Det er utrolig hva jeg kan klare å komme igjennom oppe i hodet mitt i løpet av en time med løping i skogen. Av og til vet jeg nesten ikke hvor langt jeg er kommet og må begynne å se meg rundt  og orientere meg når jeg havner ut av tankekjøret oppi topplokket.

Det er egentlig veldig greit å ha det sånn, for du merker nesten ikke at du er ute og løper i det hele tatt. Tiden flyr avgårde, der jeg løper  i min helt egen verden. Derfor er det ikke noe særlig for andre å løpe sammen med meg heller, det hadde ikke blitt mye til selskap. Jeg hadde dessuten ikke hatt pust til å tyte samtidig som jeg løper uansett, så det hadde blitt et stille løpefellesskap. Så jeg løper heller alene ..

I dag var jeg blandt annet innom temaene trening, tykk, tynn problematikken og kjærligheten ..

TRENING

For å begynne med treningsbiten, så gikk det på alt jeg gjør når jeg trener. Eller trener når jeg gjør på andre ting. Jeg kan stå og ta ut av oppvaskmaskinen. Radioen står alltid på og kommer det en bra låt, blir det mer dansing og vrikking mellom kjøkkenreolene enn jobbing. Eller dansing mellom oppvaskmaskinen og til skapene.

Om jeg skal i solarium, kan jeg ikke ligge stille og bare vente på at de 30 minuttene skal gå. DET blir for kjedelig. Nå må dere love og ikke le, men mens jeg ligger der kan jeg f.eks bruke tiden til å gjennomgå et problem i hodet og ofte finne løsningen på det. Jeg kan trene rumpemusklene, øve på å knipe først den ene så den andre (gjerne i takt med musikken he-he), jeg kan trene armmuskler og bekkenmusklaturen (ja, den må trenes den også jenter OG gutter) Hvis jeg ikke bare sovner da, det hender faktisk det også …

Mens jeg er ute og løper, blir det som når jeg satt på ergometersykkelen i går og løftet vekter samtidig. Best når man kan gjøre flere ting samtidig. Løper jeg eller går jeg opp en bakke, kan jeg i perioder løpe «skøytesteg», dvs at jeg løper eller går litt sidelengs og får brukt andre muskler. Det samme i nedoverbakke. Løper du litt bredbent nedover får du «tak» i andre muskler enn om du løper bare rett nedover.

Og, hvem vil vel ikke ha en fastere og mer velformet bakende? Løping kan faktisk hjelpe deg med det. Et triks jeg lærte en gang er å legge fokus på baksiden (stumpen) når du løper, spesielt i oppoverbakke og nedoverbakke. Stram rumpemusklene når du løper og du får kjempegod effekt. Stram rumpa mens du skyver deg av tærne. Dette virker også like bra om du går fort.

Derfor er det også en fordel for meg å løpe alene i skogen, for da ser ikke andre min «merkelige greie» 🙂

TYKK / TYNN PROBLEMATIKKEN

I det siste er det mange som har fått på pukkelen ved å gå ut i media med uttalelser i fedmedebatten. Kari Jaquessson fikk så hatten passet etter sine uttalelser. Mostanderne til Jaquesson mente blant annet at mennesker med fedmeproblemer må møtes med respekt, og ikke med pekefinger og moraliserende utspill i mediene. For som de seriøse kostholdseksperter har sagt, overvekt er en sammensatt og komplisert materie. Og det finnes mange grunner til at mennesker ender opp med helseproblemer på grunn av overvekt. Mange mener at Kari Jaquesson har vært en mobber, og at hun har kommet med lettvinte uttalelser rundt det å være overvektig.

Alt dette er vel og bra. Men, det må da gå an å kalle en spade for en spade også overfor overvektige. Jeg mener selvsagt ikke at det er ok at man skal mobbes og få kommentarer om man er hverken tykk eller tynn. Men, det går an å gjøre noe med det. Den enkle oppskriften spis mindre og beveg deg mer har også fått mye pes i det siste. Så enkelt er det ikke mener mange. For min egen del har jeg prøvd dette (har jeg trodd oppi hodet mitt) men om jeg hadde vært ærlig med meg selv i løpet av de siste 20 årene og sett hva jeg FAKTISK puttet i munnen og hvor lite jeg beveget meg, så hadde jeg sluppet 20 år med 15 kilo for mye. Når du sliter med overvekt, klarer du helt fint å «lure» deg selv og si at «jeg går ikke ned i vekt samme hva jeg gjør». «Det må være noe galt med stoffskiftet» eller en annen finurlig løsning på saken.. Men det jeg glemte var den eller de  sjokoladeplaten (e) jeg trykket i meg og de literene med cola jeg drakk  hver dag ved siden av alle andre store måltider og det faktum at jeg tok meg en spasertur kun hver 14 dag i rolig tempo. Det holder selvsagt ikke om du vil bli kvitt overflødige kilo.

