UKENS LINDUS

Nå har  LINDUS feriert lenge nok synes jeg. Nå er det på tide å synse og mene litt og «brette» seg ut litt for verden igjen her 😉

UKENS LINDUS

Som jeg har nevnt tidligere så tenker jeg på mangt og mye når jeg er ute og løper. Da kan jeg gå inn i min egen lille «verden» og få fokuset bort om det skulle gå tungt og trått en dag.

På en av mine løpeturer kom jeg innom temaet lagspiller eller «ensom ulv».  Hvor dette temaet dukket opp i fra vet jeg egentlig ikke, men jeg fikk oppsummert en god del i mitt eget liv bare ved å sammenligne disse to ordene.

Konklusjonen for min egen del var veldig enkel : Ensom ulv uten å være ensom ….

Hvorfor det egentlig ? Ikke så lett å si, men det går en rød tråd igjennom hele livet mitt ser det ut for …

For å begynne med begynnelsen så var jeg enebarn. Ikke vant til å forholde meg til andre søsken. Av og til var jeg sjeleglad for det når jeg så all kranglingen og slossingen som andre hadde med sine søsken. Andre ganger kunne det vært veldig greit å hatt en søster eller bror der. Mest greit var det at jeg beholdt «hele kaken» for meg selv 😉 Jeg hadde ingen jeg måtte dele med, som enebarn blir du litt mer priviligert når det kommer til materielle goder og oppmerksomhet. Ingen å dele dette med heller. Den negative biten er at du ikke får trent deg på å kvesse klør, sloss om rettighetene dine og lære deg å takle konflikter. Der var jo ingen å sloss med …

Siden gikk valget videre til idrettsgren. Hos meg ble det svømming og konkurranser der. En ensom idrett som kun viser resultater ut i fra egen innsats. Negativt i den forstand at du ikke lærer samarbeid med andre og lærer deg å stole på et «lag». Positivt i den forstand at du kun har deg selv  og din egen innsats å stole på. Kun den innsatsen du legger ned i trening og atter trening gir resultater. Hvis ikke du leverer «varene» er det over, du har ikke et lag å støtte deg på som kan rette opp dine feil …

Mens jeg tenkte på valget av idrettsgren, var jeg også innom min eldste datter Jeanette som er elite håndballspiller og nå også landslagsspiller. Det er jo en skikkelig lagidrett og det var noe jeg godt kunne tenke meg å drive med som yngre, men som jeg valgte vekk nettopp fordi det var for mange å forholde seg til på ett lag … Snålt å innrømme … Om jeg hadde visst at jeg «gikk overens» med alle spillerne, greit nok, men hva om det var en eller flere der som jeg IKKE gikk overens med ?? Tror det var det jeg hang meg opp i den gangen. Det å skulle forholde seg til en person eller flere som du kanskje ikke likte. Det var det som ikke fristet… hmmm

Selv i dag når det kommer til trening, velger jeg «alenetrening» fremfor å trene i grupper. Jeg kan ikke fordra aerobictimer og andre fellesaktiviteter og jeg skyr treningssentre som pesten. Løper eller går heller en tur alene. Har vel kommet meg litt på den biten for jeg har jo faktisk deltatt på EN Zumbatime og har løpt og gått tur opptil FLERE ganger med andre 😉

Senere i arbeidslivet, har jeg jobbet både i team og som «ensom ulv» med eget firma. Jeg må vel si at det å jobbe som «ensom ulv» har passet meg best. Være sin egen sjef, sin egen lykkes smed og nesten kunne bestemme hvor mye og hvor hardt du vil jobbe selv. Selv om det til tider kunne bli for mye av det gode. De negative sidene er også her at alt står og faller på deg selv. Du må ta støyten selv, om ting går dårlig MEN du kan sole deg i glansen når ting går bra. Så det er både positive og negative sider ved å skulle drive et firma alene. Men de positive har til nå veiet opp for de negative og jeg kunne vel pr. i dag ikke tenke meg en 9-4 jobb med det samme som skjer dag ut og dag inn. Jeg må kunne «styre» litt selv ….

På 90-tallet var jeg som mange andre innom Tupperware. Der ble jeg helt satt ut av «hallelulja» stemningen på fellesmøtene og «girlpower» spiriten som rådet. Her skulle det vises at jenter også kunne. Og hvorfor skulle de ikke det da om jeg tør spørre ? Trenger vel ikke 50 stykker i salen til å klappe for en fordi om en har solgt for 10.000 eller 50.000 en måned vel ? Den samme følelsen får jeg når det arrangeres «jenteløp» og «jentemarsjer» og «jentesykkelløp» og vise versa. Hva er det som gjør at så mange trenger et jentefellesskap for å kunne drive med det de har lyst til ? Har du lyst til å løpe, sykle eller gå så trenger man vel ikke på død og liv gjøre det i rene «jenteklasser»…?  Det var en liten avsporing der, men jeg er litt imot sånne rene «jenteting». Kle seg ut for å løpe gjennom gatene og sånne ting. No offence til de som synes det er kjempekjekt, men jeg personlig synes det er tullete.

