JULEKORT ANNO 2010

Da var forsidene på 30 julekort klare, og her er 3 av dem. Ingen er like, alt blir til etterhvert som de blir laget. I år kjøpte jeg «tomme» julekort i miljøkartong, glitter og farget kartong fra Panduro Hobby . Tekst og bilder er googlet på nettet, photoshoppet, skrevet ut, klippet ut og limt på kortene

. Innsiden av kortene skal i år bestå av et samlebilde av oss 4 i husstanden samt et lite årsbrev om høydepunktet i året som gikk. Regner med det går med enda en kveld eller to, men det er jo kjempegøy da, utrolig koselig å sitte her på loftet/kontoret/hobbyverkstedet og kose seg med sånt «puttel». Det er riktignok glitter over «hele huset», særlig fordi 3 åringen var her oppe i 2 timer og hadde juleverksted tidligere i kveld, så hun fikk produsert 3 julegaver hun og før det var leggetid. Mye søl men veldig kos. «Elska julen» 🙂

JULESTRESSET JEG NEI …

Denne «hyggelige» meldingen har versert på Facebook de siste dagene og gav meg et aldri så lite støkk når den første la den ut. Midtveis i teksten tenkte jeg at :  er det MULIG å være så overmenneske og attpåtil GNI det inn til oss andre så til de grader, som ikke er kommet halvveis engang, kjente nesten at jeg begynte å hisse meg opp, leste videre og….prestasjonsangst er vel det rette ordet jeg leter etter.  Les teksten selv, og prøv å forstå hva jeg tenkte der og da :

 

«Hele huset vasket fra tak til gulv, julegardinene nystrøket, dukene klar, advendtstjerna lyser vakkert, pinnekjøttet straks ferdig tørket, samme er fenalåret. Lammerull, sylte og div julepålegg klart, alle syv slagene kake og julebakst ferdigbakt, pepperkakehus pynta i følge med vakker julemusikk.Snøen daler ned i skjul og vi venter på julens egentlige budskap i kirkens fred og ro,deilig er jorden. Og så våknet jeg ! «

Det var med et lettelsens sukk jeg leste den siste setningen og sikkert mange med meg. Det er vel knapt noe som stresser meg mer enn å høre om andre som har kommet myyye lengre  i juleforberedelsene enn det jeg har… 

For tiden har jeg en veldig rolig og avslappet hverdag, takket være at jeg er mye hjemme og studerer via nettet. Vi kan ta det litt med ro om morgenen, Isabell og meg. Vi MÅ ikke være kommet oss ut døren til klokken er åtte, om den blir halv ni gjør ingen verdens ting. Men etter at eksamen var over i november, har klokken blitt både ni og halv ti før vi er ute av dørene. Ting har «sklidd» litt ut kan man  vel si..

Så juleforberedelsene har nok tatt litt av i år i forhold til tidligere år, med all tiden jeg (tror) jeg har til overs. Eller  juleforberedelser og  juleforberedelser. Det slo meg når jeg leste en artikkel i AV i dag, der intervjuobjektet sa at det nå er bare 14 dager igjen til jul, AT DET ER FAKTISK IKKE MER ENN 14 DAGER TIL JUL !!! Herregud, jeg kjente at panikken grep tak, halsen snørte seg, og jeg måtte virkelig ta meg sammen for å roe meg ned igjen. Hvor mye kan det være som gjenstår da Linda?, prøvde jeg fortvilet å berolige meg selv. Ta det rolig nå og analyser problemet. Hva har du gjort til nå ?  Det jeg HAR gjort, er å pynte, og lage ENDA mer som kan pyntes med og boblet over av ideer til alt mulig som kan gjøre det koselig både inne og ute, og akkurat DET føler jeg at jeg har lykkes med.  Men alt det andre da ??

Julekortene er produsert, skrevet og kommet i sine respektive konvolutter, så der gjenstår det kun å få  båret de ut i bilen, satt frimerke på og voila SEND, men det er kanskje på tide å få GJORT DET ??

