1 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Kolbeinsvarden varden på toppenDenne uken gikk jeg første etappen av Askøy på langs – Den første etappen av fire etapper som hele Askøy på langs Extreme består av. Denne etappen går fra Kleppestø – via Kolbeinsvarden og slutter ved bommen på Steinrusten (veien inn til Ingersvann)

For to år siden gikk jeg, min eldste datter og hennes samboer hele ruten – Den gang brukte vi hele 12 timer på hele ruten inkludert 2-2.5 timers pauser underveis – Så det blir en totalt «gåtid» på 9.5 timer – Inntrykket mitt av løypen den gang var mildt sagt nedslående – Du kan lese om turen her – Vått, mygg, dype skoger og daler, myr, jord, kliss blaut på beina store deler av turen og ikke mye positivt å si fra verken meg eller de to jeg hadde med meg

Jeg sa jo den gang at  ALDRI MER. Og det står jeg vel ved i dag også, men så er det det der men’et da. Den gangen vi gikk i august 2015, gikk vi turen på egenhånd, jeg hadde på tracker/GPS, men gikk tom for strøm og fikk ikke logget hele turen og ruten vi gikk. Derfor får jeg heller ikke vite om hvor vi eventuelt har gått feil i forhold til original rute. Og det IRRITERER MEG NOE GRENSELØST. Sånne ubesvarte spørsmål kan jeg ikke leve med. Så nå må jeg om ikke annet stykkevis og delt finne ut hvor det gikk galt, hvis ikke det gir svar må jeg bare bli med 26. august for å se hvor ruten EGENTLIG går og bli ferdig med det 🙂

Tilbake til ukens etappe KLEPPESTØ – STEINRUSTEN
I følge Turlagets sider skal denne turen være på ca 6 km og er oppgitt til å ta 2 – 2,5 time i moderat tur tempo

Her er tur beskrivelsen fra Turlaget :

Beskrivelse av turen: Turen går langs Florvågveien fra Shell-stasjonen til Ola Terrasse, derfra opp Kjærlighetsstien til Bergheim. Videre inn på stien i svingen hvor det er plassert bord og benker, nordover et lite stykke på denne stien før vi tar av til høyre og følger ny sti som fører til Skogedalen. Fra Skogedalen følger vi den vanlige stien til Kolbeinsvarden.

Fra Kolbeinvarden bruker vi ikke den vanlige stien mot Steinrusten. Vi har lagt løypen i søkket(Dalen) nedover mot Steinrusten. Dette p.g.a. sikkerhetsmessige grunner. Den gamle løypen er mange plasser farlig bratt. Nedover søkket er det slakkere og dugnadsgjengen har laget flere trapper, steinlagte trinn og broer. Stien er også mye tørrere enn den var. På det bratteste ned fra Kolbein har dugnadsgjengen laget tre flotte trapper med rekkverk

Jeg brukte 1,5 timer på turen i sånn passelig turtempo

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Kommentarer til turen : Kjærlighetsstien er en drøm å gå. Det hadde regnet kraftig i forkant av turen, men her kan du på grunn av steiner hele veien gå tørrskodd helt til toppen (Bergheim) Første delen innover i skogen fra Bergheim mot Kolbeinsvarden var også helt grei selv om det var rimelig bløtt noen steder. Her er mange nye trebroer og laget skikkelig bra til fra turlaget sin side – All honnør for den jobben de gjør. Det neste stykket derimot ned mot Skogedalen var et mareritt nå når det var så bløtt. Det var skråbakke med gjørme hele veien langs Skogedalen – Hadde turlaget fått lov å legge broer innover den vanlige løyper fra Skogedalen hadde nok det vært den beste ruten her. Den vanlige veien opp mot Kolbeinsvarden er også bare en drøm å gå. Ikke noe problem å holde seg tørr på beina der heller selv med joggesko med så mye broer og steiner som er lagt på de våteste partiene

Nedstigningen mot Steinrusten var jeg rimelig spent på denne gangen. Ruten er lagt om på grunn av at den originale ruten menes å være skumlere enn den nye. Vel, så bløtt som det var i uken på den nye traseen så var den langt mer sleip og «farlig» enn den gamle. Jeg hadde en kar bak meg nedover og det var mye knall og fall bak der og jeg måtte snu meg flere ganger for å se om han var like hel. Selv holdt jeg meg med et nødskrik på beina. Et par hallingkast og nesten tryningser, men det gikk nedover i noenlunde raskt tempo. De siste 2 minuttene er eneste lyspunktet på den delen av ruten før den møter den gamle igjen .Da går man på røtter og tørr bakke igjen og kan fortsette nedover den vanlige veien mot Steinrusten. Jeg håper at folk som skal gå Askøy på langs Extreme kan velge hvilken rute de vil gå her, jeg hadde i hvert fall foretrukket den gamle ruten, med noen trapper her så hadde det etter min mening vært det klart beste valget.

