EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 2

vondt i ryggen korsryggen

Siden sist har jeg vært hos fastlegen igjen og denne gangen ble vi enig om at Ryggklinikken Haukeland var neste skritt på veien :

Det første jeg fikk etter dette, var et brev fra Haukeland Sykehus om at jeg kunne forvente å komme til i januar 2015 …

Du kan si at håpet rant ut i sanden der og da – Med utsikter til 3 nye måneder med denne ryggen så var ikke det så veldig lystig

Lysglimtet kom allerede neste dag da det kom nytt brev med innkalling allerede i slutten av oktober. Så da steg håpet igjen. Endelig skulle det bli fart på sakene.
Med innkallingen lå det et skjema som skulle fylles ut – og det var ikke et hvilket som helst skjema. Her skulle de vite alt fra om sexlivet ditt var tilfredsstillende til om barna dine hadde det bra …

Det er vanskelig å beskrive alle spørsmålene, men det var tydelig at de ville utelukke alle mulige psykiske faktorer som kunne gjøre at jeg hadde vondt i ryggen.  Spørsmålene omfattet blant annet om man anså trening som farlig for ryggen, om man var utsatt for vold i hjemmet, om man anså arbeidsplassen som farlig for ryggen osv osv. Jeg skjønner jo hensikten, da mange (spesielt kvinner) har ryggplager som viser seg å stamme fra psykiske forhold. Men,  kanskje man skulle begynt med en samtale FØRST og så ut i fra det gått videre med den psykiske delen.

Jeg stilte i hvert fall opp på Ryggklinikken ved godt mot. En tre timer lang utredning lå foran meg – Nå måtte de vel finne ut av mysteriet …

Først 1/2 time med å fylle ut nok et lignende skjema til det jeg hadde fått i posten – Elektronisk type skjema som skulle brukes til statistisk bruk i hele landet …

En 1/2 times venting og så inn til sykepleier for 1/2 times samtale, som man da måtte utdype disse spørsmålene for og berolige med at «joda jeg har det HELT fint med min samboer, jeg misbruker VERKEN alkohol eller piller, barna har det helt fint (hvis ikke hadde jeg nok fått beskjed om det KJAPT), ja jeg er i full jobb, jeg trenger ikke sykemelding og MÅLET MITT ER Å BLI BRA I RYGGEN IGJEN – AT DERE KAN FINNE UT HVA SOM FEILER DEN !!

En ny 1/2 times venting i gangene, så  inne hos fysioterapeut (som var det mest vettuge med hele undersøkelsen) i en 1/2 time. Testing av muskelgrupper, måling av rygg, bøy og tøy og sjekk av det ene og det andre fysisk – Ingen logisk forklaring til smerten kom ut av det

En ny 1/2 times venting i gangen

Så inn til legen en 1/2 time, som skulle stille en kombinasjon av de samme spørsmålene som de to første hadde stilt – gjøre om igjen noen av de samme testene som fysioterapeuten gjorde og konkludere med at : «Nei, her finner vi nok ingen tydelige tegn på hva det kan være, jeg vil anbefale deg å oppsøke en fysioterapeut –  Centrum Fysioterapi i Bergen, IKKE for behandling, men for NOK en vurdering» – «Hva skal hensikten med det være da ?» prøvde jeg meg – Jo flere som så på ryggen og jo flere vurderinger jeg fikk, jo nærmere ville vi komme mente hun …

Jommen sa jeg smør – 3,5 time på ryggklinikken Haukeland Sykehus og dette var det jeg satt igjen med … :

«Det finnes ikke psykososiale stressfaktorer av betydning ved dagens konsultasjon»

«Uspesifikke smerter i korsryggen» 

På kjøpet fikk jeg (i tillegg til fysiske tester) en analyse av min egen psyke :

«Forklarer seg godt»
«Stemningsleie fremstår som normalt ved dagens konsultasjon»
«Ingen tendens til generell engstelse, somatisering (dette måtte jeg slå opp faktisk og det betyr blant annet : Psykisk -psykosomatisk lidelse kjennetegnet ved medisinsk-biologisk uforklarlige symptomer som personen søker legehjelp for og som medfører ulike grader av funksjonssvikt) eller depresjon «
«Hun viser ikke frykt og unngåelsesadferd knyttet til aktivitet»

Da vet jeg ihvertfall hvordan jeg fremstår psykisk, selv om jeg ikke kom noe nærmere løsning på ryggproblemet mitt 😉

Les også : En rygg til besvær som er innledningen til hele rygghistorien

Fortsettelse følger ….

