KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂

FØRSTE TUR TIL DRONNINGEN 2017 UNNAGJORT

starten på turen gjennom lien fra Asksiden lindaslilleverden

ENDELIG en ettermiddag med strålende sol, noenlunde temperatur og da er det ikke annet som er så fristende som å ta seg en tur ut i skog og mark og få bevegd seg litt.
I hvert fall når det er noe en har ønsket seg VEEEELDIG LENGE men ikke har kunne gjøre 🙂

Mai er egentlig måneden da jeg kan begynne å «trene» igjen. Det vil si gjøre mer enn husmortrim og korte spaserturer. Ett år er gått siden behandlingen for Modic startet og da har jeg «lov» til å øke på litt med bevegelse – Himmelsk 🙂

Tirsdager og torsdager går 10-åringen på turntrening i halvannen time, så da er det greit å kunne slå ihjel den halvannen timen med noe fornuftig i stedet for å sette seg i bilen og kjøre hjem igjen. Så fremover nå blir det tur i Lien og til Dronningen disse dagene. Satser på masse fint vær, slik at hver tur kan bli like deilig som den i dag

Fin natur på vei gjennom Lien på Ask Lindaslilleverden fin natur på vei gjennom Lien på Asksiden lindaslilleverden veien inn mot Dronningen på toppen lindaslilleverdenEn slik utsikt mot vest er mer enn nok belønning etter bakkene opp mot Dronningen 🙂
utsikt fra dronningen 25 april 2017 lindaslilleverden Dronningen på Askøy kan du lese mer om her

ASKØY PÅ LANGS EXTREME

Jeg har lenge snakket om å komme meg gjennom denne løypen – Litt kun for å ha gjort det

Så gale kan det vel ikke være, har jeg tenkt …..

DNT – Den Norske Turistforening oppgir turens varighet til 9 timer og 15 minutter, så vi regnet virkelig med å kunne gå den raskere enn det …

Meg på 45 +,  min godt trente datter på 25 og hennes like godt trente samboer stilte på Kleppestø søndag kl. 0800 og startet med godt mot

Jeanette Linda og Jan Reidar

Kart for turen finner du her 

Link til turen fra DNT

Turen gikk først på asfalt fra Kleppestø til Florvåg, opp Florvågsbakken – Videre fra Skogedalen og opp på toppen av Kolbeinsvarden –

Dette er en rute jeg har gått utallige ganger, så det var plankekjøring –

Ned fra Kolbeinsvarden mot Steinrusten hadde de lagt om ruten i forhold til det jeg pleier å gå – Den ruten jeg pleier å gå, er ganske grei, lite vått og flott tursti på skogsbunn. Her hadde de nå lagt om ruten og vi fant ut at vi fikk nå gå den originale ruten som det var lagt opp til i stedet for den jeg var vant med å gå. Tabbe !! Ruten var lagt ned i et myrområde og allerede her begynte irritasjonen. Vi var nå blaut på beina så det holdt allerede en time ut i den lange turen vi hadde foran oss. Hadde vi gått den ruten som ligger der fra før, hadde vi holdt oss tørre på beina

En krysser så veien ved Steinrusten veien og går inn mot Ingersvatn. Herfra var resten upløyd mark for min del. Og vi fulgte T merking og røde turmenn merker hele veien videre til Herdla.

Det ble en tur gjennom skog og atter skog, myr og atter myr. Du ser INGENTING på turen bortsett fra en og annen topp, før du forsvinner ned i dype daler og søkk igjen. Snakk om tragisk terreng. Askøy må jo bestå av 90 % skog. De neste 2-3 timene gikk for så vidt greit, selv om det var kjedelig terreng. En del i skogsterreng, en del på grusvei og en hel masse over myr. Det krydde av klegg. Jeg talte opp fra starten og endte på 24 stikk på turen.

