Kategoriarkiv: UKENS LINDUS

Hverdagen og alt det andre, UKENS LINDUS

UKENS LINDUS

54 kommentarer

Ukens LINDUS skal handle om det å ALLTID gape over mer enn du er i stand til. Å legge listen så høyt at du ofte ikke har en sjanse til å komme over …

—————————————————————————-

Nå hørtes den innledningen til Linda der litt voldsom ut, spør du meg. Men, det kan på en måte beskrive meg i et nøtteskall og da. Aldri fornøyd, higer alltid etter noe mer, hoppe litt lengre, hoppe litt høyere … Ikke det at jeg driver og hopper. Det var rent billedlig ment altså. Men det å alltid sette seg større mål enn strengt tatt nødvendig, det er jeg en ekspert til.

Som Christine sa til meg på tirsdagen når hun nettopp hadde «lokket» meg med på å gå opp Stoltzen : «Jeg ligger listen helt på gulvet, så vet jeg at jeg blir fornøyd». Fornuftig sagt. Da hadde jeg akkurat liret av meg at om jeg ikke var oppe på under 25 minutter så skulle jeg grave meg ned på toppen…

Typisk meg!  Jeg skal utføre noe/gjøre noe, og før jeg har fått tenkt ut tanken, så har jeg allerede planen klar i hodet på hvor fort det kan gjennomføres. Det blir (rent billedlig igjen) litt sånn : «kor høgt kan du hoppa Johanna?». Jeg kan ikke noe for det. Tror jeg trenger terapi … Hva med å legge listen LITT lavere for deg selv, for EN gang skyld ???

Som dere skjønner, så skulle jeg gå Stoltzen for første gang i går. Jeg har siden juletider beveget meg sånn cirka opp og ned til bilen, fra kjelleren og opp på loftet og gått noen kilometer med flyttekasser og boss da men det tells ikke. Tirsdag hadde jeg meg en tur i øs pøs regn rundt Bergheim, men det var jo en sjarmørtur og kan ikke sammenlignes med de turene vi har gått før. Og, ihvertfall ikke med opp Stoltzen og så over til Fløyen etterpå. Så det blir å begynne litt i feil ende, når du tar opp igjen tråden med turgåing  med å starte med Stoltzen.

Men jeg er nå en gang litt sånn, begynne litt i feil ende, hive seg på akkurat der det passer og gape over litt for mye. Men sånn gikk nå turen  (NB! Alle bildene er det Christine som har stått for, jeg lot mitt kamera ligge igjen hjemme. Regnet ikke med å være i stand til å ta bilder overhode)


Opp dit skal vi ….                                            


På vei opp igjennom skogen til startpunktet

Lett oppvarming fra bilen som ble plassert nede ved Bryggen og opp til startpunktet, på med Ipoden,  et kjapt bilde knips,

noen kjappe lykkeønskninger oss deltakere imellom, en bønn til høyere makter, starte stoppeklokken og så bar det av gårde med freidig mot opp Stoltzen.

Jeg hadde valgt musikk ut i fra humøret jeg antok jeg kom til å ha oppover. ACDC/Marilyn Manson osv. Regnet med å ha det rimelig vondt og jæklig. Men vondten kom aldri. Det  jeg hadde hengt meg opp i, var at når man var ute av skogen så var man ca halvveis. Som check point i tillegg hadde jeg 6 sanger på Ipoden som var omtrent nøyaktig de 25 minuttene jeg hadde på meg til å komme meg til toppen. Så jeg visste ved å høre på musikken hvor lang tid jeg hadde brukt underveis. Men sangene spilte seg ferdig en etter en og jeg kom aldri ut av «skogen». Så, jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kommer til å ta tid. Jeg hadde sikkert 10 stopp underveis med varighet på omtrent 10-15 sekunder. Akkurat nok til å hente seg inn igjen med pusten. Men beina var det slettes ikke så ille med som jeg hadde trodd på forhånd.

Nå gikk vi altså, vi løp ikke. Det hadde vært uaktuelt. Ære være dem som klarer det. Når den siste sangen satte igang, så jeg plutselig trappene og de var mange flere enn jeg hadde regnet med. Satte inn «sluttspurten» da (om man kan kalle det for det), for nå visste jeg at jeg nærmet meg toppen.

Idet jeg klokket meg inn på plattingen, stoppet klokken på 25 minutter og 9 sekunder. Så jeg greide det altså ikke under 25 minutter som jeg hadde sagt på forhånd, men jeg regner det for godkjent, og fant ingen grunn for å grave meg ned med 9 sekunder feilmargin.

Jeg som hadde trodd at vi skulle ligge som slakt når vi kom opp, var egentlig veldig frisk og rask alle tre.  Så høy på oss selv og strålende fornøyd med egen innsats, tok vi turen rett opp til Sandvikspilen for å nyte utsikten før vi vandret videre til Fløyen,.

En liten pust i bakken før turen går videre mot Fløyen
Ikke noe å si på utsikten mot Bergen by fra Sandviks pilen

Som seg hør og bør blir det tur med masing på både inn og utpust når man er på tur med Turkompaniet Tyt og Tøys 🙂 

Turen gikk litt på vei, litt i terreng, litt i snø, i masse tåke til tider og litt vind, litt oppå snøras som hadde gått og masse is på veiene når vi nærmet oss Fløyen.


Skifting til tørre sokker måtte til                   Masse is og snø på veiene ned mot Fløyen
underveis. Joggesko var ikke helt etter        Rett nedi her gikk Christine på rattata
årstiden                                                              uten at vi fikk det med oss engang. Jeg som
                                                                             elsker å se sånt 😉


Noen gode snøflak var det også å forsere
på vei opp mot Rundemannen. Følte at vi var
litt på høyfjellet akkurat her

Vi brukte 3 timer totalt fra vi gikk inn «perleporten» mot Stoltzen, til vi satt på Fløybanen ned mot sentrum igjen. Og da hadde vi hatt to stopp på ca 10 minutter (en på toppen av Stoltzen og en ved Rundemannen) Det var en super tur, turselskapet var upåklagelig sammen med Christine og Tone og ikke minst takket være at det ikke falt en eneste regndråpe på turen.  Jeg som hadde trodd at det kom til å bøtte ned… Regnet kom idet vi satt oss i bilen for å kjøre hjem. Perfekt timing 🙂

Denne turen kan jeg trygt anbefale til alle og enhver. I sitt eget tempo kommer alle både opp Stoltzen og over til Fløyen, no problem.

