PÅ «LOFFEN» I THAILAND

På «loffen» var vel å ta litt hardt i, når en bor på 4 og 5-stjerners hotell og kommer seg fra sted til sted ved hjelp av taxi, men litt på «loffen» var vi nå. Måtte ihvertfall ordne alt selv underveis, og bare det er jo litt gøy. At ikke alt er lagt til rette og planlagt på forhånd. Ta ting litt som det kommer 🙂

Men, nå er hverdagen her igjen da. Nå har vi levd i sus og dus og uten EN eneste bekymring de siste 2 ukene i Smilets land, noe det virkelig kan kalles med rette, Thailand. Et mer smilende folkeslag skal du lete lenge etter. De vet nesten ikke hva godt de skal gjøre for deg.

Her får dere reisebrev fra meg og min bedre halvdel som har vært på tur til fantastiske Thailand :

Thailand var noe helt nytt for meg før vi reiste avgårde. Lengste jeg hadde strukket meg til nå var charter og en og annen langweekend innenfor Europas grenser. Så Thailand var noe mer eksotisk enn jeg til nå hadde opplevd. Og da også å få reise med Geir som «guide» var jo bare helt topp. En som vet where to go, where not to go, what to do and not to do. Veldig nyttig på tur å ha med «kjentmann»  🙂 Bare det å komme til varme nå i oktober etter å ha dradd oss gjennom nok en trøstesløs sommer værmessig, var nok å glede seg til.

Min kjære som har vært i Thailand VELDIG mange ganger, hadde på forhånd skrytt landet opp i skyene og klart å skru forventningene mine til himmels. Så når endelig dagen var der for avreise var forventningene skyhøye og jeg gledet meg som en unge. Ikke minst til å bare komme seg bort fra alt mas og kav med kjøp og salg, leilighetsjakt og alt som har vært de siste månedene. Det å få kjenne varme på kroppen og tilbringe 13 HELE dager sammen med kjæresten. Ikke MINST det siste var god nok grunn til å reise, uansett hvor egentlig     😉

Den lange flytiden til Thailand, har vært en av årsakene til at jeg har hatt «reisevegring» dit. Men, det skulle vise seg å være helt ubegrunnet.

En kjapp flytur Bergen – Oslo, så Oslo – Bangkok som tok litt lengre tid, men som vi sov oss mer eller mindre igjennom og så avslutningen fra Bangkok til Phuket.  Gikk som smurt.

Før vi reiste var det mang en «spydig» kommentar om at det var flom i landet og at vi nok kom til å få ekte Vestlandsvær også på ferie. Selv om jeg prøvde å avfeie det, må jeg innrømme at tanken slo meg mer enn en gang før vi reiste. Skulle ikke forundre meg om vi får 2 uker med regn på ferie også. Det ville vært maks uflaks, eller min type flaks …

Men heldigvis gikk det ikke så ille. Selv om det faktisk regnet når vi ankom Phuket. Ikke mye, men det regnet.  Første uken var forhåndsbooket på hotell. Absolut Sea Pearl Beach Resort & Spa. Midt i sentrum av Patong og rett ut i gaten til det pulserende livet. Rett over gaten lå stranden. Et 4-stjerners hotell hvor vi riktignok ble plassert med utsikt mot en betongvegg, men helt greit nok til en rimelig penge for en uke. Vi skulle jo tross alt ikke oppholde oss på hotellet særlig mye uansett.

Neida, turen gikk rett til Bangla Road og nattelivet der og der ble vi både vel og lenge, med et aldri så lite bad på vei hjem.