I privatlivet har vel den «ensomme ulven» kommet mest til syne ved at jeg trives best med å bestemme og styre og stelle over meg selv i veldig mange deler og faser av livet. Hvis ingen sager ned trærne, vel så får jeg kjøpe motorsag og gjøre det selv. Om ingen viser tegn til å ville skifte dekkene på bilen, så lærer man det på et øyeblikk, om ingen maler huset dette året heller, så kjøper vi inn høytrykkspyler, stige og beis og bare gjør det. Alt kan læres om man bare prøver. Det har vært mye sånn at «skal man få noe gjort, så får en gjøre det selv», lite flink til å delegere og kanskje litt for høye tanker om egen innsats…. ?? Jeg synes jammen det var et stort skritt jeg,  bare det å innrømme det jeg nå nettopp skrev faktisk…. Men sånn er det jo når jeg tenker etter, forbedringspotensiale der altså, det må jeg se å få gjort noe med … 😉

Jeg har noen få men VELDIG gode venner. Ikke alle som «slipper igjennom nåløyet der». Det vil ikke si at jeg ikke kan omgås de som jeg ikke anser som mine beste venner, men jeg slipper dem aldri HELT inn på meg. Det er godt å ha et nettverk som kan fange deg opp om du skulle snuble og falle en gang i blant eller du har gode nyheter å fortelle som du vet dine venner vil glede seg over på dine vegne. Et sånt nettverk av venner skulle alle hatt rundt seg. Populært kalt «heiagjeng»

Valg av bolig var vel heller ikke helt uten baktanke. Som enebarn og oppvokst i enebolig med god plass og armslag rundt seg, så flyttet jeg som 17 åring inn i min første leilighet. Kjøpt selvsagt. Selve kjøpet, finansiering og alt annet praktisk ordnet jeg selvsagt selv. Jeg hadde selvsagt aldri gjort dette før, men man lærer mens man gjør … Jeg ville likt å se en 17 åring anno 2011 som gjør det samme …. Men, overgangen fra å bo i egen enebolig med armslag og til en blokk med 4 leiligheter der det var 3 andre boenheter man skulle bli enig med om alt mulig, naboer vegg i vegg, der en måtte sloss om parkeringsplasser med nebb og klør, der nabofruen klaget om vaskemaskinen stod på etter kl. 2200 og der samme nabofruen kunne høre en knappenlål falle til alle døgnets tider ble for drøy. Så etter knappe 2 år gikk turen tilbake til utgangspunktet og så bygde vi like godt en generasjonsbolig. Tilbake til «roden og freden» 🙂

En «ensom ulv» som meg har heller ikke evnen til å kjede seg. Ensomme ulver kan ofte trives meget godt i sitt eget selskap, spesielt om du er oppvokst som enebarn som jeg. Da gjør du dagen selv. Finner på ting og depper ikke om ingen vil «være med deg». Du er vant til å være alene og finnes ikke ensom av den grunn. Selvsagt finnes det personer du ØNSKER å ha rundt deg og som du alltid vil savne om de ikke er der, men jeg blir ikke selskapssyk og kjeder meg av den grunn. Utpregete lagspillere er ofte vant med å ha mange mennsker rundt seg til enhver tid, og kan «gå på veggene» av kjedsommelighet om de blir for mye alene. Jeg blir heller litt «tullete» i hodet om jeg må forholde meg til alt for mye mennesker over alt for lang tid. Jeg må likssom ha en «pause» for å samle tankene. Det er nok en «senskade» fra enebarntiden 😉

Så, har det egentlig lønnet seg å være en «ensom ulv» i disse årene ? Både ja og nei.
Du lærer å klare deg selv, ikke minst å stole på egne vurderinger uten å alltid søke råd hos alt og alle. Men samtidig kunne mange valg gjerne vært gjort annerledes om jeg hadde gjort nettopp det, søkt råd og ikke minst HØRT på andre. Det som er et av de største høydepunktene ved å være en «ensom ulv», er at når du lykkes i noe som du har utført alene, så kan mestringsfølelsen være enorm. «Kicket» og stoltheten ved å ha utført noe helt på egenhånd uten hjelp fra andre er ofte belønning nok. Man trenger nødvendigvis ikke utbasunere dette til alt og alle rundt seg, ofte holder det faktisk å vite det selv. Selvtilfredshet kalles det vel gjerne, og ofte er ikke det så sunt, men en gang i mellom synes jeg vi skal unne oss det 🙂

Litt mindre stolthet kunne jeg gjerne klart meg uten. Og da mener jeg for eksempel at terskelen for å be om hjelp fra andre kunne vært lagt adskillig lavere.

Tok denne testen her som jeg fant på Woman.no. Nå er ikke sånne tester de mest pålitelige, men resultatet var ikke uventet for min del, omtrent som jeg skulle sagt det sjøl  😉

Du er Individualisten

Hvis noe skal bli gjort ordentlig, må du gjøre det selv, er mottoet ditt. Egentlig kunne du godt tenke deg å delegere flere oppgaver til kollegene dine, men du liker best å ha fullstendig kontroll over ting selv, derfor skjer det sjelden. Du er den resultatorienterte typen som har en liten perfeksjonist i magen. Derfor er du et fantastisk arbeidsjern som leverer 100 prosent, men teamwork er ikke din beste side….

Så hvordan står det så til med dere andre der ute ? Er du en lagspiller eller en individualist (ensom ulv) ??

Det får være nok «utbretting» for denne uken. Nå tar vi og trekker forrige ukes vinner av UKENS LINDUS :

——————————————————————————————————–

VINNER AV UKENS LINDUS

Riktig svar på konkurransen var som alle hadde tippet : Kim Kolstad som Jens August Anker-Hansen

Og vinneren som er trukket ut er : Bente Måseidvåg – Gratulerer 🙂
Hvis du sender meg adressen din på e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt avgårde de 4 Flax loddene til deg pronto

………………………………………………………………………………………………………………………………..

UKENS KONKURRANSE

Hvem er dette som er blitt «cartoonifisert»

Vet du svaret, så skriver du det inn i kommentarfeltet under og er derved med i trekningen om 4 Flax lodd neste fredag. Jeg må ha svaret ditt innen fredag 19.8 kl. 1200. Masse lykke til

God helg ønskes alle sammen 🙂

UKENS LINDUS

Ukens LINDUS skal denne fredagen handle om menn … hmmm…

UKENS LINDUS – EN HYLLEST TIL MANNEN

I dag har jeg lyst til å gjøre litt stas på mannen. Dette er en hyllest til (nesten) alle menn!

