IKKE VASK OG TØRK PÅ NATTEN.

Ikke vask opp for hånd i stedet for å bruke oppvaskmaskin. Du bruker faktisk mer strøm på å varme opp vannet til hånd oppvask enn du vil gjøre om du bruker oppvaskmaskin.

Jeg håper du fikk noen tips her i alle fall og så får vi bare håpe at det kommer en løsning snart på de høye strømprisene.



Alt du trenger å vite om munnbind

Munnbind var i februar 2020 et relativt ukjent begrep i Norge. Munnbind var noe vi hadde sett dem bruke i de asiatiske landene, spesielt i storbyene. Vi hadde alle trodd at de brukte det for å beskytte seg mot forurensning. Eller at de brukte det for å beskytte seg selv mot virus, bakterier og annet i de tett befolkede byene. Det viste seg når vi kom litt inn i munnbind verdenen selv at de brukte munnbind først og fremst for å beskytte andre eller for å vise at de tok egen helse på alvor.

Det har også blitt gjengangeren her til lands det siste året. Vi bruker munnbind mest for å ikke spre virus vi kan være bærer av uten å vite det og på den måten er vi med på å beskytte andre rundt oss. De fleste vil helt sikkert si at de fleste som bruker munnbind bruker det for å beskytte seg selv. Det får så være, og det kan sikkert også stemme i mange tilfeller. Men, ved å bruke munnbind er de som ønsker å beskytte seg selv altså med på dugnaden med å ikke spre virus som de ikke er klar over at de er bærer av.

Mars 2020 vil for alltid stå som måneden alt ble snudd på hodet for den norske befolkning. Nedstengning, arbeidsledighet, sykdom, død blant de svakeste i samfunnet og overbelastning av helsevesenet med innleggelser, testing og annet som la beslag på helsevesenet.

Alt dette er kjente nyheter for den norske befolkningen nå ett år etter. Nå i 2021 skulle vi vært tilbake til normalen igjen for lenge siden om du hadde spurt nordmenn i mars 2020. Men så skjedde ikke. Og årsakene til dette er mange. Så mange å «skylde» på og så mange årsaker at jeg vil ikke en gang vil begynne.

I stedet for vil jeg sette fokus på det berømte munnbindet som har vært omtalt og også hatet det siste året. Selv om vi hater å måtte bruke det og mange faktisk nekter å bruke det av veldig mange for meg helt hårreisende årsaker, så må vi fortsette å bruke det frem til vi ikke trenger det lenger. Og det er like lenge som pandemien kommer til å fortsette sine herjinger i alle land. Hvor lenge det blir, er det nok ingen i hele verden som kan si med sikkerhet enda. Er det EN ting vi har lært oss det siste året, så er det at ting snur raskt. Viruset oppfører seg ikke forutsigbart og det gjør at verken professorer, politikere, helsepersonell eller mannen i gaten kan spå og forutsi hvordan det vil gå fremover. Selv nå ETT år etter pandemiens utbrudd vet alle for lite om hvordan dette vil gå, hvor lenge vi må leve som vi gjør nå og når det vil ta slutt

Jeg vil i dette innlegget prøve å formidle fakta om munnbindet, hvorfor vi bør bruke det, hvorfor noen mener vi ikke bør bruke det, hvilke munnbind vi bør bruke, hvordan et munnbind faktisk skal brukes, erfaringer ved bruk av munnbind og så videre

DEFINISJONEN PÅ MUNNBIND

Munnbind, brukes foran nese og munn. For det meste produseres de i dag som engangsprodukter og tøymunnbind som kan gjenbrukes. .

I forbindelse med koronavirus pandemien i 2020 vokste etterspørselen etter munnbind svært raskt. Det var mangel på munnbind og annet smittevernutstyr i mange land, og diskusjoner omkring forsyning, beredskap, kvalitet, muligheten for lokal produksjon, og hjemmeproduksjon preget nyheter, dagliglivet og ikke minst arbeidssituasjonen for mange helsearbeidere. Det ble innført påbud om eller oppfordret til bruk av munnbind i mange land, enten bare i butikker og kjøpesenter eller også ved alt opphold ute i offentligheten. I Norge har bruk av munnbind før 2020 vært svært uvanlig utenfor helseinstitusjoner. Men i 2020 har flere og flere tatt dem i bruk, enten frivillig eller ved anbefaling og påbud.

MUNNBINDETS HISTORIE (hentet fra snl.no)

Pestmasker ble brukt i middelalderen og senere av leger som stelte og registrerte de pestsyke. Pestlegenens påkledning besto av en heldekkende frakk, hette, hansker og høye støvler, i tillegg til en maske med et langt nebb. Nebbet på masken ble fylt med velluktende stoffer. Forestillingen om smitte på denne tiden blir kalt miasmeteorier. Tanken var at sykdommer smittet gjennom dårlig, forurenset luft. Det å holde seg unna det som luktet vondt, var viktig. Det lange nebbet var fylt med sterktduftende urter og krydder. Tanken var at dette ville beskytte mot sykdommen.

