SOMATICS METODEN – Før og Etter Somatics Metoden – Mitt nye smertefrie liv

Hemmeligheten til smertelindring

MIN HISTORIE BETRAKTNINGER OM FØR OG ETTER SOMATICS METODEN KOM INN I LIVET MITT

Her har du et ganske beskrivende bilde av hvordan kroppen min føltes og så ut i en god del år før starten på 2023 da jeg fant Somatics Metoden ved en god slump via et Google søk.

Her er en liste over FØR og NÅ – Det vil si hvordan jeg var før jeg begynte med Somatics øvelser og hvordan jeg har det nå etter at jeg har blitt smertefri med Somatics Metoden.

FØR: Ha influensasmerter i hele kroppen 24 timer i døgnet. Ikke en pille virket på disse smertene fra de mildeste til de sterkeste. Kun narkose slo ut smertene.

: Nå er jeg smertefri og har ingen kroniske smerter lenger.

FØR: Jeg måtte brekke meg inn og ut av bilen

: Har ingen problemer med stivhet eller smerter og kan gå inn og ut av bilen uten å tenke over det.

FØR: Gruet meg til å legge meg om kvelden. Utviklet lakenskrekk og kroppen slappet av i nøyaktig 5 sekunder før den visste at den lå nedpå et underlag. Da begynte duringen og verken først i alle deler som berørte underlaget og så spredte det seg til hele kroppen.

: Det er nydelig å legge seg i sengen og hvile på kvelden når jeg skal legge meg. Jeg vet jeg får en god natt søvn uten å ha smerter noen steder. Jeg kan ligge akkurat hvordan jeg vil og ligger behagelig og alle muskler slapper av uansett hvordan jeg ligger i sengen.

FØR: Jeg sov naturlig nok dårlig gjennom hele natten selv med et godt medfødt sovehjerte. Våknet mange ganger for å endre stilling, måtte gjerne stå opp og gå litt og endte ofte med å bare «kræsje» på sofaen eller i en stol i løpet av natten når jeg var blitt så trøtt at kroppen bare «besvimte» i søvn.

: Sover gjennom hele natten uten å våkne en eneste gang.

FØR: Å ta en flytur enten den varte i 1 time eller 13 timer var som å sitte på spiker i både sete og rygg i flysetet. Det var ren tortur og jeg var desperat etter å komme meg vekk derfra. Det verket og brant i alle kroppens deler. Det eneste avbrekket var om jeg kunne klare å sove bort noe av tiden. Jeg fantaserte bare om å kunne sove meg gjennom hele turen så jeg slapp å kjenne på smerten.

: Å fly enten her eller der og kose seg på turen med lesing, film, mat eller annet. Å sitte på et fly er ikke et problem lenger. Og skulle setene eller plassen på flyet være så som så og jeg skulle stivne litt til i korsryggen eller noe, så kan jeg bare gjøre noen enkle Somatics øvelser sittende i setet og så er det borte. Det er helt magisk.

FØR: Å kjøre bil eller sitte på som passasjer i 2 timer til hytten for eksempel var et mareritt. Det begynte å murre og banke i hele kroppen etter få minutter. Det var bare å stålsette seg og komme gjennom turen. Skylapper på og holde ut smertene. Snu og vri på seg, putte ting i korsryggen, gni korsrygg, sete, lår og legger som brant og stakk konstant. Det var som om hele kroppen var i brann innvendig.

: Smertefri på biltur og når smerten har sluppet er det som om man har fått nye briller og en plutselig ser alt som farer forbi i farger igjen. Fjell og fjord, grønne trær og frodige enger. Det er som å se verden på en helt ny måte, at man har vært fargeblind i flere år og plutselig ser farger igjen.

FØR: Å gå hvileløst omkring i huset. Sitte 2 minutter, reise seg og gå å gjøre noe for å distrahere kroppen fra smerten. Legge seg 2 minutter, gjenta å gå og gjøre noe. Og så sette på den repeat knappen og gjenta dette gjennom hele dagen. Aldri hvile, aldri fri fra smerten gjennom hele dagen. Ikke sitte for lenge, ikke gå for lenge, ikke stå for lenge, ikke ligge for lenge. En evig hvileløs vandring fra gjøremål til gjøremål for å prøve å slippe unna at smerten skulle bli verre. Det var som å leve i et mareritt, et skrekk kabinett.

: Jeg gjør hva jeg har lyst til når jeg har lyst til det. Kroppen hindrer meg ikke lenger. Om jeg gjør litt for mye av noe og kroppen begynner å gi beskjed om det så kan jeg vedlikeholde med noen enkle Somatics øvelser i noen minutter og så er musklene mine rolig og fredelig igjen.