Så, da ble det ikke så galt å bite over litt for mye denne gangen heller. Det vil som regel gå bra 🙂

Våknet til og med i dag med NULL gangsperr. Kan ikke kjenne at jeg har vært på tur engang, det må da være et godt tegn. Forbedringspotensiale i sikte.. der var hun igang igjen 😉

Da sier jeg god helg med god samvittighet for denne ukens aktiviteter 🙂

De som vil se hvordan det er å løpe opp Stoltzen på rett under 10 minutter, kan se det her :

—————————————————————————————-

Takk til LINDUS for denne ukens innlegg

—————————————————————————————–

Forrige ukes konkurranse var nok en Gjett kjendisen  oppgave, og damen på bildet var
SIV JENSEN. Den som vinner de 4 Flax loddene blir : TRINE MODALEN – Gratulerer !!
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt dem til deg så snart som mulig

—————————————————————————————-

DENNE UKENS KONKURRANSE

Hvem er dette da ?

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under innen fredag 15.4 kl. 1200 og så er du med i trekningen om 4 Flax lodd. Lykke til 🙂

Hverdagen og alt det andre, UKENS LINDUS

UKENS LINDUS

64 kommentarer

Ukens LINDUS skal handle om et tema som sikkert mange kjenner seg igjen i. Hvordan blir vi EGENTLIG når vi har inntatt litt for mye en fredags eller lørdagskveld ? … sett fra et par edrue og objektive øyne ?

UKENS LINDUS – DEN NORSKE FLATFYLLEN

Nå skal det sies at jeg veldig sjelden har fått anledning til å studere dette fenomenet med et par edrue øyne ute på byn. Det har vel skjedd et par ganger at jeg har vært sjåfør, men da er forspillet det lengste jeg har strukket meg til, før jeg har fortet meg hjem igjen. Jeg hater fulle folk når jeg selv er edru. Taxikjøring ville for meg endt med to tette og en badehette og på hode ut døren for en haug med drita fulle, innpåslitne, flåkjefta, alkoholdunstende festdeltakere. Jeg hadde ikke vart lenge i den næringen for å si det sånn .. Jeg fatter ikke hvordan taxisjåfører holder det ut …

La oss begynne med begynnelsen. Først stæsjer du deg opp og gjør deg flid fra innerst til ytterst før du går ut. Alt fra lekkert undertøy, pene hele strømper, de rette skoene, det rette antrekket, håret, sminken og smykkene.

Når du endelig er klar og får med deg drikkevarer, penger og mobil ut døren, er alt i sin skjønneste orden og du tripper feststemt avgårde, forventningsfull til kveldens happening.

Vel fremme på festen eller forspillet blir den ene cideren/ølen/vinflasken etter den andre åpnet og fortært, og før du vet ordet av det sitter du i dype samtaler med sidemannen om temaer som ALDRI, og jeg mener ALDRI ville blitt tatt opp uten alkoholen innabords. Musikken stiger til uante høyder, det kan nesten ikke bli høyt NOK  og til slutt sitter alle og skriker til hverandre for å høre hva den andre sier. Med det resultat at ALLE i rommet hører ALLE detaljene i den egentlig VELDIG private samtalen du og sidemannen (som regel en venninne) fører. Men DET bryr du deg katten om nå, for nå er du allerede på et stadie som tilsier at du burde gått hjem. Men du sier selvsagt ja takk om noen byr deg en drink, en irish coffee eller en kaffe baileys som da kommer i tillegg til den tilmålte alkoholen du hadde med deg i utgangspunktet.

Det er ganske utrolig hvordan alkohol flytter grenser. Jeg for eksempel, ville aldri drømme om å entre gulvet edru foran en hel sofa med andre edrue og danse som om det var min siste dans. Når klokken nærmer seg midnatt gjøres dette med den største selvfølgelighet og med en innlevelse som de fleste profesjonelle dansere bare kan drømme om. Tror jeg da … For selvtilliten stiger til uante høyder med litt innabords.. Det finnes mange dancing queens på dansegulvet på denne tiden av døgnet. Trøsten får være at resten av gjengen antakelig også har tatt ølbrillene på seg denne kvelden og ikke får med seg hva som foregår…

Så er det som regel tid for taxi til byen. Ingen vil gå, for nå hadde vi det jo sååååå gøy, men alle plukker motvillig med seg resten av drikkevarene, røyken, mobilen og stiller seg i dokø for å gjøre unna den siste skvetten før taxituren. Verdifull tid som ikke må kastes bort når en først er kommet på by’n …

Og det som da som regel skjer, er at du har det så travelt og er så bedugget, at når strømpebuksen skal slites på plass igjen, ja så ryker det en 10 cm bred maskerad, helst bak på låret. Og du har selvsagt ikke med deg en ny, eller du får det ikke med deg i det hele tatt. Antakeligvis ikke de andre heller.

Sjanglende ned mot taxien i alt for høye sko og nå med en promille som har tatt helt eller delvis kontroll over bena mine, er jeg nok et «vakkert» syn. Ramler inn i taxien, supersjarmerende, dunstende og snøvlende. På samme måte ankommer mine 10-12 andre «medsammensvorne» og ferden går til et eller annet utested i Bergen.