På slutten 1800-tallet startet bruken av masker for å forhindre smitte på sykehus. Den ble introdusert av den polske kirurgen Jan Mikulicz-Radecki i 1897. Han er også kjent for flere andre forbedringer av den kirurgiske praksisen. Bruk av maskene utenfor sykehus startet under utbruddet av spanskesyken rundt 1918-1920. Flere amerikanske byer legaliserte da det å bruke ansiktsmasker på offentlig steder og bruken av masker ble anbefalt blant annet i Storbritannia. Det ble innført begrensinger for ansamlinger av mennesker, men dersom alle bar maske, var det dispensasjon fra reglene. Riktig maskebruk ble formidlet i aviser og kvinner ble engasjert i produksjonen på frivillig basis. Det var diskusjoner rundt hvorvidt maskene faktisk forhindret smitte. Dette hindret ikke at de britiske helsemyndighetene anså dem som viktige, fordi det styrket befolkningens moral gjennom å vise at de selv kunne bidra og gjøre noe.

Bruken av ansiktsmasker i Japan går tilbake til spanskesyken på samme måte som i USA og Storbritannia, men i motsetning til i disse landene fortsatte bruken etter at utbruddet var over. Det er fremsatt flere ulike forklaringer på dette. En var at maskene ble oppfattet som noe moderne og progressivt, vitenskapelig. En annen og nærmest motsatt forklaring var at maskebruken har sammenheng med eldre kulturelle forestillinger omkring en indre renhet, og en ytre offentlig urenhet. Det å skape renhet og beskytte seg mot alt urent hadde dermed dype kulturelle røtter i Japan. Masken blir dermed en barriere mer på linje med pestmasken, en beskyttelse mot miasmer og symbolske farer.

Selv om bruken av masker ikke forsvant i Japan etter spanskesyken gikk bruken betraktelig ned. Den fortsatte likevel å være en kjent og godtatt reaksjon på utbrudd av smittsomme sykdommer. Munnbind ble brukt under flere større utbrudd av smittsomme sykdommer som influensa i 1948-1950 og 1966-1968, samt økningen i allergi på 1970-tallet. Det ble dermed etablert som et tiltak ikke bare mot smitte, men også mot andre farer, slik som pollen. Under utbruddet av sars i 2003 økte maskebruken betraktelig og dette fortsatte under fugleinfluensaen i 2004. Det var likevel under svineinfluensaen i 2009 at maskene ble et viktig tema i offentlig debatt. Bruk av masker hadde vært offisiell anbefaling også under de andre utbruddene, men under svineinfluansan tok dette helt av og markedet for ansiktsmasker eksploderte. Maskene ble et helt sentralt våpen i å bekjempe epidemien. Arbeidsplasser har stor betydning i japansk dagligliv, og var også viktige i normaliseringen av maskebruk både gjennom oppfordringer og påbud om bruk også utenom situasjoner med smittespredning. Maskebruk assosieres med en person som tar ansvar for egen og familiens helse, og derigjennom bedriften og nasjonens økonomi. Dette har ytterligere blitt forsterket gjennom politiske endringer etter 1990, der enkeltindividet tillegges mer ansvar i forhold til politiske reguleringer.

En undersøkelse av maskebruk i Tokyo i 2011 viser at maskene ofte ikke ble brukt som beskyttelse mot smitte, eller mot det å smitte andre, men som en generell beskyttelse og som en måte å vise respekt og at man tar ansvar for egen helse. Det ble ansett som nødvendig å bære maske når man var forkjølet, men også i situasjoner der man sto tett sammen, som på offentlig transport, uavhengig av mulig smitte. Bruken kunne begrunnes med alt fra å hindre eksponering for sol, og at man ikke hadde rukket å sminke seg. Først og fremst var bruken en selvfølgelig og integrert del av daglig klespraksis som ikke behøvde å begrunnes, men som folk i enkelte situasjoner derimot måtte begrunne om de valgte bort.

Munnbind i Kina

I likhet med Japan er maskebruk i Kina helt alminnelig også utenom helseinstitusjoner og utbrudd av smittsomme sykdommer. Historien starter på samme måte som i Japan. Det spesielle er ikke at maskene ble tatt i bruk under spanskesyken, men at folk i Kina fortsatte å bruke dem når utbruddene var over. Det er særlig sars-epidemien som førte til den omfattende bruken av munnbind.

En TV-serie i 2015 om en kreftsyk jente satte fokus på den helseskadelige luftforurensningen i kinesiske byer. Filmen hadde på en uke 200 millioner visninger, og ble etter det fjernet fra internett. Oppmerksomheten rundt smog og munnbind som en mulig måte å beskytte seg mot denne luftforurensningen ble etablert og økte bruken av munnbind betraktelig.

En annen mulig forklaring på veksten i munnbindets popularitet har med forholdet mellom vestlig medisin og tradisjonell kinesisk medisin og filosofi å gjøre. I den kinesiske tenkemåten var det å opprettholde en sunn kropp, sinn og ånd nært forbundet med det å ikke bli syk. For å nå dette målet må det være en balanse mellom to vesentlige elementer, kulde og varme – også kjent som yin og yang. Masken bidrar til å opprettholde denne balansen gjennom å beskytte mot «det kalde» – som da må forstås som et mye bredere begrep enn temperatur. Det å beskytte seg mot kulde, og mot luftforurensinger, står sterkt som motiv for å bruke masker i Kina. Masken som sådan danner en interessant formidling mellom tradisjonell tankegang og moderne vestlig medisin og masseproduserte kinesiske industriprodukter.

