MODIC FORANDRINGER I RYGGEN – EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 4

Før jeg nå skulle skrive dette innlegget del 4 av Rygg til Besvær tok jeg meg tid til å gå bakover og lese de andre innleggene mine og innser plutselig at dette har pågått siden desember 2013 – Mangt og mye har skjedd siden den gang. Jeg har vært igjennom mye ulike behandlinger og tatt nye MR bilder osv osv og slettes ikke blitt noe bedre

MEN – Nå er siste nytt påviste MODIC forandringer i ryggen

Jeg snappet opp info om Modic forandringer i ryggen første gang i fjor sommer (2015) Jeg kom over en artikkel og et intervju på TV2 enten via Facebook eller annet sted og lagret dette. Søkte opp litt mer info om det og var inne på siden til Modic klinikken i Danmark.

For å forklare litt først hva Modic forandringer er for noe så kan jeg illustrere først med et bilde

modic forandringer rygg

Til venstre ser man de hvite feltene som er modic forandringene – Til høyre slik ryggraden skal se ut uten modic forandringer (altså en frisk ryggrad)

Enkelt forklart er MODIC forandringer følgende :

Modic-forandringer, først beskrevet i 1988 av den amerikanske radiologen Modic, defineres som forandringer i endeplater og tilstøtende beinmarg verifisert på MR bilder.

Det som skjer om jeg har forstått det rett, er at etter en tidligere prolaps eller skade i ryggraden, så kan platene mellom ryggvirvlene lekke ut væske. Det kroppen da gjør, er at den iler til med nye celler/blod og sammen med dette blodet kan det komme bakterier (så enkelt som at du får bakterier igjennom å pusse tennene dine og dette går i blodet) Disse bakteriene har optimale forhold inne i ryggvirvelen og blir liggende der å vokse. Det lages stadig nye nervetråder som igjen øker smerten og sakte men sikkert spiser bakteriene opp ryggvirvelen slik at du sitter igjen med mange mikroskopiske brudd i ryggen. Så det forklarer altså da smerten en med Modic forandringer går med konstant

I Norge er dette enda på forskingsstadiet og det pågår akkurat nå en studie hvor pasienter får enten ekte behandling eller placebo behandling. Den kan du lese mer om her. Jeg har valgt å ikke prøve å melde meg på dette og går direkte til anbefalt behandling på Modic klinikken i Danmark

For å sjekke om man har Modic forandringer i ryggen, finnes det en enkel test man kan ta på Modic klinikken i Danmark sine web sider her

Flere informasjonssider om Modic forandringer :

Alt om modic forandringer kan du også lese om på Modic Klinikken Danmark sine sider

Video fra Sky news (se under)

 

Info om Modicforandringer fra Wikipedia

Jeg tok første gang kontakt med Modic klinikken Danmark i desember 2015 da jeg sendte inn mine MR bilder første gang. De fikk jeg beskjed om i januar 2016 at de ikke kunne bruke da de kun omfattet bekkenet mitt og ikke ryggraden. Så da bar det avgårde til fastlegen igjen og bestilling av nytt MR av korsrygg/ryggrad. Det tok jo selvsagt noen måneder å vente på dette og først i slutten av april fikk jeg komme til for å ta nytt bilde. Dette ble så sendt til Modic Klinikken i Danmark og jeg fikk svar halvannen uke etterpå om at joda her var det modic forandringer på bildene.
Svaret som jeg fikk fra legene her etter at de så MR bildene var at det viste vanlig slitasje. Hun flirte litt hun på Modic Klinikken og sa at det fantes ikke noe som het vanlig slitasje på ryggen. Det var som å si at du har bare litt «vanlig kreft» – Enten har du det eller så har du det IKKE. De med frisk rygg har ikke slitasjeskader på ryggen, mens de som har vondt i ryggen har en form for skade på ryggen. Så det de her kaller for «vanlig slitasje» er noe som må/kan utbedres

Jeg har nå avtalt tid for behandling i Danmark 30.5. Da venter 100 dager med antibiotika – En hestekur med andre ord. I tillegg skal jeg ha 4 laserbehandlinger som vil øke til helingen av bruddene jeg har i ryggraden. Oppholdet blir på 4 dager og første dagen vil det bli en halv dag med info og orientering om hvordan jeg skal forholde meg fremover for at jeg skal ha best mulig sjanse til å bli frisk igjen. Så er det starten på de 100 dagene med antibiotika samt fire dager med laserbehandling på en time og et kvarter hver.

