Stikkordarkiv: løping

Hverdagen og alt det andre, Trening

TRENINGEN ER SNART ET «MUST» IGJEN ….

Legg igjen en kommentar

I går var utgangspunktet for løypen lagt på forhånd. Utgangspunktet var Ravnanger – Lien (Ask) tur / retur. Etter noen hundre meter begynte imidlertid en «skummel» plan å ta form oppi hodet mitt. Hva om jeg bare løp LITT lenger ? Ikke snudde i Lien, men fortsatte via Ask, mot Steinrusten og tilbake mot Ravnanger ? Da nærmet jeg meg sikkert de magiske 2 milene som jeg skulle ha gjennomført innen nyttår … Min halvmarathon ….

Formen var merkbart lettere kjente jeg. Stegene var lettere, musikken på ørene passet som hånd i hanske og ting gikk rett og slett min vei der ute på skogsstiene mot Lien.

Før jeg løp avgårde, hadde jeg hatt meg en halvtime på Brun og Blid, dvs. at jeg får ligge der i en hard men varm «seng» med lukkede øyne og dermed får jeg BÅDE brunfarge OG en ekstra halvtimes søvn på kjøpet. Vinn Vinn … Ching Ching  🙂

Derfor var jeg varm i kroppen allerede før start. Ikke varm som i oppvarmet i muskulaturen  før en løpetur, men da er jeg ihvertfall ikke hutrete og frostig og stiv og støl før jeg skal begynne å løpe og det er en STOR fordel for min del.

Etter å ha løpt omtrent til butikken på Ask, begynte jeg å tenke på antall oppoverbakker på ruten jeg hadde foran meg. Jeg var begynt å kjenne det nå etter ca 6 km i løypen. I oppoverbakken opp mot butikken begynte jeg nedtellingen. Jeg begynte i andre enden og kom til at dette var oppoverbakke nr. 10, og så var det bare å begynne nedtellingen. Allerede midt i denne bakken kom jeg på at jeg hadde jo allerede løpt den samme ruten et par ganger før og den var jo bare 1,5 mil og DER forsvant hele motivasjonen. Jeg visste at når jeg kom frem til bilen etter runden, så var distansen fortsatt bare 1,5 mil og da hadde jeg ikke løpt en meter til forbi bilen… Så når de 2 milene ikke ville bli nådd ved å løpe tilbake til bilen, var enden på visen at jeg snudde på toppen av den bakken og begynte å løpe tilbake der jeg kom fra …

Men, da var returen plutselig VELDIG enkel. En lang seig oppoverbakke som vanligvis blir gått etter halvveis løp, ble i dag løpt helt til topps i tempoet til Roll over Bethoven (full av energi den sangen) og den går rimelig kjapt … Hele veien tilbake utfordret jeg kondisen min i alle bakkene som var, med både Rocky steps og armbevegelser (de gangene jeg ikke møtte folk altså …)

Resten var piece of cake og jeg storkoste meg hele veien tilbake til mål og klokket inn på 1,2 mil på 1 time og 17 minutter. Beste så langt i år …

Så den hjernen kan jammen spille oss et puss innimellom. Den kan ta fra oss motivasjon og den kan gi oss motivasjon. Tankene er med på å styre utrolig mye av det vi gjør. Har du positive tanker om det du holder på med, går alt så utrolig mye lettere, også en løpetur. Har du negative tanker, går det akkurat motsatt vei. Sånn er det bare, ihvertfall for min del.

I dag ble det utført kardio, styrkeøkt og tøying på stuegulvet før fuglene og Isabell stod opp.  Så blir det ny løpetur i morgen og en topptur til et eller annet fjell på fredagen. For,  jeg må inn i intervaller der jeg ikke har mer enn 1-2 dager mellom hver løpeøkt for å få fremgang, såpass har jeg lært om kroppen min det siste året. Selv om hjernen min likevel ofte klarer å overbevise meg om at en uke uten løping går HEEELT fint. Men, det gjør det IKKE !! Man er ikke tilbake på NULL, men får et kraftig tilbakeslag jo lenger tid det går mellom løpeøktene. Men «toppturer» må til det og, mest for kondisen sin del. Og styrketreningen/basistreningen gjør løpingen enda enklere å takle. Litt sterkere muskler gjør det lettere å bevege seg fremover, så enkelt er det regnestykket.