 

EN RYGG TIL BESVÆR

vondt i ryggen korsryggen

Dette blogg innlegget skriver jeg mest av alt for at jeg selv skal «huske» hva som har foregått med ryggen min de siste 10 månedene. Jeg har en «lei» tendens til å skyve ting laaaangt bak i harddisken når ting går over. Greit egenskap det for så vidt, men når det er ting man burde huske, er det ikke så greit

Den andre årsaken til at jeg skriver dette ned på «papiret», er at kanskje andre kjenner seg igjen i samme sykdomshistorien og kan lære noe av det eller at jeg kan få noen gode tips til hva jeg kan gjøre videre – Gudene må vite at det trenger jeg

Så her kommer hele «sykdomshistorien» – Stålsett dere for den er lang …

Ryggen har i mange år vært litt kranglete. Av og på.  En fysisk krevende jobb som sliter mer på kroppen enn den gjør godt og alt for lite trening har gjort sitt til det. Selv om jeg begynte å trene igjen for 3 år siden, så kan nok ikke det veie opp for alle årene uten trening.

Jeg har levd på at jeg har hatt en medfødt sterk kropp både sene og muskelmessig. En del av grunnlaget ble nok også lagt som aktiv svømmer fra 9-14 år med daglige treningsøkter og lange treningsøkter.

Når ryggen har trøblet seg. Det være seg nakke, skuldre, midt mellom skuldrene, ryggsøyle, korsrygg  (Har vel vært innom alle kategorier med trøbbel innenfor rygg) så har jeg enten gått til kiropraktor eller Magne Brakstad og smikk smakk så har ryggen vært fikset.

Det skjedde ikke denne gangen. I desember 2013 begynte ryggen igjen å trøble seg. Korsryggen denne gangen. Det har jeg vært med på før, men da har det vært et knekk hos kiropraktor og så har det vært i orden.

Noen dager før vi skulle fly avgårde til Thailand for å feire julen der, begynte ryggen å trøble seg igjen og jeg bestilte forhåpningsfullt time til kiropraktor for å ordne på dette. Kunne jo ikke sitte i vinkel på flyet i 11 timer må vite. Som sagt, så gjort. Smikk smakk og knekk og det kjentes mye bedre ut, men ikke som tidligere når smerten har sluppet taket som dugg for solen.

Dagen for avreise kom og ryggen var fortsatt like kranglete. Så, det ble 11 timer på flyet med minimalt av søvn. Ikke den hyggeligste starten på ferien det, men når man kommer ut av terminalbygget i Phuket og kjenner varmen og lukten så er alt det glemt på et blunk. I ferien så gikk det sånn noenlunde med ryggen. Eneste trøbbelet var at jeg kunne ikke sitte for lenge eller ligge for lenge. Så det å ligge på solseng på stranden ble ikke like komfortabelt som ellers. Det samme var nattesøvnen. Det ble mye opp og ned i løpet av natten på grunn av ryggen. Men å bevege seg rundt gikk helt fint. Turen hjem med fly ble omtrent som turen nedover, så sånn var det

De neste månedene gikk ryggen litt av og litt på med vondter og flyttet seg fra høyre side til venstre side.

Jeg prøvde meg hos Magne Brakstad igjen og siden han har hatt så gode resultater med ryggen min før, var vel forhåpningene vel høye. Jeg valgte å gå til en som Magne Brakstad har lært opp på Sotra denne gangen for enkelthets skyld, men det skulle jeg IKKE ha gjort. Behandlingen hos Magne Brakstad er brutal nok, men den kan håndteres fordi det er så raskt gjort. Denne behandlingen hos Magne Brakstads læremester var som hentet ut i fra et torturkammer. Jeg har ALDRI NOEN SINNE hatt så vondt før. Fødsler, hjerteinfarkt og magesår slått sammen, så kan det ikke måle seg. Men, som vanlig så har jeg full tillit til mine behandlere og regner med de kan det de holder på med. Jeg endte opp med å ikke kunne røre høyre armen (den var også litt kranglete på dette tidspunktet) og nesten ikke kunne gå på mange dager. Spør meg ikke hvor mange, for det har jeg fortrengt. Han skulle løse en «knagg» i høyre skinke og jeg har den dag i dag 8 måneder etter fremdeles et «søkk» på 10×3 cm  inn i vevet etter denne behandlingen. I dagene etter ble det blått, gult, sort og jeg hadde ett krater som stor igjen etter behandlingen hans av korsryggen min.

