HVA ER EGENTLIG MORSOMT ??

Her er smaken som baken, delt. Men for min egen del så har det gått opp for meg at når jeg kjenner en form for skadefryd, ja DET er det aller morsomste. Da snakker jeg ikke om å godte seg over andres elendighet generelt, eller ondskap. Men, i enkelte situasjoner, når man selv finner ut at jo, akkurat det der, det var HELT fortjent, så er det, det aller morsomste som kan skje.

Ta for eksempel en vanlig dag ute på veien. Du har en fyr klistret opp i støtfangeren din bak. Han har lagt sånn lenger enn langt og du har irritert deg litt over ham en stund allerede, der du kjører ihvertfall ti kilometer over fartsgrensen. Men, så kommer du på at litt lengre fremme så holder de på med veiarbeid og der er det mange stoore hull i veien. Det er da jeg begynner å glede meg. Stiller inn speilet så jeg får virkelig utsikt bakover. Hullet nærmer seg og jeg svinger elegant unna i siste øyeblikk. Jeg lar blikket gli over i speilet og DER, BAM! YES it is a HIT! Forhjulet hans braser nedi hullet så sølevannet spruter og selv om jeg ikke kan høre hva han sier der bak, så kan jeg se tydelig både på ansiktsuttrykk og på måten munnen beveger seg, at det er kraftig banning det går i.  Da fryder jeg meg stort, til pass !!!

Og så har du andre ting som hun i reklamen som sjangler og sjangler bortover catwalken, til hun er i kne. Hun gir ikke opp, stanhaftig modell som hun er. Vi jenter er litt sånn jantelov når det gjelder modeller. Går det galt, så godter vi oss i vårt stille sinn. Men, disse to er de aller beste

Og så en egenopplevd episode som er noen år gammel. Jeg var gravid, og jeg og barnefaren hadde inngått en pakt (som jeg skjønte ikke ville komme til å holde) om at han skulle kunne gå ut og drikke, men han fikk være med meg hjem til «normal» tid når jeg var med. Det vil si at klokken 2-3 var det lengste jeg holdt ut som høygravid. Allerede etter 8 uker ut i svangerskapet kom den første krangelen i forhold til det. Vi hadde vært i et 40-års kalas og når utestedet stengte, var jeg mer enn klar til å gå hjem, edru som jeg var. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i fulle folk når jeg selv er edru, så ja, nå var det tid for å gå hjem. Så kom da min samboer med 2 i promille og smørstemme. Han hadde tenkt seg på narcspiel, om ikke det var greit ?? Nei, det var faktisk ikke greit. Vi hadde gjort en avtale og nå fikk han pikatu holde den. Etter mye diskusjoner og antydning til krangling, var det en fly forbanna samboer som satt seg inn i passasjersetet og kommanderte meg til å kjøre ham hjem.

Man kødder som kjent ikke med gravide hormonbomber, så jeg sørget for at turen hjem ble alt annet enn behagelig. Han var allerede dårlig når vi hadde kjørt i 2 minutter.. Men, da var det bare å gi gass, svinge litt ekstra, kjøre opp i alle de dumper som fantes og virkelig få den gamle BMWen til å yte max. Bleik om nebbet men fremdeles tydelig forbanna satt han der i passasjersetet, så jeg i sidesynet. Så når jeg braste opp bakken som en berg og dalbanevogn og lot frotspoiler være frontspoiler, så jeg bare kviten på knokene der han holdt seg fast i døren. Så kom en bråbrems foran garasjen. Et under egentlig at jeg klarte å stoppe på toppen av den bakken. Min samboer flekker opp døren i forbannelse og skal til å marsjere opp til huset. Det han derimot hadde glemt, var at når han nå gikk ut av bilen, så var det bare en 20 cm høy støpekant, ingen gjerde og halvannen meter rett ned i buskaset. Så i det han steg ut av bilen og tok ett skritt rett frem i stedet for til siden, så bare forsvant han rett ut i intet og svosj der forsvant han. DET er et syn som er vanskelig å ikke le av. Enda vanskeligere er det å ikke le, når DET sinna ansiktet dukket opp igjen over murkanten og bare slamrer igjen bildøren med et siste ord : KJØR!

