Onsdag i uken som gikk, klarte endelig jeg og Inger Lise, min «nesten tante» og treffes igjen. Vi sees ikke for ofte men utveksler e-poster med nytt fra begge kanter. Vi har det travelt på hver vår kant og selv om det bare er en times kjøretur som skiller oss, blir det sjelden anledning til å møtes.

Onsdag fikk vi det endelig til å klaffe og det var super koselig som vanlig 🙂

Jeg ville vise dere den nydelige husfreden jeg fikk i gave av Inger Lise. Den stod i en gedigen hvit kopp – Aldri sett en sånn før – Betatt 🙂