Jeg har lest at 80 % av pasientene deres blir helt bra eller mye bedre av denne behandlingen, så håpet om å bli frisk i ryggen har vel aldri vært så nært som dette.

Tenk å kunne ha en smertefri dag. Tenk å kunne sitte og ikke ligge. Tenk å kunne gjøre noe som helst uten at det gjør vondt. Det begynner å bli noen år siden jeg kunne nyte den luksusen. Men, nå er det kun 10 dager til behandlingen starter og jeg gleder meg som en unge 🙂

 

EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 3

vondt i ryggen korsryggen

 

VI NÆRMER OSS EN LØSNING ….

 

Etter de nedslående resultatene og konklusjonen fra ryggklinikken på Haukeland Sykehus trengte jeg noen dager på å synes litt synd på meg selv og tenke over hvor dette skulle bære – Ville det ingen ende ta ? Skulle jeg måtte lære meg å leve med ryggen slik den var nå ? Hvordan ville årene fremover bli med en slik rygglidelse som går ut over ikke bare arbeidsliv, men det totale bildet av hva man kan gjøre og ikke gjøre. Gnåle nok om det til de nærmeste har jeg gjort, og jeg er rimelig lei av å høre om det selv også. Men, av og til må det bare ut. Vi kan ikke bare gå og holde det inne hele forbaskade tiden. Da tørner man gal. Så lenge man ikke sier noe, så forventes det av de rundt deg at alt går bra. Sånn er det jo bare. Sånn er vi jo alle. Får vi ikke en liten påminner om at det kan den personen faktisk ikke gjøre, så forventer vi jo det motsatte. Og man har jo ikke akkurat lyst til å være en brems eller den som setter en stopper for en aktivitet. I hvert fall jeg har lyst til å delta på alt jeg har muligheten for og lysten til å delta på.

Så etter noen sånne dager, så var det rett i tenkeboksen igjen og begynne å tenke klart. Aud Skogen tenkte jeg da, hun vet hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal henvende meg. En liten melding på Facebook om hvor hun ville anbefale meg å gå på Askøy (for jeg kjører ikke til Bergen tur/retur for hver behandling, det har jeg verken tid eller lyst til) ut i fra det lille fornuftige jeg fikk ut av ryggklinikken «veiledet opptrening med fokus på kroppsbevissthet for å endre ekstensjonspregete mønster og få tilbake kontroll i fleksjon/fremoverbøy. Sirkulasjon og bevegelighet i T-col og bekken/hofteparti for å redusere muskulære spenninger».

Svaret kom : Ingvill Tvedt ved Florvåg Fysikalske

Da var det bare  å komme seg til fastlegen igjen,få seg en henvisning, tok kontakt med Ingvill og fikk en time i løpet av noen dager

Allerede første besøket hos Ingvill Tvedt gav resultater. Jeg har tatt en kjapp gjennomgang av hvor mange jeg nå har vært innom siden dette startet ved årsskiftet 2013-2014 og jeg kom til 9 ulike instanser/behandlere. Ingvill Tvedt ble altså den 9 og foreløpig den som har funnet ut noe :

Ved vanlig undersøkelse kunne hun med det blotte øyet se at jeg hadde en rotasjon i overkroppen, dvs. at den høyre skulderen var mer fremskutt en den andre. Det kommer fra rotasjon i hoften og kan skyldes så mangt. Slitasje, skade i ryggen fra jeg var liten, feilbelastning p.g.a andre skader. Det viktigste var i hvert fall at den var der.