Idet jeg rygger ned bakken igjen for å hente de andre jeg har lovet å kjøre hjem, ser jeg en som klatrer og stavrer seg opp igjen på veien, og marsjerer opp mot huset.

Da og først DA kunne jeg slippe latteren løs 🙂

Jeg tror faktisk aldri den «hendelsen» har vært nevnt med ett ord siden …

UKENS LINDUS

Denne uken har LINDUS hatt det så travelt at hun knapt nok har hatt tid til å tenke, så da blir det ikke noe vanlig «gjennomtenkt» innlegg denne uken, men hun har nå kommet med noe, så får dere ta det som fredagsunderholdning

UKENS LINDUS

Uken har gått med til å tømme, pakke, kjøre, trakke opp og ned bakker og trapper og ikke minst å bære. Alt fra ting som skal på lager til ting som skal i container og på miljøstasjon.

Torsdag var kroppen like ferdig som om jeg skulle ha gått 4-fjells turen tur/retur på EN dag. Og for min kropp vil det si, ganske ferdig. Har vel ikke lagt meg frivillig før halv ti på kvelden siden jeg ble myndig

Den stakkar Audien min har også fått kjørt seg denne uken. Den har fullastet kjentes ut som en amerikaner med dyyyyyp og gyngende fjæring. Har nesten (men bare nesten heldigvis)hørt at den har knaket i sammenføyningene og jeg har bedt til høyere makter mer enn en gang om at jeg ikke måtte bråbremse eller bli stoppet på veien.

Hadde jeg hatt bare ETT pakkesel i bilen min, ville det nok sett sånn ut mange ganger denne uken

Men jeg har lovet min kjære Audi full service, vask, rubbing og polering etter at dette er over, så det er vel eneste grunnen til at den har holdt ut ..

Så kort oppsummert, har dette vært en helvetes uke fra ende til annen, men nå er den delen av jobben gjort og jeg kan fortsette med mindre kraftanstrengende aktiviteter. Hva skal man vel med treningsstudio når man kan slite seg helt ut, helt gratis …

Fikk likevel tid til å finne en liten sak på nett denne uken og den omhandler forsikringssaker og bortforklaringer. Mange der som jeg hadde hatt på lager om jeg hadde hatt et uhell på veien eller hadde blitt stoppet underveis denne uken. Så dere får kose dere med den, så skal jeg komme med noe mer vettugt neste uke :

Skademeldinger

Fører av bil B var usikker på om bilen var forsikret. Han var også usikker på om han eide den.

Jeg mente sidevinduet var rullet ned, men det var det ikke, hvilket jeg konstanterte da jeg stakk hodet gjennom det

Da jeg kom hjem kjørte jeg inn i det gale huset og kolliderte med et tre som jeg ikke har.

Jeg mener at ingen av partene hadde skyld i uhellet, men hvis det ikke er tilfellet, er det motparten.

Jeg kjørte på en stillestående buss som kjørte i motsatt retning.

Jeg kolliderte med et tre som sto stille.

Det hele var min skyld, men fører B sa at det var OK og at jeg bare skulle glemme skadene på hans bil. Det skulle han få fikset selv sa han. Det viktigste for han var at kona aldri fikk vite at han hadde vært akkurat der akkurat da.

Ulykken kunne vært unngått hvis begge hadde klart å stoppe.

Det var akkurat ikke plass til to biler i bredden. Oppdaget vi.

Hva som videre skjedde, er vanskelig å si, da elgen lå over frontruta og sperret hele utsikten.

Bil B skulle svinge til høyre, men lot være å bruke blinklys da det var såpeglatt på veien.

Det snødde nysnø og var veldig glatt over alt.

Hans skyld – han holdt altfor liten avstand til bilen bak.

Jeg vil fortelle at alt som tidligere er skrevet på dette skadeskjemaet er skrevet av fører A. Jeg er fører B. Fører B er helt omtåket etter sammenstøtet.

Det går ikke an å påstå at jeg holdt for stor fart. Bilen ble dyttet av min 74 år gamle søster.

