Telleren har (uten at jeg har fått det med meg engang) passert 250.000
For å være helt nøyaktig så står telleren i skrivende stund på 257.947 besøkende
Bloggen har ikke vært så hyppig oppdatert i det siste, det har rett og slett ikke blitt prioritert, og så har jeg vel ikke hatt så mye på hjertet da kanskje som tidligere ??
Men, nå nærmer vinteren seg og den kreative perioden er igjen i emning, så kanskje jeg kommer sterkere tilbake da ? Vi får nå
I mellomtiden kan jeg legge ut de 10 mest besøkte innleggene på bloggen så langt om dere har gått glipp av noe underveis
Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.
Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.
Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.
Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂
«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉
Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på) 🙂
Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :
I dag var det tid for oppfølgingsbehandling hos Magne Brakstad.
Sist gang jeg var ute hadde jeg stivnet til i absolutt «alle ender» så da var det skikkelig vondt igjen. Men, jeg var så lur den gangen at jeg avtalte en oppfølgingstime nå noen uker etter, ellers hadde jeg nok drøyd med å kjøre ut igjen til Knarvik. Vi er nå en gang laget sånn at det som kan utsettes av sånne lege/behandlingsting det liker vi å utsette lengst mulig.
Men akkurat DET svarer seg ikke når en går til behandling hos Magne Brakstad. For jo lenger du venter, jo vondere vil det gjøre.
Så idag folkens, var det ikke noe skrekkens kammer å være til behandling hos Magne. Vondt er det fortsatt, men det kan sikkert halveres i smertegrad det som ble gjort i dag.
Sist jeg var til behandling, var det kneet som var verst. Det kom seg helt fullstendig noen dager etter forrige behandling, men de siste to ukene har det sakte men sikkert kommet snikende tilbake. Ikke under trening, det har gått helt fint, men når en har sittet i ro og skal bevege seg igjen.
Etter all tøyingen og bøyingen min, så har jeg strukket både bakside lår og lyske sisden sist behandling. I tillegg hadde jeg fått noe oppe i høyre hofte (høres ikke særlig sundt ut å trene når jeg leser dette selv, men men …)
Får si som Ine pleier å si det : Vi skal kjenne at vi lever 🙂
Hoften var ikke så vanskelig for Magne Brakstad å forklare, for lymfene ligger i en god klynge også der.
Så, det bar opp på benken i dag også. Skuldre, armhuler, lyske, hofte og bak kne var vel de punktene han var innom i dag. Stiv som en stokk når du legger deg på benken og så er muskler og sener som gele etter at en er ferdig. Like forundret hver gang 🙂
Men nå er jeg ihvertfall restituert for denne gang og så får vi håpe at jeg kan drøye litt til neste behandling. Nå skal ihvertfall kroppen være klar til videre trening, så har jeg ikke det å skylde på ihvertfall 🙂
Det var rapport fra mitt hittil siste besøk hos Magne Brakstad. Og til de som ikke har våget å ta skrittet og bestille seg en time enda, så gjør det nå. Han har 2,5 ukers ventetid ca, men fra medio mai blir han borte på ferie en stund, så det er bare å svinge seg rundt og få det gjort 🙂
Ett av de mest besøkte innleggene mine på bloggen er faktisk innlegget om da jeg var hos Magne Brakstad første gangen. At innlegget er så mye besøkt sier bare litt om hvor mange som søker etter info om denne såkalte «Mirakelmannen» 🙂
Tilnavnet er høyst fortjent, det har jeg vel allerede slått fast, og jeg ville være den første til å legge meg til en eventuell fanside.
Selv om det er små og store mirakler Magne Brakstad utfører hver eneste dag på sin klinikk på Knarvik, så er vel sannheten heller at han har funnet frem til løsninger og metoder som kurerer «ondter» rundt omkring på kroppen. Det være seg nakke, skuldre, armer eller ben. Metoden kan enkelt forklares med ett ord : Sirkulasjon – både i blod og lymfesystem.
Jeg var som sagt hos Magne Brakstad for ca ett år siden og skulle vært der igjen ganske så snart etterpå, men som så mye annet, så ble også det utsatt i 2011.