FØR: Kunne ikke gå mer enn max 10 minutter før jeg mistet følelsen fra midjen og ned. Gikk jeg lenger føltes det som om bena ville dovne bort av smerten som strålte fra hoften og helt ned under føttene.

: Kan gå tur på 10 minutter – 1 time- 4 timer. Hvor langt jeg går er ikke lenger noe problem. Smerten stopper meg ikke fra å bevege meg slik jeg ønsker lenger, jeg kan gå så langt jeg vil og så langt som kroppen er klar for den dagen.

FØR: Prøvde «ALT». Null trening, litt trening, mye trening. Behandling av ulike typer, utallige undersøkelser hos leger og spesialister, revmatolog, smerteklinikk, ryggspesialister, nevrologer, rehabiliteringssenter, you name it. Ingen hadde en forklaring, ingen hadde en diagnose og alle gav deg opp på et tidspunkt. Helt til jeg var så dårlig at jeg falt ut av arbeidslivet og legestanden hadde «gitt opp» å finne noen forklaring på smertene.

Å få massasje kan være himmelsk, MEN det vil ikke hjelpe deg å bli bedre fra muskelsmerter. Av den enkle grunn at alt som noen gjør PÅ deg vil ikke gi hjernen noen læring og musklene dine forblir like stramme som før, selv om det der og da kjennes behagelig med massasje. For å få en muskel til å slappe av må en bruke PANDICULATION som Somatics metoden er alene om i hele verden å bruke i sin metode. Og det er dette du lærer gjennom Somatics Metoden. Mange beskriver Somatics metoden som å få massasje fra innsiden og ut. Pandiculation for musklene – jobbe på lag med hjernen og nervesystemet for å få muskler til å kunne slappe av når vi ønsker det.

: Etter jeg fant Somatics Metoden har jeg skjønt hvorfor ingenting av dette fungerte og hvorfor de ikke fant noe på noen bilder eller undersøkelser. Stram muskulatur som gjør vondt viser ikke på et eneste bilde og stram muskulatur har de ikke fokus på. Musklene min var etter utallige år med ekstremt stressende arbeidsdager/uker/måneder/år på jobb 24/7. De var blitt kronisk stramme fra nakken og ned til fotsålen. Og muskler som står og fyrer i hele muskelkjeden på bakside, fremside og utside kan gjøre veldig vondt. Når jeg da fikk behandling av en behandler så fungerte ikke det fordi det bare ble en midlertidig brannslukking av hovedproblemet med de stamme musklene. Hjernen lærer ikke noe av at noen gjør noe med oss på utsiden. Å få stramme muskler til å slappe av krever at vi jobber på lag med hjernen som via nervesystemet styrer musklene våre. Når jeg prøvde å trene litt, mer, mye så økte jeg bare belastningen på de allerede slitne musklene og fikk dem til å trekke seg ENDA mer sammen. Men det er jo det rådet vi får er det ikke omtrent av alle behandlere og leger der ute: «Hold deg i aktivitet, i bevegelse, styrk muskulaturen, du har svak muskulatur her eller der». Nå vet jeg hvor feil det er. Før en kan begynne å styrke muskulaturen må en først lære muskulaturen i kroppen til hvordan den skal slappe av og ikke være på jobb 24/7. Når det er gjenopprettet via Somatics Metoden DA kan du begynne å styrke musklene dine. Da er de mottakelig for å trene og å holde på med det vi liker å gjøre for å holde oss i form. Nå har musklene mine igjen normal funksjon. De kan brukes, det vil si de kan stramme seg OG de kan slappe av når de ikke brukes. Og det betyr at musklene får HVILE. Summen av det blir altså INGEN SMERTE.

FØR: Vegret meg fra all bevegelse til slutt. Bare det å miste noe ned på gulvet som jeg måtte bøye meg ned for å ta opp igjen var et ork. Generelt alt som krevde bøy og tøy var et ork så stiv og smertefull som jeg var på slutten før jeg fant Somatics Metoden.

: Nå gjør jeg de bevegelsene jeg selv vil. Kan stå på hender om jeg vil, slå hjul eller bøye meg ned med strake ben og ta i gulvet. Jeg er bevegelig og smertefri og kan gjøre de gjøremål jeg ønsker å gjøre. Det er en utrolig deilig følelse å ikke være begrenset av stivhet og smerter lenger.

FØR: Jeg ble bare svakere og svakere i musklene. Musklene føltes som om de «smuldret» bort. Jeg som hadde vært sterk som en bjørn, løftet de tyngste kassene, bar på stein, flyttet på møbler alene. Nå klarte jeg knapt nok å bære handleposene ut fra butikken og inn i bilen. En sekspakning med brus klarte jeg så vidt å løfte opp når den skulle betales i kassen. Ingen trening fungerte, styrketrening hjalp ikke. Jeg ble ikke sterkere, bare svakere og svakere og jeg skjønte det bare ikke.