Jeg gjør oppmerksom på at verken jeg altså A eller B mener det var slik det skjedde, men et meget innpåsliten vitne (Dr. Sten) overtok fullstendig styringen da vi skulle skrive skademeldingen.

I forvirringen som fulgte etter sammenstøtet, ble skademeldingen delvis feil og ufullstendig utfylt. Det skyldes at vi ikke hadde noe skademeldingsskjema.

Beklager håndskriften, men det at jeg skriver som en gris betyr ikke at jeg kjører som en.

Jeg fullføre svingen etter at veien hadde rettet seg ut.

Plutselig grep brøytekanten tak i forhjulet mitt og dro bilen rundt så den traff en stolpe.

Tre damer sto og snakket sammen og da to trådte frem og to trådte tilbake og en frem, var det ikke noe å gjøre.

Vedlagt sender jeg regning på 1561 kr. for skade på mitt understell.

Jeg er ikke ute etter å forskyve skyld eller fraskrive meg ansvar, men kan bare konstatere at det ser svært dårlig ut for min del.

Jeg vil si at jeg har 55 % skyld og motparten 85%.

Vi kolliderte bare litt.

Ikke mye å lage bråk om synes jeg – skadene var helt meningsløse.

Min passasjer er forøvrig medlem av Hoffet hjelper det?…….

Lastebilen hadde store hjul som jeg ikke så, før jeg kom under bilen.

Jeg kjørte i en annen bil for å unngå sammenstøt.

Et hjul kjørte i grøften, foten hoppet fra bremsen til gassen, for over veien og havnet i et tre.

Vinduene hennes var fulle av snø og is så hun var synshemmet i alle retninger.

Da jeg hevdet at han hadde vært over i min kjørebane, påsto bussjåføren at «det er ikke noe som heter din eller min kjørebane her på Hvaler.»

Null sikt, snødde veldig. Det kom et vindkast tror jeg også jeg mistet kanskje all kontakt med bilen.

Jeg skriver på som anonym siden motpartner ikke vil være med å betale.

Den eneste synlige skaden er en ulyd på det venstre hjulet når vi tar en usving.

Hunden var sort og lite synlig i mørket. Etter sammenstøtet oppførte den seg litt merkelig, men hundens eier opplyste senere at den aldri hadde vært helt god.

Først havnet naboen hans oppå panseret, så kjørte han med vilje gjennom naboens gjerde. Han kjørte altså aggresivt lenge før han kolliderte med meg.

Plutselig svingte vegen, men det gjorde ikke jeg.

Hun påsto hardnakket at hun haddde kjørt på grønt lys, enda det ikke var noe lyskryss der.

—————————————————————————

Takk til LINDUS denne uken

Så er det tid for å avsløre riktig svar på forrige ukes konkurranse, og det var selvsagt GAUTE GRØTTA GRAV som alle hadde svart riktig også denne gangen.

Det er trukket ut en vinner og det ble :  IDA LIND  – Gratulerer 🙂
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt deg de 4 Flax loddene

——————————————————————————————-

UKENS KONKURRANSE :

Hvem er dette ?

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under og så er du med i trekningen om 4 Flax lodd som kan bli til inntil 1.000.000,- blanke kroner

God helg alle ihop 🙂

UKENS LINDUS

Fredagen er her igjen og jeg sitter her med nok en kassett fra LINDUS vår kjære gjesteskribent :

——————————————————————————–

DEN GANGEN MOBILEN VAR DET KULESTE …

I dag kan vi knapt nok huske at vi ikke hadde mobil ….

Det er jo faktisk ikke SÅ mange år siden vi skrev vår første SMS. Mobil telefonen hadde selvsagt eksistert lenge før det.  Jeg husker for eksempel at jeg hadde ansvar for å passe på ett stykk mobiltelefon og et sort-hvitt reise TV nede i salongen på en snekke på vei over Bjørnefjorden i konvoi på midten av åttitallet. Det var ikke den enkleste ting, for den gangen var mobiltelefonen og reise TVen omtrent like store, og min oppgave var å sørge for at ingen av de kvelvet i bølgene …

Du var rimelig kul om du var eier av en sånn telefon i 1985. VIP – Very important person ble du kalt da …

Siden gikk teknologien og utviklingen sin gang og på slutten av nitti tallet hadde de fleste av oss hver sin Nokia eller Sony Ericsson mobil og en stund etter det kunne vi begynne å sende SMS.