Vi hadde 3 lange pauser på en halv time hver og noen småpauser innimellom. Det trengtes for å si det slik. Tiden gikk med til å få skiftet på seg tørre sokker og sko og til påfyll av mat og drikke. Denne turen tapper deg bokstavelig talt for krefter. En hopper fra tue til tue, i håp om å unngå å bli søkk blaut på beina og bruker uendelig mye krefter på dette. Du har ikke før fått tørt på deg før du tråkker ut i «blautadrit» igjen og er like våt igjen.

Når vi var kommet så langt som til like før Fauskanger, er det jo ikke så langt igjen, men det skulle vi få merke at denne siste etappen drar ut i langdrag. Jeg har ikke vært med på mer omveier og sløyfer. Skikkelig demoraliserende. De siste to timene gikk vi på ren viljestyrke. Hele turfølget ble taust og blikket festet seg på bakken. Og når turløypen så til slutt viser vei ned på rullesten stranden (som er sinnssykt tungt og vondt å gå på etter 11 timer på tur) etter Herdla broen, du går rundt hele Golf banen og du bruker nesten 40 minutter fra broen og frem til fortet, da var grensen nådd. Det var med nød og neppe jeg ikke satt meg ned på stranden i ren trass og gav blaffen i å fullføre i det hele tatt.

Jeg tror aldri jeg har vært så sliten og forbanna etter en tur noensinne. Det samme gjaldt vel de to som var med meg, selv om jeg mulket MEST.

Så, ALDRI mer Askøy på langs. Jeg hadde mye før gått Vidden (Ulriken-Fløyen) tre ganger i strekk enn denne turen her. 80 % av tiden befinner du deg i dype skoger og på blaute myrer. Ikke kjekt synes vi. Holder meg til Kolbeinsvarden, Lien og Dronningen i fremtiden som er varierte og forholdsvis tørre turer året igjennom.

Jeg forstår ikke folk som i tillegg til å legge bak seg disse 4,1 milene betaler kr. 350,- for å delta i felles løpet

En flott jobb som er gjort med å merke opp disse løypene for de som liker å gå i slikt terreng, all ære til dem for det. Og all ære til dem som faktisk liker å gå slike løyper

12 timer brukte vi totalt på turen inklusiv 2-2,5 timers pauser
Det gikk med 4-5 liter væske per person på turen
Mat og påfyll av energi var også et must under store deler av turen (har vel aldri vært så tappet for krefter noensinne – terrenget spiser opp musklene dine)
2 par sko – 5 par sokker
24 klegg stikk (jippi)
Blemmer under begge bena etter å ha gått med sørpe våte sko store deler av turen

Her et lite stemningsbilde fra Jeanette sin sluttopplevelse med turen Kleppestø – Herdla

Jeanette etter Askøy på langs

Så det var vår turopplevelse av Askøy På Langs Extreme

Dette blir noe vi kan le av i fremtiden. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige de siste timene både til meg selv og andre «dette er det dummeste jeg noensinne har gjort med joggesko på beina».
I skrivende stund 15 timer etter målgang var dette ingen moro opplevelse – Langt derifra

EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 3

vondt i ryggen korsryggen

 

VI NÆRMER OSS EN LØSNING ….

 

Etter de nedslående resultatene og konklusjonen fra ryggklinikken på Haukeland Sykehus trengte jeg noen dager på å synes litt synd på meg selv og tenke over hvor dette skulle bære – Ville det ingen ende ta ? Skulle jeg måtte lære meg å leve med ryggen slik den var nå ? Hvordan ville årene fremover bli med en slik rygglidelse som går ut over ikke bare arbeidsliv, men det totale bildet av hva man kan gjøre og ikke gjøre. Gnåle nok om det til de nærmeste har jeg gjort, og jeg er rimelig lei av å høre om det selv også. Men, av og til må det bare ut. Vi kan ikke bare gå og holde det inne hele forbaskade tiden. Da tørner man gal. Så lenge man ikke sier noe, så forventes det av de rundt deg at alt går bra. Sånn er det jo bare. Sånn er vi jo alle. Får vi ikke en liten påminner om at det kan den personen faktisk ikke gjøre, så forventer vi jo det motsatte. Og man har jo ikke akkurat lyst til å være en brems eller den som setter en stopper for en aktivitet. I hvert fall jeg har lyst til å delta på alt jeg har muligheten for og lysten til å delta på.