Og så har jeg enda et prosjekt på gang : Jeg skal ned i spagaten i løpet av de neste 2 månedene.  Jentespagaten altså, ikke guttespagaten. Det får i så fall komme som et pluss om jeg klarer det. Det er sånn cirka 30 år siden jeg sist klarte den, men jeg skal komme der igjen. No problem. Status nå er at jeg har omtrent 15 cm igjen før jeg når bakken … Så nå går det i kraftig tøying etter trening kan man si. Har fått «oppskriften» av min eldste datter som har sort belte i Taekwondo og som kan tøyingen sin 🙂

Problemet med tøying er at det faktisk MÅ gjøre vondt for at du skal bli noe mykere. No pain no progress. Sånn er det med den saken.

A whole lot of stretching to do   ……..

Before I can do THIS :

Men jeg har tenkt å «jukse» litt og på veien. I morgen skal jeg endelig få bestilt meg en ny time hos Magne Brakstad, for jeg kjenner at jeg er litt stiv både her og der i ryggen og det ligger en isjas og lurer nedi der en plass. Så han skal få «løse» litt opp i systemet og så skal vi se om ikke det kan gjøre susen på resten av bevegelighets biten. Tror jeg skal «slå til» og bestille  to-tre timer fremover hos ham, så det ikke ender opp med å gå ett år til neste gang jeg roter meg ut der som sist …

Så  ja, nå kjenner jeg at treningsbiten faktisk begynner å sitte igjen. Ingenting slår den gode samvittigheten. Det at du faktisk har LYST til å trene, at du MÅ trene for å føle deg vel. Fantastisk. De siste par månedene har jeg ikke hatt LYST til å trene i det hele tatt, rett og slett fordi jeg har blitt giddalaus og vært i ferd med å kapitulere i sofaen. Da kjenner jeg det som jeg «råtner» og «visner» bort.  Men det har ikke denne kroppen «råd» til. Trening MÅ til 🙂

Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig GOD dag,  hver dag  🙂

Hverdagen og alt det andre, Trening

DEN HERSENS DØRSTOKK MILEN

Legg igjen en kommentar

Eller egentlig ikke dørstokkmilen, men det som venter deg når du kommer over dørstokken og stikker nesen ut forbi ytterdøren. Når du da blir møtt av vind med orkan i kastene og regn som pisker deg i fjeset, er det verken fristende eller forsvarlig å legge ut på løpetur. De siste dagene har det ikke vært forsvarlig rett og slett …

Det siste har jeg gjemt meg bak de siste dagene. Og jeg HAR virkelig prøvd å komme meg ut. I dag senest, men været  var av en sånn karakter at jeg rett og slett avlyste HELE dagen ! Ikke bare treningen. Jobb, trening, kjøring i barnehage, hele sulamitten. Nå skal det sies at jeg våknet med feber og vondt i hele kroppen også, men så innstilt som jeg var på at i dag skulle det løpes UANSETT vær og vind når jeg lukket øynene i går kveld, så var det uansett nedtur å ikke få det til.

SÅ, i MORGEN tidlig er det absolutt INGEN BØNN. Fredagen skal startes med en solid løpetur. Etterfulgt av en solid økt med styrketrening. Foreløpig ser det lovende ut. Ikke blåser det noe og ingen nedbør. Så, jeg satser på å komme igang igjen i morgen den dag.