Andre symptomer var mer vanskelig å finne. Men jeg sa til henne at du må bare ta i ved undersøking og trykking. Jeg er en rimelig robust type og kropp og tåler en trøkk. Så, når andre har tatt på deg med silkehansker og spurt om det gjør vondt når man trykker her eller der, så har jeg ærlig måtte svare at «nei, ikke noe spesielt vondt der eller der», kanskje litt mer der. Det har aldri vært noen (med unntak av Magne Brakstad sine behandlinger da) som har vært i nærheten av å finne et punkt som virkelig har pekt seg ut.

Når Ingvill la meg på benken og begynte å bruke albuen og kroppsvekten for å gå grundigere til verks, så kom også resultatene og funnene. I ettertid har jeg lært meg hva det var hun fant :

Dypt inne i siden av hvert seteparti sitter en muskel som heter PIRIFORMIS muskelen

Hvis man ser på bildene under så er det litt lettere å skjønne hvor :

piriformis piriformis_intro01 piriformis-syndrome-1 Piriformis-syndrome-web-large800x600

 

ER DET RART JEG HAR VONDT I RYGGEN OG (unnskyld uttrykket) RÆVEN DA ???

Slik jeg har fått det forklart så kan denne muskelen bli så stram at den ligger å trykker på Isjias nerven

Ingvill er nå i full gang med å behandle denne – Jeg har hatt to behandlinger nå og allerede merker jeg en 10 % bedring. Jeg har fått øvelser jeg skal gjøre i slynge – Blant annet må bakside lår og setemuskel trenes mer og jeg må gjøre tøye øvelser for akkurat denne muskelen.

Voila ! Jeg håper virkelig vi er inne på noe nå, 6-8 behandlinger ser hun for seg og så håper vi at det skal gjøre susen

Om dette virker, så viser det nok en gang hvor enkelt det KAN være og hvor VANSKELIG rygg kan være å finne ut av. Men, det viktigste tror jeg er å IKKE gi opp, prøve ulike innfallsvinkler og selv være aktiv i å prøve og finne ut av det

Om jeg hadde vært en vanlig ansatt som hadde gått sykemeldt i hele denne tiden, hvor mye hadde jeg ikke nå kostet samfunnet ?  Hvis det kan være så enkelt som dette og 8 andre behandlere, sykehus og fastlege ikke har vært i nærheten av å løse gåten ut i fra mine gjentatte beskrivelser (som fysioterapeut Ingvill Tvedt finner typisk med akkurat denne typen plager) så vet jeg faktisk ikke hvilken tiltro jeg skal gi dem

Jeg krysser fingrene for at vi nå har funnet løsningen på denne rygg gåten 🙂

 

Se også : En rygg til besvær og En rygg til besvær – del 2

EN RYGG TIL BESVÆR

vondt i ryggen korsryggen

Dette blogg innlegget skriver jeg mest av alt for at jeg selv skal «huske» hva som har foregått med ryggen min de siste 10 månedene. Jeg har en «lei» tendens til å skyve ting laaaangt bak i harddisken når ting går over. Greit egenskap det for så vidt, men når det er ting man burde huske, er det ikke så greit

Den andre årsaken til at jeg skriver dette ned på «papiret», er at kanskje andre kjenner seg igjen i samme sykdomshistorien og kan lære noe av det eller at jeg kan få noen gode tips til hva jeg kan gjøre videre – Gudene må vite at det trenger jeg

Så her kommer hele «sykdomshistorien» – Stålsett dere for den er lang …

Ryggen har i mange år vært litt kranglete. Av og på.  En fysisk krevende jobb som sliter mer på kroppen enn den gjør godt og alt for lite trening har gjort sitt til det. Selv om jeg begynte å trene igjen for 3 år siden, så kan nok ikke det veie opp for alle årene uten trening.

Jeg har levd på at jeg har hatt en medfødt sterk kropp både sene og muskelmessig. En del av grunnlaget ble nok også lagt som aktiv svømmer fra 9-14 år med daglige treningsøkter og lange treningsøkter.

Når ryggen har trøblet seg. Det være seg nakke, skuldre, midt mellom skuldrene, ryggsøyle, korsrygg  (Har vel vært innom alle kategorier med trøbbel innenfor rygg) så har jeg enten gått til kiropraktor eller Magne Brakstad og smikk smakk så har ryggen vært fikset.

