UKENS INNVEIING

Nok en uke av det nye året har gått forbi og mine «nyttårsforsetter» er fortsatt i sving, de har ikke dødd hen helt enda….

Ingen goodis
Tatt opp igjen tråden med treningen  

Treningsuken har gått med til to løpeturer og to inneøkter med intervall, kardio og styrke. Hadde tenkt meg en tur i bassenget også, men de åpner så sent på formiddagen at det har jeg ikke hatt tid og tålmodighet til å vente på.

På løpingen kjenner jeg at jeg enda har en del igjen på før jeg er tilbake til «godt gammalt slag». Dvs. at jeg enda ikke har kommet meg over 7 km, noe som har både med tid og ork å gjøre. De dagene jeg har hatt ork så har jeg ikke hatt tid og de dagene jeg har hatt tid så har jeg ikke hatt ork. Men, som oftest sitter det oppi hodet, så jeg får vel bare øke opp antall løpeøkter, så er jeg der igjen.

Når det er snakk om VILJE, så har jeg et bittelite eksempel å komme med denne uken :

Jeg løper med hårstrikk og caps. Før løpeturen på tirsdag, så skulle jeg ta av hårstrikken for  så å sette den på igjen og stramme skikkelig til. Og boink der forsvant strikken i en eller annen retning bak i bilen. Jeg brukte 5 minutter bare på å leite etter den fordømte strikken, og tror du jeg fant den da ? Nei, niks, nada. Sporløst borte INNE I en bil. Riktignok sort strikk gjemt blandt sort interiør, men LIKEVEL  !!!

Underveis i letingen detter det da en lettvint tanke ned i hodet : «jeg kan jo ikke løpe uten hårstrikk ….» Har du hørt noe så teit ?? Det var da for himmelens skyld bare å putte håret oppi capsen og springe av gårde … Men, der prøvde altså viljen min å lure seg unna så godt den kunne. Var nok kanskje underbevisstheten som slo inn og, for det var ikke særlig trivelig vær ute 😉 Men underveis i letingen fikk jeg og telefon fra min kjære og han hadde samme synspunkt som meg, så da ble det 2-1 til oss over VILJEN og jeg tok løpeturen min som planlagt.

Så summa summarum har det gått sånn tålelig bra denne uken også. Resultatet på vekten var ikke det helt store etter TO restaurantmiddager, en FLESKEPANNEKAKEMIDDAG, en Troika (klarte ikke å stå imot en dag …) og en tur på byn i løpet av uken, men fattige 0,2 kg ble det nå ned likevel. Satser på at neste uke må blir hakket bedre 🙂

God helg til dere alle sammen og lykke til videre med de nyttårsforsettene dere måtte ha

NY SPREK UKE MED INNLAGT HINDERLØYPE

Det skal ikke alltid være like enkelt å begynne «et nytt og bedre liv» sånn rett etter nyttår.

Trening for eksempel er noe som jeg ønsker å få til hver eneste dag. Men, det skjer aldri ! Enten er det uforutsette hendelser som inntrer eller så er det selvlagde hindere som legger seg i veien for at treningsopplegget skal fungere som planlagt.

La oss ta denne uken her så langt for eksempel :

Mandag : Dette er den første mandagen i det nye året og når jeg gikk og la meg søndag kveld, var jeg full av gode forsetter for hva mandag morgen skulle inneholde på treningsfronten. Løpetur stod på «menyen» og jeg gledet meg faktisk. Så gikk det som det ofte gjør. Jeg legger meg minst 2 timer for sent kvelden før, med det resultat at morgenen begynner ikke klokken 6 som først planlagt men klokken 8, og da er det «kjørt». Da er tiden borte vekk til å få inn en treningsøkt på morgenen. Et ekte selvlaget hinder der altså … En innlagt ettermiddagsløpetur blir også raskt torpedert når de ringer fra barnehagen og jeg må hente minsten fordi hun har feber ….

Tirsdag : Våkner med en solid tannbyll som dunker og banker og slår verre enn verst og bruker den første timen til å komme igjennom hos lege og tannlege og til slutt får jeg tak i tannlege som lover å sende over en resept på antibiotika og så bærer det avgårde for å hente medisin. Hopping og spretting og løping lar seg bare ikke kombinere med en verkende tann og et verkende kinn, så denne morgenens trening ble torpedert av kroppen min …

Onsdag : Etter å ha spist antibiotika i går og det føltes litt bedre på kvelden, regnet jeg med at onsdag morgen skulle bli langt bedre enn tirsdagen. Men der tok jeg feil gitt. Hvis noen har sett noen ha kusma i ansiktet, så var det dette synet som møtte meg i speilet i dag tidlig. Deformert og vondt som fy, var det bare å stappe smertestillende og antibiotika i fjeset og fortsette dagen uten trening også denne morgenen. Hvor var burkaen min når jeg trengte den ??? I dag kunne jeg virkelig ha gått med en bossekk på hodet uten problemer, så jæ…. så jeg ut. MEN jeg kom meg igjennom både dagen og en tur hos frisøren (tortur å se seg selv i et speil over så lang tid når en ser så hæslig ut som jeg gjorde i dag) og så stupte jeg hjem igjen  og skulle entre ergometersykkelen som har stått utenfor (under tak) siden jeg flyttet og ventet på å bli tatt i bruk. Treningsklær på, sko på og musikk på ørene. Jeg var klar! Endelig skulle jeg få ta en times trening. Men nei, der gikk pedalene bare rundt og rundt, null motstand uansett hva jeg prøvde på. Så den sykkelen må sikkert bare skrotes.

