ASKØY PÅ LANGS – EN GEDIGEN OPPTUR I 2017

Askøy på langs kart

De som kjenner meg og som leser bloggen min husker kanskje overskriften etter at jeg gikk Askøy på langs i 2015 – Da vel og merke ikke på selveste løpsdagen men en ukes tid før på egenhånd. Den lød da som følger : ASKØY PÅ LANGS – ALDRI MER !!

Siden den gang har jeg gnagd med jevne mellomrom på hva som gikk galt for 2 år siden. Jeg, min godt trente eldste datter og hennes like trente samboer, gikk turen i august 2015 og presterte å bruke 11 timer og 49 minutter. Dette var da inkludert 3 stk halvtimers pauser siden vi tok det som en tur og ikke som noe løp. Vi holdt likevel jevnt tempo hele veien med unntak av pausene og det var ikke noe luntetempo vi holdt. Så derfor var det ekstra demotiverende å bruke så lang tid når jeg visste at gjennomsnittet lå på 8-9 timer og jeg hadde forventninger om å bruke det pluss pausene vi hadde.

Så, da var det bare en ting å gjøre da, det var å ta turen EN GANG TIL for å se hvor vi hadde feilet underveis og finne ut om vi virkelig var så treig som jeg hadde hatt inntrykk av de siste to årene

StartnummerÅrets løype har jeg sjekket ut stykkevis og delt før løpet og det har bare blitt SÅ bra – Nesten FOR bra enkelte steder. Blir nesten litt flau på vegne av oss turgåere som skal ha det så godt tilrettelagt. Dugnadsgjengen har lagt ned en FORMIDABEL innsats på de to første etappene. Her kan man gå tørrskodd omtrent hele veien og det er broer og trapper overalt som tar av for det bløteste terrenget. Fantastisk bra

Her fra Bergheim til Skogedalen som er blitt reneste autostradaen 🙂

Askøy på langs - Bergheim til Skogedalen
Turdagen 26.8 kom og starten gikk kl 0800 i strålende vær og med god temperatur.
Jeg hadde «forberedt» meg i 2 uker med daglige turer til Kolbeinsvarden. Ikke akkurat det beste grunnlaget for å gå en tur på nesten 40 km i ulendt terreng, men pytt sann. Jeg tok det som en tur og hadde satt meg et mål om å komme inn på under 8 timer ….Første etappe fra Kleppestø til Steinrusten gikk litt i kø, med unntak av når jeg kunne ta av ned gamle veien fra Kolbeinsvarden, da var jeg mutters alene. Jeg hadde avklart med Askøy på langs om dette var lovlig, og når jeg fikk klarsignal på det så var det bare å ta gamle ruten og ikke den nye som er laget. So far so good.

Jeg hadde lagt sekken min og all drikke på veien inn mot Ingersvann.og fikk nå denne på og trasket videre i raskt tempo sammen med en hel gjeng andre fremdeles.
Underveis tok jeg igjen noen og ble forbigått av noen. Og på Åsebø lå jeg faktisk 45 minutter foran eget skjema. Tok en velfortjent pause der synes jeg da i 10 minutter og fikk skiftet på tørre sokker, fylt på med litt saft og banan på stasjonen der og samlet krefter.

Askøy på langs skilt ved Åsebø

Nå var de to første etappene unnagjort som var kjent terreng for min del. De to neste lå foran meg og de visste jeg ikke var like «grei» slik jeg husket dem fra 2 år tilbake.

Underveis her traff jeg en far med to små døtre som tydeligvis var på hyttetur og skulle ned til båten ved vannet der. Jeg overhørte faren svare datteren at joda de som kom imot skulle til Herdla. «Herdla? hva skal de på Herdla da?» spør datteren forundret. Da kunne jeg ikke annet enn å le og måtte svare som sant var, at det kan du jammen meg spørre om 😉 Akkurat der og da må jeg si jeg følte meg litt teit, hva var egentlig vitsen med å gå fra Kleppestø til Herdla ? Men, men hver sin lyst.

Det gikk rimelig greit på 3 etappen også og Eikevågen kom raskere enn jeg hadde forventet. Var begynt å bli sliten i beina i siste motbakken opp til veien her og visste nå at siste etappen lå foran meg og at den var DRYG.

Tiden begynte å løpe fra meg også, så noen pauser var ikke aktuelt på dette tidspunktet. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle få sette meg nedpå ved Vanntårnet når Herdla var innenfor rekkevidde og det så jeg nå frem til – VIRKELIG

Beina var begynt å nærme seg gele når jeg fikk skiltet 10 km igjen og enda mer gele når jeg fikk skiltet 5 km igjen. Men nå var vanntårnet i synsfeltet og da visste jeg det nærmet seg en ende.