Det skjedde ikke denne gangen. I desember 2013 begynte ryggen igjen å trøble seg. Korsryggen denne gangen. Det har jeg vært med på før, men da har det vært et knekk hos kiropraktor og så har det vært i orden.

Noen dager før vi skulle fly avgårde til Thailand for å feire julen der, begynte ryggen å trøble seg igjen og jeg bestilte forhåpningsfullt time til kiropraktor for å ordne på dette. Kunne jo ikke sitte i vinkel på flyet i 11 timer må vite. Som sagt, så gjort. Smikk smakk og knekk og det kjentes mye bedre ut, men ikke som tidligere når smerten har sluppet taket som dugg for solen.

Dagen for avreise kom og ryggen var fortsatt like kranglete. Så, det ble 11 timer på flyet med minimalt av søvn. Ikke den hyggeligste starten på ferien det, men når man kommer ut av terminalbygget i Phuket og kjenner varmen og lukten så er alt det glemt på et blunk. I ferien så gikk det sånn noenlunde med ryggen. Eneste trøbbelet var at jeg kunne ikke sitte for lenge eller ligge for lenge. Så det å ligge på solseng på stranden ble ikke like komfortabelt som ellers. Det samme var nattesøvnen. Det ble mye opp og ned i løpet av natten på grunn av ryggen. Men å bevege seg rundt gikk helt fint. Turen hjem med fly ble omtrent som turen nedover, så sånn var det

De neste månedene gikk ryggen litt av og litt på med vondter og flyttet seg fra høyre side til venstre side.

Jeg prøvde meg hos Magne Brakstad igjen og siden han har hatt så gode resultater med ryggen min før, var vel forhåpningene vel høye. Jeg valgte å gå til en som Magne Brakstad har lært opp på Sotra denne gangen for enkelthets skyld, men det skulle jeg IKKE ha gjort. Behandlingen hos Magne Brakstad er brutal nok, men den kan håndteres fordi det er så raskt gjort. Denne behandlingen hos Magne Brakstads læremester var som hentet ut i fra et torturkammer. Jeg har ALDRI NOEN SINNE hatt så vondt før. Fødsler, hjerteinfarkt og magesår slått sammen, så kan det ikke måle seg. Men, som vanlig så har jeg full tillit til mine behandlere og regner med de kan det de holder på med. Jeg endte opp med å ikke kunne røre høyre armen (den var også litt kranglete på dette tidspunktet) og nesten ikke kunne gå på mange dager. Spør meg ikke hvor mange, for det har jeg fortrengt. Han skulle løse en «knagg» i høyre skinke og jeg har den dag i dag 8 måneder etter fremdeles et «søkk» på 10×3 cm  inn i vevet etter denne behandlingen. I dagene etter ble det blått, gult, sort og jeg hadde ett krater som stor igjen etter behandlingen hans av korsryggen min.

4 uker etter dette og mye verre i ryggen, våget jeg meg ut til Magne Brakstad igjen. Han kunne forklare meg at denne behandleren hadde gjort det hele mye mye verre. Han hadde satt alt i lås og prøvde å bote på skadene med sin behandling. Det løste seg vel litt etter denne behandlingen, men helt bra ble det ikke.

Uker og måneder gikk og i denne perioden og før prøvde jeg med trening og uten trening. Det som var så rart, var at når jeg trente eller var i bevegelse så kunne jeg være helt smertefri. Jeg var i himmelrike hver gang og tenkte at nå gir det seg. Men nei, hver gang kroppen ble kald igjen så var smerten på plass igjen. Så begynte jeg å tvile på om treningen overhode var bra for kroppen og droppet det i lengre perioder. Ikke godt å vite om det blir bedre eller verre, når kroppen reagerer slik det gjør på trening. Bra mens man trener men like ille og ofte verre etter …

I perioden februar – juni var jeg innom 2 ulike kiropraktorer og manuell terapeuter for å se om de ulike behandlerne hadde ulike måter å angripe dette på. Det hadde de. En konkluderte med skjeve hofter og prøvde å regulere dette. En annen prøvde med vondt skal vondt fordrives. Tips om å brette ett laken under overmadrassen ble også utprøvd og dette holder jeg fortsatt på med. Men, jeg ble ikke bedre i det hele tatt, snarere tvert imot.

