Kategoriarkiv: UKENS LINDUS

UKENS LINDUS

Ukens LINDUS er denne uken avlyst, det foregår FOR mye oppi topplokket til at jeg kan få noe vettugt ned på papiret 😉

I stedet blir det ren underholdning her i dag. Her er hva jeg har kommet over denne uken :

Disse to har nok øvd lenge og hardt på dette stuntet og de får det til også, MEN så skjærer det seg :

Disse to  har det moro på andres bekostning 😉

Perspektiv er en fin ting :

Ekstreme stunt, alt folk kan altså .. :

Og sånn kvitter man seg med gammal skit som man ofte har liggende hjemme å slenge :

Annonse fra Finn.no

God helg 🙂

UKENS LINDUS

LINDUS skal denne helgen i bryllup. Et bryllup kan være så mangt. Nå tror jeg da at det vi skal i er et ganske «vanlig» bryllup sammenlignet med de som er avbildet og filmet under. Ihvertfall ut i fra det jeg vet 😉

Noen har mer spesielle bryllup enn andre. Det er ikke alle som er fornøyd med et “vanlig” bryllup. Noen har «bedre» fantasi enn som så og husker nok dagen på grunn av flere ting.

Her finnes brylluper i alle varianter og særlig ser det ut som Star Wars temaet går ofte igjen «over there», Mc Donalds følger hakk i hæl og Las Vegas faktoren skal en ikke se helt bort i fra her heller.  Sjekk ut disse sære bryllupene her. Trenger ikke noe særlig mer presentasjon, bildene sier det meste ….

FANS AV SUPERMANN

Fortsett å lese UKENS LINDUS

UKENS LINDUS

UKENS LINDUS holdt denne uken på å bli avlyst, rett og slett fordi jeg egentlig ikke hadde noe særlig på hjertet … Helt frem til i dag etter at jeg hadde vært hos legen.

En helt vanlig sjekk (som hjertepasienter som meg fornuftig utfører hvert år) Jeg ble erklært frisk som en fisk, så alt var såre vel på den fronten.

Men, så tok jeg mot til meg og tok opp et tema som jeg egentlig ikke hadde tenkt å nevne og som jeg i utgangspunktet visste jeg kom til å bli blankt avfeid med, men jeg tok det nå opp likevel, optimisten …

Jeg har som kjent gått ned 17 kilo siste månedene. Disse kiloene har mer eller mindre hengt på meg de siste 20 årene, og som en følge av det så utvider huden seg en liten smule, spesielt på magen. Dette er et velkjent problem for de fleste kvinner som har gått gravide. Noen har større «heng» enn andre. Alt etter hvor «flinke» de har vært med å ikke gå opp for mye i vekt i svangerskapet og ikke minst å komme seg ned i vekt igjen rimelig kjapt etter fødsel. Slik at huden trekker seg sammen igjen.

Nå hadde jeg i forkant vært inne på diverse forumer og nettsider for å  sjekke ut diskusjonene der og kommet til at et «heng» på minst 7 cm og sår og kløe og you name it var nødvendig for å få dette dekket av det offentlige.

Bare setningen «dekket av det offentlige» får engasjementet mitt til å nå nye høyder. Jeg er ikke tilhenger av at det offentlige skal dekke det ene og det andre for alle og enhver. Helt vanlige helsetjenester (gjerne tannhelse også inni der om de hadde klart det så hadde jo det vært å rope hurra for) for sykdom er selvsagt helt greit. Vi betaler vår skatt og det skal dekke slike ting. Men å få dekket noe som i utgangspunktet er selvforskyldt ?  Som at man har lagt på seg for mye i svangerskapet (altså trykket i seg for mye mat og goodies de 9 månedene en likevel skal gå rundt og være «tjukk», lagt på sofaen og tatt livet med ro og latt kiloene renne på), det synes jeg er for drøyt.

Nå tramper jeg nok hardt og brutalt inn i det største vepsebolet, for det er veldig mange som kommer til å steile av dette, det vet jeg. Men, om en tenker litt godt etter og går i seg selv (som jeg også har gjort når det kommer til vektproblemet) så vil det synke inn at det faktisk er riktig. En legger ikke på seg 40-50 kilo på grunn av en graviditet uten å stappe i seg unødig mye mat og goodies. Det er faktisk ikke mulig. Selv gikk jeg opp 18 kilo med første jenten. Hun veide 2,2 kilo når hun kom til verden, resten var vann og fett. Så der var ikke jeg noe flink heller. Jente nummer to kom 17 år senere, og da hadde det sunket inn at man ikke skal spise for to under ett svangerskap, så her la jeg på meg bare 8 kilo. Hun veide 3,5 kilo, og resten var borte etter to-tre uker.

