USPESIFIKKE SMERTER – SESONG 1 – EPISODE 8 – HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

 

I dag, to dager før min private utredning hos Volvat, kom svaret fra Haukeland Universitetssjukehus, Revmatologisk avdeling. Jeg sendte inn henvisningen fra fastlegen selv 27.11 for å se om det var mulig å komme til hurtigere der enn til den revmatologen på Bryggen hvor jeg opprinnelig var henvist. Hun som hadde 4-18 måneders ventetid. Fikk svar også fra henne i dag, fått time 24. oktober 2019 …

Svaret fra Haukeland og den lave prioriteringen hos revmatolog på Bryggen sier egentlig ALT om den henvisningen som er skrevet fra min fastlege.

Svaret fra Haukeland Universitetssjukehus, Revmatologisk avdeling er følgende :

«Vi har foretatt en medisinskfaglig vurdering av helsetilstanden din og behovet for hjelp basert på henvisningen og eventuelle tilleggsopplysninger. Vurderingen er foretatt av Overlege / professor ….. NN

Konklusjonen vår er at du ikke har behov for undersøkelse eller behandling i spesialhelsetjenesten «

Hva er det da i henvisningen som kan «trigge» helsevesenet til å først nedprioritere henvisningen hos den første revmatologen og nå fra Haukeland som avviser hele henvisningen ?

Kan det for eksempel være dette ?

«Upåfallende gange og holdning under timen vel og merke» …..

«Klarer å holde fasaden bemerkelsesverdig godt her på legekontoret, aldri grått, smiler og ler»

«Trykker på hennes triggerpunkt, litt vondt» Fastlegen har ALDRI rørt meg. Han har ALDRI reist seg fra sin stol på den andre siden av konsultasjonspulten. 

«Brukt en del medisiner siste tiden grunnet langvarige smerteproblematikk i hele kroppen, men nå kuttet ut det meste da hun ikke får noe lindring i dette»
Hva er det for noe ??? Jeg har ikke hatt noe smertestillende som har kunne hjelpe meg de siste 5 årene. Ikke en tablett har virket. Hadde jeg funnet noe som virket hadde jeg nok tatt dem, for jeg skulle gjort alt for å komme unna de smertene som rir kroppen min hver eneste dag og natt. Å påstå at jeg har brukt en del medisiner er bare helt HINSIDES.

«Ber om en psykologvurdering  for hennes kognitive utfordringer. Hun trenger personer hun kan få støtte fra og føle at hun får bistand. Ber i denne omgang om revmatologisk vurdering og psykologoppfølging, starter lokalt i hjemkommunen»
Ja, det var jo rette stedet å starte. En person som har hatt smerter i snart 5 år, det siste året non stop, vil vel kanskje til slutt ha en tendens til å «gå på veggene». Jeg tror de fleste ville blitt litt gal av det. De kan prøve de som vil, inkludert fastlegen min.

Det er rett og slett FANTASTISK hva man skal måtte tåle av motgang i Helse Norge når man først blir syk. Og når det gjøres på så FULLSTENDIG feil grunnlag som her, så gjør det meg helt maktesløs, et lite øyeblikk …

Dette er jo også et KVINNEPROBLEM i høyeste grad og det gjør meg enda mer sint. En mann som hadde kommet til legen med de samme problemene/symptomene som meg hadde ALDRI i verden fått samme stigmatiserte «diagnose» som jeg har fått.

Nå må jeg bare sette ALL min lit til revmatologen på VOLVAT om to dager.

Dette er virkelig fastlegen fra helvete. Og når dette forhåpentlig ender bra for min del, så skal jeg love at det skal få etterspill for fastlegen og den ufattelige dårlige jobben han har gjort i denne saken

Saken som faktisk gjelder meg –  Mitt liv og min kropp

 

 

USPESIFIKKE SMERTER I KROPPEN – SESONG 1 – EPISODE 4 – IKKE TRODD AV LEGE – I BESTE FALL MISFORSTÅTT AV LEGE

Its so hard

Jeg har nå fått ut henvisningene mine fra fastlegen og jeg har fått svar fra Revmatologen muntlig om ventetid.

Henvisningene mine til Revmatolog og Psykolog var begge sendt 11. oktober fra fastlegen, altså 2 måneder etter at jeg var til min første time der.