Så etter noen sånne dager, så var det rett i tenkeboksen igjen og begynne å tenke klart. Aud Skogen tenkte jeg da, hun vet hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal henvende meg. En liten melding på Facebook om hvor hun ville anbefale meg å gå på Askøy (for jeg kjører ikke til Bergen tur/retur for hver behandling, det har jeg verken tid eller lyst til) ut i fra det lille fornuftige jeg fikk ut av ryggklinikken «veiledet opptrening med fokus på kroppsbevissthet for å endre ekstensjonspregete mønster og få tilbake kontroll i fleksjon/fremoverbøy. Sirkulasjon og bevegelighet i T-col og bekken/hofteparti for å redusere muskulære spenninger».

Svaret kom : Ingvill Tvedt ved Florvåg Fysikalske

Da var det bare  å komme seg til fastlegen igjen,få seg en henvisning, tok kontakt med Ingvill og fikk en time i løpet av noen dager

Allerede første besøket hos Ingvill Tvedt gav resultater. Jeg har tatt en kjapp gjennomgang av hvor mange jeg nå har vært innom siden dette startet ved årsskiftet 2013-2014 og jeg kom til 9 ulike instanser/behandlere. Ingvill Tvedt ble altså den 9 og foreløpig den som har funnet ut noe :

Ved vanlig undersøkelse kunne hun med det blotte øyet se at jeg hadde en rotasjon i overkroppen, dvs. at den høyre skulderen var mer fremskutt en den andre. Det kommer fra rotasjon i hoften og kan skyldes så mangt. Slitasje, skade i ryggen fra jeg var liten, feilbelastning p.g.a andre skader. Det viktigste var i hvert fall at den var der.

Andre symptomer var mer vanskelig å finne. Men jeg sa til henne at du må bare ta i ved undersøking og trykking. Jeg er en rimelig robust type og kropp og tåler en trøkk. Så, når andre har tatt på deg med silkehansker og spurt om det gjør vondt når man trykker her eller der, så har jeg ærlig måtte svare at «nei, ikke noe spesielt vondt der eller der», kanskje litt mer der. Det har aldri vært noen (med unntak av Magne Brakstad sine behandlinger da) som har vært i nærheten av å finne et punkt som virkelig har pekt seg ut.

Når Ingvill la meg på benken og begynte å bruke albuen og kroppsvekten for å gå grundigere til verks, så kom også resultatene og funnene. I ettertid har jeg lært meg hva det var hun fant :

Dypt inne i siden av hvert seteparti sitter en muskel som heter PIRIFORMIS muskelen

Hvis man ser på bildene under så er det litt lettere å skjønne hvor :

piriformis piriformis_intro01 piriformis-syndrome-1 Piriformis-syndrome-web-large800x600

 

ER DET RART JEG HAR VONDT I RYGGEN OG (unnskyld uttrykket) RÆVEN DA ???

Slik jeg har fått det forklart så kan denne muskelen bli så stram at den ligger å trykker på Isjias nerven

Ingvill er nå i full gang med å behandle denne – Jeg har hatt to behandlinger nå og allerede merker jeg en 10 % bedring. Jeg har fått øvelser jeg skal gjøre i slynge – Blant annet må bakside lår og setemuskel trenes mer og jeg må gjøre tøye øvelser for akkurat denne muskelen.