Det var en skikkelig storhetstid du …

Hadde du vært så syndig å vært ute på byn en helg, kunne du være nesten sikker på at det tikket inn en passelig klønete melding fra han «typen» du traff lørdagen, sånn litt ut i påfølgende uke :

Is your name Gillette? Cause you’re the best a man can get..

Fikk du en sånn SMS så var du tilbake på fjortis stadiet med EN gang og tenkte at «oh my good, han her er virkelig keen på meg altså».

Og så satt du der knisende og rødmende. Og hadde du ikke venninnegjengen samlet allerede, så var de mobilisert på en-to-tre. Denne ene linjen ble så analysert opp og ned i mente. Kunne det være at han alltid hadde vært forelsket i deg, og dette var hans klønete måte å vise det på… ? Kunne det bety at han bare synes at jeg var kvinnen i hans liv og kanskje han kom til å fri ? Kanskje han ville ha barn med deg ? Du så rekkehus, stasjonsvogn, barnevogn og labrador langt der i det fjerne … Men, det var jo ikke noe smilefjes bak, hva kunne det bety ??  Så var diskusjonen i gang om NÅR du burde svare. Med en gang eller burde du vente en stund? Ville du virke desperat eller laidback, kostbar og cool ?? Dette ble selvsagt diskutert vel og lenge  med det resultat at det svaret allerede gav seg selv.

Så var diskusjonen i gang om HVA du skulle svare på denne meldingen . Svaret du sendte kunne resultere i hva som helst. Enten lo du det bort og latet som om du ikke brydde deg, eller så kunne du velge å komme med en laaang avhandling om hva du synes om ham, brette ut dine følelser for denne «typen» som du tilbrakte noen timer med på lørdag. Noe som kunne resultere i total krise om du hadde feiltolket hva han mente med sin SMS ..

Svaret som ble sendt kunne være omtrent noe sånt som dette :

He he, takk for det du 🙂

eller en «sviske» som du hadde liggende på telefonen til bruk i tilfeller som dette :

You must be tired, cause you’ve been running through my dreams all night… 🙂

og selvfølgelig med et smilefjes bak …

Og dermed lå ALLE muligheter åpne. Du hadde trykket på SEND knappen og sekundene og minuttene etter dette satt HELE venninnegjengen musestille for en gang skyld og ventet på hva neste trekk fra prinsen i den andre enden ville bli …

Så kom det kanskje svar med EN gang  : OK …

OK … likssom. Hva i huleste mente han med det ? Lite kunne du vite at han i andre enden gjerne hadde fått sjefen foran seg akkurat og måtte svare i hurten og sturten eller om han plutselig måtte springe avgårde på noe og måtte svare kjapt eller et tredje alternativ som ikke var fullt så festlig : kjæresten kom plutselig overraskende inn i rommet der han satt og skrev meldinger med DEG  …. Mulighetene var mange den gang

Antakelig hørte du ikke mer fra prinsen etter dette OK’et og hele oppstandelsen hadde vært til ingen nytte. Venninnegjengen fikk mye å snakke om, dagens samtaleemne var reddet og verken du eller venninnne hilste noen gang på den fyren, ever igjen ….

Traff du imidlertid på den pågående typen, så fikk du gjerne et svar som gikk ett skritt  lengre, som dette for eksempel :

Jeg kan ha kommet i skade for å ha skrytt på meg å ha hatt sex med deg, kunne du gjort meg den tjenesten å… osv osv …

Nok en klisjè SMS, men du sluker det og så blir resten opp til deg, venninnegjengen er herved ikke invitert i den videre textingen …

Og sånn holdt vi på, gang på gang. Tolket og synset, hva mener han med det eller hva mener hun med det.

SMS må være noe av de mest kryptiske meldingene som er oppfunnet NOEN gang.