 

Revmatologen har enda ikke sendt ut brev til meg, enda det nå er 7 uker siden henvisningen ble mottatt der. Alle behandlere har 10 dager frist eller 30 (jeg blir ikke klok på dette, da det står forskjellig to steder på siden til helsenorge.no) til å sende svar på din henvisning. At de har mottatt den, at du ligger til behandling, hva estimert ventetid er osv. Og nå har det altså gått 7 uker.

Psykologen som jeg ikke hadde bedt om henvisning til, var litt raskere på labben. De sendte meg en time forrige uke, altså 6 uker etter henvisningen. En time som jeg dog ikke trenger og har avbestilt.

Etter å ha ringt til revmatologen i dag, så kunne de opplyse om at det var sendt tilbake et skriv til min fastlege der de etterlyste svar på noen blodprøver som revmatologen ønsket. Disse var mottatt I GÅR 26.11 hos revmatologen. Den eneste gangen jeg har tatt blodprøver hos fastlegen var i starten av september og prøveresultatene forelå til neste time jeg hadde der 13.9. Så disse prøveresultatene må ha vært tilgjengelige når henvisningen ble sendt 11.10, men ble altså sendt revmatologen først i går.

Revmatologen jeg er henvist til kunne også forespeile meg time høsten 2019 !!!!!
Jeg kunne faktisk ikke annet enn å le. Det begynner å bli tragikomisk hele opplegget dette her og jeg kjenner at jeg begynner å bli rimelig nummen og likegyldig av alt sammen.

Jeg tror kanskje henvisninger som er skrevet av fastleger IKKE er ment å bli lest av pasienten. Det har vel aldri vært aktuelt for meg å be om å få utskrift av henvisninger noen gang tidligere hos min gamle fastlege heller. Disse henvisningene var jeg nå bare nødt til å få ut for å se hva som i det hele tatt var skrevet til revmatologen OG psykolog. Det er nemlig sendt SAMME henvisning til disse to. Sikkert for å gjøre det enkelt….

Her er et lite utdrag (sakset rett fra henvisningen) – Rød skrift er det fastlegen har skrevet :

«Pasienten har med seg 6 sider hvor hun har skrevet hva som er hennes fokus og plager nå som gjør at hun går til legen. Jeg gir en kortfattet oppsummering av brevet som gjør at jeg gjerne vil ha hun utredet av revmatolog for revmatisme eller ME, myositt? Myalgi.

Oppsummering : Hun skriver at hun har det helt jævli men når hun kommer til legen har hun det ikke så aller verst likevel, klarer ikke å beskrive sin egen elendighet som er mye verre enn det hun fremstår under timen. Og dette er påfallende uttalt når en leser brevet hennes. (det jeg skrev var følgende : Jeg kan ha det helt jævlig, men når jeg kommer til legen så «går det nå ikke så aller verst». Jeg klarer ikke å si hvordan jeg egentlig har det. Derfor må jeg skrive det for at det ikke skal ta timevis å forklare) 
Hennes symptomer : verker i HELE kroppen. Har skrevet alle kroppsdelene! Mister styrke i armer og ben, problemer med å løfte glass, reise seg, lårmusklene vil ikke mer. Upåfallende gange og holdning under timen vel og merke.
(Så med dette mener han at jeg skulle hatt mer tydelige tegn utenpå som viser at jeg har vondt? Jeg hadde forventet meg mer av en lege. At folk rundt ikke forstår hvordan jeg har det, er en ting. Men at fastlegen din som skal være der for å hjelpe deg videre og sette seg inn i hvordan du har det, omtrent gjør narr av hvordan du har det og kjenner det hver eneste dag i sin henvisning til revmatologen, finner jeg utrolig pussig. Å hentyde at «det var ikke mye å se til alle de vondtene hun har beskrevet og som hun påstår å ha ved legetimen». Jeg blir så utrolig provosert og forbanna og skuffet og jeg vet ikke hva nå. Jeg trodde jeg hadde formidlet at nå orker jeg ikke mer, nå må noen ta tak i det og hjelpe meg….

Trykker på henne triggerpunkt, litt vondt. Min nye fastlege har ikke EN gang reist seg og kommet over på min side av pulten. At det har vært trykket på noen triggerpunkter eller vært gjort noen som helst fysiske undersøkelser er helt hinsides å påstå – det er regn løgn og i beste fall forveksler han meg med en annen.

