UKENS INNVEIING

Det har vært rene bloggtørken de siste ukene og ukens innveiing har fått lide under det likeså. Nå skal det sies at det har ikke vært all verden å berette heller. Ikke av nye ting ihvertfall. Det er begrenset hvor mange ganger man kan fortelle om treningsopplegg og at vekten fremdeles står på stedet hvil 😉

Men, i dag tenkte jeg å dele de siste ukers anstrengelser med dere. Vekten viste i dag gledelige 0,5 kg ned og det har jo ikke skjedd på veldig lenge. Og, det uten at jeg har gjort noe nevneverdig i forhold til kosthold for at så skulle skje. Men, men det gjør jo INGENTING det da 🙂

Treningen har de siste ukene bestått i hopp og sprett, dans, slag og spark, styrke og tøy og bøy hjemme på stue/kjøkkengulvet. Tok meg en liten løpetur på den varmeste dagen, og holdt på å stryke med i den siste tunge oppoverbakken. Fikk rett og slett «åndenød» og fortet meg hjem igjen til  mitt eget mini «treningsstudio» igjen så fort som mulig. Og der har jeg blitt siden. Har hatt fullstendig løpe «angst» siden halvmarathon var gjennomført, og det nærmer seg 5 uker siden ….

Nå virker til og med ergometersykkelen min igjen. I vinter spolte den bare rundt, men jeg har kommet til at siden den har stått ute under terrassen så var den sikkert full i is på mekanikken innvendig, men nå virker den som bare det og blir brukt hver dag. Er noen lår muskler som ellers ikke er i bruk, det kjennes godt når jeg trør som verst på sykkelen.
I tillegg har jeg ett sett med trapper rett ut forbi gatedøren som blir brukt titt og ofte til trappeløp, så jeg får nå bevegd meg litt utenfor leiligheten også da.

Meeen – jeg kjenner at noen toppturer hadde gjort susen, for kondisen er ikke det en får trent mest ved min type trening for tiden, så det skal det bli mer av fremover.

Spagaten er absolutt innenfor rekkevidde nå, kun 1-2 cm igjen og jeg kan bøye og tøye bena i utallige retninger som jeg ikke har kunnet gjøre på mange år (til og med stå i bro …), så der er det god fremgang. Jeg sliter fortsatt med litt stiv korsrygg og nakke, men tenkte å ta meg en tur til kiropraktor og se om de kunne løse litt på det samtidig som jeg prøver å gjøre tøye øvelser som går på disse to problemområdene. Google er en fin ting når en leter etter sånt 😉

Styrketreningen har satt sine «spor» også. Det positive er at musklene blir mer markerte, men jeg blir litt bekymret nå som dongeribukser som passet for en stund siden fremdeles ikke passer over lårene. Vil de passe igjen når de 3,5 kiloene med overflødig kroppsfett er borte eller har det blitt utviklet såpass med lår muskler at de ikke lenger er brukandes ???

Overarmer og skuldre har blitt litt «for» markerte, så der må jeg visst passe meg fremover. Jeg er ikke akkurat av det spinkle slaget i utgangspunktet og kan fort ende opp som en «slugge» jeg med min kroppsbygning og svømmerbakgrunn. Det er bare å ta en titt på damesvømmerne så ser en hva jeg har liggende latent :

Leste en artikkel for ikke lenge siden på Fitnessbloggen.no som jeg er medlem i via FB. Her var ett innlegg om at damer dropper tunge vekter på vekttrening fordi de er redd for å utvikle store muskler.  I følge denne artikkelen er det 1 av 100 som vil klare å bygge store muskler. Jeg frykter at jeg er den ene, så jeg får bare passe meg … Blir det for mye, så er det jo forresten bare å roe ned, muskler forsvinner fort igjen, det er ikke noe varig om det ikke vedlikeholdes 😉

Det eneste jeg sliter med i forhold til muskler i armene er et aldri så lite «grevinne heng» som jeg ikke ser ut til å bli kvitt. Noen som har noen veldig gode forslag til øvelser til dette formålet ?