Å hylle mannen er ikke så vanskelig. Faktisk er det like lett som det å dømme mannen nord og ned. Alt koker egentlig ned til hvilke erfaringer du selv sitter med.

Har du dårlige erfaringer friskt i minnet, kan du fort sitte som en drage på haugen og spy ut stikkflammer og  eder og galle om hvor forferdelig alle menn er.

Om du har funnet din perfekte mann, er en hyllest til mannen slett ikke så vanskelig å forfatte. Det er litt av det jeg skal prøve å formidle her i dag :

Menn finnes i uttallige variasjoner og former. Og kvinner har masse ulike drømmer og verdier som de ser etter når de er på jakt. Og jada, jeg er fullt innforstått med at de fleste anser mannen som jegeren. Men, det finnes ikke den mann som ville fått tak i så mye som ett kvinnfolk, om de ikke hadde gjort seg selv til bytte først. ..

Kvinner elsker menn. Vi sloss om dem, gråter over dem og river oss i håret over dem. Mye  i en kvinnes liv, dreier seg egentlig om menn, og de fleste kvinner kan ikke være dem foruten ..

Unge kvinner søker ofte etter ALLE typer gutter/menn. Og etter hvert som erfaringene kommer, velger hun bort eller legger til egenskaper hun ønsker ved en mann. En ung kvinne leter i første rekke ikke etter en potensiell pappa til de barna hun en gang kanskje kommer til å ville ha. Hun forelsker seg i hytt og dynekast, litt avhengig av godkjent standard i gjengen, hvilken jakke han bruker, om han har bil osv.

En kvinne med ønske om å etablere familie, søker ofte mer bevisst. Hun leter ofte etter en mann som hun kan se for seg som far til sine barn. En mann som fremstår som trygg, som kan leke – men være ansvarlig.

Kvinner som har fått de barna de ønsker seg, men som er i en situasjon hvor de på nytt leter etter en mann, – eller kvinner som ikke vil ha barn, leter med litt andre øyne. Eller så leter hun kanskje ikke i det hele tatt, men så dukker det opp en ridder i skinnende rustning likevel. Hun ønsker seg kanskje bare en mann som kan gjøre livet godt å leve. En mann som tilfredsstiller henne både fysisk og psykisk..

Når kvinner ønsker seg en forsørger og en vegg som både er «sikker som banken» og stø som et fjell samtidig som han skal ooppfylle alle de andre kravene hun har listet opp i den lille sorte boken sin, glemmer hun ofte at mannen også bare er et menneske. Et menneske som føler, som har behov – og som trenger aksept, nærhet og kjærlighet. Ingen mann kan bare være det en kvinne trenger. Mannen har like stor rett på sitt eget liv, sin private fritid, og til å bli behandlet med respekt og kjærlighet. Og å bli tatt vare på i like stor grad som kvinnen ønsker det samme fra mannen.

En enkel leveregel bør være  : «Det du vil andre skal være mot deg, skal du også være mot andre». Enklere kan det vel ikke gjøres…

Mange prøver å fremstille menn som enkle. Jeg vil vel heller si at menn er ukompliserte. Menn legger oftest ikke mer i en uttalelse enn akkurat det den er. De tolker sjelden en setning ut og inn på jakt etter et underliggende budskap, som kvinner ofte gjør. Menn snakker ikke i gåter eller forventer at andre skal lese deres tanker. Menn er befriende avslappende å forholde seg til synes jeg.

Så over til selve hyllesten :

«Takk for deres evne til å skru sammen IKEA møbler uten bruksanvisning. Takk for at dere stiller inn TVen, parabolen og DVD spilleren som den største selvfølge for oss som ikke skjønner bæret. Takk for snømåking og gressklipping. Takk for nydelige middager dere har servert, spesielt de vi ikke visste om på forhånd. Takk for vin eller noe annet
godt i glasset eller koppen og for en romantisk stund. Takk for hyggelige overraskelser. Takk for at dere tar ansvar. Dere ser så bra ut, være seg dere er menn i dress, handymen, casual, rocka eller hvilken stil som helst. Takk for blomster og for bamsen dere vant til oss på tivoli.  Takk for at dere elsker oss. Takk for at dere er gentleman når vi er ute og hjemme. Takk for fine samtaler.  Takk for at dere tok oss med på tur og for at vi hadde det så fint. Takk for klemmen i forgårs, i går, i dag og den vi får i morgen. Det er så deilig når dere kan ordne opp i ting, at vi ikke trenger å fikse alt selv.  Takk for at dere forguder oss og elsker oss akkurat som vi er. Takk for at dere snekrer gulv og tak, og takk for gulvvasken. Takk for at dere stryker oss kjærlig på ryggen når dere går forbi. Takk for at dere har godt humør og gjør oss og andre mennesker rundt dere glade. Takk for all nytelse og lidenskap. Takk for kyss og ømme omfavnelser. Takk for lite sure miner og fornærmethet. Takk for deilig humor og guttestreker. Takk for at dere er lekne og gjør morsomme ting sammen med oss. Takk for deilig sex og for at dere tenker like mye på å tilfredstille oss som dere selv i sengen. Takk for gøyale fester. Takk for at dere støtter og forsvarer oss når det står på som verst. Det er herlig når dere er menne-menn, men like herlig når dere viser følelser. Takk for gode råd og hjelp. Takk for skyss hit og dit. Takk for at dere lukter «manne-godt». Takk for at dere trøster når noe er vondt, og takk for at dere klarer å ta i mot trøst når dere har det vondt selv. Takk for at dere hjelper oss å nå målene våre og støtter oss på veien. Takk for engasjement og innlevelse. Takk for at dere er der for oss. Takk for at vi får være der for dere. Takk for at dere er viktige menn i livet vårt»

TIL VÅRE  MENN – KLART VI ELSKER DERE
VI FORGUDER DERE  !!!