Når jeg nå endelig kom meg ut for en time igjen, var mye fastlåst igjen. Langt ifra så ille som for ett år siden da omtrent hele kroppen var til behandling, men nå kom «plagene» fra trening og ikke fra jobb.
Et kranglete kne for eksempel. Jeg har tenkt menisk hele tiden og det nevnte jeg også idet jeg kom inn døren hos ham. Men når jeg sa at jeg drev og løp så kunne han bare trykke på et punkt midt oppe på låret og der satt årsaken til kneproblemene. Fasinerende.
Et kjapt men vondt trykk og vri på dette punktet i låret fikk løst opp kneet i løpet av sekunder. Forklaringen var så enkel at når du løper en del så kan lårmuskelen bli for stram og den vil «trekke» kneet ditt litt oppover og ting kommer ut av balanse nedi der. Når denne var løst på og slapp taket, så var problemet borte med kneet også. Så enkelt, så kjapt og så greit ordnes ting hos Magne Brakstad.
Jeg hadde sett for meg først en time hos fastlegen. Så henvisning og venting på time til MR eller lignende. Så enda mer ventetid før en kommer til på et sykehus som kan se på kneet ditt og så evt venting på behandling/operasjon. Men, nå slapp jeg alt dette. Det var ordnet i løpet av 3 minutter.
Han var innom andre punkter på kroppen også. Ankler, bakside knær, skuldre og så de «herlige» punktene på utsiden av skuldrene (les : jæklig vondt) hvor trykket først gir deg «støt» og siden «lammelse» i hele armen, for så å bare bli varm og avslappet etterpå. Fantastisk. Hofte, bekken, korsrygg, ryggsøyle. Alt blir trykket på og løst opp i.
Så da var jeg så god som ny igjen og kan fortsette treningen uten avbrudd fremover. Konge. Har avtalt ny time i slutten av mars, så det ikke går like lang tid denne gangen før jeg roter meg ut igjen.
Denne behandlingen er vond. Ingen tvil om det, men det er snakk om noen minutter «lidelse» for å rette opp i «ondter» som du kanskje hadde gått med i åresvis. Og jo lenger du venter med å gå ut til behandling, jo vondere blir det.
Som Magne sier : «Jeg kan ikke skjønne at dere vil dere selv så vond.. Hadde dere kommet før så hadde det ikke vært halvparten så vondt» …. Og så flirer han godt, for han vet hvor vondt det kommer til å bli 😉
Så jeg har bare en eneste oppfordring å komme med : Har du noe vondt så bestill time med en gang og få det gjort. Du vil garantert ikke angre på det (jo kanskje akkurat i det du ligger der på benken, men ikke etterpå …) 😉
Magne Brakstad holder til i Knarvik, tlf. : 41 51 89 49
Veien skal ikke bli enkel, det kjenner jeg på en stiv og støl kropp, MEEEEN det kommer seg dag for dag altså 🙂
Når man ikke kan løpe for øyeblikket på grunn av det hersens kneet, sniker det seg straks inn nye mål og nye måter å trene på. Treningen min foregår da hjemme på stuegulvet siden jeg har fobi mot treningssentre. I dag ble det nok en heftig og lang treningsøkt. Trodde jeg hadde holdt på i rundt en time, men det ble jaggu halvannen. Tiden flyr når man har det gøy du 😉 Det blir løping på stedet både vanlig og med høye kneløft. Trening med skli matter og alt blir utført med 1,5 kilo i hver hånd for å gjøre det ekstra tungt. Får dobbel effekt av å trene flere muskelgrupper samtidig, genialt MEN tungt.
I dag skulle jeg virkelig ta meg ut med kjapp løping og med en iPod på øret som jeg ikke har helt snøring på hvilken musikk som befinner seg på, så startet jeg den ene intensivøkten til denne låten, i det tempoet ….
Sangen tok jo ALDRI slutt, var fullstendig pumpet etter 5 minutter og 17 sekunder sprint etter denne, jessuss …..
Men tilbake til strekking og målet om spagaten.
