UKENS LINDUS – SUPERWOMAN

LINDUS skal denne uken presentere seg selv på en litt annen måte. Dere skal få hilse på fortidens LINDUS – nemlig  hun som prøvde å være SUPERWOMAN i  mange år ..

Mange kvinners drøm er å være den beste mammaen, den hotteste kjæresten, den kuleste venninnen, den perfekte vertinnen, den beste forretningskvinnen osv osv osv …. men sånn er det jo langt i fra for de fleste….

Joda, vi leser om dem i ukebladene :

Se, hun fødte tvillinger for bare 12 uker siden og nå er hun fotografert på stranden like sexy og hot som før hun ble gravid !!

Hør hvordan NN får tid til alt – 4 barn- en strålende karriere – et perfekt hjem – det perfekte ekteskapet  ….

Historiene er mange og fargerike og de formelig lyser mot deg fra bladhyllene der du står i kassakø i dine utvaskede olabukser og en t-skjorte på vrangen som du tredde ned over hodet før du fløy ut døren for å rekke å kjøre ungene til skole og barnehage etter denne ukens 3 forsoving, fordi du har tatt nettene til hjelp for å sy kostyme til Kari eller strikke ferdig dåpskjolen til sønnen til venninnen din eller et eller annet prosjekt som skal vise at du får til alt…. Da har du enten evnen til å trekke på smilebåndet og løfte litt på øyenbrynene over det du leser på fremsiden eller så tar du det til deg og føler deg enda litt mer misserabel og mislykket …

Men alle disse glansbildehistoriene som du finner på glanset papir i de hippeste ukebladene, de bløffer deg alle som en spør du meg. Det er et glansbilde på lik linje med de du limte sirlig inn i album når du var liten, så skinnende og pene og perfekte på alle måter, men du fant aldri noe i nærheten i virkeligheten …

Ta for eksempel hun som er tilbake i bikiniform 12 uker etter tvillingfødselen sin. Hva tror du hun har gjort på de siste 12 ukene ? Gått i ammetåke? stått opp 4-5 ganger pr. natt for å amme og skifte og trøste to små tvillingbabyer ? Nei, det har vi da barnepiker som tar seg av … Antakelig er hun en eller annen superkjendis som kan kjøpe seg alt hva penger kan betale for. Tror du hun har hatt tid til å være den beste mammaen eller hatt tid til kjæresten for eksempel ? Neppe !  Hverdagen hennes har kun bestått i TO ting etter fødselen. Hennes personlige kokk har etter en nøye planlagt diett laget den maten hun maksimalt kan spise hver eneste dag for å klare å komme ned i matchvekt på 12 uker. Hennes personlige trener har trent henne HVER eneste dag, gjerne flere økter for dagen, for å klare å stramme inn der det trengtes å strammes inn. I tillegg har hun nok vært innom en klinikk eller tre i all hemmelighet og fått fjernet litt her og litt der. Tar ikke mange ukene det når du kan betale for det og er villig til å ofre de første 12 ukene sammen med dine egne barn …

Og hun som sitter der i sitt perfekte hjem, med den perfekte mannen og sine perfekte barn og forteller deg hvor lekende lett det er å leve hennes perfekte liv. Hvordan tror du det ville vært hjemme hos henne en tirsdag ettermiddag uten at det fancye ukebladet skulle komme på besøk ? Antakelig ville du finne et himla kaos med rot og hybelkaniner, skitne unger, kjefting og smelling og alt annet som du til enhver tid kan finne i de 1000 hjem rundt omkring i dette landet.

Alt skal være så perfekt, men sånn er det jo ikke for 99 prosent av oss …

SUPERWOMAN FØR

Jeg jobbet hardt for å få det til noen år, det å leve opp til ryktet om å være SUPERWOMAN. Klare alt, tar du den så tar du den. Men jeg gikk på trynet så det sang opptil flere ganger i streben etter det perfekte det er nå helt sikkert ….

Fysiske sår ble en heller skrantende helse. Psykisk var jeg vel ikke meg selv på veldig veldig mange år oppi alt det stresset og kavet og skuespillet som måtte til for å bevare den fasaden som krevdes for å opprettholde statusen som SUPERWOMAN.

Og selvsagt var det mange ting på veien som måtte forsakes. Meg selv ikke minst. Utslettet, jevnet med jorden. Jeg husker en gang en som spurte meg : Hva vil du da ?
Og det var ikke et spørsmål om jeg ville gå på kino eller en tur på fjellet. Det var en litt dypere mening med spørsmålet. Hva vil DU ? Med livet, med deg selv, med alt sammen ?

Jeg kunne rett og slett ikke svare. Rett og slett fordi jeg ikke hadde tenkt den tanken på mange mange år, faktisk egentlig aldri. Alt og alle rundt meg satt i forsetet og jeg satt godt plantet i baksetet og bare dro i snorene og fikk ting til å gå rundt, fungere og fikk ting til å virke perfekt for verden rundt, mens jeg sakte men sikkert utslettet meg selv.