 

——————————————————————————————————–

Så var ukens LINDUS ferdig for denne gang og det gjenstår å trekke forrige ukes vinner av LINDUS konkurransen. Svaret var Tom Cruise i rollen som  den fallerte rockeren Stacee Jaxx. Og den heldige vinneren er :

LOVELYLILLER – Gratulerer 🙂

Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) med adressen din, så skal jeg få sendt loddene avgårde til deg så fort som mulig.

———————————————————————————————————–

Denne ukens konkurranse  :

Hvem er så dette ?

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under og så er du med i trekningen av 4 Flax lodd. Svaret må jeg ha innen fredag 8 juli kl 1200. Lykke til 🙂

God helg alle sammen 🙂

KONKURRANSE / BRUKERUNDERSØKELSE

Legger ut igjen dette innlegget da bloggen nå nærmer seg 70.000 hits med stormskritt. Det er derfor snart tid for kåring av en vinner i kommentarfeltet, så send inn ditt bidrag, så kan du vinne en av de flotte barnekjolene 🙂 Tusen takk for din tilbakemelding og lykke til med trekningen snart 🙂

 

Bloggens telleverk ligger nå en plass mellom 50.000 og 60.000 hits. Med så mange besøkende, er jeg litt nysgjerrig hva dere egentlig synes om bloggen og tenkte å kjøre en aldri så liten brukerundersøkelse med premier selvsagt.

Her er premien  du kan vinne

Premiene blir 2 prinsessekjoler fra nettbutikken min på Epla.no. Nettbutikken finner du her. Kjolene finnes i str 3 år og 4 år.

Det dere trenger å gjøre for å være med i trekningen er følgende :

1. Skriv i kommentarfeltet til dette innlegget hvorfor du pleier å besøke bloggen
2. Fortell meg hva du gjerne ville lese mer om /mindre om på bloggen
3. Like bloggen på Facebook siden min her

Pluss i boken til de som sprer ordet med en link til bloggen min enten på egen blogg eller på egen FB side 🙂

Vinnerene trekkes når bloggen når 70.000 hits. Det blir trukket ut 2 som har fulgt de 3 punktene over den dagen bloggen passerer 70.000.

Masse lykke til med konkurransen alle sammen 🙂

UKENS LINDUS

Ukens LINDUS skal handle om kvinner og menns tidsforbruk på badet …

UKENS LINDUS

Vi kvinner har ofte fått høre at vi bruker så innmari lang tid på badet .., og får stadig høre dette fra utsiden av baderomsdøren, enten det er fra den heldige mannen i huset eller ungene : Er du ferdig snart ? Er det mer varmt vann igjen til at jeg kan dusje og eller ? (ironisk sagt, egentlig ikke et spørsmål)  Kan vi gå snart ? Er det mulig for andre å slippe til på badet (også ironisk sagt …)

Mange menn har nok stilt seg spørsmålet : Hva er det egentlig jenter driver med der inne på badet så lenge ??

Mange menn har nok også filosofert over at det kan ta sååå lang tid å føne håret eller sminke seg. For alt de vet kan jo hårføneren være en unnamanøver for at de ikke skal få greie på hva som egentlig foregår der inne … Kanskje det, hvem vet ???

Menn vs kvinner :

Meeeen, noen ganger tar det bare litt tid på badet. Og hvorfor det ? Jo, fordi vi faktisk har mye vi skal gjøre der inne. Noen dager må bare ALT gjøres samtidig.

Det er dusjing og gjerne peeling av hele kroppen i samme slengen om du har tid til det den dagen. Det er shaving, fra øverst til nederst. Minst mulig hår er i motebildet, med unntak av på hodet da.

Har du langt hår skal det selvsagt først vaskes og så skal du minimum ha i en balsam eller hårkur som skal virke en stund. For de som er født effektive, står denne selvsagt i håret mens du shaver, så sparer du ihvertfall et par-tre minutter på den biten.

Vel ute av dusjen etter 10-15 minutter så skal hele kroppen tørkes fra øverst til nederst. Ikke en krik og ikke en krok skal overses. Så må håret tørkes skånsomt. Det kan ikke bare rufses tørt (jo, for de med kort hår går det sikkert fint) Mitt hår må «knipes» og «klappes». Om jeg hadde rufset det tørt, hadde jeg stått foran speilet hver dag med hårbørsten og tenkt at dette blir en rimelig håpløs oppgave ..

Mens føttene fremdeles er  myke etter dusjen, må de selvsagt pusses og smøres. Det samme gjelder albuer og knær.

Så, må hele kroppen smøres med en god bodylotion.
Så, skal du ha ett eller annet i håret, skum/gele eller whatever
Så, skal linsene på
Så, skal ansiktet smøres
Så, mascara
Og til slutt en dæsh med godlukt

Da var JEG ferdig. Det tar minimum 30 minutter har jeg funnet ut.

Der andre fortsetter i det uendelige med foundations, concealere, øyenskygge, rouge, kajaler og andre duppeditter, der stopper det for meg. Rett og slett fordi jeg ikke kan.. Ellers hadde jeg nok blitt stående der en stund til jeg også  ..

Og hvorfor disse ritualene ?? Erfaring kalles det. Slurver du unna det ene eller det andre en dag, får du svi for det, så enkelt er det bare. Bad hair day, tørre legger, stygge hæler, rufsete albuer .. Jeg nevner i fleng.  Skal ikke si at jeg ikke har slurvet noen gang, det gjør jeg stadig vekk, med samme dårlige erfaringen.

