TUR BLIR TIL TRENING

Etter en fantastisk start på dagen i dag, hadde jeg planer om en tur til Kolbeinsvarden igjen i dag.

Etter en løpetur i Lien i går hvor det kjentes ut som jeg kom til å bli riktig så stiv og støl dagen derpå, planla jeg dette allerede da for om mulig få løst opp litt i muskulaturen. Men stivheten og stølheten uteble, så da ble det en ny treningstur i dag og ikke en rolig tur for restituering.

Kroppen kjentes mye lettere i dag og både opp og ned ble løpt 80 % av veien. Fremskritt. Jeg har sikkert sagt det før, men jeg sier det igjen : Hvem skulle trodd det for bare kort tid siden, at jeg skulle begynne å løpe ??? Aller minst jeg selv.

Nå er sikkert en del av forklaringen at jeg har 14 kilo mindre å drasse på opp igjennom bakkene og at det da blir litt lettere å forflytte seg, men gleden ved å trene i seg selv, kan ikke bare forklares med dette. Det har skjedd noe oppe i «topplokket» som gjør at trening plutselig er blitt noe lystbetont, noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Ikke bare noe jeg må.  Antakeligvis har det med mestring å gjøre også. At jeg ser at jeg faktisk kan om jeg bare prøver.

Kom over en artikkel i dag på bt.no med overskriften : Har du en sovende rumpe ?? 

Hvem av oss er det vel ikke som ønsker seg en snasen liten sprettrumpe som denne ... ?? 🙂

Med en tittel som dette, måtte jeg selvsagt inn og lese hva det gikk ut på. Diskusjonen der har sitt utspring i en påstand fra nettsidene til treningsbladet Iform, som hevder at rumpen sover på ni av ti kvinner. Dette kan jeg egentlig lett se for meg. Mange har stillesittende arbeid på en kontorstol, og alle vet hva som skjer med bakenden om du sitter hele dagen på jobb for så å sitte deg i sofaen når du kommer hjem. Ikke noen bra kombinasjon …

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av treningssentre. Jeg har vel kanskje hatt EN prøvetime i hele mitt liv og har helt enkelt funnet ut at det ikke er der jeg hører hjemme. Kjøpte inn en masse treningsapparater for noen år siden, som nå er solgt igjen. De ble ikke brukt. Vet ikke hvor mange timer jeg tilbragte på tredemøllen en periode, men det var adskillige timer og når jeg så skulle ut å gå tur i «den virkelige verden» så var ikke kondisen det døyt bedre. Etter to vanlige turer i skog og mark, med normale stigninger der både pusten og kroppen får brukt seg litt, var kondisen på vei opp umiddelbart. Så, tredemøller har jeg ingen som helst tro på. Da ble jeg også litt glad, når artikkelen i BT.no også underbygger litt av det jeg har opplevd selv med tredemølle vs. «oppovertur».

 VS.

Min oppskrift vil alltid være ut å gå eller ut å løpe. For det første er det gratis, for det andre får du frisk luft og for det tredje har du faktoren med at du har noe og se på, kanskje noen å snakke med underveis og du får kjenne på alle årstider. Du står ikke bare å stirrer inn i en vegg eller ut et vindu i et svett treningslokale. Men, det er nå min mening da, og min måte å gjøre det på.

Om du vil jobbe med kardio og styrke i rette kombinasjonen hjemme på stuegulvet, så er denne fremgangsmåten helt fantastisk. Du kan starte med hvilket som helst utgangspunkt og gjøre øvelsene så tung som du selv klarer. Jeg jobbet med dette programmet i fjor på disse tider og det gav veldig gode resultater. Har planer om å starte igjen med denne ganske snart i tillegg til løpingen/gåingen. Jeg lover deg at det er effektivt.

Lykke til med trening for de som skal hive seg ut i det som jeg har gjort fremover 🙂

2 tanker om “TUR BLIR TIL TRENING

  1. Inspirerende! 🙂 Har hatt et par korte perioder hvor jeg kom igang med trening, og jeg opplevde også at jeg fikk lyst til å trene. Dessverre gikk det over.:S men savner den følsen.

Svar på lindaslilleverden Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.