Vi gjorde oss nok kjempepopulære allerede da på hotellet der vi kom valsende dyvåte og med sand opp til halsen første kvelden/natten. Neste dag (litt ut på dagen riktignok) var det bare å komme seg rett på stranden. Det hadde stoppet å regne og skinte opp såpass at vi våget oss ned, men det gikk ikke lenge før det kom mørke skyer sigende innover og regnet plasket ned igjen. Og der satt vi nå da, under parasollen i høljeregn på badeferie i Thailand. Var det dette været vi hadde i vente …. ? Regnet pisket ned i sikkert omkring en time før det gav seg såpass at vi kunne løpe i dekning på nærmeste bar, søkk våte.

Og når det likevel ikke ble badevær, ble det en barrunde til påfølgende kveld. Med innsalg av både ladyboys, pole dancing, øgler, apekatter, shopping av nye stillettsko midt på natten, mopedtur og toktok tur for min del hjem på hotellet for å hente mer penger (send mere penger) og vise versa utover natten ….

Satt igjen med litt av den samme følelsen som at «what happens in Vegas, stays in Vegas» ..  🙂 Men vi hadde det kjempegøy da 🙂

Noe som medførte «kattastrofal» solforbrenning for begge to påfølgende dag, da vi slumret av i noen timer i solsteiken på stranden (uvisst av hvilken grunn…) Men da fikk vi nå ihvertfall satt i gang skallingsprosessen skikkelig ….

Og så var vi ferdig med det kapittelet av ferien. Ferdig rast, ferdig festet. Nå ble det sol sol og atter sol og massevis av varme resten. De påfølgende dagene den første uken tilbrakte vi i Patong. En by som nær sagt aldri sover. Det er lyd døgnet rundt. En selger for hver meter enten det er DVDs, skreddere, bodselgere, matselgere, solbrilleselgere, fløyteselgere, hengekøyeselgere eller innkastere til utesteder. Man kan velge å irritere seg over dem, overse dem eller bare ta det med som en del av hele pakken Patong. Vi valgte den siste varianten. Det er en del av sjarmen med plassen. Uten alle disse hadde det ikke vært det samme. Det skjer noe hele tiden. For hver meter du går i gaten skje det noe. Noen hadde sikkert blitt hodegal av det, men jeg digget det.

Lurer på når jeg skal slutte å forvente at folk tiltaler meg Madam … Geir syntes ikke det var så ille å bli tiltalt som Sir og Boss han heller …. 😉

Dagene går fort på ferie, så alt for fort. Dagene ble stort sett tilbragt på stranden. Døsing til lyden av bølgeskvulp, fløyteselgere, speedbåter, vannscootere og summingen fra gaten rett bak. En god mix. Ville du ha noe så kom strandselgerne løpende og gjorde sitt ytterste for å skaffe det du ville ha. Kveldene tilbragte vi med å gå gatelangs, spise middag og så finne seg en gatebar med utsikt til livet og ta en kveldsdrink eller tre. Vi prøvde oss på litt shopping og men det ble med kikkingen og få kjøp mens vi var i Patong.

Den ene kvelden tok vi turen til FantaSea en temapark som lå 20 minutter unna med bil fra Patong. Det var en svær park med tema fra Thailand og masse elefanter. Hovedmålet vårt med å komme hit i det hele tatt var tigrene, alt annet var kun bonus. Vi fikk med oss elefantridning, fikk se hvite tigre og ikke minst klappe en tigerbaby, fantastisk 🙂

Showet som var hovedattraksjonen var en svær oppsetning med masse elefanter, trapesartister oppunder taket og fortellingen om Thailands historie opp igjennom tidene. Flott å få med seg det også.

Den neste uken hadde vi ikke booket noe hotell, men ønsket var å komme seg til Phi Phi hvor Geir hadde vært to ganger tidligere og med iPad i bagasjen og trådløst nett fikk vi booket et hotell i siste sekund før vi gikk ut døren fra hotellet i Patong. Vi hadde egentlig reservert et hotell kvelden i forveien, men der kom det aldri noen bekreftelse og når vi ringte på morgenen så var det fullt gitt. Men hotellet Mamas på Phi Phi ble booket  og fergebillett til Phi Phi hadde vi allerede sikret oss dagen før, så da var det bare å hive seg i en ventende bil og kjøre avgårde til fergen.