Voila ! Jeg håper virkelig vi er inne på noe nå, 6-8 behandlinger ser hun for seg og så håper vi at det skal gjøre susen

Om dette virker, så viser det nok en gang hvor enkelt det KAN være og hvor VANSKELIG rygg kan være å finne ut av. Men, det viktigste tror jeg er å IKKE gi opp, prøve ulike innfallsvinkler og selv være aktiv i å prøve og finne ut av det

Om jeg hadde vært en vanlig ansatt som hadde gått sykemeldt i hele denne tiden, hvor mye hadde jeg ikke nå kostet samfunnet ?  Hvis det kan være så enkelt som dette og 8 andre behandlere, sykehus og fastlege ikke har vært i nærheten av å løse gåten ut i fra mine gjentatte beskrivelser (som fysioterapeut Ingvill Tvedt finner typisk med akkurat denne typen plager) så vet jeg faktisk ikke hvilken tiltro jeg skal gi dem

Jeg krysser fingrene for at vi nå har funnet løsningen på denne rygg gåten 🙂

 

Se også : En rygg til besvær og En rygg til besvær – del 2

EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 2

vondt i ryggen korsryggen

Siden sist har jeg vært hos fastlegen igjen og denne gangen ble vi enig om at Ryggklinikken Haukeland var neste skritt på veien :

Det første jeg fikk etter dette, var et brev fra Haukeland Sykehus om at jeg kunne forvente å komme til i januar 2015 …

Du kan si at håpet rant ut i sanden der og da – Med utsikter til 3 nye måneder med denne ryggen så var ikke det så veldig lystig

Lysglimtet kom allerede neste dag da det kom nytt brev med innkalling allerede i slutten av oktober. Så da steg håpet igjen. Endelig skulle det bli fart på sakene.
Med innkallingen lå det et skjema som skulle fylles ut – og det var ikke et hvilket som helst skjema. Her skulle de vite alt fra om sexlivet ditt var tilfredsstillende til om barna dine hadde det bra …

Det er vanskelig å beskrive alle spørsmålene, men det var tydelig at de ville utelukke alle mulige psykiske faktorer som kunne gjøre at jeg hadde vondt i ryggen.  Spørsmålene omfattet blant annet om man anså trening som farlig for ryggen, om man var utsatt for vold i hjemmet, om man anså arbeidsplassen som farlig for ryggen osv osv. Jeg skjønner jo hensikten, da mange (spesielt kvinner) har ryggplager som viser seg å stamme fra psykiske forhold. Men,  kanskje man skulle begynt med en samtale FØRST og så ut i fra det gått videre med den psykiske delen.

Jeg stilte i hvert fall opp på Ryggklinikken ved godt mot. En tre timer lang utredning lå foran meg – Nå måtte de vel finne ut av mysteriet …

Først 1/2 time med å fylle ut nok et lignende skjema til det jeg hadde fått i posten – Elektronisk type skjema som skulle brukes til statistisk bruk i hele landet …

En 1/2 times venting og så inn til sykepleier for 1/2 times samtale, som man da måtte utdype disse spørsmålene for og berolige med at «joda jeg har det HELT fint med min samboer, jeg misbruker VERKEN alkohol eller piller, barna har det helt fint (hvis ikke hadde jeg nok fått beskjed om det KJAPT), ja jeg er i full jobb, jeg trenger ikke sykemelding og MÅLET MITT ER Å BLI BRA I RYGGEN IGJEN – AT DERE KAN FINNE UT HVA SOM FEILER DEN !!

