EN STOR OG EN LITEN TUPPE PÅ TUR

Kaptein Sabeltann og Dyreparken i sommer var planlagt laaaang tid i forveien. Billettene til showet ble bestilt allerede i vinter når de ble lagt ut og det var gode plasser tilgjengelig. Rad 2 midt på. Så dette så vi frem til. Ihvertfall trodde jeg det. Vel har interessen for Kaptein Sabeltann dabbet litt av hos 4-åringen i løpet av de siste 6 månedene og blitt erstattet av alt som har med prinsesser å gjøre, men at det var blitt SÅ lite interessant nå, det ante jeg vel egentlig ikke.

Men, tidlig fredag morgen la vi avgårde meg og 4-åringen i bil. Vi hadde da 7-8 timer med kjøring foran oss før vi skulle nå målet i Kristiansand. Allerede etter 15 minutter kom spørsmålet : Når er vi fremme ??? Hvis det hadde lagt listen for turen videre, hadde jeg snudd på flekken, men spørsmålet kom aldri igjen  😉

De første to timene inn til fergen i Kvanndal hadde  jeg stor underholdning i alle de rare «doningene» vi traff på veien. Biler som disse traff vi på hele veien :

Dette var bare et lite utvalg. Det var noen sinnsykt rare biler på veiene i dag. Da hadde ihvertfall jeg underholdning i 2 timer, mens 4-åringen var fullt opptatt med DVD spilleren som vi hadde fått låne av Liv og Bjarte, i baksetet. Den var gull verdt.

Vi måtte vente en halvtimes tid på fergen i Kvanndal, så da fikk vi strukket litt på bena og tatt de obligatoriske fergekai bildene imens :

Turen videre nedover gikk som en drøm. Trafikken gled lett avgårde, ingen masing fra baksetet og alt i alt helt perfekt. Måtte sågar minne 4-åringen på at hun måtte tisse sånn innimellom. Hadde vel totalt 3 stopp på turen, men det var av typen 5-10 minutter tissepause og skifte av DVD.

Underveis steg temperaturen fra 16 grader i Bergen til 29 grader når vi nærmet oss Kristiansand. Her var det ingen bønn, det var bare å stoppe i veikanten å skifte på seg shorts og lettere tøy. Skikkelig lummert, sånt får man sommerferiefølelse av 🙂

Så, klokken halv seks på ettermiddag/kvelden kjørte vi inn foran Rica Dyreparken Hotell. Nå skulle det bli godt å komme seg ut av bilen og inn på rommet. Som sagt så gjort.

Rica Dyreparken ble valgt på grunn av beliggenhet og barnevennlighet. Det var litt luksus å bo rett ved inngangen til Dyreparken og så var det litt greit at Isabell hadde noe å gjøre på mens vi var på hotellet, siden hun reiste alene med en voksen.

Rommet som vi hadde betalt kr. 2300,- pr. natt for, hadde jeg for å være helt ærlig LITT forventninger til, om ikke så all verden, så ihvertfall LITT …

Det var et bittelite rom, med en halvmeters klaring foran dobbeltsengen til å passere bort til sovesofa og skrivepult. Sikkert et helt standard rom i størrelse, men jeg var glad for at det kun var 1 voksen og 1 barn som skulle bo her i to dager. Sendte en vennlig tanke til de med to voksne og tre barn på samme rom. Kunne høre hylingen gjennom korridorene. Badet var helt greit. Etter å ha fått satt fra oss tingene våre, ville vi sjekke ut hva hotellet hadde å by på. På forhånd hadde jeg hørt mye bra om hvor barnevennlig og «gøy» dette hotellet skulle være for små barn.

Vel, lekerommet oppe i 4 etg. som var listet opp med masse aktiviteter i infoen fra hotellet, viste seg å være følgende : 1 rom på 50 kvm som inneholdt 3-4 bord med male og tegnesaker, 2 spillmaskiner som stod opp etter en vegg med skilt I USTAND PÅ og to gutter som var innleid for å blåse opp ballonger til ungene. Dett var dett.

I kjelleren skulle det også være lekerom. Det var et lite rom  med ballbinge og et par benker.