Og hvorfor bruker vi da så lang tid på badet ? For å se best mulig ut selvfølgelig !! Og det må da bli en vinn vinn situasjon for alle parter ?

De fleste menn har en helt annen holdning til å bruke tid på badet. Det er kjappest mulig inn og ut igjen. Og, sånn skal det være, mener nå jeg, for menn. Hvor mange kvinner vil vel konkurrere med en mann om tiden man bruker foran speilet ??

Kjæresten min kan løpe inn på badet, dusje og gjøre alt det han skal på 5 minutter, og komme ut igjen fra badet like fresh, sexy og McSteamy som andre bare kan drømme om .. eller måtte brukt en evighet på å få til. Noen har det rett og slett og andre har det ikke .. Min har det 😉 Det kalles den Überseksuelle mannen  😉

Det er derfor den metroseksuelle mannen vi kvinner ikke vil konkurrere med på badet. Følgende beskrivelse av den metroseksuelle mannen er klippet fra en artikkel i Dagbladet:

«Menn skal stå timesvis foran speilet og pynte seg. Her er det pedikyr og manikyr, maskara og ansiktsmasker som gjelder. Den metroseksuelle mannen er den nye trenden og David Beckham er gallionsfiguren.»


Gallionsfigur for metroseksuell mann

Nei, nei og atter nei mener nå jeg!! 

Leve den überseksuelle mannen!!!


Den ultimate überseksuelle mannen

Der den metroseksuelle mannen konsentrerte seg om forskjellen mellom rensevann og peelingkrem har den überseksuelle mannen beholdt macho preget som kvinnen vil ha SAMTIDIG som han er opptatt av å ta seg bra ut, UTEN at det tar en time på badet.

Kvinner vil nemlig ikke ha menn som bryr seg mer om seg selv enn partneren.  Særlig ikke på badet !!

—————————————————————————————–

Det var ukens LINDUS servert nok en fredag.
Da gjenstår det bare å avsløre forrige ukes vinner av Tipp-kjendis konkurransen :

Riktig svar var Kristen Gislefoss – Mannen som NRK med vilje (helt sikker) kler opp i for liten dress, som Pia kommenterte i svaret sitt 🙂

Den heldige vinneren av 4 Flax lodd denne uken ble : Thomas Ryngøye – Gratulerer
Send meg adressen din (e-post : linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt avgårde loddene til deg

——————————————————————————————-

UKENS KONKURRANSE

Hvem er denne überseksuelle mannen da ??

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under og så er du med i trekningen om neste ukes 4 Flax lodd. Jeg må ha svaret ditt innen kl 1200 fredag 17. juni

Lykke til og god helg til alle sammen 🙂 🙂 🙂

UKENS LINDUS

Ukens LINDUS denne uken skal dreie seg om den fantastiske norske sommeren …

UKENS LINDUS

Ukens heteste (våteste) tema og snakkis (ihvertfall her på Vestlandet)  har vært været. Det evinnelig dårlige været. Facebook statuser som «Er det noen som skjønner hvor alt dette regnet kommer fra?» og «Fint med høst» og «Har vasset opp Stoltzen i dag» og «Vurderer å fyre i ovnen…. I JUNI!!!!!!» og «Vi slipper nå unna med kost istedet for snømåke…» og «Møkkavær» og og og, listen er nesten uttømmelig over hvor misfornøyd folk er med været nå om dagen. Og jeg skjønner dem godt. Slik var min egen status tidligere i uken «Drittvinter, det er jo ikke snø engang, regner jo bare …» Og det sier sitt. Jeg har sjelden negative statuser på Facebook. Nå er vi lei drittvær, rett og slett !!!

Det er ikke slike værmeldinger vi vil ha i juni måned :
«Hordaland onsdag og torsdag: Sørlig liten kuling 12 m/s på kysten og utsatte steder, stiv kuling 15 i nord, seint i kveld minking til sørvestlig frisk bris 10. Regn og 8 grader !!»

Jeg vil ha SOMMER !!!!!! og slike værmeldinger :
«God dag, God dag, dette her er meteorologisk institutt, vi kan melde om at regnet nå tar slutt og vi får SOL SOL SOL …»

For, jeg elsker den norske sommeren. Rett og slett tilber den. Det finnes ikke noe bedre sted å være en varm sommerdag. Det å kunne gå rett ut på terassen om morgenen kun iført shorts og bikini, gå barfot i gresset og bare kjenne på at det er varmt og deilig å være ute. Himmelrike ..

Sitte med frokost ute i hagen om morgenen,  slange seg på solvarme svaberg, nyte late varme sommerdager i skjærgården, høre vignetten til Reiseradioen i bakgrunnen, kjenne lukten av solkrem, høre på bølgeskvulp, pille nykokte reker  eller spise en is på kaien, kjenne lukten av høy på hesjestreng, høre dukk dukk lyden fra gamle trebåter i skjærgården, bade hele dagen lang i forfriskende sjøvann, grille pølser over åpen ild i fjæresteinene  og spise ferske jordbær og moreller rett fra kurven på vei et eller annet sted. Ingenting slår god gammel norsk sommer.

Men, hvor ble den av, den norske sommeren  ???

Den siste uken og vel så det, har det vært øs pøs regn, 8 grader og vind med kuling i kastene og den ene godværs værmeldingen med høyere temperaturer etter den andre har sklidd forbi og uteblitt. Jeg er nesten sikker på at meteorologene er bestukket til å legge inn godvær litt frem i tid for så å forskyve det litt lenger og litt lenger frem, bare for at vi skal holde motet oppe og ikke gå inn i alvorlig vinterdepresjoner i mai og juni måned …

Nå skal vi vel ikke male fanden på veggen riktig enda. Vi skriver tross alt ikke mer enn 3 juni i dag, men til nå har sommeren glimret med sitt fravær og vel så det. Det minner mer om oktober enn juni for å si det sånn ..

