ASKØY PÅ LANGS – EN GEDIGEN OPPTUR I 2017

Askøy på langs kart

De som kjenner meg og som leser bloggen min husker kanskje overskriften etter at jeg gikk Askøy på langs i 2015 – Da vel og merke ikke på selveste løpsdagen men en ukes tid før på egenhånd. Den lød da som følger : ASKØY PÅ LANGS – ALDRI MER !!

Siden den gang har jeg gnagd med jevne mellomrom på hva som gikk galt for 2 år siden. Jeg, min godt trente eldste datter og hennes like trente samboer, gikk turen i august 2015 og presterte å bruke 11 timer og 49 minutter. Dette var da inkludert 3 stk halvtimers pauser siden vi tok det som en tur og ikke som noe løp. Vi holdt likevel jevnt tempo hele veien med unntak av pausene og det var ikke noe luntetempo vi holdt. Så derfor var det ekstra demotiverende å bruke så lang tid når jeg visste at gjennomsnittet lå på 8-9 timer og jeg hadde forventninger om å bruke det pluss pausene vi hadde.

Så, da var det bare en ting å gjøre da, det var å ta turen EN GANG TIL for å se hvor vi hadde feilet underveis og finne ut om vi virkelig var så treig som jeg hadde hatt inntrykk av de siste to årene

StartnummerÅrets løype har jeg sjekket ut stykkevis og delt før løpet og det har bare blitt SÅ bra – Nesten FOR bra enkelte steder. Blir nesten litt flau på vegne av oss turgåere som skal ha det så godt tilrettelagt. Dugnadsgjengen har lagt ned en FORMIDABEL innsats på de to første etappene. Her kan man gå tørrskodd omtrent hele veien og det er broer og trapper overalt som tar av for det bløteste terrenget. Fantastisk bra

Her fra Bergheim til Skogedalen som er blitt reneste autostradaen 🙂

Askøy på langs - Bergheim til Skogedalen
Turdagen 26.8 kom og starten gikk kl 0800 i strålende vær og med god temperatur.
Jeg hadde «forberedt» meg i 2 uker med daglige turer til Kolbeinsvarden. Ikke akkurat det beste grunnlaget for å gå en tur på nesten 40 km i ulendt terreng, men pytt sann. Jeg tok det som en tur og hadde satt meg et mål om å komme inn på under 8 timer ….Første etappe fra Kleppestø til Steinrusten gikk litt i kø, med unntak av når jeg kunne ta av ned gamle veien fra Kolbeinsvarden, da var jeg mutters alene. Jeg hadde avklart med Askøy på langs om dette var lovlig, og når jeg fikk klarsignal på det så var det bare å ta gamle ruten og ikke den nye som er laget. So far so good.

Jeg hadde lagt sekken min og all drikke på veien inn mot Ingersvann.og fikk nå denne på og trasket videre i raskt tempo sammen med en hel gjeng andre fremdeles.
Underveis tok jeg igjen noen og ble forbigått av noen. Og på Åsebø lå jeg faktisk 45 minutter foran eget skjema. Tok en velfortjent pause der synes jeg da i 10 minutter og fikk skiftet på tørre sokker, fylt på med litt saft og banan på stasjonen der og samlet krefter.

Askøy på langs skilt ved Åsebø

Nå var de to første etappene unnagjort som var kjent terreng for min del. De to neste lå foran meg og de visste jeg ikke var like «grei» slik jeg husket dem fra 2 år tilbake.

Underveis her traff jeg en far med to små døtre som tydeligvis var på hyttetur og skulle ned til båten ved vannet der. Jeg overhørte faren svare datteren at joda de som kom imot skulle til Herdla. «Herdla? hva skal de på Herdla da?» spør datteren forundret. Da kunne jeg ikke annet enn å le og måtte svare som sant var, at det kan du jammen meg spørre om 😉 Akkurat der og da må jeg si jeg følte meg litt teit, hva var egentlig vitsen med å gå fra Kleppestø til Herdla ? Men, men hver sin lyst.