Det er nå det er om å gjøre og late som du er edru. Kan bare tenke meg hva alle dørvaktene tenker når det kommer en 10-12 sjanglende kvins mot deres utested, stiv i blikket og med fullt fokus på gangen. I køen blir disse 10-12 kvinsene med ett forvandlet til de reneste dydsmønstrene. De holder krampeaktig balansen og prøver å se så edru ut som det går an med 1,5 i promille …

Blir vi stoppet i døren, ser vi ut som et STOOOORT spørsmålstegn. Hvem jeg ? Jeg har bare tatt meg et par øl, er i fin form, ser du ikke det ? blunk blunk med dådyrøynene… Som regel går det bra og alle kan ramle inn dørene på samme utestedet, fortsette dansingen med hendene høyt hevet over hodet, skubbe vekk innpåslitne mannfolk og fortsette drikkingen. At du raver rundt der med en revnet strømpebukse, er passelig rød på øynene og dradd i fleisen, oppdager du ikke før du ramler forbi køen og inn på toalettet rett før stengetid og får sjekket hvordan det står til med fasaden …

Så bærer det ut til en ventende taxi, kanskje litt nattmat på veien og jakten på nattaspill kan begynne. For når klokken er 3 på natten er vi jo IKKE klar til å gå hjem og legge oss.

Neida, her skal festen fortsette til laaangt ut på morgenkvisten og gjerne forbi morgenkvisten også. 

Nattaspill har sjelden vært morsomme. Som regel er det en oppsamling av trøtte tryner, de som ikke tok helt av før nå og slitne festløver. JEG burde imidlertid for lengst ha skjønt at det hadde vært langt mer fornuftig å ende kvelden/natten med taxituren RETT HJEM.

Etter noen timer i dette selskapet, går du nok en gang på toalettet og ser deg i speilet, og da får du bekreftet akkurat DET. Du burde ha gått hjem for MANGE timer siden. Øynene er rødsprengte, du ser 10 år eldre ut, håret har sett bedre ut, klærne dine har noen grist rødvin på, strømpebuksen er fremdeles revnet og du har vondt i beina etter å ha trakket rundt/danset på 12 cm hæler hele kvelden. Den fremtoningen du ser i speilet nå, ligner ikke mye på den som gikk ut døren hjemme tidligere på kvelden. Nå ser og kjenner du alt dette på en gang og da vil du plutselig bare HJEM (eller SPY)

Og det er jo et kapittel i seg selv. Hvem gidder å kjøre deg hjem klokken 6-7 på morgenen ? Som regel ingen! Taxisjåførene er gått hjem og lagt seg for lenge siden. Skjønner dem godt. Det er ikke få ganger jeg har trakket meg hjem på høye hæler og ben som verker som 17-mai og julaften på en gang. Og det er da tanken begynner å ta form oppe i hodet. Aldi mer!

Den samme tanken er det første som dukker opp når du slår opp øynene dagen derpå også : ALDRI MER !

Hodet verker, munnen kjennes ut som Sahara og du er så trøtt som du aldri har vært før, selv etter 8-10 timer med søvn.

Dette er ekte norsk flatfyll. Hvorfor kan ikke vi nordmenn begrense oss, drikke litt, kose oss og så gå hjem ? Er det fordi vi så skjelden får muligheten til å kose oss, at når vi først slipper ut så skal vi gjøre det til gangs ?

Akkurat der kan jeg kun snakke for meg selv. Jeg kunne aldri blitt alkoholiker, men den følelsen av å slippe alle hemninger er faktisk av og til en god følelse. Jeg tror det er litt den feelingen vi jakter. Vi nordmenn er så stive og formelle, at det å kunne slippe seg løs, ofte ender med tanken ALDRI mer, fordi vi gjør det så til gangs når vi først går ut og drikker.

Men vi er flinke å glemme også, det skal vi ha. Den «aldri mer» tanken, blir fort til «vi gjør et nytt forsøk» noen helger etterpå, og så gjentar den samme historien seg … Never ending story …

Ønskelåten for i dag kunne ikke blitt noen annen enn denne :

——————————————————————————————-

Det var ukens betraktninger (eller tilbakeblikk, alt ettersom) sett med LINDUS sine øyne. Takk for det…

Så var det over til forrige ukes konkurranse. Riktig svar Elizabeth Taylor. Skuespillerdivaen som gikk bort for kort tid siden.

Den heldige vinneren av 4 flaxlodd ble : ALINA CIUR – Gratulerer
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) med adressen din, så skal jeg få sendt avgårde loddene til deg

——————————————————————————————-

Denne ukens konkurranse blir igjen å gjette kjendisen. Hvem er dette en yngre utgave av da tro ????

Svaret kan du skrive inn i kommentarfeltet under innen fredag 8.4 kl. 1200, så er du automatisk med i trekningen av 4  Flax-lodd som du kan skrape frem inntil 1 million kroner på.

God helg alle sammen 🙂

Hverdagen og alt det andre, UKENS LINDUS

UKENS LINDUS

67 kommentarer

Denne ukens LINDUS vil ifølge henne selv handle om alt det som skulle vært gjort, men som ofte forsvinner i «skal bare» først … og mange andre ting som er mye kjekkere å gjøre enn det du MÅ

UKENS LINDUS – NÅR ALT ANNET ENN DET DU MÅ GJØRE ER MYE  KJEKKERE …

De siste ukene har vært travle. Sinssykt travle og skikkelig kraftanstrengende. Og jeg har måttet ha en streng tidsplan for å få ting gjort tidsnok. Jeg er en person som jobber best under press og som måler dagens suksessfaktor ut i fra hvor mye jeg har fått gjort akkurat denne dagen.  Er det rart vi får både magesår og hjerteinfarkt… ?? Det har med andre ord vært mange suksessdager de siste 3-4 ukene. Men nå når det nærmer seg slutten på alt som skal gjøres, har jeg likssom begynt å få «god tid», og det er da faktoren med «skal bare» kommer inn i bildet. 