En ny 1/2 times venting i gangene, så  inne hos fysioterapeut (som var det mest vettuge med hele undersøkelsen) i en 1/2 time. Testing av muskelgrupper, måling av rygg, bøy og tøy og sjekk av det ene og det andre fysisk – Ingen logisk forklaring til smerten kom ut av det

En ny 1/2 times venting i gangen

Så inn til legen en 1/2 time, som skulle stille en kombinasjon av de samme spørsmålene som de to første hadde stilt – gjøre om igjen noen av de samme testene som fysioterapeuten gjorde og konkludere med at : «Nei, her finner vi nok ingen tydelige tegn på hva det kan være, jeg vil anbefale deg å oppsøke en fysioterapeut –  Centrum Fysioterapi i Bergen, IKKE for behandling, men for NOK en vurdering» – «Hva skal hensikten med det være da ?» prøvde jeg meg – Jo flere som så på ryggen og jo flere vurderinger jeg fikk, jo nærmere ville vi komme mente hun …

Jommen sa jeg smør – 3,5 time på ryggklinikken Haukeland Sykehus og dette var det jeg satt igjen med … :

«Det finnes ikke psykososiale stressfaktorer av betydning ved dagens konsultasjon»

«Uspesifikke smerter i korsryggen» 

På kjøpet fikk jeg (i tillegg til fysiske tester) en analyse av min egen psyke :

«Forklarer seg godt»
«Stemningsleie fremstår som normalt ved dagens konsultasjon»
«Ingen tendens til generell engstelse, somatisering (dette måtte jeg slå opp faktisk og det betyr blant annet : Psykisk -psykosomatisk lidelse kjennetegnet ved medisinsk-biologisk uforklarlige symptomer som personen søker legehjelp for og som medfører ulike grader av funksjonssvikt) eller depresjon «
«Hun viser ikke frykt og unngåelsesadferd knyttet til aktivitet»

Da vet jeg ihvertfall hvordan jeg fremstår psykisk, selv om jeg ikke kom noe nærmere løsning på ryggproblemet mitt 😉

Les også : En rygg til besvær som er innledningen til hele rygghistorien

Fortsettelse følger ….

 

EN RYGG TIL BESVÆR

vondt i ryggen korsryggen

Dette blogg innlegget skriver jeg mest av alt for at jeg selv skal «huske» hva som har foregått med ryggen min de siste 10 månedene. Jeg har en «lei» tendens til å skyve ting laaaangt bak i harddisken når ting går over. Greit egenskap det for så vidt, men når det er ting man burde huske, er det ikke så greit

Den andre årsaken til at jeg skriver dette ned på «papiret», er at kanskje andre kjenner seg igjen i samme sykdomshistorien og kan lære noe av det eller at jeg kan få noen gode tips til hva jeg kan gjøre videre – Gudene må vite at det trenger jeg

Så her kommer hele «sykdomshistorien» – Stålsett dere for den er lang …

Ryggen har i mange år vært litt kranglete. Av og på.  En fysisk krevende jobb som sliter mer på kroppen enn den gjør godt og alt for lite trening har gjort sitt til det. Selv om jeg begynte å trene igjen for 3 år siden, så kan nok ikke det veie opp for alle årene uten trening.

Jeg har levd på at jeg har hatt en medfødt sterk kropp både sene og muskelmessig. En del av grunnlaget ble nok også lagt som aktiv svømmer fra 9-14 år med daglige treningsøkter og lange treningsøkter.

Når ryggen har trøblet seg. Det være seg nakke, skuldre, midt mellom skuldrene, ryggsøyle, korsrygg  (Har vel vært innom alle kategorier med trøbbel innenfor rygg) så har jeg enten gått til kiropraktor eller Magne Brakstad og smikk smakk så har ryggen vært fikset.

Det skjedde ikke denne gangen. I desember 2013 begynte ryggen igjen å trøble seg. Korsryggen denne gangen. Det har jeg vært med på før, men da har det vært et knekk hos kiropraktor og så har det vært i orden.

Noen dager før vi skulle fly avgårde til Thailand for å feire julen der, begynte ryggen å trøble seg igjen og jeg bestilte forhåpningsfullt time til kiropraktor for å ordne på dette. Kunne jo ikke sitte i vinkel på flyet i 11 timer må vite. Som sagt, så gjort. Smikk smakk og knekk og det kjentes mye bedre ut, men ikke som tidligere når smerten har sluppet taket som dugg for solen.