Vi rakk fergen på hengende håret (ut i fra når fergen egentlig skulle gå). Sjåføren vår hadde nok feilberegnet litt. For han skulle plukke opp 10 personer. Så langt alt vel, men det han ikke hadde tatt med i beregningen var at det var 10 personer med HVER sin store koffert og bagasjeplassen var høyst begrenset. Så han endte opp med 8 personer og kofferter til taket i passasjersetene på minibussen. I tillegg måtte han slite med 3 høyst bortskjemte araberfrøkner som antakelig var ute og reiste på pappa sin regning. Der var det ikke noe excuse me, men heller «you drive now, we pay, we decide, you do» !! Fasinerende… Spesielt med tanke på at det var nettopp disse tre som IKKE stod klar på fortauet og ventet, men de samme tre som sjåføren måtte helt inn på hotellet for å hente. Men de skjønte tydeligvis ikke at de selv var årsaken til at vi begynte å få dårlig tid til fergen… Men, som sagt så rakk vi fergen og den forlot kai sånn ca 20 minutter etter at den skulle ha gått, så vi hadde ikke egentlig hatt dårlig tid.

To som er klare for Phi Phi  :

Det var rykende hett selv oppe på soldekket. Men et eventyrlig skue etterhvert som vi nærmet oss Phi Phi og øyene dukket opp ute i horisonten. Og når vi rundet hovedøyen og kom inn i bukten til Phi Phi skjønte jeg nesten hva som var i vente. Idet jeg steg i land på denne øyen var jeg hodestups forelsket. Atmosfæren, lydene, lukten. Alt bare stemte. Det var helt fantastisk. Og da hadde jeg enda ikke sett strendene, gatene eller noe av øyen enda. Vi ble tatt i mot på kaien og bagasjen ble kjørt bort av to «luggage boys» som trillet dem i en vogn foran oss bortover «gaten». Nå er det ingen gater på Phi Phi, for der er hverken biler eller andre motoriserte kjøretøy. Kun sykler og vogner som blir trillet for hånd. Det er gater av sand og murstein og bortover til hotellet vårt var det mest sand.

Hotellet Mama Beach Residence var et godt valg viste det seg. Selve rommet bestod bare i en enkel seng og en sofa og en liten kjøkkenkrok og så var det «saloondører» inn til badet som ikke hadde vindu, men bare fortrekksgardin øverst på ene veggen til rett ut i naturen. Stilig 🙂

Bungalowene lå helt i utkanten av stranden, på en egen lagune med «jungel» i bakgrunnen og stupbratt fjell. Fra hotellrommet/bungalowen hadde vi sånn ca 30 skritt og så var vi på stranden. Bare stranden med hvit sand og krystallklart vann var et syn første gangen. Det var noe annet enn strendene i Patong, som også var fine, men som ikke kunne sammenligne seg med det vi kom til her på Phi Phi.

Det ble tre fantastiske dager. Fikk snorklet for første gang. Kjepphøy som jeg var og tidligere svømmer må vite, så skulle jo ikke det bli noe problem, trodde jeg. Så vi for avgårde med en longtail båt andre dagen på vei utover med en pose full i boller for å ha til fiskene. Jumpet uti og skulle ta på maske og snorkel og fikk det IKKE til. Hosting og harking og kaving, banning og steiking. Jeg som er vant med å puste med nesen og så skulle jeg plutselig bare puste med munnen. Det var ikke like lett. Men etter litt kaving og påfølgende konsing så fikk jeg omsider dreisen på det. Og da var det en fantastisk verden som åpnet seg der nede under havoverflaten. Masse fine fisker, koraller, sjøstjerner og andre rare skapninger.