Hvis en søker opp sommer på Wikipedia finner en at «sommeren er et fenomen som skal vare fra cirka  7. mai til  6. august». Det står også at «sommeren er den lyseste og mildeste av de fire årstidene». Det var i teorien. Men teori og praksis er som kjent ofte to helt vidt forskjellige ting.

Jeg har en følelse av at vi har fått utdelt kun EN årstid her på Vestlandet nå. Det ligger jevnt over på 10 grader enten det er 17-mai, St. Hans eller Julaften. Nå har vi jo noen dager med godvær og da, rett skal være rett. Men, de er ikke akkurat i flertall disse fine dagene. Så den globale oppvarmingen får vi nok merke lite til her på vår del av kloden, her blir det nok mer istid vi har i vente. Vi skal likssom være de som holder temperaturen på kloden nede. Jaja, vi får nå ihvertfall møte Sid og gjengen ….

Nå sier sikkert de mest positive : «Slutt å klage på været», «Vær positiv», «Det finnes jo så mye annet artig å finne på», «Det er bedre med regn enn snø» .., «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» osv osv osv .. Joda, det er vel og bra det, men …

Jeg vil slippe å kle på meg jakke, sokker, ull under og tunge sko i juni måned. Nå vil jeg ha florlette minimale plagg, helst så lite og så smått som mulig. Og så skal det være behagelig å være ute likevel. Det er det som likssom skal være fordelen med sommeren. At en kan være ute og gjøre ALT en har lyst til å gjøre ute, UTEN å fryse.  !! Dermed basta !!!

Men, så var det det da. Hvor i alle dager er det jeg skal sende klagen på været og til hvem ??

Nei, det nytter vel ikke å klage. Bare å slutte seg til alle de positive og gjøre det beste ut av det. Vi får kose oss innendørs i steden for, tenne stearinlys og krype under pleddet som vi gjør fra oktober til februar 🙂 Og så finnes det jo så mye bra i selvbruning og solarium, at den biten ordner vi lett.

Så da,  om ikke solen skinner,  får vi gå ut og danse i regnet i steden for

Jeg krysser fingrene for at vi får en like bra sommer som Kid Rock har under her.  
Jeg har troen 🙂 Alle Vestlendinger er født med troen på været, mens nordmenn generelt ellers er født med ski på beina …

——————————————————————————————-

Takk til LINDUS for denne gang og så håper vi på en laaaang og varm sommer i vårt vakre langstrakte land. Om ikke det slår til, får vi vel bare reise til et annet land ..

——————————————————————————————-

FORRIGE UKES KONKURRANSE

Riktig svar var Sean Penn (lignet ikke mye på seg selv i den rollen der nei). Av de som kjente ham igjen, så var det Hilde R. som ble trukket ut som vinner denne uken. Gratulerer 🙂 Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) med adressen din, så skal vi få sendt avgårde de 4 loddene dine så snart som mulig.

——————————————————————————————-

DENNE UKENS KONKURRANSE

Kjenner du igjen denne karen ??

Vet du svaret, så skriver du det inn i kommentarfeltet under og er med i trekningen om neste ukes 4 Flax lodd. Svaret må du legge inn innen fredag 10 juni kl 1200

Lykke til og God Helg 🙂

UKENS LINDUS

Ukens LINDUS skal visstnok i dag dreie seg om dyr. LINDUS sitt forhold til dyr, vel og merke … Det blir et laaaaangt innlegg, siden det er et stort lerret å bleke, så dere får ta den stykkevis og delt eller når dere har tid 🙂

UKENS LINDUS

I det huset jeg bor i, barndomshjemmet mitt, har det vært adskillige typer dyr opp igjennom årene. Mest hund, men også katter og mus (i bur da selvsagt) .. I tillegg flaggermus, store mengder med flaggermus.

Fra jeg var riktig liten har jeg og venninnene mine funnet små flaggermusunger på bakken langs med husveggen. Selv om vi fikk grei beskjed om å ikke røre dem, så måtte vi jo bort og klappe på dem. De var jo så myk og deilig i pelsen. På 80-tallet toppet det seg. Hele søre veggen var fyllt med flaggermus. Jeg husker jeg var helt imponert over han professoren som kom fra Universitetet i sin røde Fjellreven anorakk. Han strakte opp nett over hele veggen like før skumring og når de begynte å komme ut fra kledningen, så fløy de i nettet alle sammen. Han plukket møysommelig inn mange av dem og puttet ned i fremlommen på anorakken og lukket igjen glidelåsen. Der kravlet det og levde nedi lommen og han brydde seg ikke overhode. Resten ble sanket inn i pappesker og fraktet bort. Så ble kledningen skiftet og vi så aldri mer en flaggermus ved huset. Norges største samling av flaggermus i privathus, kalte han det den gangen. Hmmm… skikkelig dyrevennlig hus.

Fra jeg var ganske liten har jeg vært vant med hund. På begge sider av familien hadde mine besteforeldre hund. Topsy og Tuffen. Begge var en blanding mellom hummer og kanari, men snill som dagen var lang og tålte at vi ungene var rundt dem og herjet.

Fra jeg var 5-6 år begynte min mor med hundeoppdrett av glatthåret fox terier. Jeg husker enda den morgenen jeg kom ned og vår første glatthår var kommet i hus.
Hun var så søt der hun lå.  Det var ingen valp som kom i hus den gang. Hun var flere måneder gammel og ble døpt Meppie.  Hun var hvit med sorte tegninger og var verdens snilleste hund. Stakkar Meppie hadde først havnet hos et ektepar på Østlandet med offwhvite vegg til vegg tepper og en valp er jo ikke akkurat husren når de kommer i hus 8 uker gamle, så det ble jo en del skvetting. Dette hadde hun fått unngjelde for og til slutt ble hun levert tilbake til oppdretter, for dette gikk det jo ikke an å ha i hus… Og slik kom hun til oss noen måneder gammel.