Når det nå bare har vært «småting igjen», selv om det alltid viser seg å være bortimot «en million småting», så har jeg plutselig  tusen unnskyldninger for ikke å begynne på akkurat de tingene som MÅ gjøres. For eksempel å male de to panelbordene som er rett over hodet på meg her jeg sitter å skriver. Det har jeg tenkt på sikkert de siste 14 dagene, men å få det gjort, nei det er da så mye annet som… Skal bare gjøre noe annet først …

Onsdagen kjentes det ut som om startsnoren var røket, jeg var rett og slett ikke motivert til å gjøre NOE SOM HELST. Hvis noen sa at jeg fikk lov å stå rett opp og ned opp etter en vegg og bare stirre foran meg i 2 timer, så hadde jeg grepet sjansen der og da, for selv det virket mer forlokkende enn å fullføre prosjektet mitt. Selv om jeg visste at deadline nærmet seg faretruende, hadde jeg jo enda noen timer igjen av onsdagen samt at fotografen kom jo ikke før torsdag kl. 1400, så da var det jo et HAV av tid igjen å få gjort det på. Og jeg var bare helt utladet. Sånn rundt klokken 12 onsdagen fikk jeg omsider start på «motoren» og fikk tatt såpass mye at jeg kom i havn og hadde kun litt igjen til torsdagen. Men da var det med nød og neppe jeg rakk barnehagen med alt jeg da klarte å få presset inn imellom kl12 og kl1630. Men, det er da jeg er på mitt beste, da jeg får gjort utrolig mye på kort tid. Tidspress er visst min greie…

For å illustrere litt av den følelsen man mange ganger har når det er noe man absolutt skulle ha gjort men så kommer det så mye annet i veien, har jeg funnet frem denne filmsnutten som verserte på Facebook for noen uker siden :

Så, sånn kan det altså gå med den tingen jeg skulle ha gjort, men så gjorde jeg hundre andre ting i steden for ..

Men i mål kom jeg nå, så noe må jeg da ha gjort riktig ..

Det var bare en liten betraktning på slutten av uken, er for sliten til å mene så mangt om mye akkurat i dag 😉

——————————————————————————

Takk til LINDUS for ukens innlegg
Forrige ukes konkurranse var visst like enkel som de andre og alle svarte riktig : ROBYN

Vinneren av denne ukens LINDUS og som dermed får 4 flaxlodd i posten er :

LIV PETTERSEN – hun  trenger faktisk ikke sende meg adressen sin, for jeg vet hvor hun bor (det hørtes litt creepy ut ) 🙂 Uansett, gratulerer til Liv 🙂

———————————————————————————-

Denne ukens konkurranse :

Hvem er så dette ????

Vet du svaret, så skriver du det i kommentarfeltet under og så er du med i trekningen om 4 flunka nye flax lodd som kan bli til en million kroner … Trekning fredag 1 april kl 1200. Lykke til 🙂

Ha en fantastisk helg alle sammen 🙂

Hverdagen og alt det andre, UKENS LINDUS

UKENS LINDUS

59 kommentarer

Denne uken har LINDUS hatt det så travelt at hun knapt nok har hatt tid til å tenke, så da blir det ikke noe vanlig «gjennomtenkt» innlegg denne uken, men hun har nå kommet med noe, så får dere ta det som fredagsunderholdning

UKENS LINDUS

Uken har gått med til å tømme, pakke, kjøre, trakke opp og ned bakker og trapper og ikke minst å bære. Alt fra ting som skal på lager til ting som skal i container og på miljøstasjon.

Torsdag var kroppen like ferdig som om jeg skulle ha gått 4-fjells turen tur/retur på EN dag. Og for min kropp vil det si, ganske ferdig. Har vel ikke lagt meg frivillig før halv ti på kvelden siden jeg ble myndig

Den stakkar Audien min har også fått kjørt seg denne uken. Den har fullastet kjentes ut som en amerikaner med dyyyyyp og gyngende fjæring. Har nesten (men bare nesten heldigvis)hørt at den har knaket i sammenføyningene og jeg har bedt til høyere makter mer enn en gang om at jeg ikke måtte bråbremse eller bli stoppet på veien.

Hadde jeg hatt bare ETT pakkesel i bilen min, ville det nok sett sånn ut mange ganger denne uken

Men jeg har lovet min kjære Audi full service, vask, rubbing og polering etter at dette er over, så det er vel eneste grunnen til at den har holdt ut ..

Så kort oppsummert, har dette vært en helvetes uke fra ende til annen, men nå er den delen av jobben gjort og jeg kan fortsette med mindre kraftanstrengende aktiviteter. Hva skal man vel med treningsstudio når man kan slite seg helt ut, helt gratis …

Fikk likevel tid til å finne en liten sak på nett denne uken og den omhandler forsikringssaker og bortforklaringer. Mange der som jeg hadde hatt på lager om jeg hadde hatt et uhell på veien eller hadde blitt stoppet underveis denne uken. Så dere får kose dere med den, så skal jeg komme med noe mer vettugt neste uke :

Skademeldinger

Fører av bil B var usikker på om bilen var forsikret. Han var også usikker på om han eide den.

Jeg mente sidevinduet var rullet ned, men det var det ikke, hvilket jeg konstanterte da jeg stakk hodet gjennom det

Da jeg kom hjem kjørte jeg inn i det gale huset og kolliderte med et tre som jeg ikke har.

Jeg mener at ingen av partene hadde skyld i uhellet, men hvis det ikke er tilfellet, er det motparten.

Jeg kjørte på en stillestående buss som kjørte i motsatt retning.

Jeg kolliderte med et tre som sto stille.

Det hele var min skyld, men fører B sa at det var OK og at jeg bare skulle glemme skadene på hans bil. Det skulle han få fikset selv sa han. Det viktigste for han var at kona aldri fikk vite at han hadde vært akkurat der akkurat da.

Ulykken kunne vært unngått hvis begge hadde klart å stoppe.

Det var akkurat ikke plass til to biler i bredden. Oppdaget vi.

Hva som videre skjedde, er vanskelig å si, da elgen lå over frontruta og sperret hele utsikten.

Bil B skulle svinge til høyre, men lot være å bruke blinklys da det var såpeglatt på veien.

Det snødde nysnø og var veldig glatt over alt.