Dagen for avreise kom og ryggen var fortsatt like kranglete. Så, det ble 11 timer på flyet med minimalt av søvn. Ikke den hyggeligste starten på ferien det, men når man kommer ut av terminalbygget i Phuket og kjenner varmen og lukten så er alt det glemt på et blunk. I ferien så gikk det sånn noenlunde med ryggen. Eneste trøbbelet var at jeg kunne ikke sitte for lenge eller ligge for lenge. Så det å ligge på solseng på stranden ble ikke like komfortabelt som ellers. Det samme var nattesøvnen. Det ble mye opp og ned i løpet av natten på grunn av ryggen. Men å bevege seg rundt gikk helt fint. Turen hjem med fly ble omtrent som turen nedover, så sånn var det

De neste månedene gikk ryggen litt av og litt på med vondter og flyttet seg fra høyre side til venstre side.

Jeg prøvde meg hos Magne Brakstad igjen og siden han har hatt så gode resultater med ryggen min før, var vel forhåpningene vel høye. Jeg valgte å gå til en som Magne Brakstad har lært opp på Sotra denne gangen for enkelthets skyld, men det skulle jeg IKKE ha gjort. Behandlingen hos Magne Brakstad er brutal nok, men den kan håndteres fordi det er så raskt gjort. Denne behandlingen hos Magne Brakstads læremester var som hentet ut i fra et torturkammer. Jeg har ALDRI NOEN SINNE hatt så vondt før. Fødsler, hjerteinfarkt og magesår slått sammen, så kan det ikke måle seg. Men, som vanlig så har jeg full tillit til mine behandlere og regner med de kan det de holder på med. Jeg endte opp med å ikke kunne røre høyre armen (den var også litt kranglete på dette tidspunktet) og nesten ikke kunne gå på mange dager. Spør meg ikke hvor mange, for det har jeg fortrengt. Han skulle løse en «knagg» i høyre skinke og jeg har den dag i dag 8 måneder etter fremdeles et «søkk» på 10×3 cm  inn i vevet etter denne behandlingen. I dagene etter ble det blått, gult, sort og jeg hadde ett krater som stor igjen etter behandlingen hans av korsryggen min.

4 uker etter dette og mye verre i ryggen, våget jeg meg ut til Magne Brakstad igjen. Han kunne forklare meg at denne behandleren hadde gjort det hele mye mye verre. Han hadde satt alt i lås og prøvde å bote på skadene med sin behandling. Det løste seg vel litt etter denne behandlingen, men helt bra ble det ikke.

Uker og måneder gikk og i denne perioden og før prøvde jeg med trening og uten trening. Det som var så rart, var at når jeg trente eller var i bevegelse så kunne jeg være helt smertefri. Jeg var i himmelrike hver gang og tenkte at nå gir det seg. Men nei, hver gang kroppen ble kald igjen så var smerten på plass igjen. Så begynte jeg å tvile på om treningen overhode var bra for kroppen og droppet det i lengre perioder. Ikke godt å vite om det blir bedre eller verre, når kroppen reagerer slik det gjør på trening. Bra mens man trener men like ille og ofte verre etter …

I perioden februar – juni var jeg innom 2 ulike kiropraktorer og manuell terapeuter for å se om de ulike behandlerne hadde ulike måter å angripe dette på. Det hadde de. En konkluderte med skjeve hofter og prøvde å regulere dette. En annen prøvde med vondt skal vondt fordrives. Tips om å brette ett laken under overmadrassen ble også utprøvd og dette holder jeg fortsatt på med. Men, jeg ble ikke bedre i det hele tatt, snarere tvert imot.

