Stikkordarkiv: humor

HISSIG I TRAFIKKEN JEG NEI…

Jeg ser ikke på meg selv som noen spesielt hissig sjåfør i trafikken.
(det er mulig andre kan oppfatte meg som det, men JEG regner meg ikke som en hissig sjåfør..) I dag endret det seg.

Det har i løpet av natten falt sånn ca 15 cm med nysnø, det er null grader ute, dårlig brøytet og det ER glatt. Så langt er vi enige. Men at det på grunn av dette skal bli fullstendig kaos på veiene bare her ute på Askøy er et stort mysterie…

Eller, det vil si, etter å ha vært ute og kjørt på Askøyveiene i dag så er det ikke så veldig mystisk likevel. Når folk presterer å sette seg fast 50 meter etter rundkjøringen opp mot Øvre kleppe der det var brøytet helt fint, så er det ikke så rart at trafikken står i stampe.

Der stod det en nyere Volvo (av alle ting) midt i veien på tverre og køen stod så langt øyet kunne rekke. Kom verken frem eller tilbake «stakkars». Kunne ikke en eller annen gått ut av bilen sin, åpnet døren til denne føreren og vennligst anmodet ham eller henne om å tre ut av bilen og flyttet Volvoen ut av veien ?  Sånn som her :


(Ære være tålmodigheten til denne karen, jeg hadde antakelig vært ute av bilen etter fjerde forsøk…)

Vedkommende sjåfør i Volvoen, var tydeligvis ikke i stand til å manøvrere bilen verken opp eller ned. Veien har minst 6 meters bredde, så det skulle ikke være så vanskelig å få snudd bilen og kjørt ned igjen.  Nå kan det jo selvsagt ha vært dårlige dekk inne i bildet, men jeg velger å gå for min første innlysende forklaring, udugelig sjåfør.. som her :

Jeg forlot køen og fortsatte min ferd mot Erdal. Ved Florvågsvannet tok jeg igjen «kolonnen» med Pelle Politibil bakerst i køen faktisk. Den holdt ikke akkurat følge med kolonnen kan man si.. Og etter å ha sneglet meg avgårde etter Pelle Politibil nesten helt frem til bestemmelsesstedet som var Skogvik, så var det bom stopp.

Bildet er hentet fra nettstedet nedsig.no

Der møtte vi nemlig TO brøytebiler som var elskverdige nok til å stoppe for å slippe forbi motgående trafikk. Veiene er smale bortover her, så det var snilt gjort tatt i betraktning det breie brøyteskjæret de har foran på bilene. Men, tror du Pelle Politibil klarte å komme forbi da? neeeeeida. Han svingte seg fint inn på den eneste møteplassen som var der og der ble HAN stående. Drit i at det kommer en bil til bak likssom… Så når jeg kom kjørende som nummer to, så ble det ikke akkurat god plass for brøytebilene å komme seg forbi, men med millimeter klaring til bakskjermen min kom den første seg forbi. Brøytebil nummer to var faretruende nær både for og bakskjermer idet den skulle prøve å foreta samme manøver som førstemann. Nå var imidlertid begeret mitt fullt og jeg la meg på fløyten alt det Audien var god for.

Samtidig gestikulerte jeg på ekte Italiensk vis (for de som ikke vet hva det betyr, så er det rett å slett å bruke armene OG mimikken så KLART og TYDELIG at folk på lang avstand ikke kan UNNGÅ å skjønne hva du mener). Det eneste jeg unnlot å gjøre var å vise fingen (man har da litt dannelse), og da hadde jeg vel blitt lagt bak gitteret i Pelle Politibil (litt oppegående må man være selv om man er et hissig «fly» på fire hjul..)

Og som ved et trylleslag (eller kanskje det var hornet som vekket Pelle? mest sannsynlig) så kunne Pelle Politibil kjøre, det var plass LIKEVEL  viste det seg plutselig.. Og nå fikk han fart på seg, nå gikk det i rene rallycross stil ned Skogviksbakken (kom ikke her og kom her.. tute på Pelle Politibil du likssom..), før det var bom stopp igjen når han møtte neste bil…

Men jeg skulle jo inn til Mølledalen, så jeg var fremme jeg. Hmm, jeg har faktisk fløytet på OG gestikulert til Pelle Politibil i dag, tøft…

Så nå er det bare å holde seg hjemme resten av dagen, for etter å ha vært så kjepphøy som jeg har vært nå, så er fallhøyden desto større og så står jeg vel i en eller annen grøft før jeg vet ordet av det …

HÅNDBALLMAMMA PÅ TUR

Det vanket nå 10.000 kroner til Tertnes for sølvmedaljen, sikkert en sjekk Jeanette ville hatt med seg som skulle fly direkte til London på shopping 😉
BT har også en sak i sin nettavis
BA har også en sak i sin nettavis

 

I dag tidlig satte jeg meg på flyet for å overvære NM-finale for jenter 20 (junior) mellom Tertnes og Byåsen.