Jeg har ikke tall på hvor mange forklarende meldinger jeg har fått etter at avsender plutselig har tenkt over hva den meldingen hun/han sendte faktisk kunne tolkes som …

«Jeg mente ikke å si atte, fordi jeg skrev sånn og sånn». «Det var ikke sånn ment altså» og selvsagt med et smilefjes bak.

SMS har virkelig gjort oss frigjorte og frittalende .. Det var ikke den ting vi ikke fikk sagt på SMS, spesielt natt til lørdag eller søndag. Alle og jeg mener ALLE burde hatt (og fortsatt ha) mobilforbud mellom kl 2200 og 0700 i tidsrommet fredag til lørdag og lørdag til søndag. De burde faktisk stengt ned hele mobilnettet. Hvor mange har ikke sendt avgårde en der og da veldig gjennomtenkt og oppriktig melding til en eks eller en du har møtt en gang, for så å våkne opp påfølgende morgen og det første som detter inn i hodet ditt når du slår opp øynene er : Hvem var det jeg sendte melding til i natt ?? Du griper etter mobilen, blar raskt opp på sendte meldinger og DER ligger den. Å NEEEEEII, det er ikke mulig !!

Jeg vile bre siat jeg hbr uttrolig lwst pä deg      ..o40l kOr er dt ??????????????
Oversettelse : Jeg ville bare si at jeg har utrolig lyst på deg. Hvor er du ????

FANTASTISK ! 

Det eneste som faktisk kunne være verre, var om du fant noen nummer under oppringte dagen derpå. Hva snakket jeg med ham om, hva sa jeg??? Du hadde  NULL, nada dokumentasjon på hva du kan ha liret av deg. En SMS ligger nå der og du kan finne på en god dekkhistorie for hvorfor du sendte nettopp den til ham, men en telefonsamtale, skrekk og gru …

Gud skje lov for at vi har vokst i fra det der …

Nå har vi jo Facebook og det er jo så MYE bedre.

Nei det får bli en annen historie, nå har jeg som vanlig ting jeg må gjøre og steder jeg må være.

God helg alle sammen og IKKE ta mobilen med deg om du har tenkt deg ut på by’n i helgen ..

————————————————————————————-

Det var et velment råd fra LINDUS på slutten der, og hun har som vanlig en ønskelåt. Jeg tror hun er inne i en steam her, for det er Salhus Vinskvetten nok en gang. Jeg lover at jeg skal spille noe annet om hun ber om Vinskvetten neste fredag også.

Men, her er nå en gang den låten hun har valgt for dagens tema :

————————————————————————————-

Svar på forrige ukes konkurranse var selvsagt «the one and only» George Clooney


Vet ikke med dere, men jeg var så heldig å få en slik hilsen fra George til nyttår … 😉

Det manglet ikke på superlativer etter forrige ukes konkurranse :

«George Clooney..the one and only..
Kan trygt si at han er en av de menn som bare blir vakrere med årene..»

«Det var ikke så vanskelig å se at det er en yngre utgave av George Clooney nei, og slenger meg på om at han er som en god vin, blir bare bedre med årene»

Og jeg kan selvsagt legge til at jeg stiller meg fullt og helt bak de uttalelsene …

Og den heldige vinneren av 4 flaxlodd ble :
NINA HOLMEDAL
Gratulerer, de kommer i posten en av dagene 🙂

Her kommer denne ukens konkurranse : Kan du se hvem dette er ?

Skriv svaret ditt i kommentarfeltet så kan du vinne 4 flaxlodd

HAR ANTAKELIG LÆRT MINSTEN MASSE NYE BANNEORD I DAG ….

Vanligvis er det de andre ungene i barnehage og skole som får skylden for at ungene lærer banneord. Vi liker ihvertfall å si det når de lirer av seg ett eller annet i full offentlighet, som regel når det minst passer seg og vi står der som en godt moden tomat …

I dag var det imidlertid mor selv som skulle tilføre noen nye saftige gloser til minstens vokabular …. så om jeg hører de gjengitt vet jeg selvsagt hvor de kommer fra, men vil nok skylde på de andre ungene fremdeles …

Morgenen i dag begynte helt normalt og jeg og Isabell gjorde oss klare til å gå ut døren (litt i seneste laget som vanlig) og gikk til garasjen for å rekke barnehagen før de gikk avgårde på tur før poden var på plass. Det snødde kattunger og vi skulle bare forte oss inn til bilen, så var vi avgårde..