Jeg begynte for alvor å tøye etter trening for omtrent to uker siden. Da snakker vi ikke om vanlig uttøying som jeg alltid er nøye på, men at man legger inn 15-30 minutter med skikkelig tøying etter trening mens man enda er godt oppvarmet i sener og muskler.
Tøyingen gjør vondt, skikkelig vondt (får beskjed av tøyingseksperten i familien – les Jeanette – at det skal ikke gjøre SÅ vondt at tårene spretter). Så, jeg har moderert meg bittelitt nå så jeg unngår at tårene spretter. Men likevel så sliter det og svir noe inn i granskauen uansett hvilke vei jeg tøyer. Jeg har holdt meg til 20 sekunders «press» om gangen. Og man skal IKKE gynge mens man tøyer, det var sånt vi holdt på med på barneskolen i gymen. Ser enda for meg alle guttene som spilte fotball, stiv som stokker og satt å gynget mer de var god til for så å rekke kun rett forbi knærne, mens de fleste jentene lå så lang de var med strake ben og holdt rundt føttene. Ja, det var tider det 🙂
Men, litt på vei har jeg da kommet i løpet av disse to ukene. Nå kan jeg sparke (jada har målt … ) 176 cm opp på veggen med høyre og 161 cm med venstre
I wish ….
Og så har jeg kommet 3 cm nærmere målet om å komme ned i spagat. Når jeg begynte var det 15 cm klaring ned til gulvet, mens i dag var det altså 11 cm.
15 cm 11 cm
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
…….. ……….
……..
……..
……..
Nærmer seg altså, selv om det ikke går fort nok fremover i mitt hode 😉 Guttespagaten kan jeg visst bare glemme, der er det sånn ca 30 cm igjen og ser ut som et umulig mål og nå, men vi får nå se da …
I løpet av første halvdel av februar skal jeg imidlertid til Magne Brakstad igjen, og jeg skal sørge for å få tatt forskjellige tester på tøyelighet og bevegelighet før jeg møter til timen der og så ta en kontrollmåling etterpå. Regner med det blir kraftige utslag. Blir spennende å se 🙂
I går var utgangspunktet for løypen lagt på forhånd. Utgangspunktet var Ravnanger – Lien (Ask) tur / retur. Etter noen hundre meter begynte imidlertid en «skummel» plan å ta form oppi hodet mitt. Hva om jeg bare løp LITT lenger ? Ikke snudde i Lien, men fortsatte via Ask, mot Steinrusten og tilbake mot Ravnanger ? Da nærmet jeg meg sikkert de magiske 2 milene som jeg skulle ha gjennomført innen nyttår … Min halvmarathon ….
Formen var merkbart lettere kjente jeg. Stegene var lettere, musikken på ørene passet som hånd i hanske og ting gikk rett og slett min vei der ute på skogsstiene mot Lien.
Før jeg løp avgårde, hadde jeg hatt meg en halvtime på Brun og Blid, dvs. at jeg får ligge der i en hard men varm «seng» med lukkede øyne og dermed får jeg BÅDE brunfarge OG en ekstra halvtimes søvn på kjøpet. Vinn Vinn … Ching Ching 🙂
Derfor var jeg varm i kroppen allerede før start. Ikke varm som i oppvarmet i muskulaturen før en løpetur, men da er jeg ihvertfall ikke hutrete og frostig og stiv og støl før jeg skal begynne å løpe og det er en STOR fordel for min del.