4 uker etter dette og mye verre i ryggen, våget jeg meg ut til Magne Brakstad igjen. Han kunne forklare meg at denne behandleren hadde gjort det hele mye mye verre. Han hadde satt alt i lås og prøvde å bote på skadene med sin behandling. Det løste seg vel litt etter denne behandlingen, men helt bra ble det ikke.

Uker og måneder gikk og i denne perioden og før prøvde jeg med trening og uten trening. Det som var så rart, var at når jeg trente eller var i bevegelse så kunne jeg være helt smertefri. Jeg var i himmelrike hver gang og tenkte at nå gir det seg. Men nei, hver gang kroppen ble kald igjen så var smerten på plass igjen. Så begynte jeg å tvile på om treningen overhode var bra for kroppen og droppet det i lengre perioder. Ikke godt å vite om det blir bedre eller verre, når kroppen reagerer slik det gjør på trening. Bra mens man trener men like ille og ofte verre etter …

I perioden februar – juni var jeg innom 2 ulike kiropraktorer og manuell terapeuter for å se om de ulike behandlerne hadde ulike måter å angripe dette på. Det hadde de. En konkluderte med skjeve hofter og prøvde å regulere dette. En annen prøvde med vondt skal vondt fordrives. Tips om å brette ett laken under overmadrassen ble også utprøvd og dette holder jeg fortsatt på med. Men, jeg ble ikke bedre i det hele tatt, snarere tvert imot.

Det hører med til historien at jeg har tilbragt hver eneste kveld, liggende på sofaen på venstre side. Jeg kan ikke sitte. Som min eldste datter spøkefullt påpekte på lørdag når jeg sa at jeg var dømt til et liv liggende i sofaen : «Det er jo ikke det verste som kan skje» .. Jo, for meg er det ikke noe bra. Jeg er vant til å være i bevegelse, vant til å kunne bevege meg som jeg ønsker. Å MÅTTE ligge i en bestemt stilling på sofaen for å få en minst mulig smertefull kveld hver ENESTE kveld i månedsvis, det er ikke noe kjekt

En venninne gjeng har planlagt å klatre opp til Trolltunga. En ti-timer lang tur (med pauser) som jeg lenge tenkte at det går bare ikke med denne ryggen. Men, turen ble gjennomført og i løpet av turen kjente jeg ikke noe som helst. Først når jeg satt meg ned på de harde trebenkene utenfor hytten senere på kvelden kom smertene tilbake.

En ny flytur nærmet seg. Nye 11 timer ventet når sommerferien skulle avvikles i Thailand. Denne gangen hadde vi hele 3 seteren, da vi okkuperte alle setene og jeg måtte tvert legge meg på gulvet strak ut for å sove. Dette fungerte på ett vis, med unntak av iPader, brusflasker osv som raste ned i hodet på meg fra de geniale lommene på flysetene 😉 Men, dette fungerte på ett vis og vi kom oss frem og tilbake med meg liggende strak ut på gulvet. Sikkert ikke lov, men når lyset er slått av var det bare å smyge seg ned imellom setene og bli der så lenge som mulig

I august en gang topper det seg med hele ryggen og jeg måtte begynne å tenke ut nye måter å angripe de på. Eller det vil si, nye og nye. Etter å ha klaget vel og lenge over vondt i ryggen (all kred til min kjære samboer som holder ut med meg og ryggen min) beordret Geir meg ut for å handle ny stol til kontoret. Ny stol, korsryggstøtte og fot hviler ble kjøpt inn . Det forandret ihvertfall hverdagen min på kontoret. Nå kunne jeg fungere foran PC’en. Pust ut på det punktet.

Det ble bestilt time hos lege. Jeg har utsatt legebesøket i det lengste, da jeg aldri har hatt tro på at det har noen hensikt å gå til fastlegen med ryggen sin. De henviser til røntgen og finner de ikke noe der, så er det ikke noe. Lenger kommer man ikke der. Sånn er det bare.