Hans skyld – han holdt altfor liten avstand til bilen bak.

Jeg vil fortelle at alt som tidligere er skrevet på dette skadeskjemaet er skrevet av fører A. Jeg er fører B. Fører B er helt omtåket etter sammenstøtet.

Det går ikke an å påstå at jeg holdt for stor fart. Bilen ble dyttet av min 74 år gamle søster.

Jeg gjør oppmerksom på at verken jeg altså A eller B mener det var slik det skjedde, men et meget innpåsliten vitne (Dr. Sten) overtok fullstendig styringen da vi skulle skrive skademeldingen.

I forvirringen som fulgte etter sammenstøtet, ble skademeldingen delvis feil og ufullstendig utfylt. Det skyldes at vi ikke hadde noe skademeldingsskjema.

Beklager håndskriften, men det at jeg skriver som en gris betyr ikke at jeg kjører som en.

Jeg fullføre svingen etter at veien hadde rettet seg ut.

Plutselig grep brøytekanten tak i forhjulet mitt og dro bilen rundt så den traff en stolpe.

Tre damer sto og snakket sammen og da to trådte frem og to trådte tilbake og en frem, var det ikke noe å gjøre.

Vedlagt sender jeg regning på 1561 kr. for skade på mitt understell.

Jeg er ikke ute etter å forskyve skyld eller fraskrive meg ansvar, men kan bare konstatere at det ser svært dårlig ut for min del.

Jeg vil si at jeg har 55 % skyld og motparten 85%.

Vi kolliderte bare litt.

Ikke mye å lage bråk om synes jeg – skadene var helt meningsløse.

Min passasjer er forøvrig medlem av Hoffet hjelper det?…….

Lastebilen hadde store hjul som jeg ikke så, før jeg kom under bilen.

Jeg kjørte i en annen bil for å unngå sammenstøt.

Et hjul kjørte i grøften, foten hoppet fra bremsen til gassen, for over veien og havnet i et tre.

Vinduene hennes var fulle av snø og is så hun var synshemmet i alle retninger.

Da jeg hevdet at han hadde vært over i min kjørebane, påsto bussjåføren at «det er ikke noe som heter din eller min kjørebane her på Hvaler.»

Null sikt, snødde veldig. Det kom et vindkast tror jeg også jeg mistet kanskje all kontakt med bilen.

Jeg skriver på som anonym siden motpartner ikke vil være med å betale.

Den eneste synlige skaden er en ulyd på det venstre hjulet når vi tar en usving.

Hunden var sort og lite synlig i mørket. Etter sammenstøtet oppførte den seg litt merkelig, men hundens eier opplyste senere at den aldri hadde vært helt god.

Først havnet naboen hans oppå panseret, så kjørte han med vilje gjennom naboens gjerde. Han kjørte altså aggresivt lenge før han kolliderte med meg.

Plutselig svingte vegen, men det gjorde ikke jeg.

Hun påsto hardnakket at hun haddde kjørt på grønt lys, enda det ikke var noe lyskryss der.

—————————————————————————

Takk til LINDUS denne uken

Så er det tid for å avsløre riktig svar på forrige ukes konkurranse, og det var selvsagt GAUTE GRØTTA GRAV som alle hadde svart riktig også denne gangen.

Det er trukket ut en vinner og det ble :  IDA LIND  – Gratulerer 🙂
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt deg de 4 Flax loddene

——————————————————————————————-

UKENS KONKURRANSE :

Hvem er dette ?

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under og så er du med i trekningen om 4 Flax lodd som kan bli til inntil 1.000.000,- blanke kroner

God helg alle ihop 🙂

Hverdagen og alt det andre, UKENS LINDUS

UKENS LINDUS – EN BARNDOM UTEN BARNESIKRING

69 kommentarer

LINDUS har denne uken tatt for seg hvordan hun selv vokste opp på 70-tallet, og det var visst noe helt annet enn å vokse opp i dag …

VI OVERLEVDE BARNDOMMEN – SELV UTEN HJELM 

Jeg er født rett etter Summer of 69. Og ja,  jeg vet at den sangen ble skrevet av Bryan Adams på midten av 80-tallet og at det mest sannsynlig ikke er årstallet han hentyder til, når han synger om 69 tallet …

Men uansett, så vokste vi opp på denne fantastiske øyen Askøy. I starten før vi begynte på skolen så var vi et 4-kløver, 3 jenter og 1 gutt stakkar som måtte henge med oss tre jentene. Vi fant på mye rart kan du tro. Eller det vil si, jeg fant aldri på noe rart, det var alle de andre som kom på de «gode» ideene og jeg diltet motvillig med…

Nå høres jeg ut som den engleungen, og det var jeg innerst inne også. Jeg var veldig oppsatt på å gjøre som foreldrene mine sa jeg skulle gjøre. Men de 3 andre hadde ofte et litt annet syn på den saken enn meg, og «lokket» meg med på både det ene og andre… Ikke de alvorligste tingene, men ting vi gjorde som vi ofte ikke hadde lov til å gjøre.

Nå skal jeg begynne å fortelle om den gangen vi ikke hadde TV, PC og alt det der, så de som er ung sitter sikkert allerede og himler med øynene…

MEN, det vi brukte å gjøre på den tiden var faktisk å leke ute. Ja, ute, du hørte riktig. Ute i skogen faktisk. Vi lekte cowboy og indianer og jeg endte som regel opp med å bli bundet til et tre, for jeg skjønte ikke poenget med hele greiene. Dette var jo de typiske «guttelekene» som vi jentene stort sett ble med på fordi guttene og måtte få viljen sin en gang i blandt.

Gå ut og lek ! Det fikk vi beskjed om fra vi var 4-5 år. Hadde vi sagt det til ungene i dag, så hadde de sett rart på oss .. Jeg prøvde meg på det når jeg selv fikk barn. Hun bare så på meg og spurte : Hva skal jeg gjøre på der da ??? I begynnelsen var vi stort sett rundt husene, men etterhvert utvidet jo verden seg og vi var overalt i nabolaget.