Klarer å holde fasaden, også bemerkelsesverdig godt her på legekontoret, aldri grått, smiler og lerHva annet skal man gjøre da? Sitter meg ikke til å hulke eller knekke sammen på legekontoret. Det kan jeg gjøre hjemme bak mine 4 vegger når ingen er hjemme og får det med seg. Det skrev jeg også i notatet jeg leverte første gang jeg var der. At om jeg skulle gå igjennom og fortelle om alt som plaget meg og hvordan dagene mine artet seg og hvordan jeg hadde det, så ville jeg ikke klare å komme igjennom det.

Og så skal det også sies at det har vært snakket om ALT mulig annet ved mine legekonsultasjoner. Det har vært fjas og tull fra ende til annen. Jeg har ikke helt visst hvordan jeg skulle tolke legen. Min lege har en nær relasjon til en felles venn og har også vært min samboers lege i en kort periode. Så, vi hadde hilst før jeg kom til første time. Mye av den korte tiden jeg har vært inne på kontoret har vært preget av dette. Det er et minimum av de minuttene som skulle være tilmålt min helse som har omhandlet denne. Bare som et eksempel, kom det ved siste konsultasjon et spørsmål ut av det blå : «Har du angst?» Hvorpå jeg måtte svare at NEI, det har jeg ikke. «Ikke fylleangst engang?» var kontrasvaret og latter rundt dette. Hva skal du si til noe sånt da ? Man smiler jo og ler av sånt fjas. Tulle og fjase kan man gjøre mange steder, også på et legekontor, men da bør det være ganske bagatellmessig det man sitter der for, mener jeg.

Så kommer vurderingen til revmatolog (og psykolog) :

Egen vurdering : Her var det mye å ta tak i. Ja, det kan jeg skrive under på. Jeg har frem til nå nøstet opp litt og prøvd å få en oversikt. Tenker hun må utredes for sjøgren. Jeg skal ta serologiske prøver og utelukke (selv om dette sikkert er gjort) borrelia, syfilis ++.(dette har jeg ikke hørt noe om nå halvannen måned etter henvisningen ble skrevet og sendt)  Hun må henvises til ekko cor kontroll (det har jeg heller ikke hørt noe om enda) grunnet tidligere hjerteinfarkt og jeg ber om en psykologvurdering (det trengs ikke, jeg er allerede «friskmeldt» i hodet fra ryggklinikken om man hadde undersøkt dette litt) for hennes kognitive utfordringer. Hun trenger personer hun kan få støtte fra og føle at hun får bistand. (Ja, jeg føler meg virkelig godt ivaretatt og får støtte og bistand fra alle kanter (ironisk ment altså om noen lurte) nå etter snart 4 måneder på vent og det eneste jeg har fått tilbud om er en psykologtime og en revmatologisk utredning 12 måneder frem i tid)  Evt annen revmatisk sykdom/nevrologisk sykdom som du tenker på. Ikke klassisk for myasthenia gravis men jeg tenkte på dystrofia myotonica på noen få av symptomene hun beskrev men ikke nok til at jeg vil henvise til nevrolog. Ber i denne omgang om revmatologisk vurdering og psykologoppfølging, starter lokalt i hjemkommunen.

Jeg er så glad for at jeg ba om å få ut disse henvisningene. Nå fikk jeg virkelig se at jeg tenkte rett når jeg vurderte å bytte fastlege. Dette kan jo ikke være det pasienter blir møtt med når de kommer til legen med sine alvorlige problemer ? Er det faktisk sånn?

Men så sitter jeg her igjen da, tilbake til START og like lite klok som jeg var da jeg først kom til lege for 4 måneder siden og håpet på å få hjelp

Jeg har nå bedt om overflytting til ny fastlege så snart det åpner seg opp plass.
Jeg har sendt henvisningen til revmatolog videre til Helse Vest og Revmatolog avdelingen på Haukeland universitetssykehus hvor det er 4-16 ukers ventetid. Alt må jo være bedre enn de 12 månedene jeg er forespeilet hos revmatolog på Bryggen i Bergen.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal avslutte med denne gangen. Det er verken håp i hengende snøre eller noen avklaring på noe som helst. Så bare ukene og månedene fremover vil vise hva som skjer.

håpløst

Her kan du lese Episode 1Episode 2Episode 3