Jeg var en gang en kløpper på rettskriving. De siste årene har det ikke blitt så mye skriving som det var før. Vi bruker mye mobil og SMS språket er jo bare en masse forkortelser for å slippe og skrive ordene helt ut.
Etter at jeg begynte å blogge, har jeg måttet være mye mer bevisst på rettskriving, men det hender enda ofte at jeg leser igjennom et innlegg uten å finne en eneste skrivefeil, men gang nummer to når jeg leser det, så kan jeg fint finne flere. Men, jeg prøver å luke ut det som jeg finner etterhvert. Liker ikke å skulle levere fra meg et «makkverk» av en tekst.
Skrivefeil skjedde skjelden (sjelden skulle det stått her – så det ved andre gjennomgang ..) før. Etter å ha hatt en jobb der jeg skrev både etter diktafon og kladd på både bokmål og nynorsk, så satt språket. Det samme gjorde hurtigheten på tastaturet.
Når jeg i dag skal skrive lange tekster, tar jeg meg selv i å stusse over hvordan enkelte ord skrives. Bruken av å eller og er en av de tingene jeg synder mest på. Jeg kan skrive inn feile bokstaver fordi jeg tror jeg er kommet lengre i setningen enn det jeg er. Det siste tror jeg kommer av at hurtigheten på tastaturet har sunket litt siden jeg sist skrev så mye. Jeg er rett og slett kommet lenger i en setning oppi hodet enn det fingrene klarer å holde tritt med.
Jeg opplever også at jeg skriver mange ord slik jeg tenker eller sier dem. Det kommer nok mye av SMS språket jeg har skrevet de siste årene. Der er det likssom ikke så nøye…
Før hadde vi også mye klarere regler for hvordan et ord kunne skrives. I dag kan man slå opp og finne det samme ordet skrevet på ulike måter. Bare se på overskriften, der er et ord som kan skrives på to ulike måter. Det finnes uttallige eksempler på dette. Ikke minst innen nynorsk som jeg har skrevet i mange år, har det skjedd store endringer. Nå skriver jeg ikke nynorsk lenger, men det sitter litt i fingrene og i hodet enda, selv om jeg ikke er dreven på det lenger.
Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette i det hele tatt, var at jeg en stund har lett etter et barnebokmanus som jeg skrev for noen år siden. Nå har PCen vært skiftet to ganger etter den tid og etter å ha gjennomgått alle kopier og backuper og you name it, så finner jeg fortsatt ikke dette manuset lagret. Så, da var det bare en ting å gjøre, og det var å begynne å skrive det inn igjen på nytt. Puh, og jeg som bare skulle fortsette på manuset. Nå må jeg først skrive inn det som allerede er skrevet en gang tidligere, og SÅ kan jeg fortsette historien, det gleder jeg meg til 🙂
Jeg er helt sikker på at de som er dyktige (og opphengt) i rettskriving, vil finne mye å sette fingen på i dette innlegget bare ved å lese kjapt igjennom. Den jevne leser vil ikke oppdage feilene med tegnsetting og rettskriving , men det finnes mange som ser dette med en gang. De som gjør det, kan få lov å pirke i teksten, så skal vi se om jeg kan skjerpe meg litt fremover… 🙂