En plass vi absolutt IKKE hadde lov til å gå, var selvsagt til sjøen. Så det MÅTTE vi jo da selvsagt gjøre stadig vekk. Jeg tror ikke jeg kom unna det EN eneste gang uten å bli oppdaget. Min mor må ha hatt øyner i nakken og en intuisjon uten sidestykke. Eller så var vi smårolliger utrolig dårlige på å lyge. Antakelig en god blanding.

En gang satt jeg og en venninne og dinglet med beina nede på kaien og nøt spenningen med å gjøre noe vi ikke hadde lov til. Vi hadde som seg hør og bør på denne tiden klogger på oss. Det var IN med treklogger på den tiden. Mine var signalgule, skinnende blanke med signalgrønn kant oppe på vristen. Skikkelig lekker. Og det gikk som det måtte gå, dingle dingle med beina og plopp så datt den ene kloggen min i sjøen. Allerede i fallet før det sa plopp hadde jeg sett for meg hele hendelsesforløpet videre med kjeften jeg kom til å få når jeg kom hjem. Jeg tror vi prøvde med alt mulig for å få tak i den kloggen, pinner og alt som brukes kunne på den kaien. Var vel inne på tanken om å holde den ene i beina hengende utfor kanten og, men takk og lov så ble det med tanken …

Så det var bare å gå slukøret hjem og fortelle sannheten. Ingen vei utenom. Hvor ellers forsvinner en klogg lissom annet enn på byfjorden. Lurer egentlig på hvor den kloggen tok veien ? Kanskje ligger den og dupper nede ved Afrikas kyst eller står på pynt i Robinson Crusoe sin stråhytte. Hvem vet …

En annen episode, var når vi skulle utforske et naust (selvsagt også nede ved sjøen, hvor ellers ? …) Det var et gammelt naust som stod til nedfalls og vi klarte å klatre oss opp i 2 etasje, og bom kræsj og bang så hang jeg og dinglet etter armene gjennom gulvet. Det var da en bukse og en genser å forklare seg om når jeg kom hjem. Litt blåmerker et ribbebein eller tre forslått og noen gode skrammer også da, men jeg tror vi kom unna den med en annen forklaring enn at det hadde skjedd i et naust, nede ved sjøen, som var strengt forbudt…

Så hadde en venninne fått ny brukt sykkel av bestefaren. Hun kom syklende så kry ned hovedveien, full fart og trødde opp den lange bakken opp til huset vårt. Ser den enda for meg. Det var en rød DBS eller Swithun, men den var litt mer skrå i rammen enn de vi andre hadde, våre var mer runde i formene og større. Denne var kul. Vi andre to fant frem våre sykler og skulle sette utfor bakken og ta en prøvetur. Hun med den «nye» sykkelen først og før vi andre hadde rukket og komme på sykkelsetene, så ser vi bare en masse vingling, et hyl og en jente som flyr i bue idet hun treffer støpekanten og flyr ned i skogen. Nå kunne dette faktisk gått ganske ille, for hun hadde ikke hjelm engang. Vi hadde ikke det den gangen.  Det var lov å sykle uten. Syklet du med hjelm så var du bløder (finnes den tilstanden lengre forresten??) Men det ansiktet som tittet opp over støpekanten den gangen var ubetalelig. Der lå vi to andre og hylte og skreik av latter langflat i bakken og så kommer DET sinte trynet stikkende opp over kanten og vi hylte og lo om mulig enda mer. Hun var sint som en tyrk, og vi fikk en laaang skjennepreken om hvor farlig dette kunne ha vært. Tror helst det var stoltheten som var mest skadet. Så hun måtte pent trille sykkelen hjem til bestefaren igjen å få montert de bremsene som ikke var der når hun syklet ned bakken, derav vinglingen når hun oppdaget dette …

Hun fikk sin hevn en stund etterpå, når jeg skulle sykle på den smale støpekanten opp bakken til huset her. Gikk helt fint det helt til jeg mistet balansen og falt utfor veien (selvsagt ikke inn i veien) og ned i bedet. Når jeg stakk opp hodet med munn og nese full av jord, var det en annen som lå og hylte og lo i veien ..

Vinterstid gikk det for seg. Det var om å gjøre å finne de bratteste bakken i nærheten, for vi fikk ikke gå så langt. Og de fant vi selvsagt. Problemet var jo å stoppe en trekjelke med nysmørte stålmeier uten bremser (lurer på hva min far tenkte på når han smørte meiene) når du kom i bunnen på bakken og den fortsatte utfor et lite stup og ned i en vei (lite trafikert, men likevel). Der har du meg ..

Så da var det to andre som lå i bakken og vrei seg når det kom en rød topplue opp over kanten etterfulgt av et like rødt ansikt, sint som en fele. For DETTE kunne vært farlig, jeg kunne faktisk dødd! Og det kunne jeg jo sikkert og, men de sluttet jo ikke å le av den grunn ..

Og så reiste vi på hytten. Og siden jeg var enebarn så fikk jeg ofte med meg en eller to alt etter hva vi greide å grine oss til. Det fantes ikke sikkerhetsseler i baksetet, vi lå og satt om en annen og stoppet en gang eller ti på veien fordi det alltid var EN som ble bilsyk … Vi fikk stå på dekk på bilfergen i all slags vær og se på sjøen. På hytten levde vi med kaggedo, vannet måtte hentes nedforbi hytten og varmt vann kom ikke fra springen, det måtte varmes på gassbluss først. Vi hadde gjerne maur både i ørene og i nesen når vi våknet om morgenen på hemsen (fordi vi hadde alt snopet liggende og det liker sukkermaur veldig godt), vi spiste cowboy kvelds (egg, bønner og bacon) og drakk kakao, vi raste ned stigene fra hemsen både i våken tilstand og når vi gikk i søvne, vi syklet på oppdagelsesferd (som regel i sterk motvind) på haugamle sykler med ballongdekk. Om sommeren reiste vi med båt ut i holmene og badet og solte oss og ikke minst så koste vi oss glugg ihjel. For en Tjorven tid 🙂

Om vi kjedet oss hjemme, så var det alltid et eller annet hus vi kunne terrorisere med ring og spring. Eller vi kunne tulleringe til herr Gran og spørre etter herr Furu, det var jo ingen som kunne spore den samtalen den gang .. he he he.  En annen favorittaktivitet når vi var hjemme alene, var  å tjuvlåne walki talkien til min mor og far og plage alle de innpå der med våre utrolig festlige kallenavn og barnslige morsomheter som de andre brukerne av eteren sikkert satte virkelig stor pris på… not.