Nå skyter jeg meg også selv kraftig i leggen her kjenner jeg mens jeg skriver, for hjerteproblemene eller det vil si den tette åren som jeg fikk for 8 år siden, kom mest sannsynlig av røyking. Og, det er jo selvforskyldt det også. Så, den operasjonen burde jeg vel strengt tatt betalt selv, sett ut i fra mitt eget synspunkt på dette temaet. Det samme skulle jeg sikkert gjort med det håndleddet jeg knakk for noen år siden på motorsykkel, for det var jo vår egen skyld at vi gikk på «trynet» …

Men, nå er det nå ikke sånn Helse Norge fungerer. De som har nok «heng» får denne operasjonen dekket av det offentlige OM de orker å vente lenge nok i kø for å få gjort det da. Det er selvsagt lang ventetid på slike operasjoner, noe som burde være en selvfølge, operasjoner som skal sikre liv og helse kommer selvsagt først i køen, det skulle bare mangle.

Nå skulle «lille meg» prøve meg på å få noe dekket av det offentlige da i dag. Og der hadde jeg som vanlig like stort hell med meg som alltid når jeg skal prøve å få noe dekket av det offentlige. Blankt avslag! Jeg bare løftet på t-skjorten og legen så først på magen min og så på meg og så sa han at «det der kan du bare glemme, det er alt for lite»…. Takk skal du f… meg ha….

Hvem sier at dette ikke er et like stort problem for meg som for de som har 7 cm «heng» ?? Hvem som har rett til å avgjøre det ? De som har satt opp grensene og reglene selvsagt. Så om jeg hadde en flat men litt skrukkete mage om jeg bøyer meg eller sitter, så var ikke det nok nei …. I mine øyne er det et mer enn stort nok problem kosmetisk og utseendemessig. Tenk om jeg ikke våger å vise meg offentlig på stranden på grunn av dette eller ikke tør å kle av meg foran andre, fordi det sjenerer meg så pass ? For det de vet, kan det gi meg dype arr i sjelen.

Litt overdramatisk og teatralsk der da, det plager meg ikke SÅ mye. Men, det kunne gjort det, og selv om jeg snart fyller 42 så følte jeg meg i dag som en trassig 7 åring som kjente på urettferdigheten.

Vi snakker ikke størrelse på problemet her føler jeg. Et problem er det uansett. Bare fordi jeg har vært «flinkere» enn de andre som får dette dekket, så skal jeg straffes for det ??

«De andre» får dekket en operasjon som gir dem en flat glatt mage forever om de klarer å holde vekten nede, mens jeg skal for alltid gå rundt med min skrukkete mage om jeg ikke blar opp 40.000 av egen lomme til inngrepet da.

Skulle lagt på meg 30 kilo til når jeg holdt på den gangen, så hadde gjerne jeg også «kvalifisert» for operasjon  og fått flat og flott mage på det offentliges regning..

Ukens LINDUS ble denne uken offisielt omdøpt til Ukens UTBLÅSNING

——————————————————————————————————–

Over til noe langt mer hyggelig 🙂 I forbindelse med at den ukentlige konkurransen går ut for en stund, var forrige ukes «gulrot» 10 Flax lodd som premie.

Alle hadde svart helt riktig «Mc Gyver» eller Richard Dean Anderson som han heter i virkeligheten. Jeg kjente ham ikke igjen i det hele tatt når jeg første gang så bildet, men dere tok den dere …

Den som er trukket ut er : ANETTE LÆGREID – Gratulerer !!!!!

Hvis du sender meg adressen din til e-post linda.haga@broadpark.no så skal jeg få sendt loddene til deg. 10 sjanser til å bli millionær, det er ikke verst 🙂

———————————————————————————————————–

UKENS LINDUS

Nå har  LINDUS feriert lenge nok synes jeg. Nå er det på tide å synse og mene litt og «brette» seg ut litt for verden igjen her 😉

UKENS LINDUS

Som jeg har nevnt tidligere så tenker jeg på mangt og mye når jeg er ute og løper. Da kan jeg gå inn i min egen lille «verden» og få fokuset bort om det skulle gå tungt og trått en dag.

