ASKØY PÅ LANGS – EN GEDIGEN OPPTUR I 2017

Askøy på langs kart

De som kjenner meg og som leser bloggen min husker kanskje overskriften etter at jeg gikk Askøy på langs i 2015 – Da vel og merke ikke på selveste løpsdagen men en ukes tid før på egenhånd. Den lød da som følger : ASKØY PÅ LANGS – ALDRI MER !!

Siden den gang har jeg gnagd med jevne mellomrom på hva som gikk galt for 2 år siden. Jeg, min godt trente eldste datter og hennes like trente samboer, gikk turen i august 2015 og presterte å bruke 11 timer og 49 minutter. Dette var da inkludert 3 stk halvtimers pauser siden vi tok det som en tur og ikke som noe løp. Vi holdt likevel jevnt tempo hele veien med unntak av pausene og det var ikke noe luntetempo vi holdt. Så derfor var det ekstra demotiverende å bruke så lang tid når jeg visste at gjennomsnittet lå på 8-9 timer og jeg hadde forventninger om å bruke det pluss pausene vi hadde.

Så, da var det bare en ting å gjøre da, det var å ta turen EN GANG TIL for å se hvor vi hadde feilet underveis og finne ut om vi virkelig var så treig som jeg hadde hatt inntrykk av de siste to årene

StartnummerÅrets løype har jeg sjekket ut stykkevis og delt før løpet og det har bare blitt SÅ bra – Nesten FOR bra enkelte steder. Blir nesten litt flau på vegne av oss turgåere som skal ha det så godt tilrettelagt. Dugnadsgjengen har lagt ned en FORMIDABEL innsats på de to første etappene. Her kan man gå tørrskodd omtrent hele veien og det er broer og trapper overalt som tar av for det bløteste terrenget. Fantastisk bra

Her fra Bergheim til Skogedalen som er blitt reneste autostradaen 🙂

Askøy på langs - Bergheim til Skogedalen
Turdagen 26.8 kom og starten gikk kl 0800 i strålende vær og med god temperatur.
Jeg hadde «forberedt» meg i 2 uker med daglige turer til Kolbeinsvarden. Ikke akkurat det beste grunnlaget for å gå en tur på nesten 40 km i ulendt terreng, men pytt sann. Jeg tok det som en tur og hadde satt meg et mål om å komme inn på under 8 timer ….Første etappe fra Kleppestø til Steinrusten gikk litt i kø, med unntak av når jeg kunne ta av ned gamle veien fra Kolbeinsvarden, da var jeg mutters alene. Jeg hadde avklart med Askøy på langs om dette var lovlig, og når jeg fikk klarsignal på det så var det bare å ta gamle ruten og ikke den nye som er laget. So far so good.

Jeg hadde lagt sekken min og all drikke på veien inn mot Ingersvann.og fikk nå denne på og trasket videre i raskt tempo sammen med en hel gjeng andre fremdeles.
Underveis tok jeg igjen noen og ble forbigått av noen. Og på Åsebø lå jeg faktisk 45 minutter foran eget skjema. Tok en velfortjent pause der synes jeg da i 10 minutter og fikk skiftet på tørre sokker, fylt på med litt saft og banan på stasjonen der og samlet krefter.

Askøy på langs skilt ved Åsebø

Nå var de to første etappene unnagjort som var kjent terreng for min del. De to neste lå foran meg og de visste jeg ikke var like «grei» slik jeg husket dem fra 2 år tilbake.

Underveis her traff jeg en far med to små døtre som tydeligvis var på hyttetur og skulle ned til båten ved vannet der. Jeg overhørte faren svare datteren at joda de som kom imot skulle til Herdla. «Herdla? hva skal de på Herdla da?» spør datteren forundret. Da kunne jeg ikke annet enn å le og måtte svare som sant var, at det kan du jammen meg spørre om 😉 Akkurat der og da må jeg si jeg følte meg litt teit, hva var egentlig vitsen med å gå fra Kleppestø til Herdla ? Men, men hver sin lyst.

Det gikk rimelig greit på 3 etappen også og Eikevågen kom raskere enn jeg hadde forventet. Var begynt å bli sliten i beina i siste motbakken opp til veien her og visste nå at siste etappen lå foran meg og at den var DRYG.

Tiden begynte å løpe fra meg også, så noen pauser var ikke aktuelt på dette tidspunktet. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle få sette meg nedpå ved Vanntårnet når Herdla var innenfor rekkevidde og det så jeg nå frem til – VIRKELIG

Beina var begynt å nærme seg gele når jeg fikk skiltet 10 km igjen og enda mer gele når jeg fikk skiltet 5 km igjen. Men nå var vanntårnet i synsfeltet og da visste jeg det nærmet seg en ende.