En annen ting med overvektige er at i offentlighet spiser vi som regel INGENTING. Men, alle skjønner jo at på ett eller annet tidspunkt så spises det, i STORE mengder. Og det skjer oftest i skjul mens ingen andre ser det …

En tredje ting er at speilbildet ditt også kan bli bedre i egne øyne. Det du ser i speilet er helt ok, helt til du får se BILDENE fra den samme dagen. Da går det opp for deg at sånn ser du faktisk ut. Men, det går ikke lang tid før du har glemt det igjen. Og i steden for å gjøre noe med «problemet» så trykker du i deg enda mer godis fordi du synes så synd på deg selv fordi du ikke klarer å gå ned i vekt. En skikkelig dårlig løsning. En ond sirkel …

Jeg har i egne øyne selv vært 15 kilo overvektig i nesten 20 år. TYVE år der jeg overhode ikke har vært fornøyd med egen kropp og der tankene har sirklet rundt hvordan jeg har sett ut i det klesplagget eller det klesplagget. Bikinisesongen har stått foran meg som et mareritt hvert eneste år. Annen hver mandag har jeg brukt til å tenke på at nå skal jeg gjøre noe med det. Men uker, måneder og år har gått forbi uten at det ble gjort en døyt med «problemet». Det er ikke et problem for alle, men for meg har det vært det. Og, jeg vet med meg selv og andre at det å ikke være fornøyd med kroppen gjør noe med resten av livet ditt også.  Enten må du gjøre noe med overvekten eller så må du akseptere deg selv slik du er og være fornøyd med det. Det tok meg altså 20 år å få gjort noe med mine 15 kilo som for meg var et problem. Og det ble ordnet opp i på 16 uker. Knappe 4 måneder tok det med litt innsats både på matinntak og bevegelse. Tenk om jeg hadde hørt om lavkarbo for 20 år siden… I dag er jeg fornøyd med kroppen min. Ikke bare fordi den har mistet 15 kilo, men også fordi den igjen virker. Jeg kan faktisk bevege meg, gå og løpe uten at det nesten tar livet av meg. Og det var på høy tid.

Så  JA overvekt er et komplekst problem. Det meste sitter i hodet.

Og nå har trenden jammen meg snudd også. Nå er det de tynne som skal mobbes i media fordi de lar seg avbilde i bikini… Tynne mennesker vil vi heller ikke se, for det kan gi feile signaler til de unge (og eldre) om at det er idealet.

Det vi ikke tenker på, er at det kan være vel så ille for en tynn person å høre : «du er blitt så tynn at nå ser du  syk ut». Tusen takk, you made my day !!! Men, det er likssom en godtatt holdning og noe som er ok å si. Min mor fikk høre dette stadig vekk og hun var så lei av det, siden hun kunne drukket kremfløte uten å klare å legge på seg et eneste gram. Noen har det sånn også. Det må vi også ta høyde for. Det er ikke mer ok å kommentere at noen er for tynn enn det er ok å kommentere at en person er feit.

Det ble mange tanker rundt dette emnet på turen, men dette får holde for i dag.

KJÆRLIGHET

De fleste faste leserne har nok fått med seg etterhvert at jeg går rundt og er nyforelsket for tiden. I går var det 2 måneders jubileum. Jada, vi er på det stadiet enda, selv om  vi har passert 40 😉 Og, jada jeg er like forelsket fortsatt, om ikke enda mer. Det blir bare bedre og bedre og bedre og bedre ….

Jeg filosoferte over dette også på turen i dag. Hvor rare vendinger livet kan ta. Om jeg hadde vært en anelse religiøs, ville jeg sagt noe sånt som «Herrens veier er uransakelige. Men det er jeg ikke, så jeg nøyer meg med å fastslå at jeg har vært utrolig heldig med at vi to «ramlet» over hverandre den gangen for 2 måneder siden 🙂 Vi ville faktisk fått et forklaringsproblem om vi skulle gjengi hvordan vi møttes… Men, hva betyr nå det. Etter det har jo livet vært gull å leve !!!

Jeg har to forhold bak meg. Ett som varte i 20 år fra tenårene og opp til tredveårene som var basert mer på vennskapelige og «glad i deg» bånd enn kjærlighet. Og etter knappe 7 måneder som singel gikk jeg inn i neste forhold der tvilen og skepsisen har lagt tjukt utenpå meg fra dag EN. Dette vaklet avgårde i 7 år før det fikk sin endelige slutt for 4 måneder siden. Singelpausen ble for meg denne gangen kortet ned til 2 måneder.

Men, jeg har aldri vært fan av å være singel uansett. Det er jo bare et slit. Plagsomt å gå på byn, plagsomme meldinger, plagsomme telefoner. Alt og alle av det motsatte kjønn blir bare plagsomt påtrengende. Jeg innså faktisk akkurat nå at jeg ikke liker påtrengende masete typer.

Det ultimate er om du er på dansegulvet på et utested og du gir klart og tydelig beskjed om at du ikke er det minste interessert i at de skal åle seg opp etter deg. Av og til blir det så ille at du faktisk må spille lesbisk sammen med en venninne for å få de (typene) til å skygge banen. De mest ivrige tar ikke det hintet heller. Da har Linda «left the building» før hun sier eller gjør noe hun vil angre på i lang lang tid fremover ..

Men, det var singeltilværelsen. Et tilbakelagt kapittel. 

Nå er livet bare HÆRLIG sammen med min aller aller beste kjæreste. Life is gooooooood 🙂

Aldri har jeg følt det sånn,
har jeg virklelig møtt en ånd ?
Eller er jeg bare heldig,
iallefall er jeg lykkelig

Så akkurat her og nå,
vil jeg ta og føle på
Deg min kjære
deilig nær deg være

Tusen takk for lidenskapen din
alt for kjærlighetens vinsmaking
Du skal få alt jeg har å gi
det skal bare være vi