Så var det julegaver, der gjenstår  faktisk 6 stykker ! Og jeg som var så godt forberedt i år, skulle ha alt unna før 1 desember..  Der gikk jeg på en smell i år igjen gitt. MEN, det skal sies at i år vet jeg faktisk HVA jeg skal kjøpe til de resterende, med unntak av EN da som er like vanskelig hvert år..

Så var det pepperkakehus, der tror jeg vi bare smokker sammen et ferdig kjøpt på butikken, så får 3-åringen jobben med å pynte.  Se der ja, der var den jobben delegert.  Done..

Bakingen blir det verre med, men en kveldsstund eller to så er vel det gjort også, begynner å bli så gammal nå, at nå har jeg prøvd ut så mange oppskrifter som har vært mislykket, at de jeg sitter igjen med er bankers, hvis jeg nå bare husket å merke av de som var vellykket i fjor.. hmm, vanskelig det der når det går ett år mellom hver gang

Vasking er uaktuelt, det har jeg gjort nok de siste 7 årene, så her blir det kun en grundig husvask, ingen nedvasking av hverken kjøkken eller tak og vegger, det får jeg sette ut til et eller annet BYRÅ når det blir høyst påkrevd.

Og så var det all maten som skal i hus. En skulle nesten tro at butikkene var stengt i ukesvis. Vi har 2 kjøleskap og det kommer virkelig godt med i julen. Det er jo bare for dumt, men historien gjentar seg hvert ENESTE år. Storhandelen skal jeg få gjort en tidlig morgen kl 0700 når det er minst folk i butikken. Sitte der i bilen utenfor  noen minutter på syv og se at det kommer seilende inn den ene bilen etter den andre med pensjonist par som skal gjøre unna handlingen før de skal hjem å gjøre klar middagen til klokken 12, sharp. Men, det er den mest fredelige tiden å gjøre julehandling på, det skal virkelig sies. Ingenting er verre enn å stille på Rema 1000 en fredag kl 1700 og gjøre unna helgehandlingen. Gud bedre, det kan til og med få et ellers så sindig kvinnemenneske som meg til å gå ut av sitt gode skinn.  Da kan jeg plutselig høre meg selv, sånn halvt skingrende og irritert til den stakkars kassadamen eller mannen : «TROR du jeg  kunne fått noen poser til, så jeg blir ferdig her!» mens jeg stapper brød, melkekartonger og middagsmat mer eller mindre febrilsk ned i posene jeg allerede har fått utlevert. Pakker en pose, går tilbake og legger på mer varer, et kappløp med kassabetjenten om hvem som er raskest.. Armer og ben. Det blir nesten en sånn «ut av deg sjæl» opplevelse. Var det jeg som sa det ??  Høyt ?? Nå skal det sies at jeg HATER kø og jeg HATER å vente. Effektivitet er mitt varemerke (eller var det en dårlig vane fra tider med EKSTREMT dårlig tid ??) De som kjenner meg, vet at når jeg skal inn på en hvilken som helst butikk eller kjøpesenter, så er det kjapt inn og kjappest mulig ut igjen (omtrent samme arbeidsmetode som et veldig STORT renholdsbyrå brukte i den tiden jeg var i bransjen, og siden det var STORT så var det ikke mitt, bare så det er sagt..)

 
 Jeg kan for eksempel ikke «matshoppe», som mange andre kan. Min bedre halvdel er av de som VIRKELIG kan matshoppe.  Det er vel hovedgrunnen til at vi sjeldnere og sjeldnere handler SAMMEN. Mens jeg  har som mål å slå forrige handlings rundetider, raser mellom hylle radene og måker oppi vognen akkurat det jeg skal ha, kanskje noe ekstra om det står RETT foran nesen på meg og styrter til kassen, imens jeg BER til høyere makter om at det ikke må være kø, så kan han siiiiige gjennom butikken, studere frysedisker, hyllemeter på hyllemeter  og ferskvaredisker på jakt etter nye spennende ting å putte i handlevognen. Kombinasjonen av disse to handletypene som går SAMMEN i en matbutikk lar seg rett og slett ikke forene.  Så, jeg tar meg av grovhandlingen, får det i hus og så får vi ta en felles siiigerunde etter det spesielle tenker jeg, det bør vel  selv jeg kunne klare.