På en av mine løpeturer kom jeg innom temaet lagspiller eller «ensom ulv».  Hvor dette temaet dukket opp i fra vet jeg egentlig ikke, men jeg fikk oppsummert en god del i mitt eget liv bare ved å sammenligne disse to ordene.

Konklusjonen for min egen del var veldig enkel : Ensom ulv uten å være ensom ….

Hvorfor det egentlig ? Ikke så lett å si, men det går en rød tråd igjennom hele livet mitt ser det ut for …

For å begynne med begynnelsen så var jeg enebarn. Ikke vant til å forholde meg til andre søsken. Av og til var jeg sjeleglad for det når jeg så all kranglingen og slossingen som andre hadde med sine søsken. Andre ganger kunne det vært veldig greit å hatt en søster eller bror der. Mest greit var det at jeg beholdt «hele kaken» for meg selv 😉 Jeg hadde ingen jeg måtte dele med, som enebarn blir du litt mer priviligert når det kommer til materielle goder og oppmerksomhet. Ingen å dele dette med heller. Den negative biten er at du ikke får trent deg på å kvesse klør, sloss om rettighetene dine og lære deg å takle konflikter. Der var jo ingen å sloss med …

Siden gikk valget videre til idrettsgren. Hos meg ble det svømming og konkurranser der. En ensom idrett som kun viser resultater ut i fra egen innsats. Negativt i den forstand at du ikke lærer samarbeid med andre og lærer deg å stole på et «lag». Positivt i den forstand at du kun har deg selv  og din egen innsats å stole på. Kun den innsatsen du legger ned i trening og atter trening gir resultater. Hvis ikke du leverer «varene» er det over, du har ikke et lag å støtte deg på som kan rette opp dine feil …

Mens jeg tenkte på valget av idrettsgren, var jeg også innom min eldste datter Jeanette som er elite håndballspiller og nå også landslagsspiller. Det er jo en skikkelig lagidrett og det var noe jeg godt kunne tenke meg å drive med som yngre, men som jeg valgte vekk nettopp fordi det var for mange å forholde seg til på ett lag … Snålt å innrømme … Om jeg hadde visst at jeg «gikk overens» med alle spillerne, greit nok, men hva om det var en eller flere der som jeg IKKE gikk overens med ?? Tror det var det jeg hang meg opp i den gangen. Det å skulle forholde seg til en person eller flere som du kanskje ikke likte. Det var det som ikke fristet… hmmm

Selv i dag når det kommer til trening, velger jeg «alenetrening» fremfor å trene i grupper. Jeg kan ikke fordra aerobictimer og andre fellesaktiviteter og jeg skyr treningssentre som pesten. Løper eller går heller en tur alene. Har vel kommet meg litt på den biten for jeg har jo faktisk deltatt på EN Zumbatime og har løpt og gått tur opptil FLERE ganger med andre 😉

Senere i arbeidslivet, har jeg jobbet både i team og som «ensom ulv» med eget firma. Jeg må vel si at det å jobbe som «ensom ulv» har passet meg best. Være sin egen sjef, sin egen lykkes smed og nesten kunne bestemme hvor mye og hvor hardt du vil jobbe selv. Selv om det til tider kunne bli for mye av det gode. De negative sidene er også her at alt står og faller på deg selv. Du må ta støyten selv, om ting går dårlig MEN du kan sole deg i glansen når ting går bra. Så det er både positive og negative sider ved å skulle drive et firma alene. Men de positive har til nå veiet opp for de negative og jeg kunne vel pr. i dag ikke tenke meg en 9-4 jobb med det samme som skjer dag ut og dag inn. Jeg må kunne «styre» litt selv ….

På 90-tallet var jeg som mange andre innom Tupperware. Der ble jeg helt satt ut av «hallelulja» stemningen på fellesmøtene og «girlpower» spiriten som rådet. Her skulle det vises at jenter også kunne. Og hvorfor skulle de ikke det da om jeg tør spørre ? Trenger vel ikke 50 stykker i salen til å klappe for en fordi om en har solgt for 10.000 eller 50.000 en måned vel ? Den samme følelsen får jeg når det arrangeres «jenteløp» og «jentemarsjer» og «jentesykkelløp» og vise versa. Hva er det som gjør at så mange trenger et jentefellesskap for å kunne drive med det de har lyst til ? Har du lyst til å løpe, sykle eller gå så trenger man vel ikke på død og liv gjøre det i rene «jenteklasser»…?  Det var en liten avsporing der, men jeg er litt imot sånne rene «jenteting». Kle seg ut for å løpe gjennom gatene og sånne ting. No offence til de som synes det er kjempekjekt, men jeg personlig synes det er tullete.