I vesken hadde jeg to sauebjeller (med tape på så jeg skulle slippe å høres ut som en bjellesau helt fra Flesland til Spektrum) og supportersjal fra Tertnes. Var litt spent på om sauebjellene gikk igjennom sikkerhetskontrollen, da de jo ikke kunne vite om jeg var en Mc Gyver som kunne klippet opp metallet og funnet opp et finurlig drapsvåpen av dem, eller jeg kunne rett og slett slått noen i hodet med dem, men det gikk fint, jeg så antakelig ikke ut som noe Mc Gyver emne (vet ikke om jeg skal ta det positivt eller negativt)… hmm

Rett på flytoget og straka vegen til Spektrum. Regnet med fulle hus, men der var det glissent gitt. Men, men det fylte seg opp litt etter litt og vi var til slutt en flott gjeng Bergensere som heiet på Tertnes.

Spillemessig så var de vel ikke på topp i dag Tertnes, tror det ble bom på 5 av seks straffer, en haug med tekniske feil, masse bom på mål, dommerne var overhode ikke på vår side og Byåsen satt vel 80 % av alle sine sjanser, så da endte det med et 7 måls tap.
Om det kan være noen trøst så tror jeg vi vant 2 omgang. Den ble langt bedre enn 1 omgang sett med Tertnes øyne.

Så var det å gå og vente på datteren som aldri kom, hadde kjøpt mat og drikke og billett på flytoget siden hun skulle reise med meg til flyplassen. Gikk vel en time rundt om Spektrum og tok bilder, vaste litt i butikker.

Men, så skulle ikke hun avgårde likevel før litt senere, så da ble det tante Henreiette som overtok maten, så da kan du ha det så godt Jeanette 😉

Flytog og stille kupe til Fornebu måtte jo bare ende med at jeg sovnet, utrolig behagelig å reise med sånt lyntog. Kunne reist langt jeg med sånt tog uten at jeg merket det engang..

Så var det take-off igjen, kom på allerede når jeg reiste ned at jeg hater take-off.  Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet ikke er særlig glad i å fly, men jeg flyr så skjelden at jeg glemmer det mellom hver gang. Take-off tar utroooolig lang tid, det tar aldri slutt og når du nesten tror at det er over så kjennes det ut som om flyet er på vei ned igjen. Er overhode ikke trygg før det sier «ding» over hodet mitt og ting «flater ut». Fra da av glemmer jeg at jeg er i et fly så da går det greit, selv landing er helt okay. Merkelige greier det der.

Flyturen hjemover var like behagelig som til Oslo, selv om flyet nå var stappa fullt med familier som returnerte fra sine respektive juleferier rundt omkring i landet. Det hylte fra den ene seteraden etter den andre. Det er i sånne tilfeller jeg er  fryktelig glad for at jeg har en sånn «av-knapp» jeg kan trykke på som det står OFF på og så sover jeg. Våknet i det jeg hørte pappaen til jenten i nabosetet si at «nå skal vi lande».. Så der hadde jeg sovet meg gjennom hele flyturen, genialt, to fluer i en smekk eller hva det nå heter..

Og så til billettautomaten for å betale ut bilen. TOHUNDRE OG FEMTIKRONER skulle den ha for å slippe ut bilen min igjen. Gud hjelpe meg.

Jeg som bare skulle en kjapp tur på håndballkamp, kom hjem igjen 1.705,- fattigere (fly 1050,- flytog 170,- hver vei, billett til spektrum 65,- og parkering 250,-) dyreste håndballkampen jeg har sett, de kunne nå ihvertfall ha vunnet da til den prisen 😉 Neida, nå bare tuller jeg altså, men tror det må bli Haukelandshallen heretter. Om jeg skal fly etter Tertnes igjen, så blir det litt lengre borte og så BLIR jeg litt lengre borte også når jeg først er i gang.