Mor slipper det hun har i hendene og tar et grepa tak i håndtaket på garasjeporten av tungt edeltre. Det vet jeg av erfaring må til, for den er ulidelig tung å slite opp. Det bor som kjent ingen vaktmester på denne adressen, så jeg har prøvd å smøre og you name it på egenhånd, men den hyler verre enn verst og er tung som fy å få opp.

Som sagt, jeg tar tak med begge hender og er klar til å røske den opp som vanlig, men etter 30 centimeters åpning sa det bom STOPP og der kom det første banneordet. «KA I HELV… e det no då»… Tar tak igjen og river og drar, men den vil ikke rikke seg. Prøver å skyve den ned igjen, siden jeg tror at den kanskje kan ha kilt seg. Nei, ingenting hjelper. Opp og ned, opp og ned. Flere ukvemsord. Drar jakken ned på hendene for å få bedre tak, drar til og … nei. Svarte helv…. Bruker foten og hjelper til med for å virkelig få fart på porten og håper på at den skal rase opp, dunker litt her og der uti kantene, skubber litt i den for å om mulig få den inn på et spor den kan ha hoppet ut av, men neida …

Neste skritt blir da å sparke til hele den forp….helv…. porten, så hardt jeg kan selvfølgelig. Akkurat der og da spiller unødvendig kostnader til reperasjoner INGEN rolle. Jeg skal INN TIL BILEN, FOR JEG MÅ KJØRE NÅÅÅÅ !!!!!

Så gir jeg opp. Og først når jeg gir opp, slår fornuften og den rasjonelle tankegangen inn. Hvordan kan jeg så komme meg inn i garasjen ? Hadde jeg bare kunne vært på innsiden så jeg så hva som var galt… En ekstra dør, nei det finnes selvfølgelig ikke. 2 vinduer. Og så Linda ….??? De måtte jeg i så fall ha knust for å komme inn. Den planen blir skrinlagt nå som fornuften har tatt over. Hadde gjerne vurdert det for 2 minutter siden, men ikke nå…

Men, hvis jeg hadde sett litt lengre enn til min egen nestetipp for to minutter siden, så hadde jeg gått ned på kne (ikke for å be til høyere makter nei..) og tittet inn de 30 centimeterne jeg hadde innsyn til garasjen fra.

Og hva kjenner jeg der… ? Jo, støtfangeren til min kjære Audi. Hva fa… gjør den helt her fremme ??? Jeg må legge meg ned for å se ordentlig, og joda der står den klin inn i garasjeporten. Ups….

Så der har jeg stått og røsket garasjeporten opp og ned og opp og ned med all kraft og det som hadde kilt seg var håndtaket på innsiden som stoppet i støtfangeren ….

Bruker ikke håndbrekk på bilen for at den skal fryse (vane som henger igjen fra den tiden jeg ikke hadde garasje og bilene måtte stå ute) Men, den pleier da å stå i ro, så om den ikke lever sitt eget liv eller noen har tyvlånt bilen i nattens mulm og mørke, så må jeg ha glemt å sette bilen i gir før jeg gikk ut av bilen i går kveld og så har den trillet frem i porten.. (det har ikke skjedd før i løpet av de 23 årene jeg har hatt lappen…)  Uansett…

Garasjegulvet flyter i vått skittvann fra snø og salt, så å legge seg på rygg og danse limbo inn de 30 centimeterne med rene klær og nyvasket hår var helt uaktuelt. Da var det opp og hente regnjakke med hette, tre den på, ned på rygg og begynne å åle seg inn i garasjen.

Vel inne var det bare å sette seg i bilen og få rygget den litt bak. Så var det bare å ta tak i garasjeporten fra innsiden og voila der gikk den opp. Og der stod Isabell (som til nå hadde stått musestille og fulgt med på opptrinnet fra sidelinjen) med et stort smil og beundring i øynene og sa : MAMMA, DU FIKK DET TIL …

Så sett bort i fra alle de nye ordene hun lærte seg i dag, så har hun forhåpentligvis «lært» en annen ting også : mammaer , de kan ordne ALT ! 🙂

Les også andre historier bra bloggen :

Julestresset jeg nei
Køhelvete
Hissig i trafikken jeg nei ..
Det er faktisk min bil ja

DET ER FAKTISK MIN BIL JA …..