Det hører med til historien at jeg har tilbragt hver eneste kveld, liggende på sofaen på venstre side. Jeg kan ikke sitte. Som min eldste datter spøkefullt påpekte på lørdag når jeg sa at jeg var dømt til et liv liggende i sofaen : «Det er jo ikke det verste som kan skje» .. Jo, for meg er det ikke noe bra. Jeg er vant til å være i bevegelse, vant til å kunne bevege meg som jeg ønsker. Å MÅTTE ligge i en bestemt stilling på sofaen for å få en minst mulig smertefull kveld hver ENESTE kveld i månedsvis, det er ikke noe kjekt

En venninne gjeng har planlagt å klatre opp til Trolltunga. En ti-timer lang tur (med pauser) som jeg lenge tenkte at det går bare ikke med denne ryggen. Men, turen ble gjennomført og i løpet av turen kjente jeg ikke noe som helst. Først når jeg satt meg ned på de harde trebenkene utenfor hytten senere på kvelden kom smertene tilbake.

En ny flytur nærmet seg. Nye 11 timer ventet når sommerferien skulle avvikles i Thailand. Denne gangen hadde vi hele 3 seteren, da vi okkuperte alle setene og jeg måtte tvert legge meg på gulvet strak ut for å sove. Dette fungerte på ett vis, med unntak av iPader, brusflasker osv som raste ned i hodet på meg fra de geniale lommene på flysetene 😉 Men, dette fungerte på ett vis og vi kom oss frem og tilbake med meg liggende strak ut på gulvet. Sikkert ikke lov, men når lyset er slått av var det bare å smyge seg ned imellom setene og bli der så lenge som mulig

I august en gang topper det seg med hele ryggen og jeg måtte begynne å tenke ut nye måter å angripe de på. Eller det vil si, nye og nye. Etter å ha klaget vel og lenge over vondt i ryggen (all kred til min kjære samboer som holder ut med meg og ryggen min) beordret Geir meg ut for å handle ny stol til kontoret. Ny stol, korsryggstøtte og fot hviler ble kjøpt inn . Det forandret ihvertfall hverdagen min på kontoret. Nå kunne jeg fungere foran PC’en. Pust ut på det punktet.

Det ble bestilt time hos lege. Jeg har utsatt legebesøket i det lengste, da jeg aldri har hatt tro på at det har noen hensikt å gå til fastlegen med ryggen sin. De henviser til røntgen og finner de ikke noe der, så er det ikke noe. Lenger kommer man ikke der. Sånn er det bare.

Timen kom, jeg gikk, forklarte problemet, legen konstaterer at det sitter i bekkenet/korsryggen, fikk henvisning til røntgen, stilte på røntgen, fikk svar at de ikke fant noe annet enn normal slitasje, case closed og sånn ble det. Akkurat som forventet. Jeg fikk noen tabletter som skulle være smertestillende, men de hjalp ikke det døyt.

Ny manuell terapeut kontaktet. Jeg har vært hos henne før, for mange år siden. Hun er mitt «siste» håp. Hun konkluderer med at kroppen må angripes forsiktig. Den står i helspenn. Ja takk det vet jeg. Akupunktur, forsiktig kiropraktikk, manuell terapi. Jeg får her i fire uker og har litt bedring, men det gir seg ikke. Håpet ute. Hun forandrer på behandlingsmåte. Fremdeles ingen bedring. Hun konkluderer med at det ikke er mer hun kan gjøre. Jeg må endre livsstil. Stresse ned, begynne å svømme igjen for å få strukket ut ryggen. Jeg må ta tak i det. Skal prøve ..

