VEIEN MOT HALVMARATON

Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.

Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.

Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.

Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂

«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉

Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på)  🙂

Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :

 

 

 

 

ASKØYTØSENE HAR PYNTET JULETRE PÅ KOLBEINSVARDEN OGSÅ I ÅR

Dagen for pynting var egentlig lørdag, men med regn og storm i kastene, var det ikke mange som var fristet til å ta turen opp på Kolbeinsvarden.

Da ble det heller en på sparket tur søndag formiddag og hele «juletrepyntemafiaen» med flere til stilte opp til pynting. Vi hadde med både små og store, så turen opp tok sin tid. Vi tok oss også tid til obligatorisk foto session underveis :

Bildet har jeg lånt av Sølvi (tatt med selvutløser) Sølvi rakk såvidt bort med ett tigersprang eller ti for å komme med på bildet 🙂

Slik ble resultatet i år, og så håper vi at mange vil ta turen opp på Kolbeinsvarden i løpet av desember for å fylle på med mer juletrepynt, så treet får stå og skinne til alle som går forbi på sin vei mot Kolbeinsvarden sin topp 🙂

Som vanlig langt i fra fint og fint langt i fra, større krav har vi ikke 😉

LØPE SKOENE KOM OMSIDER PÅ IGJEN

Etter 6 ukers opphold på trenings fronten, kom jeg meg såvidt i gang i forrige uke med 1 løpetur og et par styrkeøkter/ergometersykkel.

Mandag skulle jeg ut og løpe, men da hadde vi i steden for spysyke i hus (heldigvis ikke meg) så da var minsten hjemme fra barnehagen og vi måtte ta livet med ro. Men, når det tirsdag morgen var vel overstått, var det bare å få snørt på seg løpe skoene igjen.

Bilen måtte skrapes for is for første gang så langt i år (ihvertfall for min del), så jeg skjønte at det kanskje ble en kald fornøyelse. Vanlig løpetøy har derfor blitt komplettert med ull undertrøye, ull longs, ullsokker og hansker. Så i dag når det var minus 1 grad ute, holdt det akkurat. Blir det kaldere, må det nok en tynn jakke utenpå der igjen også, men da begynner det å bli klumpete å løpe rundt …

Som jeg har fortalt før, gjør jeg meg mange tanker på en helt vanlig løpetur og stiller mange spørsmål underveis som jeg må finne svar på når jeg kommer hjem igjen fra løpetur … I dag var ett av spørsmålene «er det tyngre å løpe i kaldere luft»? Jeg tenker da på om det er tyngre å puste i kaldere luft, fordi jeg selv følte at det gikk tyngre og «rev» mer i lungene enn vanlig …

Etter et kjapt oppslag på nett, kom jeg frem til følgende om løping i kaldt vær :

«Trening i kulda er svært effektivt med tanke på forbrenning. Du kan korte ned øktene og oppnå samme effekt som om sommeren, sier treningsekspert Marianne Skari» …. Positiv effekt der altså, enda en grunn til å løpe ute selv om det blir kaldt fremover …

Dersom gradestokken kryper lavere enn minus 10, anbefaler Marianne Skari å kjenne seg litt frem på hvor hardt du presser deg. Store mengder kald luft i lungene over tid, kan være i tøffeste laget for mange av oss, utdyper treningseksperten.

Etter å ha søkt litt rundt, fant jeg også ut at trening/løping ute kun frarådes når det er under minus 15 ute, men at en må være mer påpasselig med luftveiene, kle seg godt osv.

Et godt råd til slutt når det gjelder den biten er :

Kombinere inne og ute
Er det mange minusgrader og du vil trene hardt og intensivt, er det innendørstrening som er tingen. Tren for eksempel intervaller på tredemølle, spinningsykkel eller romaskin.
Men det er også lov å ta seg en fridag når det er ekstra kaldt.

Mer om dette temaet, kan dere lese her : KLIKK.NO
Her er også er grei ABC om løping i kulden

Det blir også mange andre tanker på en slik tur og i dag kjente jeg at jeg hadde savnet disse turene veldig. Mest fordi jeg i løpet av en times løpetur får gjennomgått alt som har skjedd siste tiden, jeg får sortert tankene og ting faller likssom på plass. Kunne løst verdensproblemer på en løpetur, det er jeg sikker på 😉

Nydelig stemning tidlig tirsdag morgen 🙂

Men jeg kjente også på at formen ikke var helt der den burde være. Jeg begynte turen med å skylde på den kalde luften, men etterhvert kom jeg til at det faktisk var det at jeg ikke var godt nok trent som gjorde at deg i dag måtte ta intervalltrening i bruk igjen. Altså gå litt, løpe litt og fortsette sånn hele veien. Du vet at du puster mye og høyt, når du hører deg selv, selv om iPoden står på full guffe på ørene dine …

Jeg kjente også på at det manglet på iveren etter å presse seg litt og litt lenger, jeg hadde litt for lett for å gi opp og tenke at jeg klarer ikke løpe lenger, nå må jeg gå litt. Men det håper jeg kommer tilbake etterhvert som formen kommer.

I dag var det dessuten risikosport å løpe på deler av den ruten jeg valgte. Turen gikk fra Lien og mot Ravnanger, opp til Dronningen og ned igjen til Lien. En tur på knappe 6 km. Røtter og steiner var rimelig sleipe og isete og spesielt nedover ble det mye hopp og sprett for å unngå de verste fallgruvene … Så det blir vel å holde seg mest på grus og asfalt fremover, det er vel bare å innse.

Og akkurat nå sitter jeg å planlegger neste løpetur som blir allerede i morgen tidlig, var planen. Akkurat hvor turen går, vet jeg aldri før jeg setter meg i bilen på morgenkvisten, men i morgen tror jeg kanskje at Maia, hunden til husverten skal få være med på løpetur, så får vi se hvordan det blir å løpe med hund (en ivrig sådan…) 🙂