HISTORIE RØYKING I NORGE
Kilde: Wikipedia
1619 Røyking på norske skip skal forbys av hensyn til brannfare
1632 Syvårig totalforbud mot tobakk
1650 Bergen Tollsted starter å registrere import av tobakk
1741 Svensk-Norsk forbud mot
røyking blant ungdom under 21 år. Overtredelse
kan straffes med gapestokk to
søndager på rad for de unges foreldre
1778 J.L. Tiedemanns tobakksfabrikk etableres
1882 Tobakksplantasje anlegges i Indre Sogn – Produksjon av norsk tobakk frem til 1920
1885 Tobakksfabrikant Conrad
Langaard starter opp med produksjon av sigaretter i
tillegg til snus, skrå,
sigarer og pipetobakk
1892 Forbud mot barnearbeid
lovfestes. Inntil da hadde nærmere 50% av de sysselsatte
i tobakksindustrien vært yngre
enn 15 år
1893 Tobakksbeskatning bidrar med hele 12% av de totale statsinntektene
1899 15-års grense for kjøp og konsum av tobakk på offentlig sted
1905 British American Tobacco
Company etablere seg i Norge – et felles eksportselskap
av britisk-amerikansk tobakk
overfor tredjeland
1906 J.L. Tiedemanns
Tobakksfabrikk tar for første gang i bruk den automatiske sigarett-
maskinen og håndrullingen av
sigaretter avtar. Produksjonen øker og prisene går ned
1909 Fabrikktellingen viser 37
tobakksproduserende bedrifter i Norge med til sammen
flere enn 2000 ansatte
1916 Skråtobakk og snus har en
markedsandel på 64%. Røyketobakk 36% (pipetobakk,
sigarer, rulletobakk,
sigaretter)
1918 Kronprins Olav oppkaller sin seilbåt etter sigarettmerket Teddy
1927 Skråtobakk og snus har en markedsandel på 49% – Røyketobakk 51%
1928 Innlegg av kuponger og samleserier med sportsidoler i sigarettpakkene
1933 Tiedemann overtar hele British
American Tobacco (BATCO) Selskapet
skifter navn til NETO
1939 Skråtobakk og snus har en markedsandel på 29% – Røyketobakk 71%
1942 Rasjoneringskort på tobakk
innføres under krigen. 160 sigaretter for menn og
80 for kvinner i måneden.
Boken «Tobakk til eget bruk» som handler om dyrking
hjemme, selger 33.000
eksemplarer
1943 Tobakksrasjonering endres
til 2 sigaretter pr dag for menn og 1 for kvinner.
Omfattende svartebørs og
bytteøkonomi med sigaretter som hard valuta
1946 Rasjoneringen oppheves etter krigen
1949 Forsyningsmyndighetene
bruker 110 millioner på import av tobakk, mens kun
40 millioner går til innkjøp
av landbruksmaskiner
1950 Skråtobakk/snus har en
markedsandel på 19% – Røyketobakk 83%
Tidsskriftet for den Norske
Lægeforening nevner for første gang røyking som en
mulig årsak til en observert
økning av lungekreft
1952 Reklameaktiviteten fra
tobakksindustrien gjenopptas etter hvert som forsyningen av
tobakk øker inn til landet
1954 En undersøkelse viser at
75% av mannlige og 45% av kvinnelige leger røyker hver dag.
Innslaget av røykere blant
leger er høyere enn gjennomsnittet for befolkningen
1960 Boken om Skikk og Bruk
skriver: «Et vertsskap som ikke tillater røyking ved bordet,
kan risikere å legge en demper
på hele selskapet»
1964 Rapport fra den
amerikanske helsedirektøren erklærer på bakgrunn av en
litteraturstudie av datidens
biomedisinske og epedemiologiske studier at lungekreft
og hjertesykdommer har
sammenheng med røyking. Rapporten får stor
oppmerksomhet i Norge
1965 Norge blir medlem av EFTA
og toll bortfaller på utenlandske sigarettmerker.
Marlboro, Camel, Lucky Strike,
Kent, Pall Mall, Winston, Benson&Hedges, Salem,
Philip Morris og Dunhill får
30% prisreduksjon
1968 Reklamen for Prince topper Norsk Annonsestatistikk i årets fire første måneder
1965 Stortinget nedsetter et
offentlig utvalg som skal stimulere røykere til å opphøre
med å røyke eller innskrenke
sitt forbruk
1967 Utvalgets rapport:
Anbefaler blant annet innføring av reklameforbud, helseadvarsler,
opplysningstiltak og
røykeslutt tiltak
1969 Handlingsprogram mot røyking legges frem
1971 Statens Tobakksskaderåd opprettes
1973 Tobakksloven vedtas med
reklameforbud, påbud om helsevarselmerking og forbud
mot å selge tobakk til
personer under 16 år
1975 Tobakksloven trer i kraft
1988 «Røykeloven» trer i kraft.
Den innebærer vern mot passiv røyking i lokaler og på
transportmidler hvor
allmennheten har adgang, inklusive arbeidslokaler og
institusjoner. På visse
strenge betingelser er det imidlertid fortsatt adgang til å
tillate røyking slike steder.
Unntak for serveringssteder – fortsatt tillatt å røyke der
1989 Forbud mot import,
omsetning og produksjon av NYE nikotin og tobakksprodukter
trer i kraft
1993 Røykeforbud ved minst 1/3
av bordene, sitteplassene og rommene på overnattings-
og serveringssteder
1996 Det innføres forbud mot
røyking i åpne restauranter (f.eks kjøpesenter kafeer)
Aldersgrensen for å kjøpe
tobakksprodukter heves til 18 år.
Forbud mot indirekte reklame
Forbud mot røyking inne på
skoler og i barnehager
Røyketelefonen opprettes
1998 Planlagte innskjerpinger i
forskrift om røyking på restauranter og andre
serveringssteder trer i kraft.
Kun tillatt med røyking ved halvparten av bordene
2004 Forbud mot røyking på serveringssteder fra 1 juni
2010 Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder
2011 Påbud om bildeadvarsler på sigaretter fra 1. juli. Påbud om selvslukkende sigaretter
2013 Forbud mot salg av pakninger med mindre enn 20 sigaretter – 10 pk går ut
2014 Tobakksfrie skoler og
barnehager. Adgang til å ha røykerom oppheves.
Inngangspartier til
helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie
2016 Implementering av EU’s nye tobakksdirektiv og standardiserte tobakkspakker
2017 Regler om standardiserte
tobakkspakninger trer i kraft (sigaretter, rulletobakk og
snus) Bruk av e-sigaretter
blir forbudt på de samme steder som det er
røykeforbud etter «røykeloven»
2018 Påbudt å registrere
salgssteder for tobakkssalg. Kommunene får tilsyn med en
rekke bestemmelser i
tobakksskadeloven
2020 Forbud mot innførsel,
utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for
tobakksproduksjon uten
bevilling (bevillingsordningen trer i kraft 1. nov 2020
med en overgangsperiode på 6
måneder)