Ny utfordring i august. Sykle Rallarvegen. Jeg hadde sterke motforestillinger for hvordan dette skulle gå. Meg på en sykkel i 4-5 timer på humpete veg med denne ryggen. Det gikk helt fint. Kjente ikke at jeg hadde vondt i ryggen EN eneste gang underveis. Det som var helvete var de to timers togturene opp til Finse og ned igjen til Bergen … Forstå det den som vil

Nytt besøk hos legen igjen av annen årsak noen uker senere og tok opp at ryggen var likedan og at tablettene ikke fungerte. Ingen tabletter fungerer. Jeg har prøvd Ibux, Ibux i kombinasjon med Paracet, Pinex forte, Paralgin Forte. Null virk. Tar ikke toppen av smerten en gang. Til og med på fest med alkohol innabords døyves smertene.

Nye tabletter blir utskrevet med trekant. Skal være noe i nærheten av Voltaren som jeg ikke kan ta. Prøver en tablett en kveld. Blir susen, men smertene er der like godt. Prøver igjen noen kvelder senere med to, ingen virkning. Prøver igjen noen dager senere med TRE, fremdeles ingen virkning. Blir litt nummen/bedøvd i hele kroppen ellers mens ryggsmertene er der like godt

I Thailand har vi kjøpt en salve som heter CounterPain de siste årene og den har fungert bra på stive og støle muskler, men selv denne klarer ikke å bedøve dette.

Dagene og ukene går og i dag skriver vi 30 september. Noen dager klarer jeg å være positiv, andre dager er jeg helt i kjelleren. Nå gjør det vondt å trene også.  Det som før var min «escape» fra vondtene hjelper ikke lenger. Og det går ut over absolutt alt og alle.

Først i går gikk det opp for meg hva denne ryggen gjør og har gjort med meg. Jeg varierer opp og ned i humør. Jeg orker lite, er totalt utslitt hele tiden. Den jevne smerten og ikke minst irritasjonen over at det ikke bare kan forsvinne, at jeg ikke kan gjøre noe med det gjør meg helt irrasjonell enkelte dager. Snakk om sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Både samboer og datter og sikkert andre rundt meg, har måttet lide under dette. Mest av alt går det ut over 7-åringen som jeg det siste året har hatt null tålmodighet med. Og det innså jeg først i går for alvor.

Hvorfor det ? Fordi i går hadde jeg for første gang på 10 måneder en BRA ryggdag !!

Og hvordan gikk det til ?

Geir stakk innom apoteket fredag før helgen og kjøpte en ispose som man legger i frysen. Den legges så i ett trekk som man får med og denne har jeg lagt på konstant i sofaen (med unntak av når den må i frysen og fryses ned igjen) de siste dagene. Jeg har også tatt timeout og lagt meg flat ut i sengen med denne på stedet i en halvtime en gang søndag. I helgen hadde jeg ingen virkning av det etter at effekten av ned isingen var over. Akkurat når den var på, var det behagelig og jeg lettet 10 kilo og 50 % i humøret mens den var på, men etter at kulden forsvant var smerten tilbake. Men i går kom antakelig effekten.

For første gang på 10 måneder, så kunne jeg sitte normalt i flere minutter i strekk, jeg kunne stå rett opp og ned og bevege meg uten at det stakk 10 kniver inn i korsryggen og setet. Jeg klarte å gjennomføre lekser med 2 klassingen uten å fly i flint om det var noe som skar seg. Uten å ha lyst til å kaste både bøker og 7-åring veggimellom. Jeg hadde til og med humør og overskudd til å lese på sengen til 7-åringen før hun la seg i går. Så ja, først i går gikk det opp for meg at dette har tatt over hele livet mitt de siste 10 månedene og at det å gå med konstante smerter gjør noe med en

Nå håper jeg på at fortsatt ned ising av området skal fortsette å hjelpe meg fremover. Jeg aner ikke hva dagen i dag vil bringe. Så langt er det lovende. Ryggen kjenner jeg, men ikke på langt nær på samme måte som ellers.  Så dette er fremskritt, dette er lovende og jeg krysser fingrer og tær for at det nå skal gå fremover på en eller annen måte

 

Les også :

En rygg til besvær – Del 2
En rygg til besvær – Del 3

 

JEG HAR VÆRT HOS «MIRAKELMANNEN» MAGNE BRAKSTAD

Nå tenker du sikkert Snåsamannen med en gang, men det er det altså IKKE.