Munnbindet har ikke bare en utstrakt bruk, men er også knyttet ulike meninger. I sin artikkel «Maskering av frykt: SARS og politikken for folkehelse i Kina,» beskriver Maria Shun Ying Sin hvordan masken ble gjort til et symbol, både av dem som hadde dem på seg, Kina og av utenlandske medier. I Kina ble masken opprettholdt som et symbol på at samfunnet samarbeidet om å bekjempe pesten. I vestlig presse derimot ble masken forbundet med Kinas beryktede mistillit til kritisk diskusjon og forsøk på å dekke over epidemien.

Holdninger til bruk av munnbind

Mens bruken av ansiktsmasker blant folk flest flere steder i Asia er godt beskrevet, er den tilsvarende motviljen mot å bruke masker som tiltak mot smitte i vesten ikke vært gjenstand for like mye forskning. Det finnes en del beskrivelser av asiater som har følt seg mobbet eller rammet av «burkaforbud» i vest, men få faktiske undersøkelser.

En studie ser på barrierer for bruk av masker i USA (Yu-wen Hung, 2018). Til tross for at et stort flertall av informantene tror at det å bruke masker kan beskytte og beskytte andre om du selv var syk, ville de ikke selv bruke munnbind. Barrieren mot å bruke dem var alt fra at andre ikke kunne lese deres ansiktsuttrykk og forstå hvordan de har det, til at de kunne bli mistenkt for å planlegge forbrytelser. Mange var også enig i at det å bære maske kunne få andre til å tro at var ut blant folk når de var syke, når de egentlig burde holde seg hjemme. Maskene ble også oppfattet som å gjøre utseendet lite attraktivt og som ubehagelige å ha på.

I vestlige land har bruk av munnbind blitt oppfattet som rart, slik som at Michael Jacksons bruk av ansiktsmasker ble tolket som uttrykk for noe eksentrisk eller hypokondri. Øst-Asia møtte koronapandemien med en befolkning som var vant til å bruke munnbind, og en industri som var dimensjonert for å levere dem i store mengder. Europa, derimot, møtte pandemien med skepsis, liten tekstilindustri, og liten erfaring med munnbind som en del av de daglige vanene med å holde seg sunn og frisk.

Anbefalinger om bruk

Munnbind er et enkelt og billig tiltak for å forhindre smitte. Det anbefales først og fremst for å hindre at syke personer uten symptomer skal smitte andre. I motsetning til mange andre smitteverntiltak, har ikke munnbind bieffekter på bevegelsesfrihet og aktiviteter. Munnbind erstatter ikke andre smitteverntiltak, som å holde avstand og sørge for god håndhygiene.

I forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020 anbefaler både Verdens helseorganisasjon – WHO og Folkehelseinstituttet befolkningen å bruke munnbind i situasjoner hvor man ikke kan holde én meters avstand til andre. Det er særlig aktuelt ved reise med kollektivtransport i de store byene. Enkelte grupper anbefales ikke å bruke munnbind, for eksempel barn under ungdomsskolealder.

Det har vært knyttet usikkerhet til befolkningsanbefalingene om munnbind. Bekymringene har vært at :

  • lekfolk ikke bruker dem rett
  • de kan gi falsk trygghet
  • de er unødvendige, fordi folk bor spredt eller er bedt om å holde avstand
  • allmenn bruk av masker vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe nok materiell til helsepersonell

Å BRUKE MUNNBIND RIKTIG – ER VIKTIG

Munnbind kan anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning i situasjoner med høyt smittepress. Munnbind kan ikke erstatte andre tiltak som avstand.

Situasjoner der det er lokal anbefaling eller påbud om å bruke munnbind (helsenorge.no)

I noen situasjoner er det anbefalt eller påbud om å bruke munnbind.

Se nettsiden til kommunen du oppholder deg i, eller skal reise til, for informasjon om det er anbefaling om munnbind der.

Situasjoner der det er nasjonalt påbud om å bruke munnbind

Det er påbudt å bruke munnbind hvis du er over 12 år når:

  • Du skal i reisekarantene og bruker offentlig transport fra ankomststed til karantenested
  • Du forlater Norge før reisekarantenetiden er over og benytter offentlig transport under utreisen.
  • Kommunelegen gjør særskilt vurdering av om du som er i smittekarantene kan få lov til å bruke offentlig transport for å komme deg til egnet karantenested.

Anbefaling om bruk av munnbind under hele covid-19-pandemien

Myndighetene anbefaler også at munnbind brukes i følgende situasjoner (ikke tidsbegrenset):

  • Når personer som er smittet eller har symptomer på covid-19 må bryte isolasjonen sin for å reise til og fra helseinstitusjon eller for testing.
  • Når personer med mistenkt eller påvist covid-19 er nærmere andre hustandsmedlemmer enn 1 meter, dersom helsetilstanden tillater det.
  • Alternativt at husstandsmedlemmer benytter munnbind når de ikke kan overholde minst én meter avstand til en person med mistenkt eller påvist covid-19 dersom det ikke er mulig for den syke å ha munnbind på.

Se også mer informasjon om ulike typer munnbind og anbefalinger om bruk.

