ASKØY PÅ LANGS – EN GEDIGEN OPPTUR I 2017

Askøy på langs kart

De som kjenner meg og som leser bloggen min husker kanskje overskriften etter at jeg gikk Askøy på langs i 2015 – Da vel og merke ikke på selveste løpsdagen men en ukes tid før på egenhånd. Den lød da som følger : ASKØY PÅ LANGS – ALDRI MER !!

Siden den gang har jeg gnagd med jevne mellomrom på hva som gikk galt for 2 år siden. Jeg, min godt trente eldste datter og hennes like trente samboer, gikk turen i august 2015 og presterte å bruke 11 timer og 49 minutter. Dette var da inkludert 3 stk halvtimers pauser siden vi tok det som en tur og ikke som noe løp. Vi holdt likevel jevnt tempo hele veien med unntak av pausene og det var ikke noe luntetempo vi holdt. Så derfor var det ekstra demotiverende å bruke så lang tid når jeg visste at gjennomsnittet lå på 8-9 timer og jeg hadde forventninger om å bruke det pluss pausene vi hadde.

Så, da var det bare en ting å gjøre da, det var å ta turen EN GANG TIL for å se hvor vi hadde feilet underveis og finne ut om vi virkelig var så treig som jeg hadde hatt inntrykk av de siste to årene

StartnummerÅrets løype har jeg sjekket ut stykkevis og delt før løpet og det har bare blitt SÅ bra – Nesten FOR bra enkelte steder. Blir nesten litt flau på vegne av oss turgåere som skal ha det så godt tilrettelagt. Dugnadsgjengen har lagt ned en FORMIDABEL innsats på de to første etappene. Her kan man gå tørrskodd omtrent hele veien og det er broer og trapper overalt som tar av for det bløteste terrenget. Fantastisk bra

Her fra Bergheim til Skogedalen som er blitt reneste autostradaen 🙂

Askøy på langs - Bergheim til Skogedalen
Turdagen 26.8 kom og starten gikk kl 0800 i strålende vær og med god temperatur.
Jeg hadde «forberedt» meg i 2 uker med daglige turer til Kolbeinsvarden. Ikke akkurat det beste grunnlaget for å gå en tur på nesten 40 km i ulendt terreng, men pytt sann. Jeg tok det som en tur og hadde satt meg et mål om å komme inn på under 8 timer ….Første etappe fra Kleppestø til Steinrusten gikk litt i kø, med unntak av når jeg kunne ta av ned gamle veien fra Kolbeinsvarden, da var jeg mutters alene. Jeg hadde avklart med Askøy på langs om dette var lovlig, og når jeg fikk klarsignal på det så var det bare å ta gamle ruten og ikke den nye som er laget. So far so good.

Jeg hadde lagt sekken min og all drikke på veien inn mot Ingersvann.og fikk nå denne på og trasket videre i raskt tempo sammen med en hel gjeng andre fremdeles.
Underveis tok jeg igjen noen og ble forbigått av noen. Og på Åsebø lå jeg faktisk 45 minutter foran eget skjema. Tok en velfortjent pause der synes jeg da i 10 minutter og fikk skiftet på tørre sokker, fylt på med litt saft og banan på stasjonen der og samlet krefter.

Askøy på langs skilt ved Åsebø

Nå var de to første etappene unnagjort som var kjent terreng for min del. De to neste lå foran meg og de visste jeg ikke var like «grei» slik jeg husket dem fra 2 år tilbake.

Underveis her traff jeg en far med to små døtre som tydeligvis var på hyttetur og skulle ned til båten ved vannet der. Jeg overhørte faren svare datteren at joda de som kom imot skulle til Herdla. «Herdla? hva skal de på Herdla da?» spør datteren forundret. Da kunne jeg ikke annet enn å le og måtte svare som sant var, at det kan du jammen meg spørre om 😉 Akkurat der og da må jeg si jeg følte meg litt teit, hva var egentlig vitsen med å gå fra Kleppestø til Herdla ? Men, men hver sin lyst.