Men nå var jeg så godt i gang, at jeg ikke gav opp av den grunn. En løpetur var det ikke tid til så da var det bare å komme seg inn i stuen, rydde og skubbe bort det som stod i veien og vips så hadde jeg et «treningsstudio» rett innforbi døren. Det var bare å sette igang med full musikk på ørene og med ulltrøye på som var ment til utendørs bruk, så fikk jeg fort opp varmen inne kan man si. Det ble til 45 minutter beinhard intervalltrening. Og det gjorde godt, vannvittig godt. Om ikke jeg forbrant så mange kaloriene, så «letnet» jeg opptil flere kilo bare ved å gjennomføre økten og være i gang.

Et annet kapittel i «et nytt og bedre liv» fasen nå rett etter nyttår er nedtrapping og for ikke å si nulltoleranse for søtsaka og annet godis. Colaen har jeg elegant styrt unna, så nå er den ryddet av veien. Sjokolade er ikke fullt så enkelt å komme unna, når det står haugesvis med kasser i ALLE butikker med 50 % på alt julegodteri og marsipan, selvsagt strategisk plassert foran hver eneste kasse. MEN, jeg har hoppet over og forbi det hinderet også. Dæsken, jeg har vært kry over meg selv og min egen viljestyrke (som egentlig er IKKE eksisterende) når jeg har gått ut av butikken uten sjokolade, selv i sulten tilstand …

Jeg er noe så vanlig eller uvanlig som en periode»dranker» når det kommer til sjokolade og cola. Når jeg først har fått smaken, kreves det en kraftanstrengelse å slutte. Men når jeg først har fått sluttet, kan jeg klare meg i månedsvis uten begge deler, uten problem. Men, en gang «dranker» alltid «dranker». Så det kommer nok en «anledning» der både cola og sjokolade blir smakt på igjen og da er jeg hekta for en periode IGJEN. Og så må jeg slutte en gang IGJEN. Og sånn går nu åran …  🙂

Men sånn på det jevne, må jeg likevel si meg fornøyd så langt i den første «bli ny» uken av året. Sannhetens time kommer under Innveiingen på fredag. Da får jeg se hvor «flink» jeg egentlig har vært 🙂

Hvordan går det med dere andre og deres nyttårsforsetter så langt ?????? 🙂

DETT VAR DETT.. JULEN ER OVER OG JEG GJØR MEG KLAR TIL ET NYTT ÅR

Da var julaften og begge juledagene unnagjort og de fleste sitter igjen stappet til bristepunktet og mange opplevelser  (og gaver) rikere om enn med en noe mer slunken lommebok. De fleste har sikkert spist mer på disse  3 dagene enn i hele resten av desember, og tanker om årets nyttårsforsetter har nok allerede begynte å ta form.

Mine nyttårsforsetter begynte ihvertfall å ta form allerde etter å ha lagt seg som en «tønne» på julaften og 1 juledag. Men kroppen sa selv stopp natt til 2 juledag, da var det en «neger» som kom til meg mens jeg sov (jeg og mine merkelige drømmer) og varslet om at nå er det på tide å komme seg ut av sengen og ut på badet. I det jeg åpnet øynene skjønte jeg hva som var i ferd med å skje. Så, jeg har da tilbragt hele 2 juledag med å løpe fra sengen til badet, til jeg fant ut at jeg lik så godt kunne legge beslag på det ene badet og bli der til det var overstått.

Trenger vel ikke gå i detalj, jeg kaller det bare omgangssyken v 2.0, siden jeg var borti det allerede lille julaften. Så nå er jeg ikke stappa lengre og selv om jeg godt kunne klart meg uten denne dagen og jeg gikk glipp av både en frokost og et middagsbesøk med min familie som jeg ikke har sett i hele julen (og dermed muligheter for å bli ENDA mer stappa) så føles kroppen nå langt bedre. Kjennes ut som jeg har mistet 3 kilo allerede..

Så jeg har fått meg en real kickstart på nyttårsforsettene mine som er å gå ned de hersens 6-7 kiloene som jeg aldri bli kvitt. Hjelpe meg for et åk… Jeg har gått på turer i fjellet daglig, trent som en galning hver eneste dag, spist minimalt, ingenting hjelper. Hva skal en stakkar da gjøre ??? Å gå og draske på de der 10-12 margarinpakkene på kroppen er uaktuelt. 

 Jeg har til og med vært innom tanken på fettsuging, men tanken på de glimtene vi har sett på TV om dette, har fått meg til å glemme det alternativet igjen rimelig fort.

Så det eneste jeg har funnet ut hjelper på meg er sultestreik. Om jeg spiser en ert til frokost, en til lunsj og en til middag er det gjerne håp… Jeg skulle vært utplassert på en øde øy a la Robinson ekspedisjonen, da hadde jeg nok blitt kvitt de siste kiloene, men de hadde jo kommet like fort tilbake når jeg returnerte til sivilisasjonen, så hva er vel da vitsen ??

Så det blir en liten sultestreik igjen fra og med 3 januar kombinert med hyppig frekventerte fjellturer, så får vi se hvor det bringer meg denne gangen. Forhåpentligvis til målet (alle gode ting er 3 er det ikke det de sier ? for min del må det vel bli alle gode ting er TJUE 3 😉

Her er «mine før og etter bilder», slik jeg ser det for meg

FØR (dvs nå) Forfra ser jo ikke dette så aller verst ut, men sett fra siden og ikke minst i sittende stilling, er det ikke like verst…

 ETTER (dvs mars 2011 ca)

om du vil prøve selv, så gå til denne linken

Ah, det skal bli deilig å kunne slenge på seg hva det måtte være av klær, uten å ta hensyn til de 10-12 margarinpakkene som skal dekkes til..

Ønsk meg lykke til da, for jeg vet jeg kommer til å trenge det .. 🙂