Februar 2021 – Endring av munnbindbruk i USA

Ved innsettelsen av Joe Biden som president i USA kunne vi se mange av de fremmøtte som gikk med doble munnbind. Det vil si at man brukte et engansmunnbind under og et tøymunnbind utenpå dette. I USA ble dette en «trend».
En amerikansk studie tyder på at to munnbind utenpå hverandre kan gi bedre beskyttelse mot koronasmitte. 10. februar kom det amerikanske smittevernbyrået (CDC) med en studie som viser at bruken av to munnbind som sitter stramt rundt ansiktet kan øke beskyttelsen mot smitte.

I laboratorieforsøk har forskerne brukt et medisinsk munnbind innerst og slått knute på strikkene for å stramme det mot ansiktet.

De gjorde også et forsøk med å plassere et flergangsmunnbind av tøy utenpå det medisinske munnbindet.

Begge metodene viste seg å redusere risikoen for smitteaerosoler med 90 prosent.

Til sammenligning viste tester at et medisinsk munnbind uten knute stengte ute 42 prosent av aerosolene, mens et tøymunnbind blokkerte 44,3 prosent.

Årsaken til at det blir slik er følgende :

Både engangsmunnbind (i prinsippet) og godkjente tøymunnbind med en filtreringsgrad over 90% fungerer utmerket hver for seg (fortsetter under bildet)



Du har helt sikkert både brukt og sett et engangsmunnbind i bruk

Et engangsmunnbind er ikke tett verken på siden eller i bunn/topp. Det gjør at det kan slippe både inn og ut luft – Det har et luftutslipp på grunn av at det ikke sitter tett inntil ansiktet som et godt tøymunnbind vil gjøre

Norge følger etter USA sine munnbindråd

Så sent som i slutten av januar gikk helsemyndigheter her i landet ut med at det ikke var noe som helst grunnlag for å gå med dobbel maske. Men allerede få dager etter den amerikanske rapporten ble kunngjort, kunne Nakstad si følgende til NRK :

– Det kan gi stor effekt å aktivt dekke lekkasjer fra munnbind som ikke sitter optimalt i ansiktet. Dette kan gjøres ved å bruke en ytre festeanordning eller et tøymunnbind som presser kantene på det kirurgiske munnbindet tettere mot ansiktet, slik at det ikke lekker luft på sidene, sier Nakstad til NRK 11.02.2021

Se video fra NRK her

Han sier de såkalte klasse 1-munnbindene som brukes av folk flest, ofte ikke gir optimal passform og har mer risiko for at det lekker ut luft enn de variantene som brukes av helsepersonell.

Nakstad sier Folkehelseinstituttet vil se på de nye rådene fra CDC og vurdere om man også i Norge bør anbefale tøymunnbind utenpå kirurgiske munnbind i visse tilfeller.

ENGANGSMUNNBIND VS TØYMUNNBIND

Helt siden starten på pandemien har vi i WOWEFFEKT sett svakhetene ved engangsmunnbind, ved at de ikke sitter tett mot ansiktet. På begge sider, i topp og i bunn er det luftutslipp og dermed også luftinnslipp

Løsningen som nå skisseres om å bruke tøymunnbind utenpå engangsmunnbind er bare tullete. Hvorfor skal man bruke TO munnbind ? Om engangsmunnbindet ikke fungerer optimalt så bør man bare bytte det ut med et tøymunnbind som er godkjent og filtrerer vel så godt som et engangsmunnbind. Så enkelt er det faktisk. Inntil engangsmunnbind kan leveres med en form som er tilfredsstillende og sikkert for bruker og alle rundt bruker.

Det kastes allerede 6.8 MILLIARDER munnbind DAGLIG på VERDENSBASIS. Og vi har alle sett hvordan det ser ut på bakken på bosstopp, utenfor butikker, på parkeringsplasser og andre steder hvor folk har brukt munnbind. Det er slett ikke alle engangsmunnbind som finner veien til søppelbøtten …

Verden hadde gjort seg selv en STOR tjeneste ved å bytte ut mye av engangsmunnbindene med tøymunnbind.

Barn og munnbind

Anbefalinger om bruk av munnbind på kollektivtransport gjelder ikke for barn under ungdomsskolealder.

Munnbind frarådes under alle omstendigheter til barn under 2 år da det kan hindre fri pust.

Bruk av munnbind hos ungdom fra ungdomsskolealder gjelder i samme situasjoner som for den øvrige befolkningen. Bruk av munnbind er ikke nødvendig på skoler. Der er smittevernet ivaretatt gjennom egne veiledere. De fra ungdomsskolealder som anbefales munnbind, kan bruke samme størrelse på munnbind som voksne.

Selv om kunnskapen om barn og barns rolle i smittespredningen fortsatt er mangelfull, ser det ut til at barn har en mindre rolle enn befolkningen for øvrig. Barn vil vanskeligere kunne bruke munnbind riktig, og hos små barn øker risikoen for å hindre fri pust.

Ulike typer munnbind og anbefalinger om bruk

​Hvorfor anbefales det at vi bruker munnbind i noen situasjoner?

Munnbind anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning i situasjoner hvor en har økende eller høyt smittepress, men det kan ikke erstatte andre tiltak.

Covid-19 smitter ved at viruset overføres fra luftveiene hos en smittet person til slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en annen person. Du er trolig mest smittsom når du har symptomer, men personer uten symptomer kan også smitte. De viktigste smittevernrådene er derfor å holde avstand til andre, huske god håndhygiene og holde seg hjemme hvis du er syk.