Det gikk rimelig greit på 3 etappen også og Eikevågen kom raskere enn jeg hadde forventet. Var begynt å bli sliten i beina i siste motbakken opp til veien her og visste nå at siste etappen lå foran meg og at den var DRYG.

Tiden begynte å løpe fra meg også, så noen pauser var ikke aktuelt på dette tidspunktet. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle få sette meg nedpå ved Vanntårnet når Herdla var innenfor rekkevidde og det så jeg nå frem til – VIRKELIG

Beina var begynt å nærme seg gele når jeg fikk skiltet 10 km igjen og enda mer gele når jeg fikk skiltet 5 km igjen. Men nå var vanntårnet i synsfeltet og da visste jeg det nærmet seg en ende.

Måtte hjelpe en stakkar på beina som krampen helt hadde tatt. Han forsikret meg om at joda det går fint, men det så ikke slik ut og jeg måtte spørre flere ganger før jeg gikk derfra. Jeg hadde en hale på 8-10 personer som kom lenger bak visste jeg, så til slutt gikk jeg derfra og håper på at det skulle gå fint. Vel fremme ved vanntårnet så måtte jeg bare legge meg flat – ryggen var nå stiv som en stokk og vannblemmene under beina var begynt å gi beskjed om at de var der. Fem minutters pause der og så var det videre. Jeg var SIKKER på at det skulle komme et terreng stykke til etter vanntårnet (en av de feilene vi gjorde for to år siden – en ekstra sløyfe der altså) Møtte på stasjon med saft og banan nede ved veien og det var kjærkomment akkurat nå og når de kunne fortelle meg at det nå KUN var asfalt igjen inn til mål så kunne jeg ikke blitt gladere

Asfalt stykket er DRYGT når man har så vondt under beina og er så stiv i rygg, lår og hofter som jeg var nå. Allerede ved vanntårnet innså jeg at 7 timer (som jeg så smått begynte å håpe på underveis) ikke var innen rekkevidde. Jeg har kjørt mange ganger til Herdla, men at det stykket fra vanntårnet til broen var så «langt» kunne jeg ikke huske 🙂 Så da skjønte jeg fort at 7,5 time også kom til å ryke. Det var enda den beryktede rullesteins stranden å forsere på slutten der og den er IKKE god med så trøtte bein og vondt under føttene.

Her ser man hvor drygt dette stykket er fra broen og inn til mål når man går og stumper i dyp grus og stein og ikke kommer fremover uten krefter igjen i beina

strand herdla strand herdla

 

Jeg tror ALLE gruer seg til dette stykket på slutten 😉

Men, jeg klarte å forsere meg gjennom denne også, selv om den ingen ende ville ta og når jeg rundet siste neset og så at det var enda litt igjen før den tok slutt, så var det bare å krumme nakken, sette blikket hardt i steinene og mumle banneord for meg selv og GI GASS. Siste bakken på nedsiden av golfbanen var også dryg og her måtte armene faktisk hjelpe lårene på vei opp. Så var det parade gange resten inn mot mål, i raskt tempo nå som jeg visste det bare var noen hundre meter igjen. Og så var det MÅÅÅÅÅÅÅÅL

Tiden ble på 7:44 men siden speaker var så opptatt med å fortelle om et brudepar som var observert så gikk jeg i mål feil og de fikk hentet meg inn igjen og geleidet meg inn riktig «portal» etter ett minutt. Så offisiell tid ble 7:45:58 – Det gav 12 plass i min klasse (40-50 år)

IMG_2317 IMG_2318

Fitbit har «tracket» hele løpet underveis og det ble noen skritt og noen kalorier forbrent denne dagen ja

Fitbit Askøy på langs 2017

Endomondo og FitBit ikke helt enige, men innafor

IMG_2321
Så var det bare å hente velfortjent t-skjorte – Få tak i et par kopper saft kjapt (gikk tom for drikke ved vanntårnet på Herdla selv om jeg hadde hatt med meg 1,5 liter på turen) og finne sjåførene min Marianne og Randi som hadde gått fra Træet og som jeg skulle få sitte på med tilbake til Kleppestø for å hente bilen.