Vi hadde en super dag på sjøen og brukte kveldene til middag, flammeshow, litt vandring i gatene og var innom en og annen bar og satt og så på livet. For det finner du også her. Det er i «sentrum» det skjer. Der er det høy partyfaktor, masser av butikker/boder, tatoosjapper, dykkersjapper og restauranter. Så du finner det du vil ha på Phi Phi også, enten du vil ha det stille og fredelig eller du vil oppsøke livet.

På stranden hadde vi et lokalt «massasjeinstitutt». Det vil si en overbygget platting med flagrende gardiner og en «ansatt». Jeg som før ferien hadde sagt at DET skal jeg gjøre med EN gang jeg kommer til Thailand, få massasje, fikk nå endelig sost meg til å legge meg ned en hel time for å få klassisk Thai massasje. Og det var litt av en «runde». Her ble du bøyd og tøyd, knadd og massert fra øverst til nederst og fra alle kanter. Om du kjenner følelsen av at du nesten begynner å sleve og himle med øynene, så vet du hvordan jeg hadde det mens jeg lå der. Nytt menneske rett og slett etterpå, salig 🙂

Siste dagen hadde vi avreise på ettermiddagen, så da tok vi en kjapp tur ut igjen for å snorkle, men denne gangen med speedbåt og helt ut til en liten øy utenfor «The beach». Her hadde Geir vært å dykket sist han var her, så han visste det var fint der. Det var ikke vanlig å snorkle helt her ute, som regel blir «snorklerne» kjørt ut til «The Beach» eller Maya Bay som det egentlig heter. Denne stranden er forresten blitt helt «ødelagt» av all turismen. Vi var innom der og snorklet også første gangen. Vi så litt fisk der også, men mest lightere, plast og annet boss som lå og fløt i vannskorpen …  Det ligger vel rundt 20 båter der ute til enhver tid med turister …

Der ute var det enda finere enn der vi hadde snorklet dagen før. Enda mer krystallklart og enda mer fisk og mer forskjellig fisk. Ligge der ytterst i havet og bare flyte på overflaten, duve i takt med bølgene og se ned på det yrende livet der nede. En time bare fyker avgårde uten at du merker det …

Nå var oppholdet vårt på Phi Phi ubønnhørlig over og vi måtte sjekke ut og komme oss på fergen igjen. Og nå hadde vi booket på Coconut Island, som ingen av oss visste noe særlig om, men som skulle ligge bare en kort båttur utenfor Phuket. Fergebilletten og hotellet hadde vi booket mens vi var på Phi Phi, men når vi kom i land var det ingen problem å få skyss til pieren hvor hotellbåten gikk fra. Vi var fremme på ca 20 minutter og fikk anvisninger med det samme vi ankom pieren. Idet den lille hotellbåten la til kai, kom de springende og hentet bagasjen på kaien og fraktet den ned i båten for oss. Her var det ikke snakk om at turistene skulle anstrenge seg unødvendig. Alt for you Sir og Madame 🙂

Vi ante ikke hvor langt vi skulle eller hva som skulle åpenbare seg, alt vi visste var at det skulle være en utrolig fin øy, med kun ett hotell på øyen, så vi hadde forventninger om at det skulle være idyllisk. Etter rundt 5 minutter med båten rundet vi øyen og hotellområdet åpenbarte seg. Lar bildene tale for seg her :

Nok en fantastisk plass, men med en litt annerledes atmosfære enn på Phi Phi. Det var litt mer «stivt» og «formelt» her men likevel ikke for stivt og formelt. En annen standard. Ble hentet med «golfbil» både vi og bagasjen og kjørt til resepsjonen. Og så ble vi kjørt med lokal toktok ned til suiten etter å ha sjekket inn.

Suiten var kjempefin med jacuzzi i hagen og strålende standard på alt.