: Nå kan jeg bygge muskler og styrke så mye jeg bare vil. Når musklene mine ikke lenger står å jobber 24/7 og er kjempeslitne, er de igjen mottakelig for trening og de bygger seg opp dag for dag også med hverdagslig aktivitet som jeg har kunnet ta opp igjen. Jeg har begynt å få styrken tilbake og med litt trening så vil jeg snart være tilbake til den sterke bjørnen jeg en gang var. Fra å ha hatt muskler i overarmene som var redusert til «blyant» tykkelse i januar 2023 så er jeg nå med kun hverdagslig aktiviteter kommet opp i baguett tykkelse (om det gir mening) på musklene i overarmene og de virker faktisk. Det er bare helt magisk.

Jeg må legge til alle disse FØR og NÅ punktene at det er takket være Somatics Metoden. Men selv om jeg har blitt smertefri takket være øvelsene i Somatics Metoden så krever det likevel at jeg daglig/jevnlig bruker 10 minutter på å gjøre øvelsene. For muskelminne er ferskvare akkurat som trening og annet. Men om jeg gjør øvelsene mine 10 minutter om dagen så holder jeg meg smertefri og bevegelig resten av livet. DET er et veldig lite «offer» når jeg tenker tilbake på hvordan jeg hadde det FØR Somatics Metoden

Om du lurer på om Somatics Metoden kunne være noe for deg, så ta bare kontakt med meg på Somatics Askøy

Å klatre seg opp på toppen av et fjell er ikke lenger noe problem. Altså FRA smertepasient til fjellgeit igjen i løpet av et år, det viste seg å være mulig med hjelp av øvelsene i Somatics Metoden. En metode som alle burde fått høre om, som jeg brenner for og som jeg håper kan hjelpe alle der ute som sliter som jeg gjorde.

DAGENS TRENINGSØKT – KOLBEINSVARDEN

Nå skal jeg ikke skryte på meg at dette kommer til å bli noen daglig oppdatering. Til det har jeg vært for slapp på treningsfronten siste halve året, men noe skal man jo ha i overskriften 😉

Jeg har egentlig bare ETT råd å komme med etter denne turen i dag :

«Dere som driver å trener på treningsstudio, i saler, på flate parkettgulv hele uken og året igjennom, kom dere ut i det virkelige liv, ut i frisk luft og ut i kupert terreng. Det er til og med GRATIS  !!!! «

Jeg har selv holdt meg hjemme på stuegulvet siste 6 mnd og har holdt treningen til 2-3 ganger i uken, ca 45 min – 1 time hver gang. Det går i dans, kickboksing, styrke og hopp og sprett generelt samt rikelig med uttøyying. Det fungerer for min late trenings hjernehalvdel, men jeg får ikke noe fremgang av det. Man holder det bare sånn litt ved like.

Jeg har skaffet meg denne (Doorgym) :

Doorgym

Helt genial, om jeg bare hadde vært sterk nok til å løfte meg opp mer enn 1-2 ganger hver gang. Kanskje det kommer seg med trening det også 😉

I dag fikk både lår, lunger, ankler og hode brynt seg på løypen opp og ned Kolbeinsvarden. Vekselsvis går og løper, noe annet tillot ikke kondisen min idag.

Endomondo trenings App’en, kunne etter turen fortelle meg følgende :

Distanse : 4,02 km
Tid brukt : 40:41 minutter
Gjennomsnittlig fart : 5,9 km/t
Max fart : 11,0 km/t
Kalorier forbrent : 271 (what ? – det er jo alt for lite)
Max oppstigning : 234 m
Total oppstigning : 168 meter

Passe tørt/vått i løypen i dag for mine joggesko. Måtte skylle dem i elven når jeg kom ned igjen så noe gjørmete var det. Innenfor toleransegrensen for meg ihvertfall 🙂

Kan ikke skryte på meg at jeg fikk nytt naturen på turen i dag, til det hadde jeg mer enn nok med meg selv, men håper på at det blir flere fine turer opp til Kolbeinsvarden fremover

Vel blåst og klapp på skulderen til deg i dag Linda (må jo si det selv, er jo ingen andre som gjør det) 😉

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

VEIEN MOT HALVMARATON

Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.

Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.

Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.

Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂

«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉

Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på)  🙂

Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :

 

 

 

 

RUNKEEPER VS. ENDOMONDO

Jeg har vært en svoren tilhenger av RUNKEEPER det siste året

Den har jeg brukt til å holde oversikt over løypene jeg har løpt, hvor fort eller sent det har gått alt etter som, og når og hvor jeg har løpt

RUNKEEPER har fungert helt utmerket veldig lenge, men for et par måneder siden begynte den å tulle seg noe alvorlig. Jeg løp plutselig VELDIG fort og VELDIG langt, og når jeg gikk inn på kartet så jeg at jeg hadde «gått på vannet». GPS’en sendte meg hver gang langt ut over sjøen før den tok seg inn igjen og fulgte ruten jeg løpte. Men resultatet ble jo helt feil både lengde og tidsmessig.

Når dette hadde skjedd tilstrekkelig nok ganger til at det irriterte meg kraftig, dvs. sånn ca tre ganger 😉 så måtte jeg finne et annet verktøy å bruke.

Telefonen har jeg med meg uansett når jeg løper og da var det bare å gå inn på Apps og finne neste GRATIS applikasjon for registrering av trening. Og, da dukket ENDOMONDO opp

Og siden har jeg brukt den og den har virket helt fint så langt.

Nå har ikke jeg de store tekniske forventningene til slike programmer, jeg skal som sagt kun måle lengde på turen, hastigheten, evt stigningen og få opp et kart. Alle de andre funksjonene har jeg til nå holdt meg langt unna.

Så min anbefaling blir vel delt her. Begge programmene er like greit til sitt formål, men teknikken sviktet altså hos RUNKEEPER, så da faller mitt valg på ENDOMONDO

God løpetur 🙂

VEIEN – AU – MOT – AUUU- SPAGATEN

Veien skal ikke bli enkel, det kjenner jeg på en stiv og støl kropp, MEEEEN det kommer seg dag for dag altså 🙂

Når man ikke kan løpe for øyeblikket på grunn av det hersens kneet, sniker det seg straks inn nye mål og nye måter å trene på. Treningen min foregår da hjemme på stuegulvet siden jeg har fobi mot treningssentre. I dag ble det nok en heftig og lang treningsøkt. Trodde jeg hadde holdt på i rundt en time, men det ble jaggu halvannen. Tiden flyr når man har det gøy du 😉 Det blir løping på stedet både vanlig og med høye kneløft. Trening med skli matter og alt blir utført med 1,5 kilo i hver hånd for å gjøre det ekstra tungt. Får dobbel effekt av å trene flere muskelgrupper samtidig, genialt MEN tungt.

I dag skulle jeg virkelig ta meg ut med kjapp løping og med en iPod på øret som jeg ikke har helt snøring på hvilken musikk som befinner seg på, så startet jeg den ene intensivøkten til denne låten, i det tempoet ….

Sangen tok jo ALDRI slutt, var fullstendig pumpet etter 5 minutter og 17 sekunder sprint etter denne, jessuss …..

Men tilbake til strekking og målet om spagaten.

Jeg begynte for alvor å tøye etter trening for omtrent to uker siden. Da snakker vi ikke om vanlig uttøying som jeg alltid er nøye på, men at man legger inn 15-30 minutter med skikkelig tøying etter trening mens man enda er godt oppvarmet i sener og muskler.

Tøyingen gjør vondt, skikkelig vondt (får beskjed av tøyingseksperten i familien – les Jeanette – at det skal ikke gjøre SÅ vondt at tårene spretter). Så, jeg har moderert meg bittelitt nå så jeg unngår at tårene spretter. Men likevel så sliter det og svir noe inn i granskauen uansett hvilke vei jeg tøyer. Jeg har holdt meg til 20 sekunders «press» om gangen. Og man skal IKKE gynge mens man tøyer, det var sånt vi holdt på med på barneskolen i gymen. Ser enda for meg alle guttene som spilte fotball, stiv som stokker og satt å gynget mer de var god til for så å rekke kun rett forbi knærne, mens de fleste jentene lå så lang de var med strake ben og holdt rundt føttene. Ja, det var tider det  🙂

Men, litt på vei har jeg da kommet i løpet av disse to ukene. Nå kan jeg sparke (jada har målt … ) 176 cm opp på veggen med høyre og 161 cm med venstre

I wish ….

Og så har jeg kommet 3 cm nærmere målet om å komme ned i spagat. Når jeg begynte var det 15 cm klaring ned til gulvet, mens i dag var det altså 11 cm.

15 cm                              11 cm

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..

……..

……..

Nærmer seg altså, selv om det ikke går fort nok fremover i mitt hode 😉 Guttespagaten kan jeg visst bare glemme, der er det sånn ca 30 cm igjen og ser ut som et umulig mål og nå, men vi får nå se da …
I løpet av første halvdel av februar skal jeg imidlertid til Magne Brakstad igjen, og jeg skal sørge for å få tatt forskjellige tester på tøyelighet og bevegelighet før jeg møter til timen der og så ta en kontrollmåling etterpå. Regner med det blir kraftige utslag. Blir spennende å se 🙂