Aldri har det vel vært mer gull å kjøre bortover veien og slippe å gå. Det var så luksus som man kan tenke seg. Ikke minst når vi traff resten av turgåerne underveis som var på vei mot mål. Jeg sendte dem noen vennlige tanker og lykke til resten idet vi kjørte forbi.

Har parkert skoene som forøvrig var helt fantastiske – Godt feste – gjorde ikke så mye å bli våt for de er hullete og du tørker fort opp igjen – de har god demping og er blitt mine favoritter de siste ukene – I dag hadde de imidlertid fått kjørt seg ser vi

IMG_2310

Resten av kvelden gikk med til å pleie kropp og sjel – Var rimelig utkjørt og ryggen var vel den som hadde fått mest bank – Meg med mine modic forandringer burde vel ikke gjennomført noe slikt men i skrivende stund med litt smertestillende innabords så er det forsåvidt bra nå – Så da satser jeg på å komme meg ut på tur igjen i løpet av et par dager igjen – Men, da litt kortere distanser

Alt i alt – Well Done to self og alle andre som gikk og løp denne dagen – Løypene er blitt 100 % bedre – Turen var ikke så avskrekkende denne gang som sist når jeg sa aldri mer og nå kunne jeg faktisk vurdert å ta turen også neste år – Vi får se –

Og så kan jeg konkludere med at vi har gått MASSE feil for 2 år siden, en ekstra sløyfe og mye feil her og der, så ikke så rart vi brukte lang tid …

Jeg kan i hvert fall anbefal andre å ta turen om du trenger en utfordring – Ikke hele turen som en kosetur med familien eller som en vanlig mosjonist, det kan bli for mye av det gode. Ta den heller da stykkevis og delt, super tur !

 

 

2 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Vi har hatt 25 dager med regn og temperaturer under 14 grader på Askøy hittil i juni – Det innbyr ikke akkurat til hyppig turgåing og uteaktiviteter ….

Men, i går ble det et bitte lite opphold og faktisk gløtt av sol, så da var det bare å kaste seg ut døren mens det enda varte og begynne vandringen mot vest og oppholdsvær

Andre etappe på Askøy på langs Extreme begynner 5 minutter gange unna hvor jeg bor, så det var en kort tur til startstreken i dag 🙂

De store nedbørsmengdene yter heller ikke løypene rettferdighet nå om dagen. Så, jeg var forberedt på mye bløtt på veien. Det gikk faktisk overraskende bra denne gangen. Veldig mange steder var løypen utbedret med både stein og broer og det var store deler av løypen mulig å hoppe litt fra tue til tue, slik at man unngå å plumpe skikkelig uti.

Her er løypen beskrevet av Turlaget :

Varighet: Løypen er ca 11 km og vil med moderat tempo ta ca 3 timer.
Turrute: Steinrusten – Aasebø v /Lonevann
Beskrivelse av turen: Vi starter ved bommen ved inngangen til Ingersvann på Stenrusten. Deretter går vi innover mot Ingersvann hvor stien følger langs gjerdet til vannverket. Stien videre er oppjustert med mange broer. På den største myren finner vi den lengste broen på Askøy på langs stien, hele 75 meter lang. På denne strekningen, til vi kommer ut på traktorvegen mellom Haugland og Krabbetjern kan vi nå gå omtrent tørrskodd. Videre går vi den mye brukte veien som går fra Haugland til Lien på Ask. Denne følger vi noen hundre meter og tar av mot» Dronningen»eller Storåsen som den egentlig heter. Vi går ikke helt opp på toppen, men følger skogsveien videre mot Ravnanger. Etter 4-500 meter tar vi av på en skogsvei som går mot nord og følger denne mot Båteviksvannet.

