VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

HALVMARATON GJENNOMFØRT

I dag var dagen kommet da halvmaraton skulle gjennomføres.
Torsdag så alt svart ut når jeg våknet og ryggen var helt i vinkel, men heldigvis så kom det seg såpass at jeg fredag kunne gjennomføre en 4 km lett løpetur og lørdag morgen var kroppen helt fin og klar for nye utfordringer.

Da var det bare å sette seg i bilen, sette kilometertelleren på null og kjøre mot Herdla.
Været var heldigvis bra i dag, litt sol og litt skyer men ingen regn. Var noen mørke skyer som så ut til å slippe regn når jeg kjørte hjemmefra, så det var best å ta på Bergans jakken fant jeg ut. Den forsvant av etter 8 kilometer, så nå ligger den langs veien ut mot Herdla, bare håpe den ligger der når jeg henter bilen igjen senere 😉

Jeg må si at jeg stilte rimelig uforberedt til denne løpeturen her. Tidligere har jeg bare løpt 1.7 mil, så 2.1 var 4 kilometer lenger enn jeg noengang tidligere har løpt. I tillegg har det blitt lite løpeturer den siste måneden, 3 for å være nøyaktig. Men mye annen alternativ trening har nok vært med å redde at turen i dag gikk så bra som den gikk.

Jeg bestemte meg fra start av å legge meg på et jevnt og rimelig lavt tempo, når jeg leste av Endomondo’en etter jeg var ferdig har jeg lagt på et gjennomsnitt på 6 minutter pr. kilometer, så porsjoneringen av kreftene har vært rimelig jevn.

I nedoverbakkene var det bare å la kroppen leve sitt eget liv, løpe uten å bruke krefter, litt som å slippe gassen på bilen for å spare drivstoff …

Jeg får melding på øret for hver km jeg har løpt og hvor lang tid jeg har brukt siste kilometer og totalt, så jeg hadde rimelig god kontroll underveis på hvordan jeg lå an. Målet var å komme i «mål» på under 2.5 time og da måtte jeg holde meg inn forbi 7 minutter pr kilometer. Allerede etter 3 kilometer begynte jeg å «spise» minutter pr kilometer og det gav litt ekstra guts i avsparkene og vite at en lå foran eget skjema.

Ikke så tungt som jeg på forhånd hadde trodd heller, jeg kjente det mest under beina, så jeg skulle nok hatt nyere sko med bedre demping til en så lang tur på asfalt, men det gikk greit da …

Siste kilometeren gav jeg «bånn gass» når jeg øynet håp om å komme inn under 2 timer og 20 minutter og jeg klokket inn på 2 timer og 18 minutter og var rimelig tømt for krefter etter å ha peist på siste kilometeren. Da var det ikke SNAKK OM å løpe en meter til. Så da gikk jeg de siste 500 meterne.

Rett i dusjen og litt rekovalisens på sofaen og nå skal jeg rett ut døren igjen for å hente bilen og jakken, så da blir det 21,2 kilometer til på meg i dag, men denne gangen gående 🙂 Se hvor lang tid det tar, har jo ikke noe annet å ta meg til barne fri og alt som jeg har på en lørdag. Blir nok tidlig kveld på meg i da ja 😉

 

VEIEN MOT HALVMARATON

Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.

Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.

Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.

Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂

«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉

Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på)  🙂

Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :

 

 

 

 

NYE MÅL I SIKTE

I går avsluttet jeg mitt forrige «prosjekt» og konkluderte med Mission Completed.

I dag hadde jeg en liten sammenlignings løpetur på samme ruten som jeg løp første gang 17. mai i år. Det er nesten på dagen 3 måneder siden.

Jeg løp den gangen ruten (som jeg i dag fikk målt med Runkeeper på iPhonen) som viser seg å være 7.2 km på tiden 54 minutter. I dag løp jeg den samme ruten på 42 minutter. Ikke et hav av tid i forskjell, men det er nå 12 minutter kjappere på en distanse på 7.2 km, så jeg sier meg fornøyd med det. Nå hadde jeg ikke musikk på ørene i dag heller p.g.a. at det regnet sånn, men skal prøve samme ruten i morgen MED musikk og se om det har noe utslag. .. Synes nemlig alt går så mye lettere med litt musikk til arbeidet 🙂

Når ett prosjekt er avsluttet, må jeg selvsagt ha et nytt å begynne på.  Så i samme rennet som jeg avsluttet forrige så begynte planleggingen av mitt nye i går kveld.

Jeg bestemte meg for å sette meg følgende mål :

1. Innen 31.12.2011 skal jeg kunne løpe en halvmaraton uten problemer. Det vil si
21.000 meter, men det høres mye bedre ut når en sier 2.1 mil

2. Innen 01.06.2012 skal jeg kunne løpe en helmaraton uten problemer. Det vil si
42.195 meter eller drøye 4.2 mil

3. Stoltzen skal forseres på under 18 minutter innen året er omme

Så langt er det lengste jeg har løpt sammenhengende rett over milen, så jeg må nok virkelig begynne å øke opp øktene de neste 4 månedene for å holde ut i 2.1 mil når det nærmer seg nyttår. Og, enda mer etter nyttår når den distansen skal dobles frem mot helmaratonlengde til 1 juni 2012. Men jeg SKAL klare det !!!!

Min personlige rekord i Stoltzen er beskjedne 22 minutter og 18 sekunder etter to forsøk. Det første forsøket endte på 24 minutter og 59 sekunder. Så det ble en pers på 2 minutter og 51 sekunder mellom de  to forsøkene. Og de var begge utført FØR jeg begynte å løpe. Håper på en kraftig pers neste gang jeg får tatt trappene i Stoltzen i bruk igjen, så har jeg kanskje målet i siktet der også

Som den «ensomme ulven» som jeg er, har jeg ikke tenkt å løpe i noe organisert løp for å nå disse målene. Det blir ut på landeveien med forhåndsmålt rute og så får jeg gjøre ett eller flere forsøk når det nærmer seg «deadline» 🙂 Mulig jeg må ha følgebil som kan plukke meg opp når jeg er kollapsen nær eller så gjør jeg det gjerne i all stillhet 😉

Så da var den listen lagt høyt nok og det er bare å begynne opptreningen 🙂