Sannheten var jo rett og slett at jeg brukte meg selv opp i begge ender, samtidig. Et godt og utslitt uttrykk under utbrenttiden, men likevel en ganske god beskrivelse på hvordan det er å skulle fungere 200 % på absolutt alle arenaer. Alle ville ha en bit av meg og jeg gav villig bort bit for bit til det ikke var mer igjen.

Hvis jeg skulle gitt meg selv karakterer ut i fra de områdene der jeg burde vært god og de områdene jeg absolutt ikke hadde trengt å være god så hadde det blitt følgende. Vi sier at 10 er topp karakter og 0 er i bånn av skalaen.

En god mor – 5 – En middels god mor som alltid sørget for at min datter  hadde det hun trengte, men som jeg aldri hadde tid til å lytte ordentlig til eller gi nok kjærlighet. Det ble heller mmmm… svar og kommandoer.

Den hotteste kjæresten – 2 – For det første hadde jeg ikke tid til meg selv, så det var nedprioritert. For det andre så hadde jeg ikke en kjæreste disse årene, men mer en samarbeidspartner. Samarbeidet fungerte godt, men ingenting annet.

Den kuleste venninnen – 1 – Her blir det strykkarakter, rett og slett fordi jeg ikke hadde tid til en eneste venninne i denne perioden. Det var rett og slett ikke prioritert …. All ære til dem for at de holdt ut med meg i alle disse årene

Den perfekte vertinnen – 7 – En syver her kun fordi at når jeg har besøk så har jeg besøk og da skal ting gjøres ordentlig for gjestene sin del. Sånn er det bare. Men i denne perioden ble det kun bursdagsselskaper og juleselskaper å holde hjemme. Det var ikke tid til andre «selskapeligheter»

Den perfekte forretningskvinnen – 10 – Karakteren her er ikke for oppnådde resultater men for innsatsen. Jeg ofret 200 % både som ansatt og senere som egen sjef. Verdt det : nei. Jeg var en sliter, en som tok kvelder og netter i bruk for å komme i mål og for å gjøre sjefer og senere kunder fornøyde med jobben. Om de ville ha jobben gjort i går, vel så ble den gjort i går… Om du var tett i pappen, knakk en arm eller forstuet en fot, så var du ikke borte fra jobben av den grunn. Når trodde jeg egentlig at jeg skulle få lønn for den lojaliteten der da ? I himmelen ? Vel, det ble nesten akkurat det jeg klarte å få til …

Å si ja til alt og alle og gjøre alle til lags – 10 – Her ble det i disse årene feilprioritert noe aldeles «fryktelig». Alle vil ha en bit av en som sier JA til alt. Familie, idrettslag, FAU, jobb, «venner» osv osv. Alt går på bekostning av de nærmeste rundt deg og ikke minst deg selv.

Å være opptatt av hva alt og alle mener om meg og mine – 10 – Ja, akkurat dette punktet kunne jeg skrevet side opp og side ned om. Men, jeg kan egentlig bare konstatere at det bryr meg fint lite lenger. For å sitere et Facebook statement som jeg leste for litt siden, så kan det kort oppsummeres slik :

Jeg ble født uten at jeg ba om det, og jeg kommer til å dø, uten å ønske det….Så la meg i det minste få leve sånn som JEG vil!!!
Jeg kom ikke til verden for å være som andre gjerne vil jeg skal være. – Og hvis du ikke kan like meg, så lag en liste hvor du skriver opp alt du ikke kan like med meg. Så bretter du listen så liten du bare kan og stikker den opp et visst sted …..

En liten del av meg vil nok alltid ønske det perfekte, men den delen har blitt mindre og mindre med årene og snart håper jeg den er helt borte og jeg får til å bare nyyyyte livet. Sammen med en del bekymringer selvsagt, de vil jo alltid være der. Ingen lever et bekymringsfritt liv (tror jeg da …)

SUPERWOMAN ETTER :

I dag er jeg kjæreste med Supermann og mamma til en storesøster og en lillesøster, har en avslappet hverdag og et avslappet forhold til det meste. Jeg lar lite stresse meg opp. Om gresset gror som gresset bak do så la det endelig bare gro, hybelkaniner er det ikke lenger skuddpremie på, jeg har tatt av meg mine hvite hansker, jeg har lært meg ordene NEI og DET HAR JEG IKKE LYST TIL (gjerne med et beklager bak og sagt på en fin måte, men likevel bestemt ;-), jeg har ikke lenger den konstante dårlige samvittigheten som min faste følgesvenn og  trenger ikke lenger ha ALT planlagt ned til minste detalj.

Så ved å riste av meg alle disse blyloddene som jeg har gått rundt med på skuldrene i så mange år, så kan jeg vel for første gang i livet mitt  si at jeg lever lykkelig og er SUPERWOMAN i egne øyne og ikke i alle andres, og det mener jeg må være det viktigste.

God helg alle SUPERWOMAN’er der ute – vær en superwoman for deg selv og ikke for alle andre 🙂