MOROMAT FOR BARN

Jeg har en 4, snart 5-åring som er helt «umulig» i matveien. Liker ikke ditt og liker ikke datt. Men, mest av alt så er det mangel på inntak overhode, dvs «jeg er ikke sulten» og «jeg vil ikke ha mat» som går igjen oftest.

Jeg har vel bare innsett at sånn er det bare. Det går å lure i henne et par biter til, et par skjeer til av brødmat og middag, men så sier det bare stopp. Jentungen brekker seg om det blir FOR mye mat. Så, da er hun vel bare småspist da

Men, jeg må likevel klare å finne litt «gøye» ting eller ihvertfall måter å servere maten på som vekker interesse.

Det kan være noe så enkelt som pølse og potetmos, der man tegner ansikt med ketchupen eller pølse og spaghetti med en litt annen vri enn ellers :

Og hvis noen har noen veldig gode råd og tips til hvordan få mat i en 4/snart 5-åring som er skeptisk til hele «spiseopplegget» så kom gjerne med det. Begynner å gå tom for ideer, eller det vil si at jeg har vel egentlig bare resignert og konkludert med at hun spiser når hun blir sulten 🙂

2 kommentarer til «MOROMAT FOR BARN»

  1. Et lite innspill her: jeg har selv vært den som ble presset til å spise da jeg var barn. Måtte spise opp ALL maten som andre hadde tatt på tallerkenen. Og den følelsen av når maten vokser i munnen og man har lyst til å kaste opp, den er ikke god. Så jeg vil på det sterkeste fraråde å tvinge hun til å spise. Som du sier, hun spiser når hun blir sulten.
    Jeg hadde lenge problemer med å spise den siste biten på tallerkenen. Ble en psykisk sperre for meg. Vi er alle forskjellig, så det er jo slett ikke sikkert d blir slik.

    Men jeg forstår det er vanskelig når barnet ditt ikke spiser. Sønnen min har alltid vært matglad og altetende, så jeg har sluppet å kjempe med den problemstillingen som mor.
    Jeg hadde også to jenter under småskolealder i familien som har vært svært kresne. Men når de begynte på skolen og var mer med venninner og kanskje også spiser andre steder enn hjemme, så blir det litt flaut å være så kresen og man justerer seg. Tror det går seg til jeg 😉

    PS. De pølsene med spaghetti i var en morsom ide! 🙂

    1. Det å presse noen til å spise opp er ingen god ting nei, helt enig med deg der 🙂 Har selv aldri blitt presset til det, selv om jeg har blitt mast på så var det heldigvis aldri noen tvang.
      Har hatt en «fugleunge» til i huset (les datteren på 22 år) så jeg vet hva det går i og er vant med at ungene i huset ikke spiser. Den gang var jeg litt mer bekymret, men jeg husker legen sa til meg at «hun spiser når hun blir sulten» og så lenge de er friske og raske ellers, så har de det ikke vondt akkurat. Det har vist seg å stemme både med eldstemann og nå yngstemann. Men, det hadde vært grådig deilig å ha en unge som spiste en brødskive med liv og lyst for en gangs skyld fordi hun var kjempesulten og ikke musespiste to tygg og så var det slutt. Blir ikke noe artig å kokkelere heller, så da blir det kjedelig mat og ungen spiser enda mindre 😉

      Og merkelig nok, hos andre spiser hun, spesielt i «storfamilier» der det er mange rundt bordet, da går ting ned på høykant. Kanskje det sosiale som mangler, vi er kanskje ikke mange nok rundt bordet ? 😉

      Kanskje en ide som jeg fikk tips om i går om å ta henne med på matlagingen, kanskje det blir litt artigere å spise da ? Får gi det er forsøk. Men som sagt så stresser jeg ikke med det, for alle er vi skapt sånn at når vi blir sulten nok, så spiser vi 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar til dette innlegget

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.