Måtte hjelpe en stakkar på beina som krampen helt hadde tatt. Han forsikret meg om at joda det går fint, men det så ikke slik ut og jeg måtte spørre flere ganger før jeg gikk derfra. Jeg hadde en hale på 8-10 personer som kom lenger bak visste jeg, så til slutt gikk jeg derfra og håper på at det skulle gå fint. Vel fremme ved vanntårnet så måtte jeg bare legge meg flat – ryggen var nå stiv som en stokk og vannblemmene under beina var begynt å gi beskjed om at de var der. Fem minutters pause der og så var det videre. Jeg var SIKKER på at det skulle komme et terreng stykke til etter vanntårnet (en av de feilene vi gjorde for to år siden – en ekstra sløyfe der altså) Møtte på stasjon med saft og banan nede ved veien og det var kjærkomment akkurat nå og når de kunne fortelle meg at det nå KUN var asfalt igjen inn til mål så kunne jeg ikke blitt gladere

Asfalt stykket er DRYGT når man har så vondt under beina og er så stiv i rygg, lår og hofter som jeg var nå. Allerede ved vanntårnet innså jeg at 7 timer (som jeg så smått begynte å håpe på underveis) ikke var innen rekkevidde. Jeg har kjørt mange ganger til Herdla, men at det stykket fra vanntårnet til broen var så «langt» kunne jeg ikke huske 🙂 Så da skjønte jeg fort at 7,5 time også kom til å ryke. Det var enda den beryktede rullesteins stranden å forsere på slutten der og den er IKKE god med så trøtte bein og vondt under føttene.

Her ser man hvor drygt dette stykket er fra broen og inn til mål når man går og stumper i dyp grus og stein og ikke kommer fremover uten krefter igjen i beina

strand herdla strand herdla

 

Jeg tror ALLE gruer seg til dette stykket på slutten 😉

Men, jeg klarte å forsere meg gjennom denne også, selv om den ingen ende ville ta og når jeg rundet siste neset og så at det var enda litt igjen før den tok slutt, så var det bare å krumme nakken, sette blikket hardt i steinene og mumle banneord for meg selv og GI GASS. Siste bakken på nedsiden av golfbanen var også dryg og her måtte armene faktisk hjelpe lårene på vei opp. Så var det parade gange resten inn mot mål, i raskt tempo nå som jeg visste det bare var noen hundre meter igjen. Og så var det MÅÅÅÅÅÅÅÅL

Tiden ble på 7:44 men siden speaker var så opptatt med å fortelle om et brudepar som var observert så gikk jeg i mål feil og de fikk hentet meg inn igjen og geleidet meg inn riktig «portal» etter ett minutt. Så offisiell tid ble 7:45:58 – Det gav 12 plass i min klasse (40-50 år)

IMG_2317 IMG_2318

Fitbit har «tracket» hele løpet underveis og det ble noen skritt og noen kalorier forbrent denne dagen ja

Fitbit Askøy på langs 2017

Endomondo og FitBit ikke helt enige, men innafor

IMG_2321
Så var det bare å hente velfortjent t-skjorte – Få tak i et par kopper saft kjapt (gikk tom for drikke ved vanntårnet på Herdla selv om jeg hadde hatt med meg 1,5 liter på turen) og finne sjåførene min Marianne og Randi som hadde gått fra Træet og som jeg skulle få sitte på med tilbake til Kleppestø for å hente bilen.

Aldri har det vel vært mer gull å kjøre bortover veien og slippe å gå. Det var så luksus som man kan tenke seg. Ikke minst når vi traff resten av turgåerne underveis som var på vei mot mål. Jeg sendte dem noen vennlige tanker og lykke til resten idet vi kjørte forbi.

Har parkert skoene som forøvrig var helt fantastiske – Godt feste – gjorde ikke så mye å bli våt for de er hullete og du tørker fort opp igjen – de har god demping og er blitt mine favoritter de siste ukene – I dag hadde de imidlertid fått kjørt seg ser vi

IMG_2310

Resten av kvelden gikk med til å pleie kropp og sjel – Var rimelig utkjørt og ryggen var vel den som hadde fått mest bank – Meg med mine modic forandringer burde vel ikke gjennomført noe slikt men i skrivende stund med litt smertestillende innabords så er det forsåvidt bra nå – Så da satser jeg på å komme meg ut på tur igjen i løpet av et par dager igjen – Men, da litt kortere distanser

Alt i alt – Well Done to self og alle andre som gikk og løp denne dagen – Løypene er blitt 100 % bedre – Turen var ikke så avskrekkende denne gang som sist når jeg sa aldri mer og nå kunne jeg faktisk vurdert å ta turen også neste år – Vi får se –

Og så kan jeg konkludere med at vi har gått MASSE feil for 2 år siden, en ekstra sløyfe og mye feil her og der, så ikke så rart vi brukte lang tid …

Jeg kan i hvert fall anbefal andre å ta turen om du trenger en utfordring – Ikke hele turen som en kosetur med familien eller som en vanlig mosjonist, det kan bli for mye av det gode. Ta den heller da stykkevis og delt, super tur !

 

 

ASKØY PÅ LANGS EXTREME

Jeg har lenge snakket om å komme meg gjennom denne løypen – Litt kun for å ha gjort det

Så gale kan det vel ikke være, har jeg tenkt …..