I områder med liten eller ingen kjent smitte er det ikke innført generelle anbefalinger om bruk av munnbind. Folkehelseinstituttet fraråder det heller ikke.

Hvilke typer munnbind finnes det?

Det fins både medisinske engangsmunnbind og tøymunnbind.

Medisinske munnbind er engangsmunnbind som er produsert for bruk i helsetjenesten, og som innfrir kravene i gjeldende standarder. Medisinske munnbind er utformet for å hindre smitte fra den som har det på til andre, men det har også en beskyttende effekt for den som bærer det. Det vil si at du først og fremst beskytter andre mot å bli smittet av deg dersom du skulle være smittet uten å vite det. Men samtidig reduserer du også risikoen for at du blir smittet av andre. Forutsetningen er uansett at munnbindet brukes korrekt.

Tøymunnbind, er ment til bruk utenfor helsetjenesten for engangs- eller gjenbruk. De kan være hjemmelagde eller fabrikkproduserte, og er laget av tekstiler eller annet vaskbart materiale. Dersom du vil bruke tøymunnbind anbefaler vi tøymunnbind med dokumentert effekt på minst 70 % filtrering av partikler.

Forskningen som er gjort så langt, tyder på at det er dårligere effekt av tøymunnbind enn medisinske munnbind, og at det er stor variasjon i tøymunnbindenes effekt ut ifra type materiale og passform.

Kommentar fra meg på tøymunnbind : Tøymunnbind fra WOWEFFEKT har en filtreringseffektivitet på hele 98,96 %, altså faktisk noe høyere og bedre filtreringseffektivitet enn et engangsmunnbind du får kjøpt på apoteket. Det har en filtreringseffektivitet på 98%. Det viktige er at munnbindet er testet av FFI eller annet seriøst testlaboratorie. Testene/godkjenningene skal oppfylle kravene til
SN-CWA 17553:2020

Årsaken til at myndigheter og andre ikke kan anbefale bruk av tøymunnbind, er at det finnes så utrolig mange ulike tøymunnbind for salg der ute. Det du må tenke på når du skal kjøpe tøymunnbind er følgende :

  1. Er de testet av FFI eller andre seriøse testlaboratorier ?
  2. Hvor høy er filtreringseffektiviteten ?
  3. Er jeg i stand til å bruke tøymunnbind riktig ? Passer tøymunnbind for meg ?
  4. Ønsker jeg å bruke flere engangsmunnbind daglig som jeg kaster rett i søppelet? Bruker man 3-4 munnbind daglig utgjør det nærmere 1500 munnbind rett i bosset i løpet av et år. Med dagens priser ville disse 1500 munnbindene også koste deg rundt kr. 4500,-. Hadde du i stedet hatt 10 tøymunnbind liggende som du vasket etter bruk sammen med dine andre tekstiler, ville kostnaden vært kr. 990,- Du hadde altså både spart miljøet og spart mye penger ved å velge tøymunnbind fremfor engangsmunnbind
  5. Ønsker jeg å bruke av de medisinske munnbindene som når som helst kan bli en mangelvare på verdensbasis ved en kraftig oppblomstring av pandemien ? Vi kan da raskt komme i den samme situasjonen som i mars. Her er det tilbud og etterspørsel som gjelder på lik linje med andre varer som selges i verden.
Brukte engangsmunnbind har blitt et kjempestort problem over hele verden det siste året. Munnbindene finner veien til havet og ligger å flyter i naturen generelt overalt. Dette er ikke bra for miljøet. Daglig kastes det 6.8 milliarder engangsmunnbind på verdensbasis.

Det er mange hensyn å ta, men for meg er valget veldig enkelt. Jeg klarer fint å bruke et tøymunnbind som jeg vet er like godt som et engangsmunnbind når jeg må bruke munnbind. Se hvordan man bruker et tøymunnbind under :

Det er produsert og publisert enorme mengder med anvisninger og forsøk på å lære befolkningen å bruke munnbind riktig. Likevel ser vi stadig at munnbindene blir tatt på og rettet på for å holde dem på plass, de blir dradd ned på haken og engangsmunnbind blir tatt av og brukt flere ganger. Som vi har blitt fortalt i ett år nå, så MÅ vi IKKE gjøre disse tingene. Da kan munnbindene virke mot sin hensikt

Å bruke munnbind riktig er faktisk så enkelt som dette :

HVORDAN VASKER MAN SÅ ET TØYMUNNBIND ?

Tøymunnbind som er vaskbare skal tåle 60 grader i maskin og skal ikke vaskes på lavere temperatur eller på annen måte

Det finnes mange oppfinnsomme «kjappe» løsninger der ute på nett som å stryke og fryse, men dette er ingen fullgod løsning. Har du munnbind i ull kan du koke, men det kan du ikke med tøymunnbind i bomull, da vil de bli ødelagt eller krympe, noe du ikke ønsker. Alle tøymunnbind laget av bomull SKAL vaskes på 60 grader MED vaskemiddel og UTEN tøymyker. Men det er ikke nødvendig å vaske disse i en separat vaskemaskin kun for munnbindene, noe som ville blitt veldig kostbart. Disse kan du fint vaske med annen tekstil som skal vaskes på 60 grader, eks håndduker osv. Vær bare obs på og pass på at munnbindet ikke slipper farge på lysere tekstiler og misfarger resten av vasken din.