Det gikk rimelig greit på 3 etappen også og Eikevågen kom raskere enn jeg hadde forventet. Var begynt å bli sliten i beina i siste motbakken opp til veien her og visste nå at siste etappen lå foran meg og at den var DRYG.

Tiden begynte å løpe fra meg også, så noen pauser var ikke aktuelt på dette tidspunktet. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle få sette meg nedpå ved Vanntårnet når Herdla var innenfor rekkevidde og det så jeg nå frem til – VIRKELIG

Beina var begynt å nærme seg gele når jeg fikk skiltet 10 km igjen og enda mer gele når jeg fikk skiltet 5 km igjen. Men nå var vanntårnet i synsfeltet og da visste jeg det nærmet seg en ende.

Måtte hjelpe en stakkar på beina som krampen helt hadde tatt. Han forsikret meg om at joda det går fint, men det så ikke slik ut og jeg måtte spørre flere ganger før jeg gikk derfra. Jeg hadde en hale på 8-10 personer som kom lenger bak visste jeg, så til slutt gikk jeg derfra og håper på at det skulle gå fint. Vel fremme ved vanntårnet så måtte jeg bare legge meg flat – ryggen var nå stiv som en stokk og vannblemmene under beina var begynt å gi beskjed om at de var der. Fem minutters pause der og så var det videre. Jeg var SIKKER på at det skulle komme et terreng stykke til etter vanntårnet (en av de feilene vi gjorde for to år siden – en ekstra sløyfe der altså) Møtte på stasjon med saft og banan nede ved veien og det var kjærkomment akkurat nå og når de kunne fortelle meg at det nå KUN var asfalt igjen inn til mål så kunne jeg ikke blitt gladere

Asfalt stykket er DRYGT når man har så vondt under beina og er så stiv i rygg, lår og hofter som jeg var nå. Allerede ved vanntårnet innså jeg at 7 timer (som jeg så smått begynte å håpe på underveis) ikke var innen rekkevidde. Jeg har kjørt mange ganger til Herdla, men at det stykket fra vanntårnet til broen var så «langt» kunne jeg ikke huske 🙂 Så da skjønte jeg fort at 7,5 time også kom til å ryke. Det var enda den beryktede rullesteins stranden å forsere på slutten der og den er IKKE god med så trøtte bein og vondt under føttene.

Her ser man hvor drygt dette stykket er fra broen og inn til mål når man går og stumper i dyp grus og stein og ikke kommer fremover uten krefter igjen i beina

strand herdla strand herdla

 

Jeg tror ALLE gruer seg til dette stykket på slutten 😉

Men, jeg klarte å forsere meg gjennom denne også, selv om den ingen ende ville ta og når jeg rundet siste neset og så at det var enda litt igjen før den tok slutt, så var det bare å krumme nakken, sette blikket hardt i steinene og mumle banneord for meg selv og GI GASS. Siste bakken på nedsiden av golfbanen var også dryg og her måtte armene faktisk hjelpe lårene på vei opp. Så var det parade gange resten inn mot mål, i raskt tempo nå som jeg visste det bare var noen hundre meter igjen. Og så var det MÅÅÅÅÅÅÅÅL

Tiden ble på 7:44 men siden speaker var så opptatt med å fortelle om et brudepar som var observert så gikk jeg i mål feil og de fikk hentet meg inn igjen og geleidet meg inn riktig «portal» etter ett minutt. Så offisiell tid ble 7:45:58 – Det gav 12 plass i min klasse (40-50 år)

IMG_2317 IMG_2318

Fitbit har «tracket» hele løpet underveis og det ble noen skritt og noen kalorier forbrent denne dagen ja

Fitbit Askøy på langs 2017

Endomondo og FitBit ikke helt enige, men innafor

IMG_2321
Så var det bare å hente velfortjent t-skjorte – Få tak i et par kopper saft kjapt (gikk tom for drikke ved vanntårnet på Herdla selv om jeg hadde hatt med meg 1,5 liter på turen) og finne sjåførene min Marianne og Randi som hadde gått fra Træet og som jeg skulle få sitte på med tilbake til Kleppestø for å hente bilen.