Nå er det sånn at jeg gleder meg til å få løpe, det er ikke noen tvang eller tiltak lenger og takk og lov for det, ellers hadde jeg nok blitt sittende inne hele vintersesongen og luntet meg ut i løypene igjen i april-mai neste år 😉

Eneste utfordringen nå er hvor mye eller hvor lite klær … Burde nok investert i noe varmere løpeklær …

Da var det bare å få sovet litt nå før klokken blir 0600 i morgen tidlig.. Med mange timer sovende på sofaen med feber i dag, så vet jeg at det går nok enda noen timer før jeg sovner, men tidlig opp det skal jeg uansett

Ordtaket UT PÅ TUR ALDRI SUR er faktisk helt riktig, jeg blir SÅ mye lettere å ha med å gjøre om jeg får unna litt trening hver dag 🙂

Hverdagen og alt det andre, Trening

EN STEIK FORBANNA LØPETUR !!!

2 kommentarer

Det høljeregnet når jeg slo opp øynene i dag….

Løypen jeg hadde valgt ut i dag, var nok sikkert ikke det ideelle valget etter at det hadde plasket ned i natt, men ut og spring….

Parkerte bilen på Kiwi i Florvåg og begynte vandringen oppover Florvåg. Værgudene var med meg, god musikk på øret og i fint driv oppover bakkene mot første delmål som idag var Kolbeinsvarden.

Når asfalten tok slutt og jeg skulle begynne og løpe innover første myrene skjønte jeg fort hvor det bar de neste 40 minuttene. Det var splutsj og splæsj, slurk og skli hele veien. Og det tok ikke lang tid før jeg bare gav opp å løpe hele tiden. Jeg gav også opp å hoppe fra stein til stein eller fra tue til tue for å unngå å bli våt på beina. Det var jeg allerede, så jeg satte bare avgårde og splæsjet uti det som var av dammer, jørme og myr. Halvveis oppe fikk jeg skylt sånn passe av skoene i en dam uten jord, så jeg kunne få bittelitt feste i det minste. Men, etter å ha løpt enda litt til, var det rett og slett nyttesløst.

Det var som Bambi på isen. Alt mønster i skoene var fyllt opp med våt jord og uansett hvor tørre svabergene var, så var det å løpe en skikkelig risikosport. Så det ble med småjogg og hopp og sprett både opp og ned igjen fra Kolbeinsvarden i dag.  Spesielt nedover igjen hadde jeg mange nesten tryninger og «touchdowns». Oversatt til godt norsk, betyr det en hel rekke hallingkast der du med nød og neppe klarer å ta deg inn igjen uten å gå på tryne.

Med høy musikk på ørene har du ikke helt kontroll på hvor høyt du sier den godt innøvde reglen som kommer helt automatisk hos meg når noe virkelig holder på å skjære seg :

Fa…n – steike – i helv….. – f…. – k… så inn i hamperæven jæ…. det skulle være her i dag da …. E det muuuuulig …. ???   Egentlig like forbanna på meg selv som ikke klarer å holde meg på beina som jeg er på selve løypen

Nå så jeg ingen rundt meg da, men noen fikk det nok sikkert med seg, for jeg kan aldri tenke meg at jeg sa det lavt noen av gangene

Det var bare om å gjøre å komme seg helskinnet ned igjen med både to armer og to bein inntakte. Og mens jeg bante og svor meg nedover og bannlyste hele Kolbeinsvarden og skauen generelt, så ble denne løypen fra i dag av bannlyst som treningsløype frem til telen har fått satt seg i jorden. Da kan jeg den igjen bestiges. Greit nok å gå tur, men å løpe og trene her, nope, så glad er jeg ikke i sørpe og myr. Jeg HATER faktisk sørpe og myr, ihvertfall når det rekker meg til over anklene og myren stikker av med skoene mine i samme slengen.

Vel nede på asfalten igjen, ble det mer fart på sakene og humøret kom seg betraktelig. Det å løpe på asfalt nå, var jo rene drømmen i forhold, så da gikk det i godt tempo opp til Bergheim, via Kleppestø og tilbake til Florvåg og bilen.