Hun var av den typen hund som hoppet opp på fanget til de som var redd hund, og la seg muse stille til ro, bare for å vise at dette var det ingenting å være redd for. Men, hun var også den som kunne knurre og flerre tenner om det kom noen i store støvler. Antakelig var det dette den forrige eieren hadde på seg når hun ble spent etter, så derfor. Men aldri aggresiv mot andre dyr eller mennesker. Kun katter OG pinnsvin da. Katter tålte hun ikke synet av og pinnsvin kom hun stolt og leverte på døren om hun fant ett. Min mor hadde et svare strev med å plukke ut alle piggene på snuten etterpå …

Siden kom det den ene premiehunden etter den andre i hus. Jeg har ikke tall på hvor mange hundeutstillinger jeg har vært på i mitt liv, både i inn og utland. Det ble parring og valpekull i massevis og jeg og mine venninner storkoste oss med alle valpene og hundene. Den triste biten var når de var solgt og skulle leveres. Jeg ville selvsagt at alle skulle bli der for alltid …

Vi hadde også en hanhund som het Leader som var så mannevond  til slutt at den måtte avlives. Det var min store sorg. Jeg husker jeg la planer om å rømme med Leader så de ikke skulle få tak i ham. Men, jeg skjønner jo i dag, at han ikke var helt god i «knollen». Han kunne angripe tispen Meppie om de stod og spiste ved siden av hverandre eller det kom til littegrann knuffing. Glatthåret foxterrier er revehunder og de går etter strupen først. Så da hang de i strupen på hverandre så blodet fløt. Du kunne spyle på dem med hageslangen om det foregikk utendørs eller holde dem i hver sin hale, ingenting hjalp. De slapp ikke grepet, dødsgrepet som lå i instinktene deres. Det eneste som hjalp var å ta en smørkniv som ikke kunne skade dem og brekke opp kjeven på den som hang fast og så måtte du være lynrask med å holde dem fra hverandre så de ikke fikk nytt grep. Hadde mange sånne ettermiddager når jeg kom hjem fra barneskolen og måtte skille de to kamphanene. Da var det å finne frem kniven, løsne dem, ta dem i hvert sitt nakkeskinn og få dem på hvert sitt rom. Høres rimelig brutalt ut, men det var det eneste som nyttet om de ikke skulle drepe hverandre. Men, når Leader reiste til de evige jaktmarker, eller hundehimmelen som de valgte å si til meg, så ble det fred i huset.

Eller, fred og fred. Det ble jo aldri fred med en haug med glatthår som spant rundt på parketten. Sprettballer. De fantes i fargene hvit og sort og hvit og brun. Jeg husker jeg kunne ikke gledet meg mer til å flytte ut for å slippe disse stive hvite/sorte/brune hårene som stakk seg inn i etthvert klesplagg jeg hadde. Hadde du sort på deg, var klærne full i hvite hundehår. Hadde du lyse klær var det de mørke hårene som syntes. Jeg holdt på å bli gal av dette i tenårene. Ingenting var fritt for hundehår.

Så jeg svor for meg selv, at om jeg skulle ha hund selv en dag, skulle det ikke bli en liten sprettball med kort stikkende pels. Da skulle det bli en stor rolig hund med lang pels. Og sånn ble det. Emil, Newfoundlenderen min kom i hus og ble hos meg og resten av familien i ganske nøyaktig 9 år. Nydelig hund og nydelig rase.  Jeg ville ikke hatt en så stor hund i hus igjen, men den gang var dette noe du måtte ta med i beregningen : sandslipte gulv etter store skitne poter, en dunge med sand på gulvet der han hadde lagt selv om du vasket aldri så mye etter turen, møkkete dørkarmer, en seng full av sand om han hadde sneket seg inn på soverommet før vi skulle legge oss, lodotter i enhver krok av huset og så masse gøy da. Emil var en gøy hund for å være en stor og egentlig lat/treg rase. Han var av den livlige sorten og det var en tung dag da jeg måtte følge ham til dyrlegen den siste gangen. Men, da var han sliten. Det tok ganske nøyaktig 1 minutt fra de satt innsovningssprøyten til han sovnet over fanget mitt. Kjenner jeg får klump i halsen den dag i dag når jeg tenker på det …

Men det var hundene som har vært i huset. Det har vært tre katter og en mus innom også.

Det begynte egentlig med en helt hvit katt som het Victor – Victoria. Grunnen til dette litt merkelige navnet, var så enkelt som at jeg ikke har peiling på katter og var helt sikker på at det var en Victoria vi hadde fått med oss hjem. Men, den gang ei, dette viste seg å være en hankatt. Så da ble det bestemt fra Jeanette som den gang var 3-4 år at den skulle hete Victor-Victoria, så enkelt var det. Det var en stor og røsslig Øygardskatt, gatas skrekk og en du ikke kunne kose for lenge med for da beit han etter deg. Da skjønte jeg hvorfor jeg foretrakk hunder ..