Måtte hjelpe en stakkar på beina som krampen helt hadde tatt. Han forsikret meg om at joda det går fint, men det så ikke slik ut og jeg måtte spørre flere ganger før jeg gikk derfra. Jeg hadde en hale på 8-10 personer som kom lenger bak visste jeg, så til slutt gikk jeg derfra og håper på at det skulle gå fint. Vel fremme ved vanntårnet så måtte jeg bare legge meg flat – ryggen var nå stiv som en stokk og vannblemmene under beina var begynt å gi beskjed om at de var der. Fem minutters pause der og så var det videre. Jeg var SIKKER på at det skulle komme et terreng stykke til etter vanntårnet (en av de feilene vi gjorde for to år siden – en ekstra sløyfe der altså) Møtte på stasjon med saft og banan nede ved veien og det var kjærkomment akkurat nå og når de kunne fortelle meg at det nå KUN var asfalt igjen inn til mål så kunne jeg ikke blitt gladere

Asfalt stykket er DRYGT når man har så vondt under beina og er så stiv i rygg, lår og hofter som jeg var nå. Allerede ved vanntårnet innså jeg at 7 timer (som jeg så smått begynte å håpe på underveis) ikke var innen rekkevidde. Jeg har kjørt mange ganger til Herdla, men at det stykket fra vanntårnet til broen var så «langt» kunne jeg ikke huske 🙂 Så da skjønte jeg fort at 7,5 time også kom til å ryke. Det var enda den beryktede rullesteins stranden å forsere på slutten der og den er IKKE god med så trøtte bein og vondt under føttene.

Her ser man hvor drygt dette stykket er fra broen og inn til mål når man går og stumper i dyp grus og stein og ikke kommer fremover uten krefter igjen i beina

strand herdla strand herdla

 

Jeg tror ALLE gruer seg til dette stykket på slutten 😉

Men, jeg klarte å forsere meg gjennom denne også, selv om den ingen ende ville ta og når jeg rundet siste neset og så at det var enda litt igjen før den tok slutt, så var det bare å krumme nakken, sette blikket hardt i steinene og mumle banneord for meg selv og GI GASS. Siste bakken på nedsiden av golfbanen var også dryg og her måtte armene faktisk hjelpe lårene på vei opp. Så var det parade gange resten inn mot mål, i raskt tempo nå som jeg visste det bare var noen hundre meter igjen. Og så var det MÅÅÅÅÅÅÅÅL

Tiden ble på 7:44 men siden speaker var så opptatt med å fortelle om et brudepar som var observert så gikk jeg i mål feil og de fikk hentet meg inn igjen og geleidet meg inn riktig «portal» etter ett minutt. Så offisiell tid ble 7:45:58 – Det gav 12 plass i min klasse (40-50 år)

IMG_2317 IMG_2318

Fitbit har «tracket» hele løpet underveis og det ble noen skritt og noen kalorier forbrent denne dagen ja

Fitbit Askøy på langs 2017

Endomondo og FitBit ikke helt enige, men innafor

IMG_2321
Så var det bare å hente velfortjent t-skjorte – Få tak i et par kopper saft kjapt (gikk tom for drikke ved vanntårnet på Herdla selv om jeg hadde hatt med meg 1,5 liter på turen) og finne sjåførene min Marianne og Randi som hadde gått fra Træet og som jeg skulle få sitte på med tilbake til Kleppestø for å hente bilen.

Aldri har det vel vært mer gull å kjøre bortover veien og slippe å gå. Det var så luksus som man kan tenke seg. Ikke minst når vi traff resten av turgåerne underveis som var på vei mot mål. Jeg sendte dem noen vennlige tanker og lykke til resten idet vi kjørte forbi.

Har parkert skoene som forøvrig var helt fantastiske – Godt feste – gjorde ikke så mye å bli våt for de er hullete og du tørker fort opp igjen – de har god demping og er blitt mine favoritter de siste ukene – I dag hadde de imidlertid fått kjørt seg ser vi

IMG_2310

Resten av kvelden gikk med til å pleie kropp og sjel – Var rimelig utkjørt og ryggen var vel den som hadde fått mest bank – Meg med mine modic forandringer burde vel ikke gjennomført noe slikt men i skrivende stund med litt smertestillende innabords så er det forsåvidt bra nå – Så da satser jeg på å komme meg ut på tur igjen i løpet av et par dager igjen – Men, da litt kortere distanser

Alt i alt – Well Done to self og alle andre som gikk og løp denne dagen – Løypene er blitt 100 % bedre – Turen var ikke så avskrekkende denne gang som sist når jeg sa aldri mer og nå kunne jeg faktisk vurdert å ta turen også neste år – Vi får se –

Og så kan jeg konkludere med at vi har gått MASSE feil for 2 år siden, en ekstra sløyfe og mye feil her og der, så ikke så rart vi brukte lang tid …

Jeg kan i hvert fall anbefal andre å ta turen om du trenger en utfordring – Ikke hele turen som en kosetur med familien eller som en vanlig mosjonist, det kan bli for mye av det gode. Ta den heller da stykkevis og delt, super tur !