Følgende vaskeråd finner du hos FHI på deres nettsider :

  • Tøymunnbind kan gjenbrukes etter vask og skal tåle gjentatt vask i maskin på minimum 60 grader. Bruk vanlige vaskemidler, men ikke tøymykner. Ikke bruk rengjøringsmidler som kan være helseskadelige.

Følgende rengjøringsmetoder anbefales IKKE, enten fordi de har mangelfull dokumentasjon på inaktivering av virus, eller fordi de kan redusere tekstilets filtreingsevne: 

  • Frysing. Viruset kan overleve svært lave temperaturer.
  • Koking. Kan påvirke tekstilets filtreringsevne. 
  • Tørr-rensing. Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet. 
  • Hviletid. Hvis det går noe tid mellom hver gang munnbindet brukes, kan eventuelle virus bli inaktivert. På den annen side har laboratorieundersøkelser vist at viruset kan leve fra timer til dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet i rommet og materiale i munnbindet. Det kan derfor ikke gis råd om hvor lang tid munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.

Andre råd:

  • Rene tøymunnbind må oppbevares adskilt fra brukte.
  • I situasjoner der du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, anbefales det å bytte til nytt munnbind hver gang. Dersom du har urene hender og berører den delen av munnbindet som filtrerer luften, kan smittestoff overføres og sette seg på munnbindet, og smitterisikoen kan øke. Det er spesielt viktig at munnbind som er blitt fuktig eller tilsølt, ikke gjenbrukes.

Risikoen ved gjenbruk

Gjenbruk av munnbind kan øke risikoen for at du selv blir smittet, men medfører i begrenset grad økt risiko for at du smitter andre. Dersom du likevel velger å gjenbruke munnbind uten å rengjøre det, er følgende viktig:

  • Vask eller desinfiser hendene før og etter at du tar på og av munnbindet.
  • Unngå å ta på selve munnbindet, ta bare på strikker/snorer og helt i ytterkanten, f.eks. når du klemmer på nesebøylen.
  • Oppbevar munnbindet i en ren pose som kan lukkes. Ikke legg rene og brukte munnbind i samme pose. 
  • Bruk samme side inn mot ansiktet.
  • Ikke gjenbruk munnbind som kan ha blitt forurenset fordi du eller andre har berørt med urene hender den delen av munnbindet som filtrerer luften, det vil si hender som ikke nettopp er vasket eller desinfisert. 

Video som viser og forklarer hvordan du bruker et tøymunnbind (WHO)
Se videoeoen her : https://www.youtube.com/watch?v=ciUniZGD4tY

HVILKE TØYMUNNBIND BØR DU BRUKE ?

Tøymunnbind som er testet av FFI og har en filtreringsgrad på mellom 98 og 99 % – www.woweffekt.no

Det finnes utallige varianter av tøymunnbind på markedet og vi vil selvsagt snakke varmt om våre egne munnbind som vi har solgt til befolkningen siden februar 2020.

Mange kastet seg på bølgen og ville selge masse munnbind ofte av dårlig kvalitet det siste året. Vi ser ved enkle Google søk at det finnes utrolig mye rart der ute. Og vi ser også utrolig mye rart av munnbind brukt blant annet i butikker av ansatte som aldri skulle vært brukt. Det er da snakk om 1-lags munnbind i tøy, ofte i et skumgummistoff som ikke har noen effekt overhode.

Skal du slutte å være storforbruker av engangsmunnbind, MÅ du sørge for at tøymunnbindet du velger er TESTET, at det har MAX FILTRERINGSGRAD, at du får valuta for pengene dine både på pris og kvalitet og at det kommer fra en seriøs leverandør som leverer det de lover.

Følger du disse rådene, vil du kunne bruke tøymunnbind som er like gode som engangsmunnbind, som ikke etterlater store mengder søppel, som er mer miljøvennlig, som er mer behagelig å bruke både på kort og lang sikt og som ikke etterlater deg i «økonomisk ruin» fordi du trenger å bruke munnbind ofte.

Vårt råd er å kjøpe en 12-pk til 1-2 personer. Da trenger du ikke huske på å vaske hele tiden og kan vaske tøymunnbindene dine i takt med annen klesvask.

Er du en hel familie eller skal kjøpe inn til arbeidsplassen, anbefaler vi 50-pk som nå koster kr. 2999,- inklusiv frakt hos oss . 

4 personer som bruker 4 munnbind hver dag, vil forbruke og legge igjen søppel tilsvarende nærmere 6000 munnbind til en kostnad på ca 18.000,- i løpet av et år.
Med en engangsinvestering på tøymunnbind som koster 99,- pr stk vil selvsagt regnestykket se helt annerledes ut. En familie på 4 personer kan enkelt spare så mye som kr. 15.000,- per år ved å bytte fra engangsmunnbind til tøymunnbind. Miljøet spares også for store mengder engangsmunnbind. For oss som familie har valget vært veldig enkelt både miljømessig og økonomisk. Her blir det KUN brukt tøymunnbind

Våre tøymunnbind som er testet av FFI både med og uten karbonfilter, har en filtreringseffekt på 98,96 % kun i tøymunnbindet. Da trenger du altså ikke karbonfilter i tillegg som fordyrer bruken av tøymunnbind.

