STRESS

FAKTA OM STRESS OG KORTISOL

STRESS

(Kilde: iForm.no)

Derfor gjør kortisol deg syk av stress

Når det handler om stress, har hormonet kortisol en stor del av ansvaret for de alvorlige symptomene du kan oppleve. Her får du vite mer om hormonet.

KORTISOL Stresshormonet kortisol er både venn og fiende – det kan hjelpe deg til å prestere, men på lang sikt kan det gjøre deg syk.

Hvis du noen gang leser en artikkel om at for eksempel sjokolade eller kattevideoer senker stressnivået, så er det trolig nivået av kortisol som er blitt testet. Kortisol er nemlig et hormon kroppen produserer i stressende situasjoner.

I akutte stress-situasjoner kan kortisol bidra til at du presterer ekstra bra – både fysisk og mentalt. På lang sikt er imidlertid høye kortisolnivåer skadelig.

Hva er kortisol?

I akutte stress-situasjoner kan kortisol sammen med adrenalin hjelpe deg til både ekstra mental skarphet og generelt gjøre kroppen i stand til å yte sitt absolutt beste rent fysisk.

På lang sikt er derimot høye kortisolnivåer skadelig – både for psyken og kroppen – fordi vi ikke er skapt til å være i en konstant stress-situasjon.

Sammen med adrenalin og noradrenalin er kortisol et av kroppens tre viktigste stresshormoner. Kortisol blir produsert i binyrebarken etter signal fra hjernen. Signalet kommer nærmere bestemt fra hypofysen, som er en liten kjertel på størrelse med en ert, og den blir kontrollert av hypothalamus, en del av mellomhjernen.

Kortisol blir produsert når hypothalamus sier til hypofysen at den gjerne vil ha kortisol, og hypofysen melder videre til binyrene som deretter skiller det ut fra binyrebarken. Det er derfor du av og til hører at kortisol blir omtalt som binyrebarkhormon. Den tredelte kommunikasjonskjeden som regulerer produksjonen av kortisol heter HPA-aksen (*H = Hypothalamus, P = Pituitary glands (hypofysekjertel) og A = Adrenal glands (binyrrne*)

SLIK SETTER STRESS I GANG KROPPENS
KORTISOL-PRODUKSJON

[1] Du blir utsatt for stress.

[2] Hypothalamus (et område i mellomhjernen) sender omgående beskjed til hypofysen (liten kjertel nederst i mellomhjernen) om at det er fare på ferde.

[3] Hypofysen videresender beskjeden til binyrene (to kjertel-organer som sitter på toppen av nyrene).

[4] Binyrene begynner nå å produsere hormonet kortisol, som sendes i en jevn strøm ut i blodet. Herfra når kortisolen ut i hele kroppen og gjør den klar til kamp eller flukt ved bl.a. å påvirke blodtrykket, musklene, stoffskiftet og fordøyelsen.

Hva gjør kortisol i kroppen?
Kortisolens rolle kroppen avhenger av situasjonen. Når alt er fred og idyll, bidrar kortisolen til å regulere stoffskiftet, det vil si nedbrytingen av protein, fett og glukose.

Men kortisol spiller som nevnt også en sentral rolle i kroppens stressrespons. Når hjernen registrerer at det er fare på ferde, sender den signal til binyrene om å produsere ekstra kortisol og adrenalin. Vi snakker om at kroppen aktiverer sitt kamp- og fluktinstinkt, noe som er grunnen til at adrenalin også kalles kroppens kamphormon. Mens adrenalin virker raskt, virker kortisol langsommere og over lengre tid.

I mange tilfeller vil de ekstra hormonene være enormt nyttige. Det er kortisol sammen med adrenalin, som kan gi deg det siste løftet før en viktig presentasjon eller hjelpe deg til å få en energiboost på løpeturen.

De fleste har sikkert opplevd følelsen av fullt fokus rett før noe viktig og krevende – det er kortisol som gjør at du klarer dette. Og du kjenner sikkert til uttrykket adrenalinkick, som faktisk er et svært presist uttrykk for hva som skjer: Kroppen produserer adrenalin for å kunne prestere, og hvis det ikke blir aktuelt så pumper adrenalinen formålsløst rundt i kroppen og nesten gir deg en lett følelse.

Hva har kortisol med stress å gjøre?
Ekstra utskillelse av kortisol er kroppens naturlige reaksjon på stressede situasjoner. Og kortisol har vært helt essensielt for vår overlevelse som art.

Problemet med kortisol oppstår hvis stress-situasjonen blir kronisk, og kroppen hele tiden tror den må mobilisere sin høyeste alarmberedskap. Da gjør kortisolen mer skade enn nytte. For mye kortisol i for lang tid kan gjøre deg syk av stress og til og med endre hjernen.

Her er tre områder der forskningen tyder på at et langvarig for høyt kortisolnivå skader hjernen. 

Kortisol intensiverer aktiviteten i amygdalaen. Amygdalaen er det lille området i hjernen som håndterer frykt og forsvarsmekanismer. En hyperaktiv amygdala gjør deg kronisk mer engstelig.