I privatlivet har vel den «ensomme ulven» kommet mest til syne ved at jeg trives best med å bestemme og styre og stelle over meg selv i veldig mange deler og faser av livet. Hvis ingen sager ned trærne, vel så får jeg kjøpe motorsag og gjøre det selv. Om ingen viser tegn til å ville skifte dekkene på bilen, så lærer man det på et øyeblikk, om ingen maler huset dette året heller, så kjøper vi inn høytrykkspyler, stige og beis og bare gjør det. Alt kan læres om man bare prøver. Det har vært mye sånn at «skal man få noe gjort, så får en gjøre det selv», lite flink til å delegere og kanskje litt for høye tanker om egen innsats…. ?? Jeg synes jammen det var et stort skritt jeg,  bare det å innrømme det jeg nå nettopp skrev faktisk…. Men sånn er det jo når jeg tenker etter, forbedringspotensiale der altså, det må jeg se å få gjort noe med … 😉

Jeg har noen få men VELDIG gode venner. Ikke alle som «slipper igjennom nåløyet der». Det vil ikke si at jeg ikke kan omgås de som jeg ikke anser som mine beste venner, men jeg slipper dem aldri HELT inn på meg. Det er godt å ha et nettverk som kan fange deg opp om du skulle snuble og falle en gang i blant eller du har gode nyheter å fortelle som du vet dine venner vil glede seg over på dine vegne. Et sånt nettverk av venner skulle alle hatt rundt seg. Populært kalt «heiagjeng»

Valg av bolig var vel heller ikke helt uten baktanke. Som enebarn og oppvokst i enebolig med god plass og armslag rundt seg, så flyttet jeg som 17 åring inn i min første leilighet. Kjøpt selvsagt. Selve kjøpet, finansiering og alt annet praktisk ordnet jeg selvsagt selv. Jeg hadde selvsagt aldri gjort dette før, men man lærer mens man gjør … Jeg ville likt å se en 17 åring anno 2011 som gjør det samme …. Men, overgangen fra å bo i egen enebolig med armslag og til en blokk med 4 leiligheter der det var 3 andre boenheter man skulle bli enig med om alt mulig, naboer vegg i vegg, der en måtte sloss om parkeringsplasser med nebb og klør, der nabofruen klaget om vaskemaskinen stod på etter kl. 2200 og der samme nabofruen kunne høre en knappenlål falle til alle døgnets tider ble for drøy. Så etter knappe 2 år gikk turen tilbake til utgangspunktet og så bygde vi like godt en generasjonsbolig. Tilbake til «roden og freden» 🙂

En «ensom ulv» som meg har heller ikke evnen til å kjede seg. Ensomme ulver kan ofte trives meget godt i sitt eget selskap, spesielt om du er oppvokst som enebarn som jeg. Da gjør du dagen selv. Finner på ting og depper ikke om ingen vil «være med deg». Du er vant til å være alene og finnes ikke ensom av den grunn. Selvsagt finnes det personer du ØNSKER å ha rundt deg og som du alltid vil savne om de ikke er der, men jeg blir ikke selskapssyk og kjeder meg av den grunn. Utpregete lagspillere er ofte vant med å ha mange mennsker rundt seg til enhver tid, og kan «gå på veggene» av kjedsommelighet om de blir for mye alene. Jeg blir heller litt «tullete» i hodet om jeg må forholde meg til alt for mye mennesker over alt for lang tid. Jeg må likssom ha en «pause» for å samle tankene. Det er nok en «senskade» fra enebarntiden 😉

Så, har det egentlig lønnet seg å være en «ensom ulv» i disse årene ? Både ja og nei.
Du lærer å klare deg selv, ikke minst å stole på egne vurderinger uten å alltid søke råd hos alt og alle. Men samtidig kunne mange valg gjerne vært gjort annerledes om jeg hadde gjort nettopp det, søkt råd og ikke minst HØRT på andre. Det som er et av de største høydepunktene ved å være en «ensom ulv», er at når du lykkes i noe som du har utført alene, så kan mestringsfølelsen være enorm. «Kicket» og stoltheten ved å ha utført noe helt på egenhånd uten hjelp fra andre er ofte belønning nok. Man trenger nødvendigvis ikke utbasunere dette til alt og alle rundt seg, ofte holder det faktisk å vite det selv. Selvtilfredshet kalles det vel gjerne, og ofte er ikke det så sunt, men en gang i mellom synes jeg vi skal unne oss det 🙂

Litt mindre stolthet kunne jeg gjerne klart meg uten. Og da mener jeg for eksempel at terskelen for å be om hjelp fra andre kunne vært lagt adskillig lavere.