Aldri har det vel vært mer gull å kjøre bortover veien og slippe å gå. Det var så luksus som man kan tenke seg. Ikke minst når vi traff resten av turgåerne underveis som var på vei mot mål. Jeg sendte dem noen vennlige tanker og lykke til resten idet vi kjørte forbi.

Har parkert skoene som forøvrig var helt fantastiske – Godt feste – gjorde ikke så mye å bli våt for de er hullete og du tørker fort opp igjen – de har god demping og er blitt mine favoritter de siste ukene – I dag hadde de imidlertid fått kjørt seg ser vi

IMG_2310

Resten av kvelden gikk med til å pleie kropp og sjel – Var rimelig utkjørt og ryggen var vel den som hadde fått mest bank – Meg med mine modic forandringer burde vel ikke gjennomført noe slikt men i skrivende stund med litt smertestillende innabords så er det forsåvidt bra nå – Så da satser jeg på å komme meg ut på tur igjen i løpet av et par dager igjen – Men, da litt kortere distanser

Alt i alt – Well Done to self og alle andre som gikk og løp denne dagen – Løypene er blitt 100 % bedre – Turen var ikke så avskrekkende denne gang som sist når jeg sa aldri mer og nå kunne jeg faktisk vurdert å ta turen også neste år – Vi får se –

Og så kan jeg konkludere med at vi har gått MASSE feil for 2 år siden, en ekstra sløyfe og mye feil her og der, så ikke så rart vi brukte lang tid …

Jeg kan i hvert fall anbefal andre å ta turen om du trenger en utfordring – Ikke hele turen som en kosetur med familien eller som en vanlig mosjonist, det kan bli for mye av det gode. Ta den heller da stykkevis og delt, super tur !

 

 

2 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Vi har hatt 25 dager med regn og temperaturer under 14 grader på Askøy hittil i juni – Det innbyr ikke akkurat til hyppig turgåing og uteaktiviteter ….

Men, i går ble det et bitte lite opphold og faktisk gløtt av sol, så da var det bare å kaste seg ut døren mens det enda varte og begynne vandringen mot vest og oppholdsvær

Andre etappe på Askøy på langs Extreme begynner 5 minutter gange unna hvor jeg bor, så det var en kort tur til startstreken i dag 🙂

De store nedbørsmengdene yter heller ikke løypene rettferdighet nå om dagen. Så, jeg var forberedt på mye bløtt på veien. Det gikk faktisk overraskende bra denne gangen. Veldig mange steder var løypen utbedret med både stein og broer og det var store deler av løypen mulig å hoppe litt fra tue til tue, slik at man unngå å plumpe skikkelig uti.

Her er løypen beskrevet av Turlaget :

Varighet: Løypen er ca 11 km og vil med moderat tempo ta ca 3 timer.
Turrute: Steinrusten – Aasebø v /Lonevann
Beskrivelse av turen: Vi starter ved bommen ved inngangen til Ingersvann på Stenrusten. Deretter går vi innover mot Ingersvann hvor stien følger langs gjerdet til vannverket. Stien videre er oppjustert med mange broer. På den største myren finner vi den lengste broen på Askøy på langs stien, hele 75 meter lang. På denne strekningen, til vi kommer ut på traktorvegen mellom Haugland og Krabbetjern kan vi nå gå omtrent tørrskodd. Videre går vi den mye brukte veien som går fra Haugland til Lien på Ask. Denne følger vi noen hundre meter og tar av mot» Dronningen»eller Storåsen som den egentlig heter. Vi går ikke helt opp på toppen, men følger skogsveien videre mot Ravnanger. Etter 4-500 meter tar vi av på en skogsvei som går mot nord og følger denne mot Båteviksvannet.