Dett var dett for i dag, en løpetur unnagjort. Med en uke siden forrige løpetur, med kun alternativ trening, så var beina utrolig friske når jeg tenker meg om, så kanskje jeg skal begrense løpingen til 2-3 ganger i uken og se om jeg ikke får mer fremgang da…. ? Vi får se…. Nå blir det ihvertfall bare landevei og Lien som blir brukt av meg fremover. Skauen får vente til vinteren igjen, for nå har jeg brodder parat, så da skal ikke litt is stoppe meg heller 🙂

Hverdagen og alt det andre, Linda vs badevekt

MISSION COMPLETE !!

6 kommentarer

For 24 uker siden altså 6 måneder tilbake i tid begynte mitt prosjekt med lavkarbo og trening for alvor.  Planleggingen og forberedelsene begynte allerede ved årsskiftet, men jeg kom ikke virkelig i gang før i begynnelsen av februar. Siden har det gått slag i slag og resultatet nå etter 24 uker er 16.9 kg ned som faktisk er nesten 7 kilo mer enn målet var den gang.

16.9 kilo er det samme som 34 pakker med margarin. Det er fryktelig mye margarin det ….. Lurte på om jeg skulle prøve å henge 34 pakker med margarin på kroppen og kjenne hvordan det føltes, men jeg droppet den tanken …

Det kan egentlig bedre illustreres på denne måten :

 

NEDGANG I UKER

Uke  1 : ned 3 kg    Totalt 3,0 kg
Uke  2 : ned 0 kg    Totalt 3,0 kg
Uke  3 : ned 1,6 kg Totalt 4,6 kg
Uke  4 : ned 0 kg   Totalt 4,6 kg
Uke  5 : ned 0 kg   Totalt 4,6 kg
Uke  6 : ned 2,1 kg Totalt 6,7 kg
Uke  7 : ned 0,7 kg Totalt 7,4 kg
Uke  8 : ned 2,2 kg Totalt 9,6 kg
Uke  9 : ned 1,3 kg Totalt 10,9 kg
Uke 10 : ned 1,8 kg Totalt 12,7 kg
Uke 11 : ned 1,5 kg Totalt 14,2 kg
Uke 12 : ned 0,0 kg Totalt 14,2 kg
Uke 13 : ned 0,0 kg Totalt 14,2 kg
Uke 14 : ned 0,4 kg Totalt 14,6 kg
Uke 15 : ned 0,1 kg Totalt 14,7 kg
Uke 16 – opp 0,2 kg Totalt 14,5 kg
Uke 17 – ned 1,1 kg Totalt 15,6 kg
Uke 18 – ned 0,2 kg Totalt 15,8 kg
Uke 19 – ned 0,0 kg Totalt 15,8 kg
Uke 20 – ned 0,4 kg Totalt 16,2 kg
Uke 21 og 22 – ned  0,4 kg Totalt 16,6 kg
Uke 23 og 24 – ned 0,3 kg Totalt 16.9 kg

Veien til målet har vært både tøff og enkel, noen dager letter enn andre. Men i det store og hele, har det når jeg ser tilbake på det, gått som en lek. De siste 3 månedene har jeg ikke hatt like stort fokus på et lavkarbokosthold som de 3 første. Til tider har også kostholdet mitt vært direkte usunt, da jeg ble så lei av å finne oppskrifter og finne på nye ting og lage uten karbo at det ble til at jeg spiste mest ferdigprodukter som pølser til frokost, pølser til lunsj og pølser til middag…. Ikke særlig ernæringsmessig riktig, men det måtte til en periode det også for å komme gjennom ukene og ikke falle tilbake til gamle synder.

Jeg var i ketose stort sett hele tiden i en periode på rundt 6-8 uker. Etter det var fokuset over på et karboredusert kosthold og nå er jeg tilbake til en normal kosthold. Det vil si uten 3 liter cola MED sukker for dagen som jeg før kunne konsumere. Nå går det for det meste i Cola Zero og Fanta Zero. Jeg har selvsagt ikke gått HELT tilbake til gamle synder, for da ville de 16.9 kiloene kommet snikende og lagt seg på kroppen igjen. Jeg er stort sett veldig bevisst hva jeg spiser i løpet av en dag. Prøver å holde meg på den smale sti, selv om det i sommer har blitt en del utskjeiinger. Men, med riktig mengde trening så holder vekten seg og jeg har fortsatt en liten nedgang hver eneste uke.

