Når jeg er ute og løper, spesielt langs veien, men også i terreng, så treffer en kanskje andre som er ute og enten løper eller går tur. Det være seg par, hund på tur med eier eller andre som er ute og mosjonerer kroppen på en eller annen måte. Selv om jeg har capsen godt trukket ned over ørene, musikken på fullt og blikket festet godt i asfalten det meste av tiden, så synes jeg, veloppdragen og vennlig som jeg anser meg selv, at det er på sin plass med et nikk, et smil eller en hilsen når en passerer andre mennesker på min vei.
Litt anderledes om en jogget på fortauene i by’n, det kunne fort blitt litt for travelt. Men, her ute på «landet», der en kanskje treffer 8-10 mennesker på det meste i løpet av en mil, så skulle det ikke være så vanskelig å være litt høflig.
Når en går i terreng, toppturer og sånt noe, så hilser folk stort sett tilbake og kanskje du får et smil om du er heldig når du passerer. Løper du, er du ikke like «poppis», men de fleste klarer å lire av seg et hei tilbake også da.
På asfalten derimot, er det noe helt annet. Langs veien, løpende er det som med trailersjåfører og motorsyklister. Trailersjåfører hilser på andre trailersjåfører og motorsyklister hilser på andre motorsyklister. Det vil si at om du møter en annen løper, så får du et nikk og et blikk som sier noe sånt som «jeg føler med deg» – «vet akkurat hvordan du har det nå» … En gående som treffer en annen gående hilser stort sett , om ikke annet med en grimas som skal forestille et smil …
Men en løper som treffer gående derimot, får som oftest ikke så mye som et nikk og blikket de sender deg sier omtrent noe sånt som dette :
«ER DU SÅ FLINK DU DA – TROR DU» ?
Og treffer du et par som jeg gjorde i dag, så er den nedoverleppen og det blikket til den damen en studie i seg selv. Sure er de og høyt henger de. Og når du på toppen av alt treffer det samme paret igjen på din vei tilbake på runden, når hun har fått irritert seg en halvtime ekstra over den løpende damen, så har munnen snurpet seg ytterligere og øynene er sorte som kull idet du passerer.
Skjønner meg ikke på disse damene. Går det ikke an å vise andre folk litt vennlighet, gi et smil? Hvor mye koster det egentlig ? Ingen verdens ting. Og det beste med det hele, gir du et smil så kan du faktisk risikere å få ett tilbake. Tenk på det neste gang, dere surmagede damer på tur langs veien 😉 Jeg smiler og hilser nå på dere likevel jeg, så får dere bare gå der med snurpet munn og nesen i sky .
Den neste jeg treffer, får jeg gjerne ett smil tilbake fra, så det så :-))
Da har garantert mannebeinet hennes kastet noen blikk etter deg som fikk tent kullet i suro 🙂 Du er en trussel mot andre kvinners eiendom, Linda 🙂 Så får du smile ekstra neste gang og kose deg over situasjonen!
Ha ha Christine, så langt har ikke jeg tenkt da men …, kanskje det er forsvarsmekanismene som trer i kraft ja 🙂 Suro, den var god 🙂 Kan ikke akkurat si jeg føler meg som en «trussel» der jeg kommer heseblesende både svett og seende ut som en druknet katt, men okay hver sin smak 😉
Herlig! En av de viktigste verdiene jeg forsøker å leve etter (oppdra barn etter) er ektehet og ærlighet, men ingen regel uten unntak, og unntaket gjelder nettopp på dette med smil. Det er faktisk mye bedre med et uekte smil enn ekte surhet. – Så keep on smiling 😀
Et smil er ikke så all verden å presse frem nei 🙂 Godt poeng der, ekte surhet er noe dritt 🙂