Videre følger vi skogsveien et lite stykke til før stien tar av ved en steingard. Nedover denne stien må vi ta det rolig, her er det broer og trapper som er utrolig sleip og glatt så her er det best å være forsiktig. Så kommer vi til Båtevika, lengst sør i Båteviksvannet, og følger vannet et stykke nordover før vi tar inn i de dype skoger igjen. Langs båteviksvannet er det bygget trapper, steinlagt myrer og lagt stien opp på tørt land med broer. Etter en liten tur gjennom skogen kommer vi ut i nærheten av miljøstasjonen.

Vi tar av mot nord og går på sti videre, her er det også svært blandet terreng med endel broer og steinlagte partier, litt åpen skog og litt veldig tett skog. Denne siste etappen mot Åsebø er ikke veldig lang. Etter knappe 3 timer er vi ved veis ende og er kommet ut på Åsebø v/Lonevann.

Jeg brukte 2 timer og 15 minutter på denne ruten og med det våte og sleipe føret som var, sier jeg meg fornøyd med det – GPS’en min sa 10,01 km

 Nye broer underveis i løypen hjelper på når det er så vått som nå i naturenAskøy på langs - etappe 2 - hjelper godt på med broer gjennom skogen

Her gikk jeg på en smell og tråkket uti så det sang 🙂

Askøy på langs - etappe 2 - Ingersvann

Stien like før Dronningen var ikke lett å forsere med så mye vann

Askøy på langs - etappe 2 - noen veldig våte partier nå i juni

Ormen Lange broen – Steinrusten v/Ingersvann

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Det finnes også en god del tørre partier på turen

Askøy på langs - etappe 2 - tørre veier

Denne passerte jeg to ganger før jeg endelig traff – Burde kanskje vært bedre skiltet da den ligger litt bortgjemt – Dette er nedgangen fra stien når du går i retning Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Her er det lett å gå feil - ned mot Ravnanger

Trapper ned fra stien mot Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Ravnanger Askøy på langs - etappe 2 T-merke i løypen like før du tar av fra stien og veien

Dype skoger – Trolsk natur

Askøy på langs de dype skoger i Åsebø

Starten på Båteviksvannet

Askøy på langs del to - starten på Båteviksvannet

Dagros Hålo 🙂

Askøy på langs etappe to - skilt Dagros hålo

Utsikt fra toppen mot Båteviksvannet

Askøy på langs etappe to - utsikt over Båteviksvannet

Mange nye broer underveis i skogen som hjelper godt på blaute bein

Askøy på langs etappe to nye broer fra Turlaget

Fine stier opp fra Båteviksvann

Askøy på langs etappe to på vei opp fra Ravnanger

Skilt du treffer på cirka halvveis på 2 etappen

Askøy på langs skilt omtrent midtveis i etappe 2

Fremme på Åsebø

Askøy på langs skilt ved Åsebø Da er det bare å vente på neste dag med opplett og kanskje sol – Da får jeg også selskap på turen – 3 etappen som går fra Åsebø til Fromreide

KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂

FØRSTE TUR TIL DRONNINGEN 2017 UNNAGJORT

starten på turen gjennom lien fra Asksiden lindaslilleverden

ENDELIG en ettermiddag med strålende sol, noenlunde temperatur og da er det ikke annet som er så fristende som å ta seg en tur ut i skog og mark og få bevegd seg litt.
I hvert fall når det er noe en har ønsket seg VEEEELDIG LENGE men ikke har kunne gjøre 🙂

Mai er egentlig måneden da jeg kan begynne å «trene» igjen. Det vil si gjøre mer enn husmortrim og korte spaserturer. Ett år er gått siden behandlingen for Modic startet og da har jeg «lov» til å øke på litt med bevegelse – Himmelsk 🙂