 

 

DAGENS TRENINGSØKT – KOLBEINSVARDEN

Nå skal jeg ikke skryte på meg at dette kommer til å bli noen daglig oppdatering. Til det har jeg vært for slapp på treningsfronten siste halve året, men noe skal man jo ha i overskriften 😉

Jeg har egentlig bare ETT råd å komme med etter denne turen i dag :

«Dere som driver å trener på treningsstudio, i saler, på flate parkettgulv hele uken og året igjennom, kom dere ut i det virkelige liv, ut i frisk luft og ut i kupert terreng. Det er til og med GRATIS  !!!! «

Jeg har selv holdt meg hjemme på stuegulvet siste 6 mnd og har holdt treningen til 2-3 ganger i uken, ca 45 min – 1 time hver gang. Det går i dans, kickboksing, styrke og hopp og sprett generelt samt rikelig med uttøyying. Det fungerer for min late trenings hjernehalvdel, men jeg får ikke noe fremgang av det. Man holder det bare sånn litt ved like.

Jeg har skaffet meg denne (Doorgym) :

Doorgym

Helt genial, om jeg bare hadde vært sterk nok til å løfte meg opp mer enn 1-2 ganger hver gang. Kanskje det kommer seg med trening det også 😉

I dag fikk både lår, lunger, ankler og hode brynt seg på løypen opp og ned Kolbeinsvarden. Vekselsvis går og løper, noe annet tillot ikke kondisen min idag.

Endomondo trenings App’en, kunne etter turen fortelle meg følgende :

Distanse : 4,02 km
Tid brukt : 40:41 minutter
Gjennomsnittlig fart : 5,9 km/t
Max fart : 11,0 km/t
Kalorier forbrent : 271 (what ? – det er jo alt for lite)
Max oppstigning : 234 m
Total oppstigning : 168 meter

Passe tørt/vått i løypen i dag for mine joggesko. Måtte skylle dem i elven når jeg kom ned igjen så noe gjørmete var det. Innenfor toleransegrensen for meg ihvertfall 🙂

Kan ikke skryte på meg at jeg fikk nytt naturen på turen i dag, til det hadde jeg mer enn nok med meg selv, men håper på at det blir flere fine turer opp til Kolbeinsvarden fremover

Vel blåst og klapp på skulderen til deg i dag Linda (må jo si det selv, er jo ingen andre som gjør det) 😉

RUNKEEPER VS. ENDOMONDO

Jeg har vært en svoren tilhenger av RUNKEEPER det siste året

Den har jeg brukt til å holde oversikt over løypene jeg har løpt, hvor fort eller sent det har gått alt etter som, og når og hvor jeg har løpt

RUNKEEPER har fungert helt utmerket veldig lenge, men for et par måneder siden begynte den å tulle seg noe alvorlig. Jeg løp plutselig VELDIG fort og VELDIG langt, og når jeg gikk inn på kartet så jeg at jeg hadde «gått på vannet». GPS’en sendte meg hver gang langt ut over sjøen før den tok seg inn igjen og fulgte ruten jeg løpte. Men resultatet ble jo helt feil både lengde og tidsmessig.

Når dette hadde skjedd tilstrekkelig nok ganger til at det irriterte meg kraftig, dvs. sånn ca tre ganger 😉 så måtte jeg finne et annet verktøy å bruke.

Telefonen har jeg med meg uansett når jeg løper og da var det bare å gå inn på Apps og finne neste GRATIS applikasjon for registrering av trening. Og, da dukket ENDOMONDO opp

Og siden har jeg brukt den og den har virket helt fint så langt.

Nå har ikke jeg de store tekniske forventningene til slike programmer, jeg skal som sagt kun måle lengde på turen, hastigheten, evt stigningen og få opp et kart. Alle de andre funksjonene har jeg til nå holdt meg langt unna.

Så min anbefaling blir vel delt her. Begge programmene er like greit til sitt formål, men teknikken sviktet altså hos RUNKEEPER, så da faller mitt valg på ENDOMONDO

God løpetur 🙂