Videre følger vi skogsveien et lite stykke til før stien tar av ved en steingard. Nedover denne stien må vi ta det rolig, her er det broer og trapper som er utrolig sleip og glatt så her er det best å være forsiktig. Så kommer vi til Båtevika, lengst sør i Båteviksvannet, og følger vannet et stykke nordover før vi tar inn i de dype skoger igjen. Langs båteviksvannet er det bygget trapper, steinlagt myrer og lagt stien opp på tørt land med broer. Etter en liten tur gjennom skogen kommer vi ut i nærheten av miljøstasjonen.

Vi tar av mot nord og går på sti videre, her er det også svært blandet terreng med endel broer og steinlagte partier, litt åpen skog og litt veldig tett skog. Denne siste etappen mot Åsebø er ikke veldig lang. Etter knappe 3 timer er vi ved veis ende og er kommet ut på Åsebø v/Lonevann.

Jeg brukte 2 timer og 15 minutter på denne ruten og med det våte og sleipe føret som var, sier jeg meg fornøyd med det – GPS’en min sa 10,01 km

 Nye broer underveis i løypen hjelper på når det er så vått som nå i naturenAskøy på langs - etappe 2 - hjelper godt på med broer gjennom skogen

Her gikk jeg på en smell og tråkket uti så det sang 🙂

Askøy på langs - etappe 2 - Ingersvann

Stien like før Dronningen var ikke lett å forsere med så mye vann

Askøy på langs - etappe 2 - noen veldig våte partier nå i juni

Ormen Lange broen – Steinrusten v/Ingersvann

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Det finnes også en god del tørre partier på turen

Askøy på langs - etappe 2 - tørre veier

Denne passerte jeg to ganger før jeg endelig traff – Burde kanskje vært bedre skiltet da den ligger litt bortgjemt – Dette er nedgangen fra stien når du går i retning Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Her er det lett å gå feil - ned mot Ravnanger

Trapper ned fra stien mot Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Ravnanger Askøy på langs - etappe 2 T-merke i løypen like før du tar av fra stien og veien

Dype skoger – Trolsk natur

Askøy på langs de dype skoger i Åsebø

Starten på Båteviksvannet

Askøy på langs del to - starten på Båteviksvannet

Dagros Hålo 🙂

Askøy på langs etappe to - skilt Dagros hålo

Utsikt fra toppen mot Båteviksvannet

Askøy på langs etappe to - utsikt over Båteviksvannet

Mange nye broer underveis i skogen som hjelper godt på blaute bein

Askøy på langs etappe to nye broer fra Turlaget

Fine stier opp fra Båteviksvann

Askøy på langs etappe to på vei opp fra Ravnanger

Skilt du treffer på cirka halvveis på 2 etappen

Askøy på langs skilt omtrent midtveis i etappe 2

Fremme på Åsebø

Askøy på langs skilt ved Åsebø Da er det bare å vente på neste dag med opplett og kanskje sol – Da får jeg også selskap på turen – 3 etappen som går fra Åsebø til Fromreide

1 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Kolbeinsvarden varden på toppenDenne uken gikk jeg første etappen av Askøy på langs – Den første etappen av fire etapper som hele Askøy på langs Extreme består av. Denne etappen går fra Kleppestø – via Kolbeinsvarden og slutter ved bommen på Steinrusten (veien inn til Ingersvann)

For to år siden gikk jeg, min eldste datter og hennes samboer hele ruten – Den gang brukte vi hele 12 timer på hele ruten inkludert 2-2.5 timers pauser underveis – Så det blir en totalt «gåtid» på 9.5 timer – Inntrykket mitt av løypen den gang var mildt sagt nedslående – Du kan lese om turen her – Vått, mygg, dype skoger og daler, myr, jord, kliss blaut på beina store deler av turen og ikke mye positivt å si fra verken meg eller de to jeg hadde med meg

