To morgener på rad nå har jeg kommet ut ytterdøren i treningsutstyr full av pågangsmot og klar for en skikkelig løpetur. Selv med et kne som skrangler noe så inn for j… fremdeles, så har pågangsmotet og lysten vært tilstede.
Som sagt helt til jeg har åpnet ytterdøren. Da slår den kalde vinden imot deg som en vegg av istapper og kroppen vil mest av alt bare krype inn i seg selv. Jessuss, hvor kaldt kan det være ute da? Vi har jo tross alt 2 plussgrader, så det burde ikke være så ille. Men det er KALDT, noe så inn i granskauen KALDT. I går backet jeg fullstendig ut. Orket ikke tanken på å løpe en meter, gikk heller i solariumet og la meg. Selv der var det KALDT. Å legge seg ned på den kalde glassplaten var en lidelse. 30 minutter etter var det lunk, ikke mer og ikke mindre, kun lunk i kroppen. Så der endte mitt pågangsmot i går, i en solseng på Brun og Blid. Rett ut i bilen igjen og straka vegen hjem.
Så har jeg evnen til å glemme da, eller rettere sagt fortrenge. Når jeg har fått varmen i meg igjen inne i hjemmets lune rede, så innbiller jeg meg at når jeg går ut igjen neste gang, ja DA er alt så MYE bedre. Jaggu sa jeg smør!! Kom ut i dag tidlig og jeg, og like forbanna kaldt var det. Her må du holde på alt du har når du åpner døren. Nesten så jeg må ta godt tak i Isabell i det vi går ut, så hun ikke skal bli tatt av vinden …
Bare å gå fra bilen og inn i barnehagen er en lidelse. Mammastemmen blir fort forvandlet til ett kort og skarpt : Jada, jeg ser den snømannen dere laget i går, KJEMPEFIN !! Men nå kommer du!!! Jeg holder på fryse ihjel!!! Og så vel innforbi i varmen så er det glemt igjen …
Jeg gjentar meg sikkert nå, men : Jeg er rett og slett ikke skapt for dette her kalde vinterværet. En skulle jo tro at en kunne «leve» litt på de to fantastiske ukene i Thailand i høst, men jeg orker ikke tenke på det engang, det gjør det hele bare verre og dobbelt så kaldt her jeg er nå.
Så i dag smalt jeg ytterdøren godt igjen bak meg, etter å ha kjørt hjem fra barnehagen, vekk fra sur og kald vind og bitende kulde. Skubbet vekk møbler, på med musikken på ørene og fant frem vekter, sklimatter og andre dikkedarier og satte i gang. Og for en økt ! Det er ikke ofte jeg er skjelven i armer og ben etter en treningsøkt, men det var jeg i dag ! Fullstendig gele. Her var det full guffe fra start til mål i en time med konstant 1.5 kilo i hver hånd til alle øvelser. Det gjør susen det 🙂 Satte til og med ny rekord på «planken», tre minutter og 42 sekunder, men da hadde jeg ikke klart ett sekund til…
Så nå er vi god og varm i «skrotten» og har glemt vinden som uler rundt hushjørnet utforbi, helt til jeg skal ut igjen, brrrr …
Fyttikatta, jeg gleder meg til sommer ….