Ikke det helt store altså. Men utsikten var det ikke noe å si på, fikk med oss hver eneste tur med sjørøverskutene :

Disse falt mest i smak hos Isabell på hele hotellet

Neste morgen var vi oppe tidlig og gjorde oss klar til innrykk i Dyreparken kl. 1000 når de åpnet. Her var det om å gjøre å få mest mulig ut av dagen. Så vi stilte ved porten kl 0930 sharp. Her var det allerede begynt å bli antydning til kø, så det var bra vi var tidlig ute. 24 grader og stekende sol allerede og den neste halvtimen ble rimelig varm. Varm i topplokket ble også 4-åringen. Mer og mer utålmodig og sutrete til lukene ENDELIG åpnet og vi kunne komme oss inn i parken.

Det var på dette tidspunktet jeg «angret» meg bittelitt og postet på Facebook at jeg antakelig var blitt for gammel for dette kaoset (som jeg antok ventet meg utover dagen) …

Tenkte å begynne med dyrene, men neida, det var NULL interesse for det. Eh, vi er i Dyreparken, prøvde jeg meg med, men uten å få gehør for det .. Blikket falt heller på tømmerrennen like ovenfor. Og det ble det. Ingen hemninger å spore hos Isabell overhode, dette skulle bli kjempegøy. Og det var det også i begynnelsen, men som man kan se av dette bildet, de 13 meterne ned siste unnarennet var tydeligvis IKKE GØY :

Her kan en tydelig se «dødsangsten»  i øynene på minstemann. Jeg visste hva jeg gikk til og hadde jeg kommet på kameraet skulle jeg prøvd å være litt mer fotogen, men det glemte jeg som dere ser …

Vel nede de 13 meterne så snudde Isabell seg til meg og gliste sitt største glis og utbrøt at DETTE VAR GØY !!, så riktig så ille var det visst ikke likevel.

Jeg prøvde nå å foreslå flere dyr, men neida. Her er hva vi fikk sett av dyr hele dagen :

Valget falt videre på ansiktsmaling som dere kan se her :

Underveis i forvandlingen :

Resultatet ble slett ikke verst. Flink sminkør vi traff på her som brukte god tid på å få det ordentlig. Om å gjøre å få tatt et bilde med en gang, for vet at det ikke går lange tiden før det er smurt utover båder her og der

Videre falt valget på karuseller, togbaner, roing i robåt på vannet, lotteriboder, enda flere karuseller, kopper, prinsessevogner og alt mulig som ikke har noe med Dyreparken å gjøre (etter min mening da..) Men småen var fornøyd med det, så da så …

Den første der var hun oppe i 4 ganger i løpet av dagen så det var en «sleger» 🙂

Etter å ha vandret langt om lenge i 4 timer, stått i kø for Sabeltannbåten to ganger, hvorav den første kom vi akkurat ikke med og den andre snudde hun på landgangen og måtte TISSE (som bare var en unnskyldning, for når vi endelig fant et toalett så kom det TRE dråper) så var sirkuset i gang. Isabell gikk seg sur og sikkert varm og ville i badeland.

Det var forøvrig planen hele veien. Vi hadde kjøpt kombibillett, dvs 490 kroner ekstra for bading, så vi kunne bruke de siste timene på bading før vi gikk tilbake på hotellet. Etter å ha trasket oss bort til badeland, gjennom et stappfullt badeland fant vi endelig garderober og et skifterom så vi kunne få på oss badetøy og få blåst opp armringer og badering til Isabell. Etter en kaotisk runde i garderoben der det var kjukt av folk, var vi endelig ved bassengkanten og kunne bade. Etter 2 minutter ble det litt plasking og skvetting og Isabell sklei og slo seg. Da var grinekorpset i gang. Her skulle hun ikke være. Etter litt trøst og overtalelse skulle vi gå og finne et nytt basseng hun ville i og valget falt på et litt mindre ett, men nei, det var ikke som forventet det heller. Gikk litt videre og så fant hun ut at hun ville at vi skulle gå i «elven». Med bag på land med iPhone, penger og kort fant jeg det tryggest å gå inn og få dette satt i låst skap siden vi nå skulle ha tingene ute av syne en stund. Inn igjen i garderoben, stå i kø, få et armbånd med lås på og så var vi endlig ute igjen og klar for BADING 🙂 Johooo 🙂

Smilende ble hun nå med meg utover i elven, men vi hadde ikke før blitt helt våt begge to, før hun snudde også her og ville på land igjen … Hun ville ikke bade, hun ville bare hjem. Uansett hva jeg sa eller prøvde å lokke med så ble det ikke bedre og da gikk mor i vranglås og kan man si. Så da var det en mamma stiv i blikket som marsjerte inn igjen i garderoben for å skifte NOK EN GANG, ny kø for skifterom, ny kø for å få levert inn igjen nøklene og så bar det ut av badeland og ut av Dyreparken straka vegen. Isabell ville ikke på hotellet engang, hun ville bare HJEM. Enten har 4-åringen et utrolig godt forhold til huset sitt her hjemme eller så liker hun bare ikke å være på ferie. Ikke godt å si. Jeg kjente ikke igjen 4-åringen på noen områder denne dagen. Merkelig hele greien.