Jeg har vært hos Magne Brakstad på Knarvik og han bærer tilnavnet Mirakelmannen med rette mener jeg !!

Jeg har de siste årene og spesielt de siste månedene hatt vondere og vondere i hele kroppen. Og listen er lang. Jeg tar det med her for at dere skal få se hvilke grep mirakelmannen tok for å få has på alle disse plagene på en og samme behandling, og hvis noen av dere har NOEN av disse plagene, så ikke nøl med å ta kontakt med ham.

1. Føttene har vært så vonde at jeg ikke har kunnet gått på tur de siste månedene. Og da snakker jeg vondt UNDER foten. Har prøvd all slags såler og kjøpt alle sorter sko, men ingenting har hjulpet

2. Knærne har vært så vonde at jeg ikke har kunnet f.eks sitte på gulvet og leke med minstedatteren, har heller ikke kunnet sitte på huk

3. Hoften har gått ut av ledd titt og ofte

4. Har hatt isjassmerter i rygg og ned i fot og prolapser titt og ofte når jeg har jobbet for mye i løpet av de siste to årene

5. Ryggen har vært stiv som en stokk, verket både dag og natt.

6. Armene har låst seg, selv ved en så lett «øvelse» som tannpuss og jeg har måttet brekke de opp igjen for å få bort krampen

7. Skuldrene har vært helt ute av funksjon, all styrke i armene har vært borte, bare det å bære to handleposer opp til huset fra bilen har vært en kraftanstrengelse.

8. Jeg har vært sterk som en «okse» tidligere og har kunnet både løfte tungt og utføre tungt arbeid, det har det blitt en slutt på det siste året, da kroppen bare har blitt svakere og svakere

9. Håndleddene har vært helt på tulletur, bare å helle i en kopp med kaffe har ofte resultert at hele kaffekannen har gått i gulvet fordi jeg plutselig mister all kraft og det knekker sammen.

10. Kroppen har vært generelt sliten av å gå og ha vondt hele tiden og energien har vært på bånn.

Det var litt av den lange listen. Og, klart med alle disse «symptomene» så begynner du til slutt å lure på om det er en hovednevner eller en paraply over alle disse som har et eller annet navn. Tankene mine har vært inne på leddgikt, fibromyalgi har jeg hørt nevnt nylig og allskens skumle diagnoser, og jeg har vært inne mer enn en gang på nettet og søkt på symptomer for å se om jeg fant noen fellesnevner. Uten resultat. Det har nesten vært sånn at jeg har håpet på at noen skulle sette en diagnose på det for å få det feiet inn under samme teppe. Å begynne å utrede alle de ulike formene for «vondter» hadde nesten blitt for mye av det gode.

Fastlegen min har bare sagt at jeg må ta det med ro og gjøre det jeg klarer i jobben. Men hvem kan leve av det da ? Å kunne utføre 30 % av jobben din blir du jo ikke akkurat rik av, spesielt når du driver for deg selv.. Han kunne prøvd selv, å leve på 30 % av lønnen sin uten å få noe fra staten, så hadde nok pipen fått en annen lyd tenker jeg.

Meldte meg i desperasjon inn i Volvat i høst som kostet meg nye 1200,- og fikk rekvirert røntgen og MR og fikk kortison i albuen for «tennisalbue». Ingen resultater der heller. Ingenting som viste på noen bilder. Like langt.

Så på torsdag i forrige uke, snakket jeg med en venninne som kom inn på Magne Brakstad igjen. Min eldste datter har vært hos ham for flere år siden via håndballen for en beinhinnebetennelse hun hadde i foten. Hun var inne i 5 minutter og kom ut igjen og var bra. Men jeg har aldri tenkt på at han kunne kontaktes av oss «vanlige dødelige». Trodde han var en som kun gav «audiens» for idrettsskader.