Til å være jente er vel jeg sånn «bittelitt» over snittet mer interessert i biler enn andre i min målgruppe. . Bil er ikke for meg å komme seg fra A til B, et fremkomstmiddel. Biler har alltid vært HOT hos meg. Ikke det at jeg KAN så forferdelig mye om biler, men jeg LIKER biler 🙂

Å snu seg etter en bil : Dette er en sånn typisk guttegreie, men ser jeg noe fint på veien eller på parkeringsplassen får jeg fort nakkesleng, selv om jeg prøver å være så diskret som mulig og ikke virke FOR interessert.

Kommer det en AUDI S8 i riktig utgave og årsmodell kjørende. Eller, kjørende blir ikke det riktige ordet for å beskrive denne bilen. Jeg har aldri klart å sette ord på det å se en S8 som beskrevet over komme «sigende» , det er noe tungt, sexy, maskulint og rått som er vanskelig å forklare. Det er sikkert «noen» der ute som skjønner hva jeg mener, men flertallet vil sikkert bare rynke på nesen og ikke skjønne noenting.

Bare lyden her gir «fuglehud» og yter egentlig ikke bilen rettferdighet i forhold til å se og høre den «live»

Det samme gjelder kraftige amerikanske biler, men de må være svart eller være en ekte «Eleanor Mustang», ha den rette looken og den rette V8 som gjør at hele bilen nesten står og rister på tomgang. Litt sånn gangsterlook. Grrrrrr… 🙂

Og de må høres ut omtrent som dette :

Og ja, jeg vet det er litt harry, men litt harry må man få lov til å være synes nå jeg 😉

Så om jeg noengang skulle være så heldig å vinne i LOTTO, eller noen helt plutselig satt inn noen ekstra millioner på kontoen min, er det to biler som skal inn i den da nye garasjen min, pronto.

I dag kjører jeg en skikkelig lightutgave av det jeg regner som «feit» Audi (S8), nemlig en Audi A6 Avant. Praktisk, motor som klarer det meste til hverdags og på småturer og sånn passe pen å se på (synes jeg da) og selvfølgelig svart… Hadde jeg hatt en smule fornuft i hodet når det kommer til bil, burde jeg antakelig kjøpt meg en Toyota et eller annet til en 100.000 lapp som du må slå ihjel for å få til å stoppe, det hadde vært mye mer økonomisk og fornuftig. Men, jeg er nå ikke engang fornuftig når det kommer til bil, kun lommeboken som setter begrensninger der i gården..

Nå har jeg hatt denne bilen i snart 3 år og begynte å bli passe lei av alle kommentarene jeg får (spesielt av mannfolk i 45-60 årene) ang bilen ..(om det da er en tørr og fin dag og bilen er nyvasket og nypolert). Mannfolk er flinke å komme med komplimenter når det gjelder bilen din, det skal de ha . Da kommer det sånne kommentarer som : «fin bil du har der», fikk du lov å låne den av mannen i dag ?» eller «Har du lånt mannen sin bil i dag ? «Han tiltror deg det altså ??» Himmel, hvilket årtusen lever vi i ???

Så antakelig når jeg kjører rundt i min Audi A6, så tenker en stor prosentandel uten at de egentlig tenker over det at : Jadda, hun har lånt bilen til mannen/samboeren ..

Jeg blir så provosert, neida eller joda, oppgitt er vel rette ordet. Så da bestemte jeg meg for å gjøre noe med den saken. Jeg gikk inn og fikk laget mine egne klistremerker som det står følgende på :

Så kan ihvertfall de som kjører bak meg eller går forbi bilen få med seg, at det er faktisk MIN bil og ikke NOEN andre sin (banken sin litt da men det tells ikke..)