Men alt i alt en all right tur, det må jeg si 🙂

Mens jeg gikk og ventet på min kjære håndballspillende datter en time i minus 15 grader (som forøvrig etter en times venting skulle reise seinere likevel…) så fikk jeg da tatt noen bilder av smått og stort rundt hallen

Rart bygg dette

Mens jeg gikk der og tok bilder, kom en av "Oslos løse fuler" bort til meg og kunne med stor innlevelse fortelle at ikke EN murstein var lik på dette bygget, nå var ikke kilden helt "pålitelig" eller nyktern for den saks skyld, men det er godt mulig han har helt rett i det ....
Og på motsatt side har vi Plaza..
Hang noen klesplagg her og der i trærne, en ny sånn heng BH-en din i trærne, bare at nå er det annet tøy... ??

Nå i kveld gjenstår det bare å finne frem nyttårsstasen til STYLING og FOTOGRAFERING i morgen. Kanskje det lekker ut et bilde eller to her i løpet av helgen, vi får se..

Ha en fortryllende nyttårsfeiring i morgen alle som en, takk for det gamle og
GODT NYTT ÅR !!!

Snakkes neste år 😉

Her kan du også lese alt om NM Finalene til seniorene
Her kan du også besøke noen av sponsorene til Tertnes : Toro Sparebanken Vest VennebyenAxaG-sportFRAMO
Sølvjentene til Tertnes NM Junior 2010 - les saken

EN NOE SPESIELL JULEBORDSINVITASJON

———————————————————–

Følgende e-poster ble utvekslet i en ikke navngitt bedrift i begynnelsen av desember

Fra: En hvilket som helst bedrift i Norge

Sendt: 01. desember 2010 15:51
Til: Alle ansatte i bedriften

Emne: JULEBORD

————————————————————————————-

Den første e-posten var en standard julebordsinvitasjon og lød som følger :

TIL ALLE ANSATTE
Jeg  har gleden av å informere om at bedriftens årlige julefest skal feires på  Steakhouse Argentina den 20. desember. Det vil være hyggelige juledekorasjoner og et lite orkester kommer til å spille hyggelige julesanger.

Det er altså tid for å slappe av og nyte kvelden!  Bedriftens viseadministrerende direktør kommer til å være utkledd som  julenisse og vil tenne juletreet.

Dere kan gjerne gi presanger til hverandre, men pass på at de ikke koster mer enn 200 kroner..

Jeg ønsker dere og deres familier en fredfull advent.

Tina  Johansen
Personalansvarlig
————————————————————————————————————————————-

Så kom det en endring i programmet, som ble sendt ut

2 desemberTIL ALLE  ANSATTE Det var ikke meningen at gårsdagens melding skulle utelukke våre tyrkiske kolleger. Vi vet at deres helgedager ikke fullstendig samsvarer med våre. På grunn av dette kommer vi til å kalle tilstelningen  for «årsavslutningsfest» fra nå av. Det blir dessuten verken juletre eller julesanger.Jeg ønsker dere og deres familier en hyggelig stund  fremover.

Tina Johansen
Personalansvarlig
————————————————————————————————————————————-

Den 3 desember kom det nok en kontrabeskjed

TIL  ALLE ANSATTE

 Jeg vil vise til et diskret tips fra et medlem i Anonyme  Alkoholikere, som krever et «tørt» bord. Jeg er glad for å kunne oppfylle  dette ønsket, men vil samtidig påpeke at anonymiteten ETTERPÅ ikke vil kunne  garanteres.
Dessuten vil det ikke bli anledning til å gi julegaver, da fagforeningen har protestert og anført at 200 kroner er for mye penger å  bruke på dette.
Tina Johansen
Ansvarlig for  personalforskning
————————————————————————————————————————————-
 

 

Etter mye diskusjoner internt i bedriften ble det 4 dager senere, den 7 desember sendt ut nok en beskjed :

 
 
 

TIL ALLE ANSATTE

Jeg har klart  å få reservert et bord langt borte fra buffeen for våre medlemmer av Grethe Roedes Vektklubb, og et bord nær toalettene for alle gravide. Homofile får sitte ved siden av hverandre. Lesbiske behøver ikke sitte samme med de homofile mennene, men får et bord for seg selv. De homofile skal selvsagt få en blomsteroppsats på sitt bord.