Timen kom, jeg gikk, forklarte problemet, legen konstaterer at det sitter i bekkenet/korsryggen, fikk henvisning til røntgen, stilte på røntgen, fikk svar at de ikke fant noe annet enn normal slitasje, case closed og sånn ble det. Akkurat som forventet. Jeg fikk noen tabletter som skulle være smertestillende, men de hjalp ikke det døyt.

Ny manuell terapeut kontaktet. Jeg har vært hos henne før, for mange år siden. Hun er mitt «siste» håp. Hun konkluderer med at kroppen må angripes forsiktig. Den står i helspenn. Ja takk det vet jeg. Akupunktur, forsiktig kiropraktikk, manuell terapi. Jeg får her i fire uker og har litt bedring, men det gir seg ikke. Håpet ute. Hun forandrer på behandlingsmåte. Fremdeles ingen bedring. Hun konkluderer med at det ikke er mer hun kan gjøre. Jeg må endre livsstil. Stresse ned, begynne å svømme igjen for å få strukket ut ryggen. Jeg må ta tak i det. Skal prøve ..

Ny utfordring i august. Sykle Rallarvegen. Jeg hadde sterke motforestillinger for hvordan dette skulle gå. Meg på en sykkel i 4-5 timer på humpete veg med denne ryggen. Det gikk helt fint. Kjente ikke at jeg hadde vondt i ryggen EN eneste gang underveis. Det som var helvete var de to timers togturene opp til Finse og ned igjen til Bergen … Forstå det den som vil

Nytt besøk hos legen igjen av annen årsak noen uker senere og tok opp at ryggen var likedan og at tablettene ikke fungerte. Ingen tabletter fungerer. Jeg har prøvd Ibux, Ibux i kombinasjon med Paracet, Pinex forte, Paralgin Forte. Null virk. Tar ikke toppen av smerten en gang. Til og med på fest med alkohol innabords døyves smertene.

Nye tabletter blir utskrevet med trekant. Skal være noe i nærheten av Voltaren som jeg ikke kan ta. Prøver en tablett en kveld. Blir susen, men smertene er der like godt. Prøver igjen noen kvelder senere med to, ingen virkning. Prøver igjen noen dager senere med TRE, fremdeles ingen virkning. Blir litt nummen/bedøvd i hele kroppen ellers mens ryggsmertene er der like godt

I Thailand har vi kjøpt en salve som heter CounterPain de siste årene og den har fungert bra på stive og støle muskler, men selv denne klarer ikke å bedøve dette.

Dagene og ukene går og i dag skriver vi 30 september. Noen dager klarer jeg å være positiv, andre dager er jeg helt i kjelleren. Nå gjør det vondt å trene også.  Det som før var min «escape» fra vondtene hjelper ikke lenger. Og det går ut over absolutt alt og alle.

Først i går gikk det opp for meg hva denne ryggen gjør og har gjort med meg. Jeg varierer opp og ned i humør. Jeg orker lite, er totalt utslitt hele tiden. Den jevne smerten og ikke minst irritasjonen over at det ikke bare kan forsvinne, at jeg ikke kan gjøre noe med det gjør meg helt irrasjonell enkelte dager. Snakk om sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Både samboer og datter og sikkert andre rundt meg, har måttet lide under dette. Mest av alt går det ut over 7-åringen som jeg det siste året har hatt null tålmodighet med. Og det innså jeg først i går for alvor.

Hvorfor det ? Fordi i går hadde jeg for første gang på 10 måneder en BRA ryggdag !!

Og hvordan gikk det til ?

Geir stakk innom apoteket fredag før helgen og kjøpte en ispose som man legger i frysen. Den legges så i ett trekk som man får med og denne har jeg lagt på konstant i sofaen (med unntak av når den må i frysen og fryses ned igjen) de siste dagene. Jeg har også tatt timeout og lagt meg flat ut i sengen med denne på stedet i en halvtime en gang søndag. I helgen hadde jeg ingen virkning av det etter at effekten av ned isingen var over. Akkurat når den var på, var det behagelig og jeg lettet 10 kilo og 50 % i humøret mens den var på, men etter at kulden forsvant var smerten tilbake. Men i går kom antakelig effekten.