DNT – Den Norske Turistforening oppgir turens varighet til 9 timer og 15 minutter, så vi regnet virkelig med å kunne gå den raskere enn det …

Meg på 45 +,  min godt trente datter på 25 og hennes like godt trente samboer stilte på Kleppestø søndag kl. 0800 og startet med godt mot

Jeanette Linda og Jan Reidar

Kart for turen finner du her 

Link til turen fra DNT

Turen gikk først på asfalt fra Kleppestø til Florvåg, opp Florvågsbakken – Videre fra Skogedalen og opp på toppen av Kolbeinsvarden –

Dette er en rute jeg har gått utallige ganger, så det var plankekjøring –

Ned fra Kolbeinsvarden mot Steinrusten hadde de lagt om ruten i forhold til det jeg pleier å gå – Den ruten jeg pleier å gå, er ganske grei, lite vått og flott tursti på skogsbunn. Her hadde de nå lagt om ruten og vi fant ut at vi fikk nå gå den originale ruten som det var lagt opp til i stedet for den jeg var vant med å gå. Tabbe !! Ruten var lagt ned i et myrområde og allerede her begynte irritasjonen. Vi var nå blaut på beina så det holdt allerede en time ut i den lange turen vi hadde foran oss. Hadde vi gått den ruten som ligger der fra før, hadde vi holdt oss tørre på beina

En krysser så veien ved Steinrusten veien og går inn mot Ingersvatn. Herfra var resten upløyd mark for min del. Og vi fulgte T merking og røde turmenn merker hele veien videre til Herdla.

Det ble en tur gjennom skog og atter skog, myr og atter myr. Du ser INGENTING på turen bortsett fra en og annen topp, før du forsvinner ned i dype daler og søkk igjen. Snakk om tragisk terreng. Askøy må jo bestå av 90 % skog. De neste 2-3 timene gikk for så vidt greit, selv om det var kjedelig terreng. En del i skogsterreng, en del på grusvei og en hel masse over myr. Det krydde av klegg. Jeg talte opp fra starten og endte på 24 stikk på turen.

Vi hadde 3 lange pauser på en halv time hver og noen småpauser innimellom. Det trengtes for å si det slik. Tiden gikk med til å få skiftet på seg tørre sokker og sko og til påfyll av mat og drikke. Denne turen tapper deg bokstavelig talt for krefter. En hopper fra tue til tue, i håp om å unngå å bli søkk blaut på beina og bruker uendelig mye krefter på dette. Du har ikke før fått tørt på deg før du tråkker ut i «blautadrit» igjen og er like våt igjen.

Når vi var kommet så langt som til like før Fauskanger, er det jo ikke så langt igjen, men det skulle vi få merke at denne siste etappen drar ut i langdrag. Jeg har ikke vært med på mer omveier og sløyfer. Skikkelig demoraliserende. De siste to timene gikk vi på ren viljestyrke. Hele turfølget ble taust og blikket festet seg på bakken. Og når turløypen så til slutt viser vei ned på rullesten stranden (som er sinnssykt tungt og vondt å gå på etter 11 timer på tur) etter Herdla broen, du går rundt hele Golf banen og du bruker nesten 40 minutter fra broen og frem til fortet, da var grensen nådd. Det var med nød og neppe jeg ikke satt meg ned på stranden i ren trass og gav blaffen i å fullføre i det hele tatt.

Jeg tror aldri jeg har vært så sliten og forbanna etter en tur noensinne. Det samme gjaldt vel de to som var med meg, selv om jeg mulket MEST.

Så, ALDRI mer Askøy på langs. Jeg hadde mye før gått Vidden (Ulriken-Fløyen) tre ganger i strekk enn denne turen her. 80 % av tiden befinner du deg i dype skoger og på blaute myrer. Ikke kjekt synes vi. Holder meg til Kolbeinsvarden, Lien og Dronningen i fremtiden som er varierte og forholdsvis tørre turer året igjennom.

Jeg forstår ikke folk som i tillegg til å legge bak seg disse 4,1 milene betaler kr. 350,- for å delta i felles løpet

En flott jobb som er gjort med å merke opp disse løypene for de som liker å gå i slikt terreng, all ære til dem for det. Og all ære til dem som faktisk liker å gå slike løyper

12 timer brukte vi totalt på turen inklusiv 2-2,5 timers pauser
Det gikk med 4-5 liter væske per person på turen
Mat og påfyll av energi var også et must under store deler av turen (har vel aldri vært så tappet for krefter noensinne – terrenget spiser opp musklene dine)
2 par sko – 5 par sokker
24 klegg stikk (jippi)
Blemmer under begge bena etter å ha gått med sørpe våte sko store deler av turen

Her et lite stemningsbilde fra Jeanette sin sluttopplevelse med turen Kleppestø – Herdla

Jeanette etter Askøy på langs

Så det var vår turopplevelse av Askøy På Langs Extreme

Dette blir noe vi kan le av i fremtiden. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige de siste timene både til meg selv og andre «dette er det dummeste jeg noensinne har gjort med joggesko på beina».
I skrivende stund 15 timer etter målgang var dette ingen moro opplevelse – Langt derifra