Målet endrer seg ofte etterhvert som ting skrider frem, så også i mitt tilfelle. Mitt mål var i utgangspunktet 10 kilo ned. Målet var å komme seg rett under 70, mens nå har jeg begynt å nærme meg de 60. Så det må jo sies å være bra. Men noe særlig mer ned nå er det ikke snakk om, nå er det kun å få «tonet» og «strammet» kroppen med trening som gjenstår. Så, en kan si at grovarbeidet er gjort og at det er finjusteringene som står igjen 🙂

Treningen har gått fra turgåing i starten med mye pust og pes og til løping og intervalltrening som jeg holder på med nå. Min første løpetur tok jeg 17. mai i år, en ren impulshandling  😉 Siden har det KUN vært løping for min del med litt intervalltrening i tillegg. Den gangen lurte jeg på om jeg kunne bli en løper. Nå føler jeg at jeg kan kalle meg det, selv om jeg såvidt har kommet meg over 1 mil sammenhengende på rundt en time. 17. mai løp og gikk jeg en løype fra Ask-Haugland-Ask på 54 minutter. Akkurat den runden har jeg tenkt å ta i morgen tidlig for å sjekke tiden i dag opp mot den gang for tre måneder siden. Jeg har ikke tenkt å legge 16.9 kilo i sekken for å se hvordan det ville være å løpe den distansen med mine mistede kilo, selv om det kunne være fristende og prøve ..

Så da kan jeg bare konkludere med at det som før virket som MISSION IMPOSSIBLE nå er MISSION COMPLETED

FØR

16.9 kilo rundere i kjakene og overlykkelig over å faktisk ha klart å GÅ opp til Ulriken 😉

NÅ

16,9 kilo mindre på kroppen og Litt mer fart i stegene 🙂

Hverdagen og alt det andre, Lavkarbo

GODT NYTT FOR LAVKARBOFOLKET

1 kommentar

LAVKARBO OG TRENING

Sakset fra bloggen Fristende Lavkarbo

» Du har kanskje hørt at man må holde på over en viss tid før fettforbrenningen tar til?
Dette gjelder ikke hvis man spiser lavkarbo.

Hvis du derimot spiser høykarbo, forbrenner kroppen karbohydratene
først – før den starter på fettet. Men da har løpeturen gjerne vart i 30-40
minutter allerede!

En nøyaktig grense for lavkarbo skal jeg ikke prøve å definere her, men hvis du spiser 40-50 gram per dag, brukes de karbohydratene av kroppen, og du spiser lavkarbo. Dette er tall Sofie Hexeberg oppgir. For å være i ketose må mange spise færre karbohydrater. Men poenget er noe annet:

Hvis du spiser mindre enn 50 gram karbohydrater per dag, vil kroppen starte fettforbrenningen med en gang du starter treningen. Fantastisk!

Du har kanskje lest om fitnessutøvere som har kardioøkter om morningen (morgenkardio), før frokost?

Om morningen før frokost er vi alle i ketose. Derfor er det et supereffektivt tidspunkt for å forbrenne fett. En fitnessutøver søker å minske fettprosenten uten å miste muskelmasse, og bruker gjerne rask gange som metode. Men du – hvis du har litt å ta av – kan
faktisk kose deg med intervaller eller turer oppimot en time. Og ja – kroppen orker det. Husk at for oss som har litt fett på kroppen, så bruker kroppen det som energi under trening.

Du må ikke trene om morningen for å få denne effekten. Hvis du spiser lavkarbo, vil kroppen starte fettforbrenningen med en gang under treningsøkta. Men hvis du har gjenstridige fettreserver så kan det kanskje hjelpe å trene kondisjon før frokost »

Enda en fordel med lavkarbo kosthold der altså 🙂

Hverdagen og alt det andre, Trening

LØPING I ØS PØS VESTLANDSVÆR I JUNI MÅNED

Legg igjen en kommentar

Det bøttet ned ute for n’te dag på rad og løpetur var ikke akkurat det første som slo meg idet jeg åpnet øynene i dag tidlig.