Mørket falt på før vi kom oss ut dørene igjen den kvelden og det var en «jungel» der utenfor med tropiske lyder overalt når vi gikk nedover de smale gangveiene mot restauranten. Maten var god, betjeningen like smilende, vennlig og behjelpelig som ellers i Thailand  og vi kunne vandre tilbake samme veien som vi kom.

De påfølgende dagene var skikkelige late dager, med vekslende soling og avkjøling i jacuzzien. En kveld på shopping i Phuket på shoppingsenter. Vi fikk en skikkelig regnskur på veien. Det virkelig PLASKET ned, lynte og tordnet. Stod på en 20 minutters tid og så var det hele over og alt tørket opp igjen. Det er regnværet sitt det, tenk om det kunne vært sånn her hjemme. På shoppingsenteret fikk vi endelig brukt litt penger på shopping og fant noe til de håpefulle «små» som ventet på oss hjemme og jeg fikk virkelig gjort meg kjent på kjøpesenteret mens jeg desperat lette etter et toalett (magen kan som kjent slå seg litt vrang i utlandet, så også min…) Men etter å ha shoppet oss ferdig på kjøpesenteret, oppdaget vi at Phuket ikke hadde samme åpningstider eller utvalg av «fake» varer og markeder som vi var ute etter, da måtte vi til Patong igjen …

Hmmm, da var det ikke annet å gjøre. Få en taxi til å kjøre oss til Patong igjen påfølgende kveld for å shoppe det vi kunne ha shoppet  i løpet av den uken vi var der … Jaja, ikke alltid like snartenkt. Så da ble det stormshopping og pruting over en lav sko (bokstavelig talt fordi det var sko vi shoppet) Du vet du har gjort en god handel når selgeren nesten tar til tårene … 😉 Men vi hadde dårlig tid, halvannen time til rådighet før taxien skulle plukke oss opp igjen og da må det gå unna og prutingen blir deretter. Take it or leave it … De siste parene med sko vi kjøpte måtte vi få selgeren til å hente på andre kanten av byen. Så mens vi nærmest løp gjennom Bangla Road igjen for å rekke taxien som ventet på oss, slengte en skoselger seg på mopeden sin for å hente de rette størrelsene vi skulle ha på andre siden av byn for så å treffes igjen utenfor butikken med taxi og moped og hente skoene. Det ble riktig så heseblesende. Men, det var herlig å være i Patong igjen. Pulserende som byen er, var det nesten som å komme «hjem» etter å ha vært borte derfra i noen dager og hatt det veldig stille og rolig.  Så var det en taxi tilbake til Coconut Island og vi hadde fått shoppet oss ferdig og fått både skoene og t-skjortene vi var ute etter. Fornøyd med andre ord.

Nå var siste dagen der ubønnhørlig, men flyet vårt gikk ikke før 2040 fra Phatong, så vi fikk beholde Suiten vår frem til kl 1600 og utnyttet de siste soltimene max og fikk et par timer i hotellbaren som lå helt nede på stranden før vi skulle forlate Thailand.

Lang reise hjem foran oss, men veldig fornøyd med en fantastisk ferie. Masse inntrykk, masse NYE inntrykk for min del, masse opplevelser, ulike steder, ulike typer steder, fantastisk kvalitetstid med kjæresten, bare være to, være to sammen med andre, slaraffenliv og litt følelsen av å ha vært på loffen i 13 dager. Fantastisk. Det går i grunnen ikke an å beskrive alle inntrykkene jeg sitter igjen med, det må vel bare oppleves tenker jeg, slik som jeg selv måtte før jeg skjønte hvor fantastisk det var. Thailand skal jeg uansett tilbake til, det er ihvertfall helt sikkert. Charter og «kveg» ferie blir ikke å foretrekke fra nå av.

Så, når vi landet på Flesland etter en problemfri og behagelig flyreise hjem igjen var det med batteriene ladet 100 %. Dette skal vi leve lenge på, ihvertfall til neste gang vi tar turen til fjerne himmelstrøk, so long Thailand 🙂