UKENS LINDUS

Ukens LINDUS skal handle om et tema som sikkert mange kjenner seg igjen i. Hvordan blir vi EGENTLIG når vi har inntatt litt for mye en fredags eller lørdagskveld ? … sett fra et par edrue og objektive øyne ?

UKENS LINDUS – DEN NORSKE FLATFYLLEN

Nå skal det sies at jeg veldig sjelden har fått anledning til å studere dette fenomenet med et par edrue øyne ute på byn. Det har vel skjedd et par ganger at jeg har vært sjåfør, men da er forspillet det lengste jeg har strukket meg til, før jeg har fortet meg hjem igjen. Jeg hater fulle folk når jeg selv er edru. Taxikjøring ville for meg endt med to tette og en badehette og på hode ut døren for en haug med drita fulle, innpåslitne, flåkjefta, alkoholdunstende festdeltakere. Jeg hadde ikke vart lenge i den næringen for å si det sånn .. Jeg fatter ikke hvordan taxisjåfører holder det ut …

La oss begynne med begynnelsen. Først stæsjer du deg opp og gjør deg flid fra innerst til ytterst før du går ut. Alt fra lekkert undertøy, pene hele strømper, de rette skoene, det rette antrekket, håret, sminken og smykkene.

Når du endelig er klar og får med deg drikkevarer, penger og mobil ut døren, er alt i sin skjønneste orden og du tripper feststemt avgårde, forventningsfull til kveldens happening.

Vel fremme på festen eller forspillet blir den ene cideren/ølen/vinflasken etter den andre åpnet og fortært, og før du vet ordet av det sitter du i dype samtaler med sidemannen om temaer som ALDRI, og jeg mener ALDRI ville blitt tatt opp uten alkoholen innabords. Musikken stiger til uante høyder, det kan nesten ikke bli høyt NOK  og til slutt sitter alle og skriker til hverandre for å høre hva den andre sier. Med det resultat at ALLE i rommet hører ALLE detaljene i den egentlig VELDIG private samtalen du og sidemannen (som regel en venninne) fører. Men DET bryr du deg katten om nå, for nå er du allerede på et stadie som tilsier at du burde gått hjem. Men du sier selvsagt ja takk om noen byr deg en drink, en irish coffee eller en kaffe baileys som da kommer i tillegg til den tilmålte alkoholen du hadde med deg i utgangspunktet.

Det er ganske utrolig hvordan alkohol flytter grenser. Jeg for eksempel, ville aldri drømme om å entre gulvet edru foran en hel sofa med andre edrue og danse som om det var min siste dans. Når klokken nærmer seg midnatt gjøres dette med den største selvfølgelighet og med en innlevelse som de fleste profesjonelle dansere bare kan drømme om. Tror jeg da … For selvtilliten stiger til uante høyder med litt innabords.. Det finnes mange dancing queens på dansegulvet på denne tiden av døgnet. Trøsten får være at resten av gjengen antakelig også har tatt ølbrillene på seg denne kvelden og ikke får med seg hva som foregår…

Så er det som regel tid for taxi til byen. Ingen vil gå, for nå hadde vi det jo sååååå gøy, men alle plukker motvillig med seg resten av drikkevarene, røyken, mobilen og stiller seg i dokø for å gjøre unna den siste skvetten før taxituren. Verdifull tid som ikke må kastes bort når en først er kommet på by’n …

Og det som da som regel skjer, er at du har det så travelt og er så bedugget, at når strømpebuksen skal slites på plass igjen, ja så ryker det en 10 cm bred maskerad, helst bak på låret. Og du har selvsagt ikke med deg en ny, eller du får det ikke med deg i det hele tatt. Antakeligvis ikke de andre heller.

Sjanglende ned mot taxien i alt for høye sko og nå med en promille som har tatt helt eller delvis kontroll over bena mine, er jeg nok et «vakkert» syn. Ramler inn i taxien, supersjarmerende, dunstende og snøvlende. På samme måte ankommer mine 10-12 andre «medsammensvorne» og ferden går til et eller annet utested i Bergen.