Tirsdager og torsdager går 10-åringen på turntrening i halvannen time, så da er det greit å kunne slå ihjel den halvannen timen med noe fornuftig i stedet for å sette seg i bilen og kjøre hjem igjen. Så fremover nå blir det tur i Lien og til Dronningen disse dagene. Satser på masse fint vær, slik at hver tur kan bli like deilig som den i dag

Fin natur på vei gjennom Lien på Ask Lindaslilleverden fin natur på vei gjennom Lien på Asksiden lindaslilleverden veien inn mot Dronningen på toppen lindaslilleverdenEn slik utsikt mot vest er mer enn nok belønning etter bakkene opp mot Dronningen 🙂
utsikt fra dronningen 25 april 2017 lindaslilleverden Dronningen på Askøy kan du lese mer om her

ASKØY PÅ LANGS EXTREME

Jeg har lenge snakket om å komme meg gjennom denne løypen – Litt kun for å ha gjort det

Så gale kan det vel ikke være, har jeg tenkt …..

DNT – Den Norske Turistforening oppgir turens varighet til 9 timer og 15 minutter, så vi regnet virkelig med å kunne gå den raskere enn det …

Meg på 45 +,  min godt trente datter på 25 og hennes like godt trente samboer stilte på Kleppestø søndag kl. 0800 og startet med godt mot

Jeanette Linda og Jan Reidar

Kart for turen finner du her 

Link til turen fra DNT

Turen gikk først på asfalt fra Kleppestø til Florvåg, opp Florvågsbakken – Videre fra Skogedalen og opp på toppen av Kolbeinsvarden –

Dette er en rute jeg har gått utallige ganger, så det var plankekjøring –

Ned fra Kolbeinsvarden mot Steinrusten hadde de lagt om ruten i forhold til det jeg pleier å gå – Den ruten jeg pleier å gå, er ganske grei, lite vått og flott tursti på skogsbunn. Her hadde de nå lagt om ruten og vi fant ut at vi fikk nå gå den originale ruten som det var lagt opp til i stedet for den jeg var vant med å gå. Tabbe !! Ruten var lagt ned i et myrområde og allerede her begynte irritasjonen. Vi var nå blaut på beina så det holdt allerede en time ut i den lange turen vi hadde foran oss. Hadde vi gått den ruten som ligger der fra før, hadde vi holdt oss tørre på beina

En krysser så veien ved Steinrusten veien og går inn mot Ingersvatn. Herfra var resten upløyd mark for min del. Og vi fulgte T merking og røde turmenn merker hele veien videre til Herdla.

Det ble en tur gjennom skog og atter skog, myr og atter myr. Du ser INGENTING på turen bortsett fra en og annen topp, før du forsvinner ned i dype daler og søkk igjen. Snakk om tragisk terreng. Askøy må jo bestå av 90 % skog. De neste 2-3 timene gikk for så vidt greit, selv om det var kjedelig terreng. En del i skogsterreng, en del på grusvei og en hel masse over myr. Det krydde av klegg. Jeg talte opp fra starten og endte på 24 stikk på turen.

Vi hadde 3 lange pauser på en halv time hver og noen småpauser innimellom. Det trengtes for å si det slik. Tiden gikk med til å få skiftet på seg tørre sokker og sko og til påfyll av mat og drikke. Denne turen tapper deg bokstavelig talt for krefter. En hopper fra tue til tue, i håp om å unngå å bli søkk blaut på beina og bruker uendelig mye krefter på dette. Du har ikke før fått tørt på deg før du tråkker ut i «blautadrit» igjen og er like våt igjen.

Når vi var kommet så langt som til like før Fauskanger, er det jo ikke så langt igjen, men det skulle vi få merke at denne siste etappen drar ut i langdrag. Jeg har ikke vært med på mer omveier og sløyfer. Skikkelig demoraliserende. De siste to timene gikk vi på ren viljestyrke. Hele turfølget ble taust og blikket festet seg på bakken. Og når turløypen så til slutt viser vei ned på rullesten stranden (som er sinnssykt tungt og vondt å gå på etter 11 timer på tur) etter Herdla broen, du går rundt hele Golf banen og du bruker nesten 40 minutter fra broen og frem til fortet, da var grensen nådd. Det var med nød og neppe jeg ikke satt meg ned på stranden i ren trass og gav blaffen i å fullføre i det hele tatt.