Er dere fornøyde nå?

Tina  Johansen
Galehusansvarlig
————————————————————————————————————————————-

TO DAGER SENERE KOM DER NOK EN INFO MAIL – 9 desember

Naturligvis kommer vil til å ta hensyn til ikke-røykere og bruke en tung gardin som kan avdele festsalen. Alternativt vil vi plassere røykerne i et telt utenfor restauranten.

TIL ALLE  ANSATTE

Tina Johansen
Ansvarlig for  personalundertrykkelse
————————————————————————————————————————————-

DEN 10 desember HAR PERSONALANSVARLIG FÅTT NOK
Vegetarianere! Jeg har bare ventet på å høre fra dere! Vi gir fullstendig faen i om det passer dere eller ikke. Vi går på Steakhouse!!!!  Hvis dere vil, kan dere for min del gjerne reise til månen for at dere den 20. desember skal få sittet så langt borte fra «dødsgrillen» som mulig. Nyt salatbaren og spis rå tomater!! Forresten har tomater også følelser!  De skriker når man skjærer i dem, jeg har selv hørt det!! Der fikk dere!!!

TIL ALLE  ANSATTE

Jeg ønsker dere alle en jævlig jul, drikk dere stup fulle og gå i koma!!

Hilsen «bitchen» i tredje etasje!!
————————————————————————————————————————————-

DEN 14 desember BLIR FØLGENDE MELDING SENDT UT TIL DE ANSATTE
 Jeg er sikker på at jeg snakker på vegne av oss alle når jeg håper at Tina Johansen er på bedringens vei. Det vil bli satt pris på om dere hjelper til og sender mange «God bedring»-kort til psykiatrisk avdeling på sykehuset. Ledelsen har for øvrig bestemt at det ikke blir noen fest den 20. desember.

TIL  ALLE ANSATTE

Dere får i stedet fri denne dagen på bedriftens bekostning.

Fredrik Lindstrøm
Fungerende  personalansvarlig

DET SKAL IKKE VÆRE BARE ENKELT Å ARRANGERE JULEBORD I VÅRE DAGER NEI, MANGE HENSYN Å TA  🙂

KAOS OG KØHELVETE – MEN JEG, JEG ER I RUTE JEG

Jeg er SÅ lykkelig for at jeg bare skulle en liten snartur innom butikken i dag for å handle en liten handlekurv med det som nå var glemt.

Ah, deilig å være i rute

Allerede på parkeringsplassen utenfor Rema var det trengsel og nesten umulig å finne en parkeringsplass. Her som det vanligvis er glissent mellom bilene halv ti en onsdag formiddag. Jeg skjønte tegningen allerede idet jeg skulle hente meg en handlevogn utenfor, laaaangt der inne stod det noen ledige vogner. Dårlig tegn…

I det jeg trampet av meg snøen og slapset fra skoene og glassdørene gled opp kunne jeg høre summingen der innifra. Jeg kjente et snev av panikk fare gjennom kroppen og «handleangsten» grep tak. Men det gikk fort over når jeg tenkte på hvor lite jeg skulle ha og hvor fort jeg var ute igjen..

Allerede innenfor dørene skjønte jeg hvilken stemning som rådet i butikken. Der stod det et ektepar i 50-årene.

 Jeg er kjapp med å analysere folk i det jeg går forbi (av og til ALT for kjapp) Men, når jeg hørte det hissige tonefallet til ektemannen når han sa «Skal du begynne å gnåle, er det i gang ALLEREDE, vi er såvidt kommet i gang her» og hun var kjapp med å svare så mildt hun bare kunne at «neida, jeg mente bare at…. bla bla bla», så kunne jeg se for meg at han hadde tatt fri ens ærend for å være med i butikken, sikkert han som styrte pengene der i gården. Men samtidig ønsket han å være et helt annet sted enn på Rema 1000 for å handle mat til jul. Var nesten sånn at jeg hadde lyst å gå bort til han og si : «Gi henne lommeboken, gå ut i bilen og sett deg og la henne gjøre ferdig handlingen sin i fred og ro», så hadde de kanskje kommet ut av Rema 1000 som venner, tviler på at de gjorde det i dag.