Det hører med til historien at jeg har tilbragt hver eneste kveld, liggende på sofaen på venstre side. Jeg kan ikke sitte. Som min eldste datter spøkefullt påpekte på lørdag når jeg sa at jeg var dømt til et liv liggende i sofaen : «Det er jo ikke det verste som kan skje» .. Jo, for meg er det ikke noe bra. Jeg er vant til å være i bevegelse, vant til å kunne bevege meg som jeg ønsker. Å MÅTTE ligge i en bestemt stilling på sofaen for å få en minst mulig smertefull kveld hver ENESTE kveld i månedsvis, det er ikke noe kjekt

En venninne gjeng har planlagt å klatre opp til Trolltunga. En ti-timer lang tur (med pauser) som jeg lenge tenkte at det går bare ikke med denne ryggen. Men, turen ble gjennomført og i løpet av turen kjente jeg ikke noe som helst. Først når jeg satt meg ned på de harde trebenkene utenfor hytten senere på kvelden kom smertene tilbake.

En ny flytur nærmet seg. Nye 11 timer ventet når sommerferien skulle avvikles i Thailand. Denne gangen hadde vi hele 3 seteren, da vi okkuperte alle setene og jeg måtte tvert legge meg på gulvet strak ut for å sove. Dette fungerte på ett vis, med unntak av iPader, brusflasker osv som raste ned i hodet på meg fra de geniale lommene på flysetene 😉 Men, dette fungerte på ett vis og vi kom oss frem og tilbake med meg liggende strak ut på gulvet. Sikkert ikke lov, men når lyset er slått av var det bare å smyge seg ned imellom setene og bli der så lenge som mulig

I august en gang topper det seg med hele ryggen og jeg måtte begynne å tenke ut nye måter å angripe de på. Eller det vil si, nye og nye. Etter å ha klaget vel og lenge over vondt i ryggen (all kred til min kjære samboer som holder ut med meg og ryggen min) beordret Geir meg ut for å handle ny stol til kontoret. Ny stol, korsryggstøtte og fot hviler ble kjøpt inn . Det forandret ihvertfall hverdagen min på kontoret. Nå kunne jeg fungere foran PC’en. Pust ut på det punktet.

Det ble bestilt time hos lege. Jeg har utsatt legebesøket i det lengste, da jeg aldri har hatt tro på at det har noen hensikt å gå til fastlegen med ryggen sin. De henviser til røntgen og finner de ikke noe der, så er det ikke noe. Lenger kommer man ikke der. Sånn er det bare.

Timen kom, jeg gikk, forklarte problemet, legen konstaterer at det sitter i bekkenet/korsryggen, fikk henvisning til røntgen, stilte på røntgen, fikk svar at de ikke fant noe annet enn normal slitasje, case closed og sånn ble det. Akkurat som forventet. Jeg fikk noen tabletter som skulle være smertestillende, men de hjalp ikke det døyt.

Ny manuell terapeut kontaktet. Jeg har vært hos henne før, for mange år siden. Hun er mitt «siste» håp. Hun konkluderer med at kroppen må angripes forsiktig. Den står i helspenn. Ja takk det vet jeg. Akupunktur, forsiktig kiropraktikk, manuell terapi. Jeg får her i fire uker og har litt bedring, men det gir seg ikke. Håpet ute. Hun forandrer på behandlingsmåte. Fremdeles ingen bedring. Hun konkluderer med at det ikke er mer hun kan gjøre. Jeg må endre livsstil. Stresse ned, begynne å svømme igjen for å få strukket ut ryggen. Jeg må ta tak i det. Skal prøve ..