Jeg tror aldri jeg har vært så sliten og forbanna etter en tur noensinne. Det samme gjaldt vel de to som var med meg, selv om jeg mulket MEST.

Så, ALDRI mer Askøy på langs. Jeg hadde mye før gått Vidden (Ulriken-Fløyen) tre ganger i strekk enn denne turen her. 80 % av tiden befinner du deg i dype skoger og på blaute myrer. Ikke kjekt synes vi. Holder meg til Kolbeinsvarden, Lien og Dronningen i fremtiden som er varierte og forholdsvis tørre turer året igjennom.

Jeg forstår ikke folk som i tillegg til å legge bak seg disse 4,1 milene betaler kr. 350,- for å delta i felles løpet

En flott jobb som er gjort med å merke opp disse løypene for de som liker å gå i slikt terreng, all ære til dem for det. Og all ære til dem som faktisk liker å gå slike løyper

12 timer brukte vi totalt på turen inklusiv 2-2,5 timers pauser
Det gikk med 4-5 liter væske per person på turen
Mat og påfyll av energi var også et must under store deler av turen (har vel aldri vært så tappet for krefter noensinne – terrenget spiser opp musklene dine)
2 par sko – 5 par sokker
24 klegg stikk (jippi)
Blemmer under begge bena etter å ha gått med sørpe våte sko store deler av turen

Her et lite stemningsbilde fra Jeanette sin sluttopplevelse med turen Kleppestø – Herdla

Jeanette etter Askøy på langs

Så det var vår turopplevelse av Askøy På Langs Extreme

Dette blir noe vi kan le av i fremtiden. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige de siste timene både til meg selv og andre «dette er det dummeste jeg noensinne har gjort med joggesko på beina».
I skrivende stund 15 timer etter målgang var dette ingen moro opplevelse – Langt derifra

EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 3

vondt i ryggen korsryggen

 

VI NÆRMER OSS EN LØSNING ….

 

Etter de nedslående resultatene og konklusjonen fra ryggklinikken på Haukeland Sykehus trengte jeg noen dager på å synes litt synd på meg selv og tenke over hvor dette skulle bære – Ville det ingen ende ta ? Skulle jeg måtte lære meg å leve med ryggen slik den var nå ? Hvordan ville årene fremover bli med en slik rygglidelse som går ut over ikke bare arbeidsliv, men det totale bildet av hva man kan gjøre og ikke gjøre. Gnåle nok om det til de nærmeste har jeg gjort, og jeg er rimelig lei av å høre om det selv også. Men, av og til må det bare ut. Vi kan ikke bare gå og holde det inne hele forbaskade tiden. Da tørner man gal. Så lenge man ikke sier noe, så forventes det av de rundt deg at alt går bra. Sånn er det jo bare. Sånn er vi jo alle. Får vi ikke en liten påminner om at det kan den personen faktisk ikke gjøre, så forventer vi jo det motsatte. Og man har jo ikke akkurat lyst til å være en brems eller den som setter en stopper for en aktivitet. I hvert fall jeg har lyst til å delta på alt jeg har muligheten for og lysten til å delta på.

Så etter noen sånne dager, så var det rett i tenkeboksen igjen og begynne å tenke klart. Aud Skogen tenkte jeg da, hun vet hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal henvende meg. En liten melding på Facebook om hvor hun ville anbefale meg å gå på Askøy (for jeg kjører ikke til Bergen tur/retur for hver behandling, det har jeg verken tid eller lyst til) ut i fra det lille fornuftige jeg fikk ut av ryggklinikken «veiledet opptrening med fokus på kroppsbevissthet for å endre ekstensjonspregete mønster og få tilbake kontroll i fleksjon/fremoverbøy. Sirkulasjon og bevegelighet i T-col og bekken/hofteparti for å redusere muskulære spenninger».