Mange tøymunnbind som selges i dag, har så lav som 30% filtreringseffekt uten karbonfilter isatt. Det mener vi er helt uforsvarlig å selge, da man ikke kan anta at kunden har tilgang til nye karbonfiltre til enhver tid og at masken dermed vil bli brukt uten karbonfilter. Med 30% filtreringseffekt kunne man nesten bare gått uten munnbind.

Vi skal ikke snakke ned noen av våre konkurrenters produkter, men anbefaler deg som kunde og bruker til å selv undersøke før du handler. En test av FFI eller annet seriøst testlaboratorie er helt vesentlig for at du skal kunne kjøpe et trygt tøymunnbind

SISTE NYTT OM MUNNBIND I NORGE

REAGERER: – Her i Oslo vert ein sett rart på om ein ikkje nyttar munnbind. På Voss verkar det å vera motsett, seier den utflytta vossingen Jan Einar Thorsen. Foto: Privat

– Vossingar, no må de nytta munnbind

Disse koronareglene gjelder i Trondheim nå

  • Munnbindpåbudet i Trondheim gjelder fortsatt.
  • Det er påbudt å bruke munnbind på kollektivreiser og i drosje.
  • Påbudet gjelder også innendørs på stasjonsområder.
  • Det er påbud om bruk av munnbind på butikker, kjøpesentre, serveringssteder, tros- og livssynshus, frisør, hudpleie, tatoverings- og hulltaking tjenester osv.
  • Det er påbud om bruk av munnbind i lokaler for kultur, trenings-, sports- og fritidsaktiviteter.
  • Munnbindpåbudet gjelder ikke under utøvelse av idretts, eller kulturaktivitet.
  • Barn under 12 år og personer som av helsemessige eller andre årsaker ikke kan bruke munnbind, er unntatt fra påbudet.

VURDERER Å ANBEFALE BRUK AV TO MUNNBIND I NORGE


Det kan gi stor effekt å aktivt dekke lekkasjer fra munnbind som ikke sitter optimalt i ansiktet. Dette kan gjøres ved å bruke en ytre festeanordning eller et tøymunnbind som presser kantene på det kirurgiske munnbindet tettere mot ansiktet, slik at det ikke lekker luft på sidene, sier Nakstad til NRK.


– Hva enn vi kan gjøre for å bedre passformen til munnbind, jo raskere kan vi få slutt på pandemien, sier Brooks.

ANSIKTSMASKER – MUNNBIND

Hos WOWEFFEKT får du ikke-medisinske munnbind/ansiktsmasker som du kan bruke på fly – buss – tog – trikk – i butikk og andre steder hvor det ikke er mulig å opprettholde 1 meter avstand som er anbefalingen

Ansiktsmasker kan aldri erstatte de andre smitterådene, men er en tilleggsbeskyttelse for deg selv og de rundt deg om du bruker det i tillegg til å holde EN meter avstand, vasker hender/spriter hender så ofte som det behøves og hoster og nyser i albuen.
I tillegg er det viktig at vi holder oss hjemme om vi er syke og tester oss om vi får luftveisinfeksjoner.

I Norge er det i dag en anbefaling om bruk av munnbind på kollektivtransport i Oslo og i Bergen. Denne anbefalingen er gitt av myndighetene og er en foreløpig anbefaling

Sort ansiktsmaske uten ventil – WOWEFFEKT

WOWEFFEKT har ansiktsmasker i tekstil med både ventil og uten
Det er store diskusjoner om munnbind med ventil om dagen. Anbefalingen om å ikke bruke munnbind med ventil gjelder støvmasker som er beregnet brukt på arbeidsplasser med mye støv.

Våre ansiktsmasker med ventil har både tekstil og et karbonfilter som ligger mellom bruker og ventil og som dermed filtrerer luften som går ut av masken. Så det er IKKE slik at luften som brukeren puster ut, går ufiltrert ut av masken og kan spre viruset ut mot andre. Dette er en feiltolkning som vi ønsker å rette opp i.

Lufthansa har blant annet sluttet å godta masker med ventil på sine flyvninger på grunn av denne misforståelsen. Der MÅ du ha ansiktsmaske uten ventil

Norwegian og SAS har foreløpig godkjent alle typer munnbind og ansiktsmasker som er ment for formålet

Alle våre ansiktsmasker kan vaskes på 60 grader enten for hånd eller i vaskemaskin. Myndighetenes anbefaling er nå vask av masker på 60 grader

Ansiktsmaske med ventil – Ventilen slipper luft ut av masken. Luften filtreres gjennom både tekstil og karbonfilter før den går ut av masken. Ventilen stenger på innpust

Ansiktsmaske med ventil i rød/rosa – turkis/blå – gul/blå – Alle finner du i nettbutikken hos WOWEFFEKT

Ansiktsmaske mørk blå

Munnbind og ansiktsmasker skal IKKE brukes av barn under 2 år.
På flyvninger er det et krav at barn over 6 år skal bruke munnbind
Det er generelt ikke anbefalt at barn . Under kan du se bilder av munnbind som vi har til barn. Disse passer til barn opp til 12 år (sjekk mål på barnemunnbind og voksen munnbind slik at du er sikker på at munnbindet passer ditt barn før bestilling – disse målene finner du under produktet i nettbutikken her)

