Hvor mange har ikke fortvilt over seig eller svidd svor på svineribben ?

Vi begynte å lage svineribbe først for 5-6 år siden her i huset, har aldri hatt tradisjon for det tidligere. Det har likssom vært «Østlendingenes» julemat det, mens vi her vest har hatt pinnekjøttet. Men, de senere årene har det blitt mer og mer vanlig å lage dette også her på vestlandet. Vi begynte å ha det på menyen i romjulen, men nå har vi det gjerne både 2 og 3 ganger før jul. Himmelsk godt.

I høst var det sågar «dumpingpriser» på svineribben. Jeg kaller det ihvertfall for «dumpingpriser» når du får tynnribbe og familieribbe til 18,90 for kiloen.  Men, det viste seg vel å bare være en priskrig, som nå delvis har glidd over, prisene er vel nå 39,90 på det billigste.  Synes jo ikke det er dyrt det heller, du får servert en del gjester med svineribbe for 399 kroner… 🙂 Jeg har ihvertfall noen kilo liggende klar i frysen som ble kjøpt til 18,90 for kiloen, og er særs fornøyd med  det 🙂

Men, over til det som det egentlig skulle dreie seg om her – sprø svor :

Som sagt har jeg laget svineribbe i 5-6 år nå, og jeg har alltid fått sprø fin svor på ribben. Det er ikke på grunn av at jeg er noen mesterkokk, langt derifra, men av den enkle grunn at jeg fikk med meg et genialt hefte/bok som Gilde delte ut i butikkene på den tiden. Jeg har fulgt denne oppskriften slavisk og den har aldri sviktet meg.

Om du kjøper frossen ribbe, må du beregne et par-tre dagers tining i kjøleskap. Den blir best om den får tine langsomt. Når ribben er ferdig opptint eller for dem som har kjøpt fersk ribbe så tar du den ut av vakumpakken, tørker den litt med tørkerull som egner seg for dette. Om ribben ikke har ferdig «rutet» svor, må du nå rute den (bruk gjerne en tapetkniv til dette, det fungerer kjempegreit) Rute svoren i samme retning som bena på ribben, da blir det lettere å skjære den opp når den er ferdig.

Så gnir du den  GODT inn med salt og pepper på alle sider og pakker den inn i plastfolie. Ha gjerne en bærepose utenpå der igjen, da det har en tendens til å sive ut litt saft fra ribben selv om du pakker den aldri så godt inn i folie. Så slipper du å grise til kjøleskapet.

Legg den med svorsiden ned i kjøleskapet i MINST ett døgn, gjerne to døgn.

Steking av ribbe tar ca 3 timer fra start (familieribbe/tynnribbe)

Du begynner med å sette ovnen på ca 230 grader. Når ovenen er varm legger du ribben med svorsiden NED i langpannen, heller på 2-3 dl vann, dekker langpannen med aluminiumsfolie (denne skal knipes godt til rundt kantene så det blir mest mulig tett) og så skal ribben stå nederst i ovnen og dampe seg i 30-45 minutter. Dette får saften fra kjøttet til å trekke ned i svoren og det er her mesteparten av hemmeligheten ligger.

Nå tar du ribben ut av ovnen, fjerner aluminiumsfolien og snur ribben i langpannen slik at svorsiden er opp. Du vil ha en mest mulig jevn overflate på ribben når den nå skal stekes (slik at svoren blir jevnt stekt), så om den er tykkere på den ene siden, må du bygge den opp slik at den blir mest mulig jevn. Bruk asjett(er) eller «baller» med aluminiumsfolie til dette.

Senk temperaturen til 175-180 grader og la ribben steke videre i 1,5 – 2 timer alt etter tykkelsen på ribben. Ribben skal nå stå midt i ovnen.

Begynn å følge med ribben etter ca 1 times steking, sjekk hvert 10-15 minutt hvordan svoren ser ut (bruk kjøkkenur med alarm, så du ikke glemmer tiden) . Fyll på mer vann i langpannen om den er tørr (dette skjer skjelden, men kan forekomme) Om ikke svoren er sprø ved endt steketid (ribben er ferdig når kjøttet løsner fra benet), så kan du bruke varmluftfunksjonen eller grillelement om du har dette. Det er nå viktig å følge med svoren HELE tiden så svoren ikke blir svidd. Sett deg foran ovnen og følg med, for dette går fort. Om kun deler av svoren er blitt sprø, så dekk denne med folie og la den delen som ikke er blitt sprø få gjøre seg ferdig.

Du skal nå ha en ribbe som kommer ut av ovnen med en perfekt svor, gratulerer 🙂

La ribben hvile i 15-20 minutter før du skjærer den opp, slik at saften får «satt seg».

TILBEHØR TIL SVINERIBBE :

Tradisjonelt har det bare vært brukt medisterkaker, pølser, rød/surkål, poteter, svisker og brun saus.

Her i huset har vi : poteter, rødkål, rosenkål, waldorfsalat (hjemmelaget nam nam) og deilig brun saus laget på skyen fra svineribben. Det har vært etterspurt svisker også, så neste gang blir det også å finne på tallerkenen.

WALDORFSALAT

Ingredienser

3 epler
1 boks hermetisk ananas (i biter)
1 1/2 dl majones
1 1/2 dl pisket kremfløte
Litt frukter fra en coctailboks (ca 5-6 ss)
Saften fra en halv sitron
4-5 ss med saft fra coctailboksen eller ananassaft
100 gr (2 bokser) valnøttkjerner
1 plastbeger med stenfrie blå druer

Fremgangsmåte
Fjern skall, stilk og kjerne fra eplene og skjær disse opp i terninger og ha i en bolle i passe størrelse. Tøm over sitronsaften slik at ikke eplene blir brune mens du holder på å jobbe med resten av salaten.
Ha i majonesen og den stivpiskede kremfløten. Ha i coctailfrukten og ananasbitene. Rør sammen.
Kutt opp druer (deler dem bare i to), hakk opp 1 boks valnøttkjerner og ha også dette i salaten.
Ha til slutt i litt av saften fra ananasen eller coctailboksen, salaten skal ikke bli tyntflytende så avpass mengden og smak deg til etterhvert.

Nå kan du ha salaten over i den skålen du skal servere den i.
Pynt med opphakkede valnøttkjerner og oppskjærte druer på toppen.

PS! Sørg for at du lager så mye salat, at du har litt igjen som du kan gå og småspise av i dagene etterpå også, den er bare kjempegod 🙂

God fornøyelse 🙂