Vi hoppet strikk, paradis eller syklet. Herregud hvor mye vi syklet. Og når vi ble et par år eldre så stod vi på snuplassen og ropte alle de styggeste ordene vi kunne, så høyt vi kunne. Og minst to mødre kom i vinduet og ba oss holde snavla og komme inn med en eneste gang. Vi spiste flattbrød med ketchup om vi var snopesjuk, for snop fikk vi KUN om lørdagen.

Høydepunktet på uken var tirsdagen. Da kom min mor hjem med Donald og en skolebolle. Så da leste jeg Donald, spiste bolle og drakk melk. Heaven on earth

Andre ganger kastet vi snøball på biler som kjørte forbi for det hadde vi sett at andre hadde det gøy med, så det skulle nå vi gjøre og. Her var problemet at det var ikke mye snø igjen og det fulgte nok endel grus med i snøballene. Treffsikre som vi var, så traff en av oss liksågodt frontruten og bilen BRÅSTOPPET og ut av den kom det en illsint mann.

 Da var det fire føtter som sprang fortere enn de hadde gjort noengang før. Nå var gode råd dyre og vi gjemte oss like godt i kjelleren i venninnen sitt hus. Nå var den ene moren på tråden til den andre fordi den illsinte mannen hadde gått opp til den ene moren sitt hus, som så ringte til den andre moren, som igjen fant oss ved å følge fotsporene våre inn i kjelleren ..  Mødre altså !

Og så ble vi eldre og fant på helt andre fantestreker …

Vi overlevde vi og, selv om vi ikke brukte hjelm, sikkerhetssele og lekeapparatene ikke var spesialbygget

En liten (lang) tankevekker om før og nå her på slutten :

I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd.
Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelmer.

Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru !

Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektig fordi vi alltid var ute å lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det.

Vi brukte timer på å bygge Ola-kjærrer av skrap og ingenting og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet. Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig !!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, PC eller Facebook. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem !

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes – unntatt oss. Husker du uhell ? Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det.

Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde markene inni oss for alltid. Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen.

Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig !!

Ønskelåten i dag kan jo ikke bli noe annet enn denne :

…………………………………………………………………………………………………………………………..

Da sier vi takk til LINDUS og avslører svaret på forrige ukes konkurranse :

CHARLIE SHEEN (som har fått riktig så mye medieomtale den siste uken …)

Av alle som hadde rett svar, var det BENTE HAGEN som stakk av med de 4 flaxloddene denne uken – Gratulerer 🙂 Send meg en e-post med adressen din, så kommer de din vei om litt.

……………………………………………………………………………………………………………………………

UKENS KONKURRANSE :

Hvem er dette ??

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet og er med i denne ukens trekning om 4 flaxlodd som kan gi deg inntil 1.000.000 norske kroner. Lykke til og god helg 🙂

Hverdagen og alt det andre, UKENS LINDUS

UKENS LINDUS – LIKESTILLING I HEIMEN

66 kommentarer

LINDUS er skikkelig mannevond denne uken og tramper uti det med begge beina ..

UKENS LINDUS

Hvor mange av mine kvinnelige lesere kan med hånden på hjertet si at : «Joda, hjemme hos oss så deler vi på oppgavene både når det gjelder barna og hus og hjem» ????

På 50 og 60-tallet var mor hjemme og sørget for å holde hjemmet skinnende rent, barna i aktivitet og serverte nydelig middagsmat til sin mann når han kom helt utslitt hjem fra jobb. Da skulle hun også fremstå som nystylet, nyfrisert, huset skulle være sleiket, barna skulle være striglet og rene og pene for far å se på og tøflene og avisen skulle ligge klar til far i stuen. Så måtte barna være stille når far skulle sove middag, mens mor tok oppvasken. Så tok mor seg av legging av barna mens far så på TV. Siden tok hun litt stopping av strømper og gjorde kanskje noen småting hun ikke hadde rukket i løpet av dagen, smørte skolematen til barna og så bar det til sengs og da skulle hun selvsagt være opplagt til å utføre sine «ekteskapelige plikter» overfor sin mann …

Nå står det mars 2011 på kalenderen min og hvor mye har egentlig forandret seg på disse årene? All kamp om likestilling og fordeling av oppgaver i hus og hjem ????

I dag ser fremdeles mange kvinners hverdag slik ut :

Opp tidlig om morgenen for å klargjøre unger som skal på skole og i barnehage, smøring av skolemat, pakking av sekker, sørge for at de har alt med seg av gymtøy, bøker og det som ellers skulle huskes den dagen. Så får hun ungene i bilen og leverer på skole og i barnehage. Ferden går videre på jobb. Antakelig kommer hun litt for sent på jobb hver eneste dag fordi hun skal rekke alt dette FØR hun går på jobb.

Ved arbeidsdags slutt må hun styrte avgårde for å rekke å hente i barnehage og på skole. Hun tar en kjapp tur innom butikken for å handle med seg det hun vet mangler hjemme både til ungene og familien ellers.