Så, jeg ringte fredag og fikk time allerede i dag tirsdag kl. 0900. Jeg må innrømme at jeg hadde ikke store forhåpninger om noe som helst når jeg satt meg i bilen i dag morges, men jeg tenkte «what the heck», det er verdt et forsøk, det som alt annet.

På forhånd hadde jeg vært inne på nett og Googlet ham opp, for å finne ut mer før jeg skulle ut der, og her er noe av det jeg fant :

Artikkel i BT
Artikkel i Aftenposten
Veteranfriidrett
Artikkel i BA

Så jeg stilte til timen min på Knarvik i dag vel vitende om at dette kom til å gjøre vondt, men med et lite håp om at jeg kunne bli bedre.

Det var en hyggelig kar som tok imot meg når jeg kom og han spurte hva problemet var. «Hvor skal jeg begynne» var vel mitt svar og sa som sant var at det var nesten fra øverst til nederst. Han beordret meg på benken med ansiktet ned i «hullet» på benken og ble fortalt at «nei her var det ikke mye sirkulasjon å spore». «Hele øverste delen av ryggen din er blokkert, og hovedproblemet sitter her oppe i venstre skulder».. «Javel», sa jeg, vel vitende om at venstre skulder var en av de verste punktene. Så trykket han meg på flere steder på ryggen, på låret og på leggen og under foten og jeg krympet meg av at det var så ømt og vondt.  Å forklare hva han så egentlig gjør, er ikke så lett, men det han sa var at han tok tak i muskelen og holdt press på den til den slapp. Og det var IKKE godt, men jeg overlevde skulderen. Kjentes ut som han «huket» muskelen av en krok som den hang på. Så fortsatte han nedover hele ryggraden og det knaket og knakk som når du er hos kiropraktor. Ned på hoften med samme behandling og så slapp alt sammen nedover hele den siden. Når han nå trykket på rygg, lår og legg så var det som gele, fantes ikke stivt i det hele tatt. En merkelig følelse.

Så fikk andre siden med skulder, hofte og ryggrad samme behandling og det samme gjentok seg der.

Så var det å snu seg. Nå var det fremsiden av skulderen og armhulene som stod for tur. Begge sidene var for så vidt «greit» vondt. Helt til han begynte på armhulene. Han advarte meg på forhånd om at det ville kjennes ut som jeg fikk mange Volt i armene og det fikk han rett i. Når han knep og rullet musklene i armhulen og begynnelsen på overarmen (på innsiden) så var det som lyn og støt i absolutt alle nervetråder som fantes i armen. Spesielt ille var det på høyre armen.

Så var det hoften/lysken sin tur og den fikk akkurat samme behandling på begge sider.

Nå høres sikkert dette ut som rene torturen. Det er det ikke. Men, det er ikke å stikke under en stol at det var en vond behandling. Men gud bedre meg, det var verdt det.

Vel oppe på bena igjen prøvde jeg å teste ut bevegeligheten. Å ta i gulvet med flate hender med bena samlet var null problem, armene lot seg bevege opp på ryggen som ingenting (som når du skal klø deg selv oppe på ryggen). Høyrehånden her har ikke vært så langt opp på ryggen på det jeg kan huske og venstre fikk jeg helt opp mellom skulderbladene. Amazing.

Hele behandlingen varte i rundt 20 minutter fra jeg kom inn døren til jeg gikk ut igjen og kostet den nette sum av 400,- Det var vel verdt hver eneste krone.

Nå har jeg fått beskjed om at jeg antakelig må ha 1-2 behandlinger til, den første om ca 1 måned, da mitt system var fullstendig blokkert og må åpnes opp flere ganger før det holder seg slik over lang tid.

Nå skal jeg prøve meg en tur til Kolbeinsvarden i morgen og for første gang på mange mange måneder gleder jeg meg til å bevege meg igjen.

For de som har plager og som ønsker å få dette behandlet, så er det bare å ta en telefon til Magne Brakstad på nummer 41518949

Jeg skal komme tilbake med mer, når jeg ser hvordan jeg blir fremover, men dette er bare himmelen så langt 🙂

 

Besøk nr 2 hos Magne Brakstad kan du lese om her