For første gang på 10 måneder, så kunne jeg sitte normalt i flere minutter i strekk, jeg kunne stå rett opp og ned og bevege meg uten at det stakk 10 kniver inn i korsryggen og setet. Jeg klarte å gjennomføre lekser med 2 klassingen uten å fly i flint om det var noe som skar seg. Uten å ha lyst til å kaste både bøker og 7-åring veggimellom. Jeg hadde til og med humør og overskudd til å lese på sengen til 7-åringen før hun la seg i går. Så ja, først i går gikk det opp for meg at dette har tatt over hele livet mitt de siste 10 månedene og at det å gå med konstante smerter gjør noe med en

Nå håper jeg på at fortsatt ned ising av området skal fortsette å hjelpe meg fremover. Jeg aner ikke hva dagen i dag vil bringe. Så langt er det lovende. Ryggen kjenner jeg, men ikke på langt nær på samme måte som ellers.  Så dette er fremskritt, dette er lovende og jeg krysser fingrer og tær for at det nå skal gå fremover på en eller annen måte

 

Les også :

En rygg til besvær – Del 2
En rygg til besvær – Del 3

 

DAGENS TRENINGSØKT – KOLBEINSVARDEN

Nå skal jeg ikke skryte på meg at dette kommer til å bli noen daglig oppdatering. Til det har jeg vært for slapp på treningsfronten siste halve året, men noe skal man jo ha i overskriften 😉

Jeg har egentlig bare ETT råd å komme med etter denne turen i dag :

«Dere som driver å trener på treningsstudio, i saler, på flate parkettgulv hele uken og året igjennom, kom dere ut i det virkelige liv, ut i frisk luft og ut i kupert terreng. Det er til og med GRATIS  !!!! «

Jeg har selv holdt meg hjemme på stuegulvet siste 6 mnd og har holdt treningen til 2-3 ganger i uken, ca 45 min – 1 time hver gang. Det går i dans, kickboksing, styrke og hopp og sprett generelt samt rikelig med uttøyying. Det fungerer for min late trenings hjernehalvdel, men jeg får ikke noe fremgang av det. Man holder det bare sånn litt ved like.

Jeg har skaffet meg denne (Doorgym) :

Doorgym

Helt genial, om jeg bare hadde vært sterk nok til å løfte meg opp mer enn 1-2 ganger hver gang. Kanskje det kommer seg med trening det også 😉

I dag fikk både lår, lunger, ankler og hode brynt seg på løypen opp og ned Kolbeinsvarden. Vekselsvis går og løper, noe annet tillot ikke kondisen min idag.

Endomondo trenings App’en, kunne etter turen fortelle meg følgende :

Distanse : 4,02 km
Tid brukt : 40:41 minutter
Gjennomsnittlig fart : 5,9 km/t
Max fart : 11,0 km/t
Kalorier forbrent : 271 (what ? – det er jo alt for lite)
Max oppstigning : 234 m
Total oppstigning : 168 meter

Passe tørt/vått i løypen i dag for mine joggesko. Måtte skylle dem i elven når jeg kom ned igjen så noe gjørmete var det. Innenfor toleransegrensen for meg ihvertfall 🙂

Kan ikke skryte på meg at jeg fikk nytt naturen på turen i dag, til det hadde jeg mer enn nok med meg selv, men håper på at det blir flere fine turer opp til Kolbeinsvarden fremover

Vel blåst og klapp på skulderen til deg i dag Linda (må jo si det selv, er jo ingen andre som gjør det) 😉

LAVKARBO VIRKER FORTSATT – LINDA (og nå Geir) vs. badevekt fortsetter

NEI SÅ KJUKK DU HAR BLITT – JA DU HAR PINADØ LAGT PÅ DEG LITT –
OG DU SOM VAR TYNN SOM EN HØVELFLIS – NÅ HAR DU BLITT FEIT SOM EN JULEGRIS ….

Nei så kjukk du har blitt

Lenge siden jeg har skrevet noe om lavkarbo nå på bloggen, men nå er det på høy tid igjen.

I heimen har vi nå levd på lavkarbo i snart to uker og resultatene lar ikke vente på seg.

Både meg og han jeg deler seng med har klart å spise på oss sånn rundt regnet ti kilo HVER for mye det siste året. Godt gjort ? Ja, det synes vi begge to, men sånn er det når en trives og spiser og koser seg mer enn man har godt av 😉  Men nå var nok nok, og da var det bare å innføre lavkarbo regime i heimen og finne frem ketose sticksene igjen.