Kjernemusklene har blitt bedret betraktelig og øvelser som før var tunge å utføre, går nå som en lek. Planken for eksempel blir ikke lenger utført ristende etter noen få sekunder 😉

Og så har jeg for alvor begynt å trene hip-thrust, visstnok den ultimate øvelsen for stumpen 🙂 Så får vi se hvilke resultater det kan bringe 🙂 En snasen sprettrumpe hadde jo ikke vært å forakte 😉

Så det går nå på frem i alle ender, kan ikke annet enn å være fornøyd med det. Bare fjerne ytterste emballasjen nå så synes gjerne alle disse musklene også 😉

Ha en strålende helg og en ny kommende uke 🙂

 

UKENS INNVEIING

Ja, hva skal man si da .. 2 uker og 17 timer med trening har ikke hjulpet en døyt på vekten. Den står på stedet hvil. Da er det ikke tvil lenger. All verdens trening hjelper ikke min kropp i å gå ned ett eneste gram, det ligger KUN i kostholdet. Og Lavkarbo er det eneste som duger, det har jeg jo funnet ut for lenge siden egentlig. Det er bare det at motivasjonen for å gå tilbake til lavkarbo er fullstendig fraværende for øyeblikket.

Men den motivasjonen må bare finnes  ett eller annet sted. Det var jo så enkelt sist. Er jo bare et par-tre dager det står på, at kroppen krangler litt på å ikke få karbo og så er det jo i gang. Så jeg må rett og slett bare overbevise hjernen min om at sånn må det bare bli.

Hadde tenkt meg i Stoltzen i dag for å sette ny personlig rekord 😉 Det var jo «fina veret» når jeg gikk og la meg i går kveld, men «sipregn» når jeg stod opp i dag tidlig, så det får bare vente. Til helga kanskje ….. 🙂

Ha det på badet så lenge og riktig god helg 🙂

 

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

UKENS INNVEIING

Ukens stikkord på vekten er : PÅ STEDET HVIL
Feiring av en 5-års dag får ta skylden for det. Kaker, boller og baking generelt er lite forenlig  med en fornuftig lavkarbo diett, så da er det slått fast en gang for alle …

Ukens stikkord på treningsfronten er : TO STEG FREM – FIRE TILBAKE
Grunnen til det er at jeg etter en heseblesende tur opp og ned til Liatårnet onsdag, tråkket over på vei ned igjen og fikk ryggen sånn lett «ut av ledd». Våknet torsdag til en rygg som ikke virket overhode og som var mer eller mindre i lås. MEN etter en rolig torsdag våknet jeg igjen i dag tidlig og var 90 % bra.

Så da ser det ut som halvmaraton kan gå sin gang på lørdagen likevel – Jippiiiii 🙂
Da blir det 21,1 km asfalt sliting på meg lørdag morgen, ikke gjennom Bergens gater som var planen men fra Herdla til Ask. Og jeg har ikke engang  tenkt igjennom løypen en eneste gang enda, så jeg får  ta det som det kommer.

Wish me luck 🙂

VEIEN MOT HALVMARATON

Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.

Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.

Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.

Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂

«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉

Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på)  🙂

Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :

 

 

 

 

RUNKEEPER VS. ENDOMONDO

Jeg har vært en svoren tilhenger av RUNKEEPER det siste året

Den har jeg brukt til å holde oversikt over løypene jeg har løpt, hvor fort eller sent det har gått alt etter som, og når og hvor jeg har løpt

RUNKEEPER har fungert helt utmerket veldig lenge, men for et par måneder siden begynte den å tulle seg noe alvorlig. Jeg løp plutselig VELDIG fort og VELDIG langt, og når jeg gikk inn på kartet så jeg at jeg hadde «gått på vannet». GPS’en sendte meg hver gang langt ut over sjøen før den tok seg inn igjen og fulgte ruten jeg løpte. Men resultatet ble jo helt feil både lengde og tidsmessig.

Når dette hadde skjedd tilstrekkelig nok ganger til at det irriterte meg kraftig, dvs. sånn ca tre ganger 😉 så måtte jeg finne et annet verktøy å bruke.

Telefonen har jeg med meg uansett når jeg løper og da var det bare å gå inn på Apps og finne neste GRATIS applikasjon for registrering av trening. Og, da dukket ENDOMONDO opp

Og siden har jeg brukt den og den har virket helt fint så langt.

Nå har ikke jeg de store tekniske forventningene til slike programmer, jeg skal som sagt kun måle lengde på turen, hastigheten, evt stigningen og få opp et kart. Alle de andre funksjonene har jeg til nå holdt meg langt unna.

Så min anbefaling blir vel delt her. Begge programmene er like greit til sitt formål, men teknikken sviktet altså hos RUNKEEPER, så da faller mitt valg på ENDOMONDO

God løpetur 🙂