Så var det å finne seg en handlekurv da, men det er ikke verdens enkleste ting når køen til kassene allerede står herfra til evigheten,  men jeg fikk da manøvrert meg innemellom og etter et par «unnskyld, men kunne jeg bare få ta meg en kurv» så var det en som reagerte.

Så var det å begynne å trille seg innimellom de 200 menneskene som befant seg inne i butikken.

                                                                                                                                                                            Den ene handlevognen mer velfylt enn den andre, enkelte var så overfyllt MED haug at det skulle presisjon til for å få mer stablet innimellom oppå toppen der for å unngå at det raste.

Men, jeg fant brus, melk, kubbelys og vaskemidler så lett som ingenting og vandret nesten plystrende og smilende gjennom butikken, snublet i en kartong (med mine store klumpete SOREL støvletter) i det jeg strakte meg etter kubbelysene og ramlet nesten INN i hyllen, men bare smilte og lo av meg selv. Han som stod ved siden av meg smilte IKKE tilbake for å si det sånn, han gryntet.  Jeg smilte enda bredere, såå fornøyd med meg selv for at jeg hadde unngått dette handlehelvetet i år som de andre her nå var midt oppi.

På min vei mot kassen, lot jeg denne gangen være å be til høyere makter om at det ikke måtte være kø, jeg tenkte at kø er det nok uansett, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Og idet jeg nærmet meg kassene så det riktig så lyst og åpent ut der fremme. Det hadde klumpet seg en del handlevogner med haug på sånn midt på, men ut på siden der, i den borterste kassen så det riktig så lovende ut. Jeg gikk mot den.

Så helt plutselig kom det inn i sidesynet mitt en herremann med en mildt sagt overfylt handlevogn og jeg satte opp tempoet, det samme gjorde han. La oss bare si det sånn : Jeg VANT  spurten|!! Hvis blikk kunne drepe så hadde jeg vært død nå…  Han valgte slukøret kassen ved siden av og jeg kunne begynne og legge mine ting på rullebåndet etter å ha stått i kø i sånn ca 20 sekunder. Johooo. This is my day !!! Små seire i hverdagen gjør noe med deg altså 🙂

Men, så klarte jeg å klumse det til ved å miste kubbelysene ut av pakken sin, så de lå strødd utover gulvet og damen bak med haug både foran og bak bare stirret olmt på meg, men nå var det meg som ble ekspedert så jeg tok ikke det så VELDIG tungt akkurat.

På vei ut av butikken nesten svevde jeg, og når jeg så køen bare for å få sette tilbake de tomme handlevognene, smilte jeg enda bredere. Smilte mitt mest selvtilfredse smil som bare jeg kan. Thank good for det å være i rute til jul. Nå skal jeg bare hjem og rydde, vaske huset, vaske klær, fyre i ovnen, måke snø, rydde og vaske kjøkkenet etter at «snekker Andersen» har vært der og innstallert ny kjøkkenvifte og bake to sorter til. MEN, det tar 3 timer det og så har jeg heeele kvelden på å julekose meg med resten av «familyen»

Denne snutten her skulle hatt en tekst som understreker temaet mitt i teksten, men budskapet og følelsen jeg hadde i dag er farlig lik 😉

Ha to herlige førjulsdager til før julefreden senker seg

DET VAR EN GANG ET PEPPERKAKEHUS

Joda, det ble pepperkakehus hos oss i år også, en liten stund ihvertfall…

For å spare tid (det var dette med å være effektiv igjen og ikke minst mangel på erfaring med å bygge sitt eget pepperkakehus fra grunnen) så ble det kjøpt inn TO pakker med ferdig byggesett til pepperkakehus.

Hvorfor kjøpe TO spør du ? Jo, det har den enkle forklaring at vi har bygget «ferdighus» i denne familien i alle år og du kan være sikker på at når julemusikken er kommet på, melisen er laget, sukkeret er smeltet, non-stoppen står klar, familien har samlet seg rundt bordet og alt ligger til rette for å ha en koselig kveld sammen til dette formålet, så åpner mor pakken og dette er smadret til det ugjenkjennelige.