Ny utfordring i august. Sykle Rallarvegen. Jeg hadde sterke motforestillinger for hvordan dette skulle gå. Meg på en sykkel i 4-5 timer på humpete veg med denne ryggen. Det gikk helt fint. Kjente ikke at jeg hadde vondt i ryggen EN eneste gang underveis. Det som var helvete var de to timers togturene opp til Finse og ned igjen til Bergen … Forstå det den som vil

Nytt besøk hos legen igjen av annen årsak noen uker senere og tok opp at ryggen var likedan og at tablettene ikke fungerte. Ingen tabletter fungerer. Jeg har prøvd Ibux, Ibux i kombinasjon med Paracet, Pinex forte, Paralgin Forte. Null virk. Tar ikke toppen av smerten en gang. Til og med på fest med alkohol innabords døyves smertene.

Nye tabletter blir utskrevet med trekant. Skal være noe i nærheten av Voltaren som jeg ikke kan ta. Prøver en tablett en kveld. Blir susen, men smertene er der like godt. Prøver igjen noen kvelder senere med to, ingen virkning. Prøver igjen noen dager senere med TRE, fremdeles ingen virkning. Blir litt nummen/bedøvd i hele kroppen ellers mens ryggsmertene er der like godt

I Thailand har vi kjøpt en salve som heter CounterPain de siste årene og den har fungert bra på stive og støle muskler, men selv denne klarer ikke å bedøve dette.

Dagene og ukene går og i dag skriver vi 30 september. Noen dager klarer jeg å være positiv, andre dager er jeg helt i kjelleren. Nå gjør det vondt å trene også.  Det som før var min «escape» fra vondtene hjelper ikke lenger. Og det går ut over absolutt alt og alle.

Først i går gikk det opp for meg hva denne ryggen gjør og har gjort med meg. Jeg varierer opp og ned i humør. Jeg orker lite, er totalt utslitt hele tiden. Den jevne smerten og ikke minst irritasjonen over at det ikke bare kan forsvinne, at jeg ikke kan gjøre noe med det gjør meg helt irrasjonell enkelte dager. Snakk om sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Både samboer og datter og sikkert andre rundt meg, har måttet lide under dette. Mest av alt går det ut over 7-åringen som jeg det siste året har hatt null tålmodighet med. Og det innså jeg først i går for alvor.

Hvorfor det ? Fordi i går hadde jeg for første gang på 10 måneder en BRA ryggdag !!

Og hvordan gikk det til ?

Geir stakk innom apoteket fredag før helgen og kjøpte en ispose som man legger i frysen. Den legges så i ett trekk som man får med og denne har jeg lagt på konstant i sofaen (med unntak av når den må i frysen og fryses ned igjen) de siste dagene. Jeg har også tatt timeout og lagt meg flat ut i sengen med denne på stedet i en halvtime en gang søndag. I helgen hadde jeg ingen virkning av det etter at effekten av ned isingen var over. Akkurat når den var på, var det behagelig og jeg lettet 10 kilo og 50 % i humøret mens den var på, men etter at kulden forsvant var smerten tilbake. Men i går kom antakelig effekten.

For første gang på 10 måneder, så kunne jeg sitte normalt i flere minutter i strekk, jeg kunne stå rett opp og ned og bevege meg uten at det stakk 10 kniver inn i korsryggen og setet. Jeg klarte å gjennomføre lekser med 2 klassingen uten å fly i flint om det var noe som skar seg. Uten å ha lyst til å kaste både bøker og 7-åring veggimellom. Jeg hadde til og med humør og overskudd til å lese på sengen til 7-åringen før hun la seg i går. Så ja, først i går gikk det opp for meg at dette har tatt over hele livet mitt de siste 10 månedene og at det å gå med konstante smerter gjør noe med en

Nå håper jeg på at fortsatt ned ising av området skal fortsette å hjelpe meg fremover. Jeg aner ikke hva dagen i dag vil bringe. Så langt er det lovende. Ryggen kjenner jeg, men ikke på langt nær på samme måte som ellers.  Så dette er fremskritt, dette er lovende og jeg krysser fingrer og tær for at det nå skal gå fremover på en eller annen måte

 

Les også :

En rygg til besvær – Del 2
En rygg til besvær – Del 3