Svaret kom : Ingvill Tvedt ved Florvåg Fysikalske

Da var det bare  å komme seg til fastlegen igjen,få seg en henvisning, tok kontakt med Ingvill og fikk en time i løpet av noen dager

Allerede første besøket hos Ingvill Tvedt gav resultater. Jeg har tatt en kjapp gjennomgang av hvor mange jeg nå har vært innom siden dette startet ved årsskiftet 2013-2014 og jeg kom til 9 ulike instanser/behandlere. Ingvill Tvedt ble altså den 9 og foreløpig den som har funnet ut noe :

Ved vanlig undersøkelse kunne hun med det blotte øyet se at jeg hadde en rotasjon i overkroppen, dvs. at den høyre skulderen var mer fremskutt en den andre. Det kommer fra rotasjon i hoften og kan skyldes så mangt. Slitasje, skade i ryggen fra jeg var liten, feilbelastning p.g.a andre skader. Det viktigste var i hvert fall at den var der.

Andre symptomer var mer vanskelig å finne. Men jeg sa til henne at du må bare ta i ved undersøking og trykking. Jeg er en rimelig robust type og kropp og tåler en trøkk. Så, når andre har tatt på deg med silkehansker og spurt om det gjør vondt når man trykker her eller der, så har jeg ærlig måtte svare at «nei, ikke noe spesielt vondt der eller der», kanskje litt mer der. Det har aldri vært noen (med unntak av Magne Brakstad sine behandlinger da) som har vært i nærheten av å finne et punkt som virkelig har pekt seg ut.

Når Ingvill la meg på benken og begynte å bruke albuen og kroppsvekten for å gå grundigere til verks, så kom også resultatene og funnene. I ettertid har jeg lært meg hva det var hun fant :

Dypt inne i siden av hvert seteparti sitter en muskel som heter PIRIFORMIS muskelen

Hvis man ser på bildene under så er det litt lettere å skjønne hvor :

piriformis piriformis_intro01 piriformis-syndrome-1 Piriformis-syndrome-web-large800x600

 

ER DET RART JEG HAR VONDT I RYGGEN OG (unnskyld uttrykket) RÆVEN DA ???

Slik jeg har fått det forklart så kan denne muskelen bli så stram at den ligger å trykker på Isjias nerven

Ingvill er nå i full gang med å behandle denne – Jeg har hatt to behandlinger nå og allerede merker jeg en 10 % bedring. Jeg har fått øvelser jeg skal gjøre i slynge – Blant annet må bakside lår og setemuskel trenes mer og jeg må gjøre tøye øvelser for akkurat denne muskelen.

Voila ! Jeg håper virkelig vi er inne på noe nå, 6-8 behandlinger ser hun for seg og så håper vi at det skal gjøre susen

Om dette virker, så viser det nok en gang hvor enkelt det KAN være og hvor VANSKELIG rygg kan være å finne ut av. Men, det viktigste tror jeg er å IKKE gi opp, prøve ulike innfallsvinkler og selv være aktiv i å prøve og finne ut av det

Om jeg hadde vært en vanlig ansatt som hadde gått sykemeldt i hele denne tiden, hvor mye hadde jeg ikke nå kostet samfunnet ?  Hvis det kan være så enkelt som dette og 8 andre behandlere, sykehus og fastlege ikke har vært i nærheten av å løse gåten ut i fra mine gjentatte beskrivelser (som fysioterapeut Ingvill Tvedt finner typisk med akkurat denne typen plager) så vet jeg faktisk ikke hvilken tiltro jeg skal gi dem

Jeg krysser fingrene for at vi nå har funnet løsningen på denne rygg gåten 🙂

 

Se også : En rygg til besvær og En rygg til besvær – del 2