Kortisol reduserer aktiviteten i hippocampus. Hippocampus tar seg blant annet av korttidshukommelsen, innlæringsevnen og stresskontrollen. Det er blant annet derfor et klassisk symptom på stress er sviktende hukommelse.

Kortisol skrumper din prefrontale cortex. Den prefrontale cortex medvirker til beslutningstagning, sosiale interaksjoner og konsentrasjonsevnen. Når den blir mindre, endrer viljestyrken seg og reaksjonsmønstre i sosiale situasjoner seg. Det er derfor den som er rammet av stress sliter med selv små oppgaver og kan oppleve humørsvingninger.

Kortisolen skadelige effekter stopper ikke ved hjernen. Hele kroppen lider dersom du har for høyt kortisolnivå for lenge.

Hvorfor produserer kroppen kortisol hvis det er så skadelig?
Selv om kortisolens funksjoner kan høres voldsomt destruktive ut for helsa, så er det viktig å huske på hvilken type situasjon kroppen tror den reagerer på når den produserer store mengder kortisol.

I en akutt krisesituasjon der du for eksempel må spurte fra et rovdyr, er det ikke viktig at immunforsvaret er på topp. Du trenger ikke et immunforsvar, hvis du ikke klarer å unngå rovdyret.

I et slikt scenario trenger du økt puls og høyere blodtrykk, og blodet blir noe tjukkere fordi raskere blodomløp betyr raskere transport av oksygen til musklene. Kattedyrene på savannen løper for eksempel raskt, og litt tjukkere blod er enormt nyttig hvis uhellet er ute og du blir bitt. Du blør rett og slett mindre når blodet er tjukkere.

Det er også en god grunn til at et økt nivå av kortisol frigir mer sukker fra leveren og mer fett fra fettlagrene, for kroppen trenger energi enten du har havnet i en flukt- eller kampsituasjon. Selv den store appetitten er det en årsak til, for etter en krise er det naturlig for kroppen å tro at det trengs ekstra energi for å fylle opp lagrene på nytt.

Kortisol er altså helt genialt, men ikke designet for et moderne prestasjonssamfunn der stress kan bli en permanent tilstand og kortisolnivået permanent for høyt.

Da resulterer et for høyt kortisolnivå i dårligere kognitive evner, infeksjoner, hjerte- og karsykdommer og overvekt – nettopp på grunn av de mekanismene som har vært helt uvurderlige for våre forfedre.

SOMATICS METODEN FOR KRONISK STRESS

For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.

FRA BOKEN «OPPNÅ MER MED MINDRE STRESS»
Adries J. Koese, dr med

KAMP OG FLUKTREAKSJONEN

Uten denne reaksjonen, greier vi ikke å krysse en gate en gang. Den hjelper oss å nå våre mål. Det er imidlertid både godt stress (eustress) og dårlig stress (distress) avhengig av hvordan vi benytter oss av denne fysiologiske stressreaksjonen.

Eksempel fra dyreverden:
En løvinne jakter en sebra. Løvefamilien ligger under et tre. Løvinnen peiler seg inn på en sebra. Hun kryper lavt over bakken for å komme på kloss hold, og så begynner begge dyrene plutselig å løpe. Sebraen kommer seg unna. Løvinnen rusler så rolig tilbake til familien under treet og legger seg til å hvile og sove igjen.

Hun sier ikke til seg selv «Dette var dumt – igjen var jeg for sent ute. Så flaut overfor ungene mine. Hva skal vi gjøre hvis jeg ikke heller lykkes neste gang?»

Når det gjelder sebraen, spiser den gress igjen. Den tenker ikke «Jøss, det var på nære nippet! Tenk hvis hun hadde fått tak i meg, hva hadde da hendt med barna mine? Jeg lurer på når løvinnen kommer tilbake. Jeg kan ikke regne med å være like heldig hver gang».

Begge dyrene har gjort seg ferdig med denne episoden, og forholder seg til situasjonen her og nå – i nuet.

Mennesket er ikke alltid like klokt.
Typisk for dårlig stress, er at vi sløser bort energi ved å være i en kronisk alarmberedskapstilstand. Som følge av dette trenger vi stadig mindre stimuli for å utløse alarmen.

Mange er i en vedvarende stresstilstand, hvor de bekymrer seg for en fremtid som muligens aldri kommer og grubler over fortiden som allerede har vært.

Slikt dårlig stress er et slit – det kaster bort din energi slik varmetap stjeler verdifull energi fra en motor.

På sikt kan denne sløsingen med energi gi en rekke symptomer, f.eks. tretthet, søvnvansker, irritasjon, usikkerhet, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, seksuelle problemer, hodesmerter, svimmelhet, ubehag eller smerter i ryggen, brystet eller magen.

Disse symptomene er røde lamper som varsler oss om å forandre kurs før vi blir alvorlig syke. Kronisk forhøyet konsentrasjon av stresshormoner i blodet kan føre til høyt blodtrykk, hjerte- og kar sykdommer og hemming av immunsystemet.

SÅ DET GJELDER Å KOMME UT AV DET KRONISKE STRESSET

SOMATICS METODEN ER UTVIKLET FOR KRONISK STRESS

For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.

Legg gjerne igjen en kommentar til dette innlegget

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.