Etter å ha løpt omtrent til butikken på Ask, begynte jeg å tenke på antall oppoverbakker på ruten jeg hadde foran meg. Jeg var begynt å kjenne det nå etter ca 6 km i løypen. I oppoverbakken opp mot butikken begynte jeg nedtellingen. Jeg begynte i andre enden og kom til at dette var oppoverbakke nr. 10, og så var det bare å begynne nedtellingen. Allerede midt i denne bakken kom jeg på at jeg hadde jo allerede løpt den samme ruten et par ganger før og den var jo bare 1,5 mil og DER forsvant hele motivasjonen. Jeg visste at når jeg kom frem til bilen etter runden, så var distansen fortsatt bare 1,5 mil og da hadde jeg ikke løpt en meter til forbi bilen… Så når de 2 milene ikke ville bli nådd ved å løpe tilbake til bilen, var enden på visen at jeg snudde på toppen av den bakken og begynte å løpe tilbake der jeg kom fra …
Men, da var returen plutselig VELDIG enkel. En lang seig oppoverbakke som vanligvis blir gått etter halvveis løp, ble i dag løpt helt til topps i tempoet til Roll over Bethoven (full av energi den sangen) og den går rimelig kjapt … Hele veien tilbake utfordret jeg kondisen min i alle bakkene som var, med både Rocky steps og armbevegelser (de gangene jeg ikke møtte folk altså …)
Resten var piece of cake og jeg storkoste meg hele veien tilbake til mål og klokket inn på 1,2 mil på 1 time og 17 minutter. Beste så langt i år …
Så den hjernen kan jammen spille oss et puss innimellom. Den kan ta fra oss motivasjon og den kan gi oss motivasjon. Tankene er med på å styre utrolig mye av det vi gjør. Har du positive tanker om det du holder på med, går alt så utrolig mye lettere, også en løpetur. Har du negative tanker, går det akkurat motsatt vei. Sånn er det bare, ihvertfall for min del.
I dag ble det utført kardio, styrkeøkt og tøying på stuegulvet før fuglene og Isabell stod opp. Så blir det ny løpetur i morgen og en topptur til et eller annet fjell på fredagen. For, jeg må inn i intervaller der jeg ikke har mer enn 1-2 dager mellom hver løpeøkt for å få fremgang, såpass har jeg lært om kroppen min det siste året. Selv om hjernen min likevel ofte klarer å overbevise meg om at en uke uten løping går HEEELT fint. Men, det gjør det IKKE !! Man er ikke tilbake på NULL, men får et kraftig tilbakeslag jo lenger tid det går mellom løpeøktene. Men «toppturer» må til det og, mest for kondisen sin del. Og styrketreningen/basistreningen gjør løpingen enda enklere å takle. Litt sterkere muskler gjør det lettere å bevege seg fremover, så enkelt er det regnestykket.
Og så har jeg enda et prosjekt på gang : Jeg skal ned i spagaten i løpet av de neste 2 månedene. Jentespagaten altså, ikke guttespagaten. Det får i så fall komme som et pluss om jeg klarer det. Det er sånn cirka 30 år siden jeg sist klarte den, men jeg skal komme der igjen. No problem. Status nå er at jeg har omtrent 15 cm igjen før jeg når bakken … Så nå går det i kraftig tøying etter trening kan man si. Har fått «oppskriften» av min eldste datter som har sort belte i Taekwondo og som kan tøyingen sin 🙂
Problemet med tøying er at det faktisk MÅ gjøre vondt for at du skal bli noe mykere. No pain no progress. Sånn er det med den saken.
A whole lot of stretching to do ……..
Before I can do THIS :
Men jeg har tenkt å «jukse» litt og på veien. I morgen skal jeg endelig få bestilt meg en ny time hos Magne Brakstad, for jeg kjenner at jeg er litt stiv både her og der i ryggen og det ligger en isjas og lurer nedi der en plass. Så han skal få «løse» litt opp i systemet og så skal vi se om ikke det kan gjøre susen på resten av bevegelighets biten. Tror jeg skal «slå til» og bestille to-tre timer fremover hos ham, så det ikke ender opp med å gå ett år til neste gang jeg roter meg ut der som sist …
Så ja, nå kjenner jeg at treningsbiten faktisk begynner å sitte igjen. Ingenting slår den gode samvittigheten. Det at du faktisk har LYST til å trene, at du MÅ trene for å føle deg vel. Fantastisk. De siste par månedene har jeg ikke hatt LYST til å trene i det hele tatt, rett og slett fordi jeg har blitt giddalaus og vært i ferd med å kapitulere i sofaen. Da kjenner jeg det som jeg «råtner» og «visner» bort. Men det har ikke denne kroppen «råd» til. Trening MÅ til 🙂
Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig GOD dag, hver dag 🙂