At skeptikeren Geir lot seg «lokke» med på dette denne gangen, var vel det som overrasket meg mest. Men, jeg tror nok det er ham som er mest overrasket over hvor bra det virker. Kiloene forsvinner ett etter ett og vi har nok begge fått litt blod på tann etter de gode resultatene så langt. Ketose ble nådd allerede dag to, og det er jo kjempebra 🙂

Vi har satt opp meny for hver uke ut i fra mine erindringer fra mitt «tidligere lavkarbo liv», og ut i fra det vi begge liker og kan akseptere som middagsmat.

Jeg gikk som noen kanskje fikk med seg ned 17 kilo med lavkarbo for ett par år siden. Det har holdt seg stabilt og greit helt til jeg begynte å pimpe på Cola med sukker igjen for fullt.
Da kom kiloene snikende litt etter litt og nå hadde det altså kommet til nærmere 10 kilo det siste året. Mindre trening har også en medvirkende årsak selvsagt og en mer stillesittende jobb da, det hjelper ikke akkurat på det heller ….

Denne gangen har jeg også ett utrolig greit verktøy for hånd når det kommer til bruk av egg i lavkarbo dietten. Vi har noen eggformer i sortimentet vårt hos www.woweffekt.no som heter LEKUE Eggformer. I disse kan man lage egg med alt mulig oppi, kjapt og greit i microen og bare «kvelve» omeletten på tallerken, klar – ferdig – spis. Det kommer godt med når sulten plutselig tar overhånd. Har du noen egg i kjøleskapet og andre lovlige ingredienser som bacon, skinke, litt krydder osv. tilgjengelig, så har du ett lite måltid på ett blunk. Pakningen med LEKUE Eggformer inneholder 2 eggformer, og det er jo praktisk når vi nå ofte er to strykker som plutselig blir sultne og fysne på noe raskt å spise som er «lov» 🙂

Menyen vår har vi hengende på veggen på kjøkkenet, skrevet på Tavle Wallstickers fra WOWEFFEKT. Utrolig praktisk å vite hva en skal spise hver dag. Da kan en enten handle inn for hele uken, eller så ser en det i hvert fall på morgenen hva en må kjøpe inn før middagstid den dagen

tavle wallstickers lavkarbo uke meny vektnedgang

Ukesmenyen er skrevet øverst med kilo/resultater under. Helt i bunn finnes målet.
Som dere ser har vi (i hvert fall jeg) tenkt å skynde meg sakte for å nå målet igjen, men
om vi er heldig går det veldig mye fortere enn det som er planen 🙂

Og BRUS med ring rundt glemte vi faktisk den dagen. Men vi unnet oss hver sin halvliter med respektive Cola og Urge lørdagen som «lørdagsgodt». Det var en «andektig» stund 😉

Her er en liten oversikt (ikke helt oppdatert) som viser hvordan målet skal nåes.

vektnedgang lavkarbo tavle wallstickers woweffekt

Her mangler tall for 15.3. På meg skal der stå 68,5 og han ved siden av har allerede sett 96 – tallet, så det må sies å være utrolig bra allerede etter kun 12 dager. Totalt har vi mistet over 8 kilo til sammen. Og målet er 20 til sammen på begge to …

Jeg må si at vi og ikke minst han jeg bor med har vært utrolig flink. Vi har kuttet brus med sukker og spiser oss god og mett til hvert eneste måltid, men med lavkarbo.

For de som vil lese litt mer om hvordan jeg gikk ned 17 kilo på lavkarbo så lett som en lek for ca 2 år siden, så finnes det mye om dette i bloggen under stikkordet LAVKARBO i høyremargen

Sier som jeg alltid har sagt når det gjelder lavkarbo og vektnedgang – KAN JEG så kan ALLE 🙂

Fortsettelse følger i all offentlighet – bare for å legge sånn bittelitt press på oss begge for å nå målet 😉

 

 

 

UKENS INNVEIING

Det har vært rene bloggtørken de siste ukene og ukens innveiing har fått lide under det likeså. Nå skal det sies at det har ikke vært all verden å berette heller. Ikke av nye ting ihvertfall. Det er begrenset hvor mange ganger man kan fortelle om treningsopplegg og at vekten fremdeles står på stedet hvil 😉