HER ER DET NÅ KRAV OM AT DU MÅ BRUKE MUNNBIND

Norge og de Skandinaviske landene vakler når det kommer til bruk av munnbind. Resten av verden har tradisjon for bruk av munnbind når det kommer til virusutbrudd og i influensatider. Her hjemme i Norge ser man foreløpig rart på en, om en går ut med munnbind …

Selv om FHI (Folkehelseinstituttet) i Norge har frarådet bruk av munnbind i befolkningen generelt og man er usikker på hvor god nytte man har av munnbind. Hvordan man skal tolke signalene og utsagnene fra FHI er litt ulikt. Er rådene gitt på bakgrunn av at vi ikke har hatt nok smittevernutstyr i helsevesenet så er det jo forståelig, men da synes jeg man kunne sagt det og ikke pakket det inn i forklaringer om at vi nordmenn overhode ikke er i stand til å bruke et munnbind riktig. At det bare vil gjøre vondt verre ….

Men nå må vi nok endre vår oppfatning av munnbindet. SAS har nå innført et PÅBUD om bruk av munnbind på alle sine flyvninger. Påbudet gjelder for alle over 6 år. Så skal du ut å fly fra 18. mai 2020 må du ha med munnbind og bruke dette fra begynnelse til slutten av reisen, ellers blir du nektet ombordstigning. Du kan ikke bruke et skjerf eller lignende, men må bruke et munnbind som er ment for formålet. Det er ikke krav om medisinsk grad på munnbindet, men det må altså være et munnbind enten du har sydd det selv eller kjøpt det for eksempel hos WOWEFFEKT.


Våre munnbind er godkjent for bruk på SAS Flyvninger, dette er avklart direkte med SAS etter at det rådet en del forvirring om hvilke munnbind som var 
godkjente og hvilke SAS ikke godkjente ombord

Det er også krav om bruk av munnbind på Lufthansa og Finnair sine flyvninger

Flere utenlandske flyselskaper og land har også innført ulike påbud for bruk av munnbind. Her er noen av dem

HER ER DET NÅ PÅBUD / ANBEFALING OM Å BRUKE MASKE
(skal du ut å reise, husk å sjekke reglene dit du skal)

 ———————————————————–

SAS flyvninger : Det er obligatorisk med munnbind for passasjerer fra seks år og oppover på alle flyginger med SAS fra 18. mai til 31. august

Det samme gjelder flyvninger med Lufthansa og Finnair

Kommer du uten munnbind, vil du bli nektet ombordstigning

18. MARS : Tjekkia innfører påbud om bruk av munnbind i det offentlige rom (Tjekkia har også den laveste dødsraten i Europa for Convid-19)

3. APRIL : Østerrike innfører påbud om bruk av munnbind i butikker

27. APRIL : Tyskland innfører påbud om bruk av munnbind i hele landet på offentlig transport og i butikker. Gjelder voksne og barn ned til 7 års alder. Det må ikke være medisinsk godkjent munnbind. Bøter ved brudd på reglene

2. MAI : Alle de store amerikanske flyselskapene innfører påbud om bruk av munnbind ombod på sine flyvninger

3. MAI : Spania innfører påbud om bruk av munnbind på offentlig transport
20. MAI : Spania innfører påbud om bruk av munnbind generelt i landet for alle over 6 år

4. MAI : Belgia innfører påbud om bruk av munnbind – nærmere regler kommer

11. MAI : Frankrike innfører påbud om bruk av munnbind på all kollektivtransport. Butikkeiere gis også anledning til å bortvise kunder som ikke bruker munnbind. Elever mellom 11-15 år skal bruke munnbind på skolen

ITALIA : Her kommer påbud om munnbind når landet åpner opp

USA : Smittevernmyndighetene har anbefalt befolkningen om å bruke munnbind eller improviserte ansiktsmasker for å forhindre smittespredning

Sør-Korea : Delvis påbud og anbefaling om å bruke munnbind/ansiktsmaske

India : I mange av Indias delstater er det innført påbud om ansiktsmaske for dem som beveger seg utendørs

Tyrkia : I Tyrkia er det påbudt å gå med munnbind nesten overalt

Filippinene : På Filippinene er det påbudt å bruke munnbind utendørs på hovedøya Luzon. Munnbindet kan være improvisert, men må dekke munn og nese

Vietnam : I Vietnam kan man straffes med inntil tolv års fengsel dersom man unnlater å bruke munnbind og smitter andre

Japan : I Japan har myndighetene satt seg som mål å utplassere to sett med gjenbruksmasker til hver husholdning. Maskene har særlig blitt sendt til apoteker og postutleveringssteder for å gjøre dem tilgjengelig for landets innbyggere.

Ingen av de Skandinaviske landene har hittil gitt verken anbefaling eller påbud om bruk av munnbind i det offentlige rom …

MORALEN ER : SJEKK FØR DU REISER!! FINN REGLENE FOR DITT FLYSELSKAP OG LANDET DU SKAL REISE TIL I GOD TIL FØR AVREISE

En liten betraktning rundt bruk og ikke bruk av munnbind får du her fra CHRISTOFFER SCHJELDERUP OG «Christoffer klikker i boden»

Christoffer klikker i boden
WOWEFFEKT sine munnbind har gode løsninger og stor filtreringsgrad