Jeg sa jo den gang at  ALDRI MER. Og det står jeg vel ved i dag også, men så er det det der men’et da. Den gangen vi gikk i august 2015, gikk vi turen på egenhånd, jeg hadde på tracker/GPS, men gikk tom for strøm og fikk ikke logget hele turen og ruten vi gikk. Derfor får jeg heller ikke vite om hvor vi eventuelt har gått feil i forhold til original rute. Og det IRRITERER MEG NOE GRENSELØST. Sånne ubesvarte spørsmål kan jeg ikke leve med. Så nå må jeg om ikke annet stykkevis og delt finne ut hvor det gikk galt, hvis ikke det gir svar må jeg bare bli med 26. august for å se hvor ruten EGENTLIG går og bli ferdig med det 🙂

Tilbake til ukens etappe KLEPPESTØ – STEINRUSTEN
I følge Turlagets sider skal denne turen være på ca 6 km og er oppgitt til å ta 2 – 2,5 time i moderat tur tempo

Her er tur beskrivelsen fra Turlaget :

Beskrivelse av turen: Turen går langs Florvågveien fra Shell-stasjonen til Ola Terrasse, derfra opp Kjærlighetsstien til Bergheim. Videre inn på stien i svingen hvor det er plassert bord og benker, nordover et lite stykke på denne stien før vi tar av til høyre og følger ny sti som fører til Skogedalen. Fra Skogedalen følger vi den vanlige stien til Kolbeinsvarden.

Fra Kolbeinvarden bruker vi ikke den vanlige stien mot Steinrusten. Vi har lagt løypen i søkket(Dalen) nedover mot Steinrusten. Dette p.g.a. sikkerhetsmessige grunner. Den gamle løypen er mange plasser farlig bratt. Nedover søkket er det slakkere og dugnadsgjengen har laget flere trapper, steinlagte trinn og broer. Stien er også mye tørrere enn den var. På det bratteste ned fra Kolbein har dugnadsgjengen laget tre flotte trapper med rekkverk

Jeg brukte 1,5 timer på turen i sånn passelig turtempo

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Kommentarer til turen : Kjærlighetsstien er en drøm å gå. Det hadde regnet kraftig i forkant av turen, men her kan du på grunn av steiner hele veien gå tørrskodd helt til toppen (Bergheim) Første delen innover i skogen fra Bergheim mot Kolbeinsvarden var også helt grei selv om det var rimelig bløtt noen steder. Her er mange nye trebroer og laget skikkelig bra til fra turlaget sin side – All honnør for den jobben de gjør. Det neste stykket derimot ned mot Skogedalen var et mareritt nå når det var så bløtt. Det var skråbakke med gjørme hele veien langs Skogedalen – Hadde turlaget fått lov å legge broer innover den vanlige løyper fra Skogedalen hadde nok det vært den beste ruten her. Den vanlige veien opp mot Kolbeinsvarden er også bare en drøm å gå. Ikke noe problem å holde seg tørr på beina der heller selv med joggesko med så mye broer og steiner som er lagt på de våteste partiene

Nedstigningen mot Steinrusten var jeg rimelig spent på denne gangen. Ruten er lagt om på grunn av at den originale ruten menes å være skumlere enn den nye. Vel, så bløtt som det var i uken på den nye traseen så var den langt mer sleip og «farlig» enn den gamle. Jeg hadde en kar bak meg nedover og det var mye knall og fall bak der og jeg måtte snu meg flere ganger for å se om han var like hel. Selv holdt jeg meg med et nødskrik på beina. Et par hallingkast og nesten tryningser, men det gikk nedover i noenlunde raskt tempo. De siste 2 minuttene er eneste lyspunktet på den delen av ruten før den møter den gamle igjen .Da går man på røtter og tørr bakke igjen og kan fortsette nedover den vanlige veien mot Steinrusten. Jeg håper at folk som skal gå Askøy på langs Extreme kan velge hvilken rute de vil gå her, jeg hadde i hvert fall foretrukket den gamle ruten, med noen trapper her så hadde det etter min mening vært det klart beste valget.

Så da gjenstår bare de tre neste etappene – Så får vi se når det frister med det flotte sommerværet vi har her Vest, med regn HVER ENESTE DAG i juni så langt 🙂

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

I det fjerne skimtes målet med turen Askøy på Langs – Her på vei ned fra Kolbeinsvarden

 

 

 

KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