Så også i år, men man lærer altså av sine feil og med to hus åpnet, hadde jeg akkurat nok hele deler til å få satt det sammen. Så var det dette med underlaget da. Jeg har gått på en smell før og satt det opp rett på kjøkkendisken, med det resultat at det måtte bli stående der resten av julen (smeltet sukker sitter utrolig godt når det kjølner og når du da har grist litt på disken så går det rett og slett ikke an å få huset løst igjen) I år rigget jeg meg da opp med stekebrett MED bakepapir under, så ikke stekebrettet også skulle bli okkupert resten av desember og satte igang. Monteringen gikk smertefritt med unntak av noen brente fingre (smeltet sukker er også veldig varmt) men det gikk som sagt over all forventning og det fikk stå der på brettet og «herde» til 3-åringen kom hjem fra barnehagen fredag.

På kveldingen laget mor melis, fant frem nonstop og seigemenn og annen diverse pynt og plasserte 3-åringen ved bordet og gav henne frie tøyler

Dette gikk over all forventning. Hun pyntet og griste og koste seg stort, og var sååå stolt av resultatet. Hun hadde pyntet sitt første pepperkakehus !!

Huset fikk stå og tørke noen timer og nå var det kun sideveggene som trengte å pyntes, noe jeg fant ut at jeg selv fikk ta meg av. Så etter at det var gjort, skulle det få sin faste plass på kjøkkenbenken og så skulle vi pynte litt rundt og få det litt fint og sånn…

Og sånn gikk nå det :

Så nå ligger det der på fatet da. Det skal sies at 3-åringen ble ikke så veeeldig lei seg, hun var mest opptatt av at «nå kunne vi jo spise det med EN gang».

Og godt smakte det, er takknemlig for det tykke laget med melis hun la på  taket, det smakte fortreffelig sammen med non-stop og seigemenn, kan anbefales 🙂

Dagens julemusikk Where are you christmas

JULESTRESSET JEG NEI …

Denne «hyggelige» meldingen har versert på Facebook de siste dagene og gav meg et aldri så lite støkk når den første la den ut. Midtveis i teksten tenkte jeg at :  er det MULIG å være så overmenneske og attpåtil GNI det inn til oss andre så til de grader, som ikke er kommet halvveis engang, kjente nesten at jeg begynte å hisse meg opp, leste videre og….prestasjonsangst er vel det rette ordet jeg leter etter.  Les teksten selv, og prøv å forstå hva jeg tenkte der og da :

 

«Hele huset vasket fra tak til gulv, julegardinene nystrøket, dukene klar, advendtstjerna lyser vakkert, pinnekjøttet straks ferdig tørket, samme er fenalåret. Lammerull, sylte og div julepålegg klart, alle syv slagene kake og julebakst ferdigbakt, pepperkakehus pynta i følge med vakker julemusikk.Snøen daler ned i skjul og vi venter på julens egentlige budskap i kirkens fred og ro,deilig er jorden. Og så våknet jeg ! «

Det var med et lettelsens sukk jeg leste den siste setningen og sikkert mange med meg. Det er vel knapt noe som stresser meg mer enn å høre om andre som har kommet myyye lengre  i juleforberedelsene enn det jeg har… 

For tiden har jeg en veldig rolig og avslappet hverdag, takket være at jeg er mye hjemme og studerer via nettet. Vi kan ta det litt med ro om morgenen, Isabell og meg. Vi MÅ ikke være kommet oss ut døren til klokken er åtte, om den blir halv ni gjør ingen verdens ting. Men etter at eksamen var over i november, har klokken blitt både ni og halv ti før vi er ute av dørene. Ting har «sklidd» litt ut kan man  vel si..

Så juleforberedelsene har nok tatt litt av i år i forhold til tidligere år, med all tiden jeg (tror) jeg har til overs. Eller  juleforberedelser og  juleforberedelser. Det slo meg når jeg leste en artikkel i AV i dag, der intervjuobjektet sa at det nå er bare 14 dager igjen til jul, AT DET ER FAKTISK IKKE MER ENN 14 DAGER TIL JUL !!! Herregud, jeg kjente at panikken grep tak, halsen snørte seg, og jeg måtte virkelig ta meg sammen for å roe meg ned igjen. Hvor mye kan det være som gjenstår da Linda?, prøvde jeg fortvilet å berolige meg selv. Ta det rolig nå og analyser problemet. Hva har du gjort til nå ?  Det jeg HAR gjort, er å pynte, og lage ENDA mer som kan pyntes med og boblet over av ideer til alt mulig som kan gjøre det koselig både inne og ute, og akkurat DET føler jeg at jeg har lykkes med.  Men alt det andre da ??