Så kom Bamse, en kattunge fra en venninne som Jeanette klarte å «grine» seg til at vi måtte ta med oss hjem. Som vanlig, fikk hun viljen sin. Bamse kom i hus, og dette var etter at Emil den store Newfoundlenderen var kommet i hus. Etter et litt turbulent første møte, der den stakkars kattungen hang i tapeten over synet av Emil som da var en velvoksen hannhund, så var de to ganske så uadskillelige. Antakelig fordi de begge var sort av farge. Kattungen trodde sikkert at Emil var «flokken» og de sov sammen og koste seg verre. Men, fjorten dager etter at Bamse kom i hus, skulle disse to leke sammen utendørs. Nå har kattene ganske kort bremselengde. Det har IKKE en Newfoundlandshund. Så det endte med at Emil kom skrensende inn i katten og brakk ene bakbeinet på Bamse. Bæ-Bu – Bæ – Bu,  avgårde til veterinær og en grinende Jeanette i passasjersetet med katten på fanget. Dyrlegen kunne fortelle at dette dreide seg om en operasjon til 3-4000 kroner og at de ikke kunne garantere at katten ville bli bra. Jeg som vanligvis er blaut om hjertet når det kommer til dyr, var egentlig innstilt på å avlive katten. Jeg hadde ikke noe forhold til den etter 14 dager og 3-4000 kroner var mye penger å legge ut. Da kom det på ny store krokodilletårer fra passasjersetet og mor hadde ikke hjerte til å si nei. Så operasjon ble iverksatt, vellykket sådan og katten går på tunet her den dag i dag, nå 14 år gammel.

Så var det Tigergutt da, kattungen som jeg dro med meg hjem fra Texaco-stasjonen en kveld. Den gikk inn og ut på stasjonen der og siklet etter kattematboksene. Jeg måtte jo selvsagt spørre betjeningen om den hadde vært der lenge osv osv. Det viste seg at den hadde gått der i dagesvis, og den så tynn og forkommen ut. La igjen nummer på stasjonen, inn i bilen med den og så bar det hjem med den også. Så da var de 3 katter mot 1 hund. Det hører med til historien at jeg måtte ut og leite etter katten fordi den stakk av fra oss. Burde vel egentlig tatt hintet da og, men igjen var det en som stod og småhulket og bønnfalte meg om at vi MÅTTE finne den igjen, koste hva det koste ville (redda Joppe død eller levandes …) Og, som sagt så gjort. Katten ble funnet igjen og brakt tilbake og ble der i riktig så mange år.

Midt inni alt dette, var vi på besøk hos en annen venninne som hadde en såkalt dansemus i bur. Nå har jeg allerede sagt at hunder er min greie, så da er mus LAAAANGT i fra min greie. Det var en av de tingene som jeg virkelig ikke skulle ha i hus. Det ble spurt om hamster, marsvin, pinnedyr og andre smådyr, men der går grensen min. Helt til denne dagen, da vi var på besøk hos Tone og hun hadde denne musen i bur. Det ble snakket om at den skulle gis som tarantellfòr dagen etter, og da satte jo «morsinnstinktet» inn hos meg og det kom selvsagt ikke på tale. Den skulle være med oss hjem. Basta. Den skulle ikke bli noe tarantellfòr nei. Bur, utstyr og mat og masse andre remedier ble skaffet og så var Jeanette den heldige eier av en dansemus i bur med TRE katter i huset fra før. Ikke spesielt smart, men ….

Så en natt like før jul, kom den ene katten seg inn på rommet til Jeanette mens hun sov og dansemusen (som het Rasmus for øvrig) stakk villig snuten opp av gitteret i ren nysgjerrighet. Der har han fått gjennomgå av katteklor både på snute og på rygg og jeg våknet av hylingen fra underetasjen. Det var Jeanette som hylte. Mest sint var hun på katten, for Bamse måtte da skjønne at det var hennes mus og at han ikke måtte skade den. Det var like før katten gikk i «kjøttkvernen» den natten. Vi fikk lappet sammen musen, renset og plastret og det så ut til å gå helt fint faktisk. Men, det gikk ikke så mange dagene så lå den plutselig med buken i været. Og jeg som ikke hadde klart å ta i dyret før den ble skadet, snudden den rundt, klappet og strøk og prøve alt jeg kunne for at den skulle ha det bra, ha frie luftveier og ligge godt. Satt oppe i stuen husker jeg og led meg igjennom at den stakkars musen lå der nede og holdt på å dø. Gikk opp og ned for å se hvordan det gikk. Et halvt døgn holdt dette på, men så var det slutt. Da ble det høytidelig begravelse i hagen den påfølgende dagen med kors og ferske blomster på graven. Blomster som brunsneglene forøvrig spiste opp i løpet av påfølgende natt .. De finnes det også mye av her.

Så mye dyr har det vært her, men nå er det kun Bamse som går igjen her. Han har blitt en skikkelig utekatt og stikker kun innom sånn av og til for å få mat.

Og så var det episoden med endene som ble påkjørt i veien her nede og sanket inn  i kasser og brakt tilbake til vannet der de hørte hjemme. Happy ending …

Valpekullet til naboen som tispen ikke ville vite av og som jeg måtte ta munn til munn metode på for at de skulle overleve og som naboen kvitterte med å hive på sjøen etter en uke i en plastpose… Hjerteskjærende

Og sikkert mye mye mer, men det var nå hovedessensen. Så, dyrevant og blaut om hjertet tror jeg at jeg kan kalle meg etter disse årene med dyr rundt meg

————————————————————————————–

FORRIGE UKES KONKURRANSE :

Svaret var selvsagt Cameron Diaz som hadde en skikkelig bad day generelt.
Vinneren av konkurransen ble : Anniken (Annikenstrand.blogg.no) – Gratulerer
Sende meg adressen din på e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt loddene til deg 🙂

—————————————————————————————-

DENNE UKENS KONKURRANSE :

Denne uken er det dette bildet du må gjette på. Hvem er dette ??
Nok en kjendis med en skikkelig «bad day» rolle 😉

Vet du svaret så skriver du det inn i kommentarfeltet under og så er du med i trekningen av 4 Flax lodd denne uken. Svaret må jeg ha innen fredag 3 juni kl. 1200. Masse lykke til og god helg til alle sammen 🙂