TRENINGEN ER SNART ET «MUST» IGJEN ….

I går var utgangspunktet for løypen lagt på forhånd. Utgangspunktet var Ravnanger – Lien (Ask) tur / retur. Etter noen hundre meter begynte imidlertid en «skummel» plan å ta form oppi hodet mitt. Hva om jeg bare løp LITT lenger ? Ikke snudde i Lien, men fortsatte via Ask, mot Steinrusten og tilbake mot Ravnanger ? Da nærmet jeg meg sikkert de magiske 2 milene som jeg skulle ha gjennomført innen nyttår … Min halvmarathon ….

Formen var merkbart lettere kjente jeg. Stegene var lettere, musikken på ørene passet som hånd i hanske og ting gikk rett og slett min vei der ute på skogsstiene mot Lien.

Før jeg løp avgårde, hadde jeg hatt meg en halvtime på Brun og Blid, dvs. at jeg får ligge der i en hard men varm «seng» med lukkede øyne og dermed får jeg BÅDE brunfarge OG en ekstra halvtimes søvn på kjøpet. Vinn Vinn … Ching Ching  🙂

Derfor var jeg varm i kroppen allerede før start. Ikke varm som i oppvarmet i muskulaturen  før en løpetur, men da er jeg ihvertfall ikke hutrete og frostig og stiv og støl før jeg skal begynne å løpe og det er en STOR fordel for min del.

Etter å ha løpt omtrent til butikken på Ask, begynte jeg å tenke på antall oppoverbakker på ruten jeg hadde foran meg. Jeg var begynt å kjenne det nå etter ca 6 km i løypen. I oppoverbakken opp mot butikken begynte jeg nedtellingen. Jeg begynte i andre enden og kom til at dette var oppoverbakke nr. 10, og så var det bare å begynne nedtellingen. Allerede midt i denne bakken kom jeg på at jeg hadde jo allerede løpt den samme ruten et par ganger før og den var jo bare 1,5 mil og DER forsvant hele motivasjonen. Jeg visste at når jeg kom frem til bilen etter runden, så var distansen fortsatt bare 1,5 mil og da hadde jeg ikke løpt en meter til forbi bilen… Så når de 2 milene ikke ville bli nådd ved å løpe tilbake til bilen, var enden på visen at jeg snudde på toppen av den bakken og begynte å løpe tilbake der jeg kom fra …

Men, da var returen plutselig VELDIG enkel. En lang seig oppoverbakke som vanligvis blir gått etter halvveis løp, ble i dag løpt helt til topps i tempoet til Roll over Bethoven (full av energi den sangen) og den går rimelig kjapt … Hele veien tilbake utfordret jeg kondisen min i alle bakkene som var, med både Rocky steps og armbevegelser (de gangene jeg ikke møtte folk altså …)

Resten var piece of cake og jeg storkoste meg hele veien tilbake til mål og klokket inn på 1,2 mil på 1 time og 17 minutter. Beste så langt i år …

Så den hjernen kan jammen spille oss et puss innimellom. Den kan ta fra oss motivasjon og den kan gi oss motivasjon. Tankene er med på å styre utrolig mye av det vi gjør. Har du positive tanker om det du holder på med, går alt så utrolig mye lettere, også en løpetur. Har du negative tanker, går det akkurat motsatt vei. Sånn er det bare, ihvertfall for min del.

I dag ble det utført kardio, styrkeøkt og tøying på stuegulvet før fuglene og Isabell stod opp.  Så blir det ny løpetur i morgen og en topptur til et eller annet fjell på fredagen. For,  jeg må inn i intervaller der jeg ikke har mer enn 1-2 dager mellom hver løpeøkt for å få fremgang, såpass har jeg lært om kroppen min det siste året. Selv om hjernen min likevel ofte klarer å overbevise meg om at en uke uten løping går HEEELT fint. Men, det gjør det IKKE !! Man er ikke tilbake på NULL, men får et kraftig tilbakeslag jo lenger tid det går mellom løpeøktene. Men «toppturer» må til det og, mest for kondisen sin del. Og styrketreningen/basistreningen gjør løpingen enda enklere å takle. Litt sterkere muskler gjør det lettere å bevege seg fremover, så enkelt er det regnestykket.

Og så har jeg enda et prosjekt på gang : Jeg skal ned i spagaten i løpet av de neste 2 månedene.  Jentespagaten altså, ikke guttespagaten. Det får i så fall komme som et pluss om jeg klarer det. Det er sånn cirka 30 år siden jeg sist klarte den, men jeg skal komme der igjen. No problem. Status nå er at jeg har omtrent 15 cm igjen før jeg når bakken … Så nå går det i kraftig tøying etter trening kan man si. Har fått «oppskriften» av min eldste datter som har sort belte i Taekwondo og som kan tøyingen sin 🙂

Problemet med tøying er at det faktisk MÅ gjøre vondt for at du skal bli noe mykere. No pain no progress. Sånn er det med den saken.

A whole lot of stretching to do   ……..

Before I can do THIS :

Men jeg har tenkt å «jukse» litt og på veien. I morgen skal jeg endelig få bestilt meg en ny time hos Magne Brakstad, for jeg kjenner at jeg er litt stiv både her og der i ryggen og det ligger en isjas og lurer nedi der en plass. Så han skal få «løse» litt opp i systemet og så skal vi se om ikke det kan gjøre susen på resten av bevegelighets biten. Tror jeg skal «slå til» og bestille  to-tre timer fremover hos ham, så det ikke ender opp med å gå ett år til neste gang jeg roter meg ut der som sist …

Så  ja, nå kjenner jeg at treningsbiten faktisk begynner å sitte igjen. Ingenting slår den gode samvittigheten. Det at du faktisk har LYST til å trene, at du MÅ trene for å føle deg vel. Fantastisk. De siste par månedene har jeg ikke hatt LYST til å trene i det hele tatt, rett og slett fordi jeg har blitt giddalaus og vært i ferd med å kapitulere i sofaen. Da kjenner jeg det som jeg «råtner» og «visner» bort.  Men det har ikke denne kroppen «råd» til. Trening MÅ til 🙂

Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig GOD dag,  hver dag  🙂