Julekortene er produsert, skrevet og kommet i sine respektive konvolutter, så der gjenstår det kun å få  båret de ut i bilen, satt frimerke på og voila SEND, men det er kanskje på tide å få GJORT DET ??

Så var det julegaver, der gjenstår  faktisk 6 stykker ! Og jeg som var så godt forberedt i år, skulle ha alt unna før 1 desember..  Der gikk jeg på en smell i år igjen gitt. MEN, det skal sies at i år vet jeg faktisk HVA jeg skal kjøpe til de resterende, med unntak av EN da som er like vanskelig hvert år..

Så var det pepperkakehus, der tror jeg vi bare smokker sammen et ferdig kjøpt på butikken, så får 3-åringen jobben med å pynte.  Se der ja, der var den jobben delegert.  Done..

Bakingen blir det verre med, men en kveldsstund eller to så er vel det gjort også, begynner å bli så gammal nå, at nå har jeg prøvd ut så mange oppskrifter som har vært mislykket, at de jeg sitter igjen med er bankers, hvis jeg nå bare husket å merke av de som var vellykket i fjor.. hmm, vanskelig det der når det går ett år mellom hver gang

Vasking er uaktuelt, det har jeg gjort nok de siste 7 årene, så her blir det kun en grundig husvask, ingen nedvasking av hverken kjøkken eller tak og vegger, det får jeg sette ut til et eller annet BYRÅ når det blir høyst påkrevd.

Og så var det all maten som skal i hus. En skulle nesten tro at butikkene var stengt i ukesvis. Vi har 2 kjøleskap og det kommer virkelig godt med i julen. Det er jo bare for dumt, men historien gjentar seg hvert ENESTE år. Storhandelen skal jeg få gjort en tidlig morgen kl 0700 når det er minst folk i butikken. Sitte der i bilen utenfor  noen minutter på syv og se at det kommer seilende inn den ene bilen etter den andre med pensjonist par som skal gjøre unna handlingen før de skal hjem å gjøre klar middagen til klokken 12, sharp. Men, det er den mest fredelige tiden å gjøre julehandling på, det skal virkelig sies. Ingenting er verre enn å stille på Rema 1000 en fredag kl 1700 og gjøre unna helgehandlingen. Gud bedre, det kan til og med få et ellers så sindig kvinnemenneske som meg til å gå ut av sitt gode skinn.  Da kan jeg plutselig høre meg selv, sånn halvt skingrende og irritert til den stakkars kassadamen eller mannen : «TROR du jeg  kunne fått noen poser til, så jeg blir ferdig her!» mens jeg stapper brød, melkekartonger og middagsmat mer eller mindre febrilsk ned i posene jeg allerede har fått utlevert. Pakker en pose, går tilbake og legger på mer varer, et kappløp med kassabetjenten om hvem som er raskest.. Armer og ben. Det blir nesten en sånn «ut av deg sjæl» opplevelse. Var det jeg som sa det ??  Høyt ?? Nå skal det sies at jeg HATER kø og jeg HATER å vente. Effektivitet er mitt varemerke (eller var det en dårlig vane fra tider med EKSTREMT dårlig tid ??) De som kjenner meg, vet at når jeg skal inn på en hvilken som helst butikk eller kjøpesenter, så er det kjapt inn og kjappest mulig ut igjen (omtrent samme arbeidsmetode som et veldig STORT renholdsbyrå brukte i den tiden jeg var i bransjen, og siden det var STORT så var det ikke mitt, bare så det er sagt..)

 
 Jeg kan for eksempel ikke «matshoppe», som mange andre kan. Min bedre halvdel er av de som VIRKELIG kan matshoppe.  Det er vel hovedgrunnen til at vi sjeldnere og sjeldnere handler SAMMEN. Mens jeg  har som mål å slå forrige handlings rundetider, raser mellom hylle radene og måker oppi vognen akkurat det jeg skal ha, kanskje noe ekstra om det står RETT foran nesen på meg og styrter til kassen, imens jeg BER til høyere makter om at det ikke må være kø, så kan han siiiiige gjennom butikken, studere frysedisker, hyllemeter på hyllemeter  og ferskvaredisker på jakt etter nye spennende ting å putte i handlevognen. Kombinasjonen av disse to handletypene som går SAMMEN i en matbutikk lar seg rett og slett ikke forene.  Så, jeg tar meg av grovhandlingen, får det i hus og så får vi ta en felles siiigerunde etter det spesielle tenker jeg, det bør vel  selv jeg kunne klare.