Tok denne testen her som jeg fant på Woman.no. Nå er ikke sånne tester de mest pålitelige, men resultatet var ikke uventet for min del, omtrent som jeg skulle sagt det sjøl  😉

Du er Individualisten

Hvis noe skal bli gjort ordentlig, må du gjøre det selv, er mottoet ditt. Egentlig kunne du godt tenke deg å delegere flere oppgaver til kollegene dine, men du liker best å ha fullstendig kontroll over ting selv, derfor skjer det sjelden. Du er den resultatorienterte typen som har en liten perfeksjonist i magen. Derfor er du et fantastisk arbeidsjern som leverer 100 prosent, men teamwork er ikke din beste side….

Så hvordan står det så til med dere andre der ute ? Er du en lagspiller eller en individualist (ensom ulv) ??

Det får være nok «utbretting» for denne uken. Nå tar vi og trekker forrige ukes vinner av UKENS LINDUS :

——————————————————————————————————–

VINNER AV UKENS LINDUS

Riktig svar på konkurransen var som alle hadde tippet : Kim Kolstad som Jens August Anker-Hansen

Og vinneren som er trukket ut er : Bente Måseidvåg – Gratulerer 🙂
Hvis du sender meg adressen din på e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt avgårde de 4 Flax loddene til deg pronto

………………………………………………………………………………………………………………………………..

UKENS KONKURRANSE

Hvem er dette som er blitt «cartoonifisert»

Vet du svaret, så skriver du det inn i kommentarfeltet under og er derved med i trekningen om 4 Flax lodd neste fredag. Jeg må ha svaret ditt innen fredag 19.8 kl. 1200. Masse lykke til

God helg ønskes alle sammen 🙂

UKENS LINDUS

Lindus er fortsatt i feriemodus, så nye LINDUSER og synspunkter må dere vente enda litt på, men jeg skal selvsagt trekke konkurransen som ble startet før ferien og komme med en ny konkurranse til dere

Men bare en liten underholdningsvideo til dere her først :

Skjult kamera kan være «tøffe» saker :

Svaret på forrige konkurranse var :

Halle Berry og den heldige vinneren av konkurransen og 4 Flax lodd ble :

Elfrid – Gratulerer

Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) med adressen din, så skal jeg få sendt deg premien 🙂

UKENS KONKURRANSE

Hvem er så dette :

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under og er med i trekningen om 4 Flax lodd. Trekningen blir etter kl 1200 fredag 12. August 2011. Lykke til 🙂

En riktig god helg til alle sammen og fortsatt god sommer (for de som har det) 🙂

UKENS LINDUS

Denne uken har jeg fått et innlegg fra LINDUS og det ser ut som det er et adferds tema som blir luftet denne gangen

UKENS LINDUS –
FURTNE UNGER/TENÅRINGER/VOKSNE

Hver alder har hver sin sjarm sies det. Små barn små problemer, store barn store problemer …  Voksne som oppfører seg som store barn ENDA større problemer …

—————————————————–

En 3-åring i trassalder kan være en riktig så stor utfordring. En 3-åring som står med armene godt krosset og tungen langt ute av munnen for å demonstrere hvor uenig h*n er med deg likeså. «Noe av det vanskeligste som foreldre i det hele tatt kommer ut for, er å få et barn til å forstå at ‘Nei’ er en fullstendig setning…»

En tenåring i hus som slamrer med dørene fordi h*n føler seg dypt urettferdig behandlet kan nok være morsomt å tenke tilbake på, men ikke fullt så artig når det pågår.
«Bare la meg få det akkurat som jeg vil, så er jeg det mest omgjengelige og hyggelige vesen på denne jord»…

Når derimot den voksne parten i huset begynner å oppføre seg som en furten tenåring og smeller med dørene som h*n var 13 igjen og opponerer mot foreldrene. Det er IKKE like sjarmerende ..