Så har vi jo selvsagt invitert familien til å feire jul her i huset. Og det krever jo sitt, det vet jeg av erfaring. Ikke det at hverken min eller hans familie er spesielt nøye på ting, men jeg har en sånn innebygget «sak»,  som kommer fra arv og miljø  og som sier meg at skal du ha besøk, så skal ting være gjort ordentlig.  Min kjære mamma og mormor som ikke lengre er med oss, fikk meg tidlig satt nøye inn i reglene for besøk. Husker enda når en eller annen dag  skulle feires hjemme hos oss på tidlig åttitall. Jeg hadde fått den ærefulle oppgaven å tørke støv, og jeg husker det som det var i går, alle kriker og kroker på de hersens skinnstolene som jeg måtte vaske innimellom, for «du vet at tante lilla og tante grønn kommer» så her må det være rent absolutt ALLE steder. Det skulle virkelig tatt seg ut om tante grønn satt i en av skinnstolene og studerte rundt seg og så at langt der nede mellom ryggen og armlenet så lå det faktisk litt STØV, «kattastrofe».  Og ting skulle virkelig være på stell. Om huset fløt ellers så skulle det nå skinne som en sol. Det skulle ryddes, vaskes og ikke minst når det kom til maten så skulle det ikke spares på NOEN TING. Det er vel derfor jeg også ALLTID sitter igjen med 15 poteter, en panne kålrotstappe og en halv panne med pinnekjøtt etter julemiddagen HVERT år. Det SKAL  IKKE være for lite mat, dermed basta.  Mani, vil vel mange kalle det.  Jammen bra jeg ikke begynte i catering bransjen, det hadde blitt enda mindre lønnsomt enn renholdsbransjen..

Og så juletre da. Nå leste jeg i AV i dag at det er fare for at det blir TOMT for juletre. Og jeg da, som skal ha den fineste edelgranen som er å oppdrive. Det er også en nedarvet  «last» etter min bestefar og far. Min bestefar borret sågar inn huller og satt inn grener der det ikke var helt «synkront». Så ille har vel aldri min far vært, men det skal være ORDENTLIG juletre, det skal være edelgran og det skal velges med omhu. Det  beste som kan skje er når du kommer kjørende tilfeldig forbi et juletreutsalg, og DER står faktisk treet DITT!  Akkurat sånn skal det være!  Da er det bare å foreta en ikke trafikksikker u-sving  (om det er glatt eller ikke, spiller ingen rolle) komme seg så raskt som mulig tilbake til utsalgsstedet og proklamere til juletreselgeren at DET TREET DER skal jeg ha. Hva det koster ? Hvor dyrt kan et juletre være da ? tenker jeg hvert år. Lever fremdeles i den villfarelsen at det koster en 350-400 kroner,  men mine trær ender som regel opp i 650-800 kroners klassen, men pytt sann det er jo jul bare en gang i året. Og sånn flyr nå tusenlappene i desember sammen med tiden. Der var  den fordømte pølsen i  slaktetiden igjen.

Pinnekjøtt spør du ? DET har vi full kontroll med i år. Med en god venn innenfor dagligvarebransjen, så er det lagt i bestilling for leeenge siden. Det har han som siiiger gjennom butikken, ordnet for lengst. Jeg kunne fint kjøpt det på Rema 1000 billigst mulig, men dette her er sikkert myyyye bedre, og det er det sikkert og 😉

Har jeg glemt noe da ? Åja, det var all den tiden som jeg skulle ha til å kose meg og ha det rolig og avslappet i heeeele desember. .. Jeg får vel bare innse det, jeg er rett og slett ikke skapt sånn. Jeg tror jeg MÅ ha det hektisk for å trives, makk i …. er det noen som kaller det.

Så da er det bare å hive seg inn i folkemylderet, kaoset og kø helvetet på ett eller annet kjøpesenter førstkommende søndag og la det stå til og bli ferdig med de siste julepresangene.

En fredelig førjulstid ønsker jeg dere alle

 (les : måtte dere få det minst like hektisk og stressende som meg) 😉