Det er nå det er om å gjøre og late som du er edru. Kan bare tenke meg hva alle dørvaktene tenker når det kommer en 10-12 sjanglende kvins mot deres utested, stiv i blikket og med fullt fokus på gangen. I køen blir disse 10-12 kvinsene med ett forvandlet til de reneste dydsmønstrene. De holder krampeaktig balansen og prøver å se så edru ut som det går an med 1,5 i promille …

Blir vi stoppet i døren, ser vi ut som et STOOOORT spørsmålstegn. Hvem jeg ? Jeg har bare tatt meg et par øl, er i fin form, ser du ikke det ? blunk blunk med dådyrøynene… Som regel går det bra og alle kan ramle inn dørene på samme utestedet, fortsette dansingen med hendene høyt hevet over hodet, skubbe vekk innpåslitne mannfolk og fortsette drikkingen. At du raver rundt der med en revnet strømpebukse, er passelig rød på øynene og dradd i fleisen, oppdager du ikke før du ramler forbi køen og inn på toalettet rett før stengetid og får sjekket hvordan det står til med fasaden …

Så bærer det ut til en ventende taxi, kanskje litt nattmat på veien og jakten på nattaspill kan begynne. For når klokken er 3 på natten er vi jo IKKE klar til å gå hjem og legge oss.

Neida, her skal festen fortsette til laaangt ut på morgenkvisten og gjerne forbi morgenkvisten også. 

Nattaspill har sjelden vært morsomme. Som regel er det en oppsamling av trøtte tryner, de som ikke tok helt av før nå og slitne festløver. JEG burde imidlertid for lengst ha skjønt at det hadde vært langt mer fornuftig å ende kvelden/natten med taxituren RETT HJEM.

Etter noen timer i dette selskapet, går du nok en gang på toalettet og ser deg i speilet, og da får du bekreftet akkurat DET. Du burde ha gått hjem for MANGE timer siden. Øynene er rødsprengte, du ser 10 år eldre ut, håret har sett bedre ut, klærne dine har noen grist rødvin på, strømpebuksen er fremdeles revnet og du har vondt i beina etter å ha trakket rundt/danset på 12 cm hæler hele kvelden. Den fremtoningen du ser i speilet nå, ligner ikke mye på den som gikk ut døren hjemme tidligere på kvelden. Nå ser og kjenner du alt dette på en gang og da vil du plutselig bare HJEM (eller SPY)

Og det er jo et kapittel i seg selv. Hvem gidder å kjøre deg hjem klokken 6-7 på morgenen ? Som regel ingen! Taxisjåførene er gått hjem og lagt seg for lenge siden. Skjønner dem godt. Det er ikke få ganger jeg har trakket meg hjem på høye hæler og ben som verker som 17-mai og julaften på en gang. Og det er da tanken begynner å ta form oppe i hodet. Aldi mer!

Den samme tanken er det første som dukker opp når du slår opp øynene dagen derpå også : ALDRI MER !

Hodet verker, munnen kjennes ut som Sahara og du er så trøtt som du aldri har vært før, selv etter 8-10 timer med søvn.

Dette er ekte norsk flatfyll. Hvorfor kan ikke vi nordmenn begrense oss, drikke litt, kose oss og så gå hjem ? Er det fordi vi så skjelden får muligheten til å kose oss, at når vi først slipper ut så skal vi gjøre det til gangs ?

Akkurat der kan jeg kun snakke for meg selv. Jeg kunne aldri blitt alkoholiker, men den følelsen av å slippe alle hemninger er faktisk av og til en god følelse. Jeg tror det er litt den feelingen vi jakter. Vi nordmenn er så stive og formelle, at det å kunne slippe seg løs, ofte ender med tanken ALDRI mer, fordi vi gjør det så til gangs når vi først går ut og drikker.

Men vi er flinke å glemme også, det skal vi ha. Den «aldri mer» tanken, blir fort til «vi gjør et nytt forsøk» noen helger etterpå, og så gjentar den samme historien seg … Never ending story …

Ønskelåten for i dag kunne ikke blitt noen annen enn denne :

——————————————————————————————-

Det var ukens betraktninger (eller tilbakeblikk, alt ettersom) sett med LINDUS sine øyne. Takk for det…

Så var det over til forrige ukes konkurranse. Riktig svar Elizabeth Taylor. Skuespillerdivaen som gikk bort for kort tid siden.

Den heldige vinneren av 4 flaxlodd ble : ALINA CIUR – Gratulerer
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) med adressen din, så skal jeg få sendt avgårde loddene til deg

——————————————————————————————-

Denne ukens konkurranse blir igjen å gjette kjendisen. Hvem er dette en yngre utgave av da tro ????

Svaret kan du skrive inn i kommentarfeltet under innen fredag 8.4 kl. 1200, så er du automatisk med i trekningen av 4  Flax-lodd som du kan skrape frem inntil 1 million kroner på.

God helg alle sammen 🙂