UKENS INNVEIING

Nok en uke av det nye året har gått forbi og mine «nyttårsforsetter» er fortsatt i sving, de har ikke dødd hen helt enda….

Ingen goodis
Tatt opp igjen tråden med treningen  

Treningsuken har gått med til to løpeturer og to inneøkter med intervall, kardio og styrke. Hadde tenkt meg en tur i bassenget også, men de åpner så sent på formiddagen at det har jeg ikke hatt tid og tålmodighet til å vente på.

På løpingen kjenner jeg at jeg enda har en del igjen på før jeg er tilbake til «godt gammalt slag». Dvs. at jeg enda ikke har kommet meg over 7 km, noe som har både med tid og ork å gjøre. De dagene jeg har hatt ork så har jeg ikke hatt tid og de dagene jeg har hatt tid så har jeg ikke hatt ork. Men, som oftest sitter det oppi hodet, så jeg får vel bare øke opp antall løpeøkter, så er jeg der igjen.

Når det er snakk om VILJE, så har jeg et bittelite eksempel å komme med denne uken :

Jeg løper med hårstrikk og caps. Før løpeturen på tirsdag, så skulle jeg ta av hårstrikken for  så å sette den på igjen og stramme skikkelig til. Og boink der forsvant strikken i en eller annen retning bak i bilen. Jeg brukte 5 minutter bare på å leite etter den fordømte strikken, og tror du jeg fant den da ? Nei, niks, nada. Sporløst borte INNE I en bil. Riktignok sort strikk gjemt blandt sort interiør, men LIKEVEL  !!!

Underveis i letingen detter det da en lettvint tanke ned i hodet : «jeg kan jo ikke løpe uten hårstrikk ….» Har du hørt noe så teit ?? Det var da for himmelens skyld bare å putte håret oppi capsen og springe av gårde … Men, der prøvde altså viljen min å lure seg unna så godt den kunne. Var nok kanskje underbevisstheten som slo inn og, for det var ikke særlig trivelig vær ute 😉 Men underveis i letingen fikk jeg og telefon fra min kjære og han hadde samme synspunkt som meg, så da ble det 2-1 til oss over VILJEN og jeg tok løpeturen min som planlagt.

Så summa summarum har det gått sånn tålelig bra denne uken også. Resultatet på vekten var ikke det helt store etter TO restaurantmiddager, en FLESKEPANNEKAKEMIDDAG, en Troika (klarte ikke å stå imot en dag …) og en tur på byn i løpet av uken, men fattige 0,2 kg ble det nå ned likevel. Satser på at neste uke må blir hakket bedre 🙂

God helg til dere alle sammen og lykke til videre med de nyttårsforsettene dere måtte ha

TUR BLIR TIL TRENING

Etter en fantastisk start på dagen i dag, hadde jeg planer om en tur til Kolbeinsvarden igjen i dag.

Etter en løpetur i Lien i går hvor det kjentes ut som jeg kom til å bli riktig så stiv og støl dagen derpå, planla jeg dette allerede da for om mulig få løst opp litt i muskulaturen. Men stivheten og stølheten uteble, så da ble det en ny treningstur i dag og ikke en rolig tur for restituering.

Kroppen kjentes mye lettere i dag og både opp og ned ble løpt 80 % av veien. Fremskritt. Jeg har sikkert sagt det før, men jeg sier det igjen : Hvem skulle trodd det for bare kort tid siden, at jeg skulle begynne å løpe ??? Aller minst jeg selv.

Nå er sikkert en del av forklaringen at jeg har 14 kilo mindre å drasse på opp igjennom bakkene og at det da blir litt lettere å forflytte seg, men gleden ved å trene i seg selv, kan ikke bare forklares med dette. Det har skjedd noe oppe i «topplokket» som gjør at trening plutselig er blitt noe lystbetont, noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Ikke bare noe jeg må.  Antakeligvis har det med mestring å gjøre også. At jeg ser at jeg faktisk kan om jeg bare prøver.

Kom over en artikkel i dag på bt.no med overskriften : Har du en sovende rumpe ?? 

Hvem av oss er det vel ikke som ønsker seg en snasen liten sprettrumpe som denne ... ?? 🙂

Med en tittel som dette, måtte jeg selvsagt inn og lese hva det gikk ut på. Diskusjonen der har sitt utspring i en påstand fra nettsidene til treningsbladet Iform, som hevder at rumpen sover på ni av ti kvinner. Dette kan jeg egentlig lett se for meg. Mange har stillesittende arbeid på en kontorstol, og alle vet hva som skjer med bakenden om du sitter hele dagen på jobb for så å sitte deg i sofaen når du kommer hjem. Ikke noen bra kombinasjon …

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av treningssentre. Jeg har vel kanskje hatt EN prøvetime i hele mitt liv og har helt enkelt funnet ut at det ikke er der jeg hører hjemme. Kjøpte inn en masse treningsapparater for noen år siden, som nå er solgt igjen. De ble ikke brukt. Vet ikke hvor mange timer jeg tilbragte på tredemøllen en periode, men det var adskillige timer og når jeg så skulle ut å gå tur i «den virkelige verden» så var ikke kondisen det døyt bedre. Etter to vanlige turer i skog og mark, med normale stigninger der både pusten og kroppen får brukt seg litt, var kondisen på vei opp umiddelbart. Så, tredemøller har jeg ingen som helst tro på. Da ble jeg også litt glad, når artikkelen i BT.no også underbygger litt av det jeg har opplevd selv med tredemølle vs. «oppovertur».

 VS.

Min oppskrift vil alltid være ut å gå eller ut å løpe. For det første er det gratis, for det andre får du frisk luft og for det tredje har du faktoren med at du har noe og se på, kanskje noen å snakke med underveis og du får kjenne på alle årstider. Du står ikke bare å stirrer inn i en vegg eller ut et vindu i et svett treningslokale. Men, det er nå min mening da, og min måte å gjøre det på.

Om du vil jobbe med kardio og styrke i rette kombinasjonen hjemme på stuegulvet, så er denne fremgangsmåten helt fantastisk. Du kan starte med hvilket som helst utgangspunkt og gjøre øvelsene så tung som du selv klarer. Jeg jobbet med dette programmet i fjor på disse tider og det gav veldig gode resultater. Har planer om å starte igjen med denne ganske snart i tillegg til løpingen/gåingen. Jeg lover deg at det er effektivt.

Lykke til med trening for de som skal hive seg ut i det som jeg har gjort fremover 🙂