Så der var vi, tilbake på hotellet 2-3 timer før tiden. Jeg innstallerte meg på hotellets terasse i solen og fant ut at jeg ihvertfall ville gjøre det beste ut av det, mens jeg tenkte på de 7-8.000 kronene jeg hadde kastet ut vinduet på to dager som skulle være for Isabell sin del.  Kunne fått en uke i syden for de pengene … Isabell gikk mulkent i skytteltrafikk mellom rommet og terassen og styrte på med sitt. Jippi, dette var AKKURAT som jeg (ikke) hadde forestilt meg…

Bordet jeg hadde bestilt på Kaptein Sabeltann sin restaurant for kvelden, ringte jeg og avbestilte for det var ikke vits i å kaste vekk mer penger på denne ferien fant jeg ut. Så nå var det bare å vente på at Sabeltann Showet skulle starte klokken 2300 i kveld…

Etter at mor og datter hadde fått seg en time på puten på kvelden, gikk ting en smule bedre. Vi gjorde oss klare til showet og  det så faktisk ut som om Isabell gledet seg til showet nå. Tidligere på dagen var ikke det noe tema heller, hun hadde gladelig ofret hele showet om vi bare kunne kjøre hjem og jeg var faktisk på nippet til å hive alle tingene i bilen og kjøre da også, men heldigvis så besinnet jeg meg der.

Så her er Isabell klar for Sabeltann Show, ikke med alt for mye rekvisitter for det er hun for jentete til. Det fikk holde med et Sunniva tørkle, en sabel og en pistol :

Showet var fantastisk, rett og slett. Jeg har sett 3 show tidligere år, men det er lenge siden nå og effektene og inntrykkene vi fikk på 2 rad midt på var helt utrolig. Vi fikk varmen fra eksplosjonene i fjeset og skuespillerne bare noen meter foran oss. Litt skummelt ble det innimellom for 4-åringen men såpass må det være 🙂

Her er et par bilder fra før forestillingen startet :

Så da var det en liten og en stor fornøyd tuppe som vandret gjennom Dyreparken sammen med flere hundre andre i natten på vei hjem til hotellet. Nå gleder vi oss bare til det kommer på DVD.

Tok ikke lang tid før vi sovnet når hodet traff puten denne kvelden nei. Og godt var det, for det var opp tidlig om morgenen og vi hadde 7-8 timer med kjøring foran oss før vi var hjemme. De første 30 milene gikk som en lek og vi lå langt foran skjema i forhold til fergen vi skulle ta i Utne. Men i Røldal korket det seg til inn mot Odda og fra Odda og til Utne «aulte» det med slitne campingvogner og amerikanere som hadde vært på Countryfestival. Tempoet deres var naturlig nok rolig, da de sikkert nødig ville bli stoppet i noen fartskontroller dagen derpå, så farten var deretter. Så da mistet vi 2 ferger på de treigingene ..

Men men, vi rakk fergen som gikk halv tre fra Utne og sniglet oss bak Cowboyene, campingvognene og bobilene hele veien fra Kvanndal til Norheimsund. Men da var det nok for min del, jeg holdt på å sovne av dette snegletempoet, så da fikk turbo være turbo (kjørte på ferie med en nesten røket turbo) og forbikjøringer måtte til for at jeg skulle våkne. Ble kvitt en haug med biler, bobiler og vogner rimelig kjapt og da var det bare å cruice resten av veien, helt til 4-åringen i baksetet måtte tisse i Arna ….

Men, nå var vi nesten hjemme så da gjorde det ingenting 🙂 Isabell telte kuer på veien og jeg telte forbikjørte biler. Når vi kom til Kvamskogen var jeg kommet opp i 69 ..

Vel hjemme velger jeg å huske de koselige øyeblikkene og glemme de negative og oppsummere med at det var vel verdt turen uansett 🙂