Når henting er unnagjort, er det å kjøre hjem og begynne på middag. Så går ferden gjerne ut igjen med en gang for å kjøre på fotball og håndball og turn og musikken. Så er det hjem igjen for å få på vaskemaskiner og tørketromler, henge opp et par maskiner som hun satt på i morges før hun gikk på jobb, legge sammen de klærne som henger tørre på tørkestativet for å få plass til nye klær som går i vaskemaskinen i dette øyeblikk, få klær og håndduker på plass i sine riktige skap, rydde kjøkkenet, ta ut av oppvaskmaskinen, fylle denne på ny og sette på, vaske opp panner, mate katten, vanne blomstene og så er det tid for å kjøre og hente ungene igjen fra fotballtrening, håndballtrening, turn og musikken. Klokken er nå blitt så mye at det er tid for kveldsmat, bading/dusjing og legging av de små krabatene. Kjøkkenet må igjen ryddes, bosset bæres ut og så er kvelden der og hun må kanskje få gjort unna litt regningsbetaling i nettbanken, sjekket over morgendagens program, hva må hun huske å sende med barna, i morgen er det turdag på skolen, en skal til tannlegen og finne frem klær til alle sammen som passer til vær og vind og de aktiviteter som skal foregå enten på skole eller i barnehage.

Er hun heldig har hun igjen et par timer til TV-titting eller fjasing på Fjaseboken og så bærer det rett i seng og da skal hun selvsagt være nydusjet og nybarbert, kåt og villig og disponibel om hennes mann vil ha seg noe den kvelden.

Mange menns hverdag ser slik ut :

Han står opp om morgenen, gjør seg selv klar på badet med tannpuss og dobesøk, kler på seg og går ut døren. Så henter han seg en kaffe på nærmeste bensinstasjon og tar gjerne  med frokosten i samme slengen og så er han på vei til jobb. Etter arbeidstids slutt sitter han i den jævla bilkøen hjemover og rekker så vidt hjem til ferdig middag som står og venter på ham. Ungene og kona ser han ikke så mye til, for de flyr ut døren idet han går fra middagsbordet og setter den brukte tallerken på kjøkkendisken. Ingen skal ihvertfall si at ikke han rydder opp etter seg … Så er det å ta seg en liten høneblund enten i godstolen eller på sofaen og han enser knapt at kona kommer hjemom etter å ha kjørt ungene til treninger og øvinger. Han våkner av romesteringen til kona som holder på med ettermiddagens gjøremål og tenker i sitt stille sinn «går det ikke an å få kvilt seg litt etter en lang og hard arbeidsdag» ? Så luffer han ut på kjøkkenet og lager seg kaffe og dumper ned i godstolen med fjernkontrollen i hånden og laptopen på fanget. Der blir han sittende frem til sengetid. Han får nå se om han får seg noe i kveld, hun er jo aldri opplagt til noe lenger. Er bare trøtt og utslitt sier hun, det var ikke sånn det var nå de møttes for mange år siden …

Noen menn (for all del), er kjempeflinke og er med og deler på det som skal gjøres i forhold til barn og hjem. Mange kvinner er også flinke og er med og deler på oppgaver som maling av hus, vask av bil, slår plen, klipper hekk, spyler og oljer terassen, kapper ved, bærer stein, pusser opp, kjører boss til miljøstasjonen og får bosspannet ned når det skal hentes

Nå tramper jeg sikkert midt oppi et svært vepsebol i dagens likestilte samfunn. MEN, mange har det slik at det er kvinnen som står for mesteparten av det som skal gjøres, planlegges og huskes på i en familie.

Er det selvforskyldt ? Er det fordi kvinner tror at de absolutt MÅ gjøre alt selv fordi de ikke vil slippe mannen til ? Setter vi for lite krav til mannen ? Hvorfor velger han i så fall å ta imot all den fritiden, mens hun styrer med omtrent alt. Utnytter han situasjonen og griper sjansen om han ser at ting blir gjort for ham ?

Nå vil jeg gjerne høre, hvordan er arbeidsdelingen hjemme hos dere ?? Så kan vi ta en aldri så liten meningsmåling her inne.

Slenger med en liten tekst her på slutten :

Det var en solfylt morgen i skogen, og bjørnefamilien sto opp.
Veslebjørn rusler inn på kjøkkenet, setter seg ved bordet, titter ned i den lille skålen sin – og ser at den er tom!
– Hvem har spist opp grøten min? sutrer han.

Så kommer Pappabjørn inn på kjøkkenet, setter seg ved bordet, titter ned i den digre skålen sin – og ser at den er tom!
– Hvem har spist opp grøten min? drønner han.

Mammabjørn titter opp fra kjøkkenbenken og sier: – Herre min hatt, hvor ofte må vi gå gjennom dette?

Det var Mammabjørn som sto opp først.
Det var Mammabjørn som vekket alle dere andre.
Det var Mammabjørn som laget kaffe.
Det var Mammabjørn som tømte oppvaskmaskinen og ryddet alt på plass.
Det var Mammabjørn som gikk ut i morgenkulden for å hente avisen.
Det var Mammabjørn som dekket på bordet.
Det var Mammabjørn som slapp ut katten,tømte kattetoalettet og ga katten mat og vann.

Og nå, når dere omsider har kreket dere ut av dynene og parkert de sure trynene deres ved kjøkkenbordet…hør godt etter, for dette sier jeg bare en gang til…

JEG HAR IKKE LAGET DEN HELVETES GRØTEN ENNÅ!

————————————————————————————-

Takk til LINDUS for denne gang . Som dere ser ønsker hun tilbakemeldinger på innlegget sitt og det er bare å gi tilbakemeldinger i kommentarfeltet om dere er enige eller dypt uenige i det hun fremstiller.

————————————————————————————–

Forrige ukes konkurranse var visst ikke så vanskelig som jeg trodde, for det er bare kommet inn riktige svar denne gangen også.

Riktig svar var : KJERSTI GRINI

Den heldige vinneren av 4 flax lodd ble : MAY BRITT ALEXANDERSSON
Send meg en e-post med adressen din så skal jeg få sendt dem til deg – Gratulerer 🙂

————————————————————————————–

DENNE UKENS KONKURRANSE

Hvem er dette ?

Svaret kan du legge inn i kommentarfeltet under. Lykke til 🙂
Frist for innsending av svar er fredag 11. mars før kl 1200

God helg til alle sammen 🙂