Men, i dag tenkte jeg å dele de siste ukers anstrengelser med dere. Vekten viste i dag gledelige 0,5 kg ned og det har jo ikke skjedd på veldig lenge. Og, det uten at jeg har gjort noe nevneverdig i forhold til kosthold for at så skulle skje. Men, men det gjør jo INGENTING det da 🙂

Treningen har de siste ukene bestått i hopp og sprett, dans, slag og spark, styrke og tøy og bøy hjemme på stue/kjøkkengulvet. Tok meg en liten løpetur på den varmeste dagen, og holdt på å stryke med i den siste tunge oppoverbakken. Fikk rett og slett «åndenød» og fortet meg hjem igjen til  mitt eget mini «treningsstudio» igjen så fort som mulig. Og der har jeg blitt siden. Har hatt fullstendig løpe «angst» siden halvmarathon var gjennomført, og det nærmer seg 5 uker siden ….

Nå virker til og med ergometersykkelen min igjen. I vinter spolte den bare rundt, men jeg har kommet til at siden den har stått ute under terrassen så var den sikkert full i is på mekanikken innvendig, men nå virker den som bare det og blir brukt hver dag. Er noen lår muskler som ellers ikke er i bruk, det kjennes godt når jeg trør som verst på sykkelen.
I tillegg har jeg ett sett med trapper rett ut forbi gatedøren som blir brukt titt og ofte til trappeløp, så jeg får nå bevegd meg litt utenfor leiligheten også da.

Meeen – jeg kjenner at noen toppturer hadde gjort susen, for kondisen er ikke det en får trent mest ved min type trening for tiden, så det skal det bli mer av fremover.

Spagaten er absolutt innenfor rekkevidde nå, kun 1-2 cm igjen og jeg kan bøye og tøye bena i utallige retninger som jeg ikke har kunnet gjøre på mange år (til og med stå i bro …), så der er det god fremgang. Jeg sliter fortsatt med litt stiv korsrygg og nakke, men tenkte å ta meg en tur til kiropraktor og se om de kunne løse litt på det samtidig som jeg prøver å gjøre tøye øvelser som går på disse to problemområdene. Google er en fin ting når en leter etter sånt 😉

Styrketreningen har satt sine «spor» også. Det positive er at musklene blir mer markerte, men jeg blir litt bekymret nå som dongeribukser som passet for en stund siden fremdeles ikke passer over lårene. Vil de passe igjen når de 3,5 kiloene med overflødig kroppsfett er borte eller har det blitt utviklet såpass med lår muskler at de ikke lenger er brukandes ???

Overarmer og skuldre har blitt litt «for» markerte, så der må jeg visst passe meg fremover. Jeg er ikke akkurat av det spinkle slaget i utgangspunktet og kan fort ende opp som en «slugge» jeg med min kroppsbygning og svømmerbakgrunn. Det er bare å ta en titt på damesvømmerne så ser en hva jeg har liggende latent :

Leste en artikkel for ikke lenge siden på Fitnessbloggen.no som jeg er medlem i via FB. Her var ett innlegg om at damer dropper tunge vekter på vekttrening fordi de er redd for å utvikle store muskler.  I følge denne artikkelen er det 1 av 100 som vil klare å bygge store muskler. Jeg frykter at jeg er den ene, så jeg får bare passe meg … Blir det for mye, så er det jo forresten bare å roe ned, muskler forsvinner fort igjen, det er ikke noe varig om det ikke vedlikeholdes 😉

Det eneste jeg sliter med i forhold til muskler i armene er et aldri så lite «grevinne heng» som jeg ikke ser ut til å bli kvitt. Noen som har noen veldig gode forslag til øvelser til dette formålet ?

Kjernemusklene har blitt bedret betraktelig og øvelser som før var tunge å utføre, går nå som en lek. Planken for eksempel blir ikke lenger utført ristende etter noen få sekunder 😉

Og så har jeg for alvor begynt å trene hip-thrust, visstnok den ultimate øvelsen for stumpen 🙂 Så får vi se hvilke resultater det kan bringe 🙂 En snasen sprettrumpe hadde jo ikke vært å forakte 😉

Så det går nå på frem i alle ender, kan ikke annet enn å være fornøyd med det. Bare fjerne ytterste emballasjen nå så synes gjerne alle disse musklene også 😉

Ha en strålende helg og en ny kommende uke 🙂

 

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten