VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

VEIEN – AU – MOT – AUUU- SPAGATEN

Veien skal ikke bli enkel, det kjenner jeg på en stiv og støl kropp, MEEEEN det kommer seg dag for dag altså 🙂

Når man ikke kan løpe for øyeblikket på grunn av det hersens kneet, sniker det seg straks inn nye mål og nye måter å trene på. Treningen min foregår da hjemme på stuegulvet siden jeg har fobi mot treningssentre. I dag ble det nok en heftig og lang treningsøkt. Trodde jeg hadde holdt på i rundt en time, men det ble jaggu halvannen. Tiden flyr når man har det gøy du 😉 Det blir løping på stedet både vanlig og med høye kneløft. Trening med skli matter og alt blir utført med 1,5 kilo i hver hånd for å gjøre det ekstra tungt. Får dobbel effekt av å trene flere muskelgrupper samtidig, genialt MEN tungt.

I dag skulle jeg virkelig ta meg ut med kjapp løping og med en iPod på øret som jeg ikke har helt snøring på hvilken musikk som befinner seg på, så startet jeg den ene intensivøkten til denne låten, i det tempoet ….

Sangen tok jo ALDRI slutt, var fullstendig pumpet etter 5 minutter og 17 sekunder sprint etter denne, jessuss …..

Men tilbake til strekking og målet om spagaten.

Jeg begynte for alvor å tøye etter trening for omtrent to uker siden. Da snakker vi ikke om vanlig uttøying som jeg alltid er nøye på, men at man legger inn 15-30 minutter med skikkelig tøying etter trening mens man enda er godt oppvarmet i sener og muskler.

Tøyingen gjør vondt, skikkelig vondt (får beskjed av tøyingseksperten i familien – les Jeanette – at det skal ikke gjøre SÅ vondt at tårene spretter). Så, jeg har moderert meg bittelitt nå så jeg unngår at tårene spretter. Men likevel så sliter det og svir noe inn i granskauen uansett hvilke vei jeg tøyer. Jeg har holdt meg til 20 sekunders «press» om gangen. Og man skal IKKE gynge mens man tøyer, det var sånt vi holdt på med på barneskolen i gymen. Ser enda for meg alle guttene som spilte fotball, stiv som stokker og satt å gynget mer de var god til for så å rekke kun rett forbi knærne, mens de fleste jentene lå så lang de var med strake ben og holdt rundt føttene. Ja, det var tider det  🙂

Men, litt på vei har jeg da kommet i løpet av disse to ukene. Nå kan jeg sparke (jada har målt … ) 176 cm opp på veggen med høyre og 161 cm med venstre

I wish ….

Og så har jeg kommet 3 cm nærmere målet om å komme ned i spagat. Når jeg begynte var det 15 cm klaring ned til gulvet, mens i dag var det altså 11 cm.

15 cm                              11 cm

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..

……..

……..

Nærmer seg altså, selv om det ikke går fort nok fremover i mitt hode 😉 Guttespagaten kan jeg visst bare glemme, der er det sånn ca 30 cm igjen og ser ut som et umulig mål og nå, men vi får nå se da …
I løpet av første halvdel av februar skal jeg imidlertid til Magne Brakstad igjen, og jeg skal sørge for å få tatt forskjellige tester på tøyelighet og bevegelighet før jeg møter til timen der og så ta en kontrollmåling etterpå. Regner med det blir kraftige utslag. Blir spennende å se 🙂

EN FLOTT HELG

Fredagen begynte med regn nok en gang på morgenen. Med litt vondt i korsryggen og litt i ankelen, antakelig etter å ha løpt litt for mye på grus og hardt underlag i det siste, falt valget på ergometersykkelen og basistrening fredagen.

Med rett musikk på ipod’en gikk en halvtime på sykkelen med innlagt vekttrening som en lek. Svett og god fulgte trappeløp med enkle og doble steg (inne i huset faktisk) og basistrening på mage, ben, rygg og armer. I tillegg en del froskehopp og tøyinger, for jeg har nemlig tenkt å ikke bare bli sprek, men også spretten og myk 😉

Så en kjapp husvask fra øverst til nederst. Eller forresten ikke så veldig kjapp. En husvask av mitt hus kan fort ta 3-4 timer alt ettersom hva som blir gjort. Denne gangen måtte jeg ta noen vinduer også som var full av aske fra siste askesky. Burde vært tatt for lenge siden, men det er jo en helt annen sak. Nå er de ihvertfall rene og pene.

Så bar det avgårde i barnehagen for å hente minste jenten. Vi var nemlig invitert til eldstedatteren på middag. Kø kø og atter kø møtte oss selvsagt kl 1500 i Bergen sentrum en fredag, men etter litt stamping kom vi oss til Sandviken og ferdig middag på bordet. Vi fikk servert ovnsbakt laks, stekte poteter, salat og en deilig dressing. Dressingen var kun laget av en presset sitron, 1 ss olje og salt og pepper. Nydelig friskt på salaten og kan anbefales på det varmeste. Så der lærte mor et triks også. Du imponerte der Jeanette 🙂 I tillegg var det gaveutdeling fra London turen som hun nettopp var på med Tertnes. Jeg fikk ny Nike teknisk treningstrøye og Isabell fikk dukkeklær til Barbie dukkene sine. Happy Day ?!! det ble rene julekvelden. Kjempekoselig og noe vi alt for sjelden får tid til. Håper vi kan gjenta dette om ikke så alt for lenge.

Så var det mor sin frihelg resten og all ledig fritid blir selvsagt tilbragt sammen med verdens herligste kjæreste. Vi fikk jo til og med sol i FEM HELE TIMER denne helgen. Bare det er jo verdt å skrive om. To av disse soltimene ble tilbragt på taket av Florvåg Brygge med utsikt til et yrende båtliv. Klarte faktisk å bli ørlittegrann solbrent begge to, selv med godt underlag. Uansett godt med ordentlig sol på kroppen. Vi trengte det nå.

Lørdags kvelden og søndagen  kom det nok en gang regn. Regn, regn og atter regn igjen.
Så plenklippen får vente enda en stund. Bare håpe det ikke vokser seg like høyt som sist regnperiode. Da var det rene rismarkene og den første plenklipperen måtte gi tapt og jeg måtte pent ut og kjøpe meg ny …

Eneste jeg slet med resten av helgen var vondt i hekken etter den forbaska sykkelturen. Sykkelseter og min bakende går tydeligvis ikke helt overens. Og det var etter en halv time på et stort ergometersykkelsete, hvordan skal det da gått på et vanlig sykkelsete ?

 

Søndags ettermiddag og kveld gjenstår i skrivende stund. Ettermiddagen skal brukes til å plukke blåbær da minste jenten oppdaget at disse var blitt modne og kvelden skal tilbringes rimelig laidback var planen. Det er jo hjemmekamp for Brann og i kveld fikk jeg vite, så da må vi få den med oss.

En uke til nå så er det to ukers ferie. Barnefri sådan. Det har vel ikke undertegnede opplevd siden før 1990, og det skal nytes i langdrag. Hva den vil bringe og hvor vi ender får vi se når den tid kommer, men om jeg reiser bort blir det nok en liten bloggtørke her. Vi får se … 🙂

Fortsatt fin søndag  🙂