Og sånn er det med den saken 🙂

Har noen flere klistremerker på lur om noen andre i «min situasjon» vil ha et bak på bilen 🙂

UTSKRIFT FRA LOGGEN TIL OSLO TINGRETT (ANGIVELIG)

Denne oversikten har versert på nettet en tid, men det er sikkert mange som meg som ikke har fått den med seg enda, så jeg legger den ut her så dere får les den dere også.

Her kommer en utskrift av diverse logger ved Oslo Tingrett (angivelig) Om det er tilfelle eller ei vites ikke, men god underholdning er det ihvertfall 🙂

Advokat: -Er de seksuelt aktiv?
Vitne: -Nei, jeg bare ligger der.

Advokat: – Hva er fødselsdatoen Deres?
Vitne: – 18. juli.
Advokat: – Hvilket år?
Vitne: – Hvert år.

Advokat: – Hvor gammel er sønnen Deres, han som fortsatt bor hos Dem?
Vitne: – 38 eller 35, jeg husker ikke helt…
Advokat: – Hvor lenge har han bodd hos Dem?
Vitne: – I 45 år.

Advokat: – Hva var det første Deres mann sa til Dem i dag morges?
Vitne: – Han sa: «Hvor er jeg, Cathrine?»
Advokat: – Og hvorfor uroliget det Dem?
Vitne: – Navnet mitt er Susanne.

Advokat: – Si meg, doktor, er det ikke slik at når en person dør i søvne,
så vet han ikke om det før neste morgen?
Vitne: – Har De bestått juridisk embetseksamen?

Advokat: – Den yngste sønnen, 21 åringen, hvor gammel er han?
Vitne: – Eh… han er 21.

Advokat: – Var De til stede da De ble fotografert?
Vitne: – Kødder du med meg?

Advokat: – Så barnets unnfangelse fant altså sted 8.august?
Vitne: – Ja.
Advokat: – Og hva gjorde du på dette tidspunktet?
Vitne: – Eh… jeg ble knullet.

Advokat: – Hun hadde altså tre barn, riktig?
Vitne: – Ja.
Advokat: – Hvor mange var gutter?
Vitne: – Ingen av dem.
Advokat: – Var noen av dem jenter?
Vitne: – Tuller du med meg? Dommer jeg tror jeg trenger en ny advokat. Kan
jeg få en ny advokat?

Advokat: – Hvordan ble Deres første ekteskap avsluttet?
Vitne: – Ved døden.
Advokat: – Og ved hvem sin død ble det avsluttet?
Vitne: – Ved hvem sin død tror du det ble avsluttet?

Advokat: – Kan De beskrive dette individet?
Vitne: – Han var cirka middels høy og hadde skjegg.
Advokat: – Var dette en mann eller kvinne?
Vitne: – Gjett.

Advokat: – Doktor, hvor mange obduksjoner har De foretatt på døde
mennesker?
Vitnet: – Alle mine obduksjoner har vært foretatt på døde mennesker. Vil
de at jeg skal gjenta det?

Advokat: – Husker De på hvilket tidspunkt De obduserte avdøde?
Vitne: – Obduksjonen begynte rundt halv ni på kvelden.
Advokat: – Var Hr. Danielsen død på dette tidspunktet?
Vitne: – Nei, han satt på bordet og lurte på hvorfor jeg obduserte ham.

Advokat: – Er De istand til å avgi en urinprøve?
Vitne: – Eh… er De i stand til å stille det spørsmålet?

Advokat: – Doktor, før de foretok obduksjonen, sjekket De om avdøde hadde
puls?
Vitne: – Nei
Advokat: – Sjekket de blodtrykket?
Vitne: – Nei
Advokat: – Sjekket De om vedkommende pustet?
Vitne: – Nei
Advokat: – Så det kan altså tenkes at pasienten var i live da De begynte
obduksjonen?
Vitne: – Nei
Advokat: – Hvordan kan De være så sikker, doktor?
Vitne: – Fordi hjernen hans befant seg i et glass på skrivebordet mitt.
Advokat: – Jeg skjønner, men kan det likevel tenkes at pasienten var i
live?
Vitne: – Ja, det kan tenkes at han var i live og drev advokatpraksis.