Så har vi jo selvsagt invitert familien til å feire jul her i huset. Og det krever jo sitt, det vet jeg av erfaring. Ikke det at hverken min eller hans familie er spesielt nøye på ting, men jeg har en sånn innebygget «sak»,  som kommer fra arv og miljø  og som sier meg at skal du ha besøk, så skal ting være gjort ordentlig.  Min kjære mamma og mormor som ikke lengre er med oss, fikk meg tidlig satt nøye inn i reglene for besøk. Husker enda når en eller annen dag  skulle feires hjemme hos oss på tidlig åttitall. Jeg hadde fått den ærefulle oppgaven å tørke støv, og jeg husker det som det var i går, alle kriker og kroker på de hersens skinnstolene som jeg måtte vaske innimellom, for «du vet at tante lilla og tante grønn kommer» så her må det være rent absolutt ALLE steder. Det skulle virkelig tatt seg ut om tante grønn satt i en av skinnstolene og studerte rundt seg og så at langt der nede mellom ryggen og armlenet så lå det faktisk litt STØV, «kattastrofe».  Og ting skulle virkelig være på stell. Om huset fløt ellers så skulle det nå skinne som en sol. Det skulle ryddes, vaskes og ikke minst når det kom til maten så skulle det ikke spares på NOEN TING. Det er vel derfor jeg også ALLTID sitter igjen med 15 poteter, en panne kålrotstappe og en halv panne med pinnekjøtt etter julemiddagen HVERT år. Det SKAL  IKKE være for lite mat, dermed basta.  Mani, vil vel mange kalle det.  Jammen bra jeg ikke begynte i catering bransjen, det hadde blitt enda mindre lønnsomt enn renholdsbransjen..

Og så juletre da. Nå leste jeg i AV i dag at det er fare for at det blir TOMT for juletre. Og jeg da, som skal ha den fineste edelgranen som er å oppdrive. Det er også en nedarvet  «last» etter min bestefar og far. Min bestefar borret sågar inn huller og satt inn grener der det ikke var helt «synkront». Så ille har vel aldri min far vært, men det skal være ORDENTLIG juletre, det skal være edelgran og det skal velges med omhu. Det  beste som kan skje er når du kommer kjørende tilfeldig forbi et juletreutsalg, og DER står faktisk treet DITT!  Akkurat sånn skal det være!  Da er det bare å foreta en ikke trafikksikker u-sving  (om det er glatt eller ikke, spiller ingen rolle) komme seg så raskt som mulig tilbake til utsalgsstedet og proklamere til juletreselgeren at DET TREET DER skal jeg ha. Hva det koster ? Hvor dyrt kan et juletre være da ? tenker jeg hvert år. Lever fremdeles i den villfarelsen at det koster en 350-400 kroner,  men mine trær ender som regel opp i 650-800 kroners klassen, men pytt sann det er jo jul bare en gang i året. Og sånn flyr nå tusenlappene i desember sammen med tiden. Der var  den fordømte pølsen i  slaktetiden igjen.

Pinnekjøtt spør du ? DET har vi full kontroll med i år. Med en god venn innenfor dagligvarebransjen, så er det lagt i bestilling for leeenge siden. Det har han som siiiger gjennom butikken, ordnet for lengst. Jeg kunne fint kjøpt det på Rema 1000 billigst mulig, men dette her er sikkert myyyye bedre, og det er det sikkert og 😉

Har jeg glemt noe da ? Åja, det var all den tiden som jeg skulle ha til å kose meg og ha det rolig og avslappet i heeeele desember. .. Jeg får vel bare innse det, jeg er rett og slett ikke skapt sånn. Jeg tror jeg MÅ ha det hektisk for å trives, makk i …. er det noen som kaller det.

Så da er det bare å hive seg inn i folkemylderet, kaoset og kø helvetet på ett eller annet kjøpesenter førstkommende søndag og la det stå til og bli ferdig med de siste julepresangene.

En fredelig førjulstid ønsker jeg dere alle

 (les : måtte dere få det minst like hektisk og stressende som meg) 😉