——————————————————-

En 3-åring kan man klare å snakke rundt og få til å rydde opp etter seg. Litt lokking og luring så er det som regel i boks.

En tenåring er ikke like enkel. Da må det enten lokkes med penger, man må heve stemmen, true med sanksjoner eller så bare gir du blaffen rett og slett om du ikke er i form til å ta den fighten akkurat den dagen …

Når den voksne parten begynner å argumentere med at «naaaa, hvorfor skal jeg gjøre mer enn tenåringen i huset, når ikke h*n gjør det så gjør ikke jeg det heller…» Den blir litt verre, da står du ganske matt og rådvill tilbake  … Hva kan du lokke en «voksen» med ? Du kan selvsagt true med sanksjoner men det blir det jo ikke husfred av, så du ender opp med å riste på hodet og gjøre det selv i steden for …

——————————————————–

«Neeei» roper 3-åringen når h*n ikke vil ha bollen h*n har fått, «jeg vil ha is i steden for …»
Og får h*n ikke det, kan h*n gjerne legge seg ned på gulvet i en hvilken som helst setting og skrike og bære seg og slå vilt rundt seg. Da gjelder det å stålsette seg eller bare forlate åstedet og late som du ikke kjenner den ungen som ligger der på gulvet og spreller i det hele tatt … (kan garantere at det virker, de kommer løpende rimelig kjapt ..)

Tenåringen argumenterer med at «alle de andre får lov».., og hvis de klarer å lure deg med den, så har du antakeligvis ikke brukt den versjonen selv som tenåring …

Når den voksne parten begynner å slå i vegger, i bordet eller på andre døde gjenstander  fordi h*n ikke klarer å uttrykke seg saklig med ord, da er gode råd dyre. Kunne et kurs i sinnemestring vært noe ? Gruppeterapi kanskje ?? Mulig det …

————————————————————–

3-åringer er aktive, har energi til tusen. Vi klarer som regel ikke å følge dem halvveis engang i løpet av en dag …

Tenåringer kan være late, skikkelig late. De fleste har utviklet sovesyken i tillegg. Men, de kan hvis de vil og de har bare godt av å reise seg fra PCen av og til og finne på noe annet. Litt fysisk aktivitet kanskje ???

Når den voksne part sitter pal 24/7 er de ikke så lett å rokke. Du prøver deg gjerne med : «Vil du kanskje være med på.. ?? Ikke det nei … Hva med …. ? Nei, det var ikke interessant det heller nei.»

——————————————————————-

3-åringer kan forvandle seg fra å være søte, snille, medgjørlige til å bli små monstre som overhode ikke er interessert i å hverken høre på deg eller gjøre noe som du sier. Alt styrt av tretthetsgrad, humør og dagsform

Tenåringen kan ofte se verden gå i grus kun på grunn av et avslag om å få reise på kino. Da har du plutselig et tenåringsmonster i hus som hater deg dypt og inderlig i noen timer, og gjerne over natten.  Hadde du sagt ja, hadde verden vært rosenrød og personlighetsforvandlingen hadde ikke vært merkbar i det hele tatt.

Når den voksne parten plutselig gjennomgår en personlighetsforstyrrelse og kan veksle mellom smørblid i det ene øyeblikket og «hater deg som pesten» i neste øyeblikk, blir det litt mer tragikomisk. Hva skjedde på veien der likssom ???

———————————————————————–

Noen passende sitater på slutten :

Veslevoksne barn kan være både en plage og av og til sjarmerende. 
Voksne som oppfører seg som barn er alltid en plage…

Da mine foreldre endelig skjønte at jeg var blitt kidnappet, handlet de lynraskt. De leide ut rommet mitt…

————————————————————————-

Takk til LINDUS for denne ukens innlegg.
I forrige ukes konkurranse, var riktig svar : Prins William
Og den som var så heldig å bli trukket ut til å få de 4 flax loddene var :
msjackson – Gratulerer !!!
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) med adressen din, så skal jeg få sendt avgårde loddene snarest 🙂

————————————————————————–

Denne ukens konkurranse :

Hvem tilhører denne tatoverte ryggen  da ??

Noen som vet det ? Skriv inn svaret i kommentarfeltet under, og bli med i trekningen om 4 flax lodd

Riktig god helg til alle sammen, måtte den bli like strålende som jeg har planlagt min  🙂