Men, i dag var det løping på programmet enten det regnet eller ikke og etter noen timer på jobb, var det bare å komme seg til startpunktet. Vindusviskerne gikk som olja lyn for å holde vannet unna frontruten på bilen. Jeg har ikledd meg løpebukse, caps og en tynn treningsregnjakke. Bare jeg klarer å holde regnet unna ansiktet sånn noenlunde, så kan jeg egentlig løpe i et hvilket som helst drittvær. Våt og svett blir jeg uansett, så om det kommer litt regn i tillegg spiller jo egentlig ingen rolle.

Jeg har tidligere skrytt på meg å ha løpt 1 mil sammenhengende , og i dag skulle jeg teste ut om dette var riktig for den ruten jeg pleier å løpe. Jeg kjøpte meg en Sony Ericsson mobil for over ett år siden. Ikke av det fancye slaget, men godt nok til mitt bruk. Og for de som kjenner meg så vet de at jeg ikke er overivrig etter å finne ut all slags mulig «unyttig» info om de duppedittene jeg eier. Det være seg mobiltelefoner, biler, MP3 spillere eller andre «duppeditter». Så lenge de duger til akkurat det jeg trenger de til, så er jeg fornøyd. Da kan det fort hende som i går at jeg plutselig fant ut at jeg hadde en såkalt TRENINGSASSISTENT funksjon på telefonen min. Så da kunne jeg endelig få målt opp hvor langt jeg løper. Genialt, selv om jeg fant det ut litt for sent som vanlig.

Løpeturen startet friskt i øs pøs, men etter bare kort tid, så sluttet det å regne mye og gikk over til helt vanlig Vestlandsregn. Etter 10 minutter i løypen kom jeg ned til en elv, som nå etter alt regnet som har kommet de siste dagene var blitt rimelig bred. Og det hadde også resultert i at ca 3 meter av vegen var oversvømt. Det gikk an å forsere via litt terrengklatring og et tigersprang uten å bli våt på beina fant jeg ut på veien bort. Men, idet jeg skulle hoppe opp i terrenget, skvatt både jeg og padden som hoppet ut foran beina mine himmelhøyt og jeg havnet med et plask midt uti «overforsvømmelsen». På beina da heldigvis. Og padden så ut som den klarte seg bra den og når jeg fikk summet meg og sett etter. Kliss våt på et øyeblikk altså , men turen gikk glimrende videre, så bra at jeg lekte med tanken på å løpe den to ganger …

På veien tilbake, etter å ha løpt ca 6-7 kilometer, var ikke denne tanken på å løpe turen to ganger like fristende kan du si. Oversvømmelsen ble likevel tatt i et tigersprang og langt mer grasiøst enn forrige gang.  Fornøyd med å lande tørt denne gangen, satte jeg opp tempoet og klokket inn heseblesende ved bilen med tiden 59 minutter.

Ruten var når jeg nå målte den med telefonen min bare på 8,81 km og ikke 1 mil som jeg har skrytt på meg fra før, men pytt sann, jeg er fornøyd for det om jeg 🙂

Mens jeg stod der ved bilen og tøyde og strakk ut og var passelig sliten etter turen, slo det meg plutselig hvor jeg pleier å parkere. Hauglandshella Begravelsesbyrå!! Og da måtte jo bare denne tankerekken komme :

«Jeg er nå ihvertfall på rett plass om jeg skulle segne om etter en løpetur. Ville ihvertfall blitt lagt lokk på som et godt trent lik… Og bra er det, for der jeg sannsynligvis havner, er det så varmt at jeg må kunne løpe fort for at det ikke skal ta fyr i rævva på meg ..»

 

Mang slags tanker altså 😉