Så da gjenstår bare de tre neste etappene – Så får vi se når det frister med det flotte sommerværet vi har her Vest, med regn HVER ENESTE DAG i juni så langt 🙂

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

I det fjerne skimtes målet med turen Askøy på Langs – Her på vei ned fra Kolbeinsvarden

 

 

 

LØPE SKOENE KOM OMSIDER PÅ IGJEN

Etter 6 ukers opphold på trenings fronten, kom jeg meg såvidt i gang i forrige uke med 1 løpetur og et par styrkeøkter/ergometersykkel.

Mandag skulle jeg ut og løpe, men da hadde vi i steden for spysyke i hus (heldigvis ikke meg) så da var minsten hjemme fra barnehagen og vi måtte ta livet med ro. Men, når det tirsdag morgen var vel overstått, var det bare å få snørt på seg løpe skoene igjen.

Bilen måtte skrapes for is for første gang så langt i år (ihvertfall for min del), så jeg skjønte at det kanskje ble en kald fornøyelse. Vanlig løpetøy har derfor blitt komplettert med ull undertrøye, ull longs, ullsokker og hansker. Så i dag når det var minus 1 grad ute, holdt det akkurat. Blir det kaldere, må det nok en tynn jakke utenpå der igjen også, men da begynner det å bli klumpete å løpe rundt …

Som jeg har fortalt før, gjør jeg meg mange tanker på en helt vanlig løpetur og stiller mange spørsmål underveis som jeg må finne svar på når jeg kommer hjem igjen fra løpetur … I dag var ett av spørsmålene «er det tyngre å løpe i kaldere luft»? Jeg tenker da på om det er tyngre å puste i kaldere luft, fordi jeg selv følte at det gikk tyngre og «rev» mer i lungene enn vanlig …

Etter et kjapt oppslag på nett, kom jeg frem til følgende om løping i kaldt vær :

«Trening i kulda er svært effektivt med tanke på forbrenning. Du kan korte ned øktene og oppnå samme effekt som om sommeren, sier treningsekspert Marianne Skari» …. Positiv effekt der altså, enda en grunn til å løpe ute selv om det blir kaldt fremover …

Dersom gradestokken kryper lavere enn minus 10, anbefaler Marianne Skari å kjenne seg litt frem på hvor hardt du presser deg. Store mengder kald luft i lungene over tid, kan være i tøffeste laget for mange av oss, utdyper treningseksperten.

Etter å ha søkt litt rundt, fant jeg også ut at trening/løping ute kun frarådes når det er under minus 15 ute, men at en må være mer påpasselig med luftveiene, kle seg godt osv.

Et godt råd til slutt når det gjelder den biten er :

Kombinere inne og ute
Er det mange minusgrader og du vil trene hardt og intensivt, er det innendørstrening som er tingen. Tren for eksempel intervaller på tredemølle, spinningsykkel eller romaskin.
Men det er også lov å ta seg en fridag når det er ekstra kaldt.

Mer om dette temaet, kan dere lese her : KLIKK.NO
Her er også er grei ABC om løping i kulden

Det blir også mange andre tanker på en slik tur og i dag kjente jeg at jeg hadde savnet disse turene veldig. Mest fordi jeg i løpet av en times løpetur får gjennomgått alt som har skjedd siste tiden, jeg får sortert tankene og ting faller likssom på plass. Kunne løst verdensproblemer på en løpetur, det er jeg sikker på 😉

Nydelig stemning tidlig tirsdag morgen 🙂

Men jeg kjente også på at formen ikke var helt der den burde være. Jeg begynte turen med å skylde på den kalde luften, men etterhvert kom jeg til at det faktisk var det at jeg ikke var godt nok trent som gjorde at deg i dag måtte ta intervalltrening i bruk igjen. Altså gå litt, løpe litt og fortsette sånn hele veien. Du vet at du puster mye og høyt, når du hører deg selv, selv om iPoden står på full guffe på ørene dine …

Jeg kjente også på at det manglet på iveren etter å presse seg litt og litt lenger, jeg hadde litt for lett for å gi opp og tenke at jeg klarer ikke løpe lenger, nå må jeg gå litt. Men det håper jeg kommer tilbake etterhvert som formen kommer.

I dag var det dessuten risikosport å løpe på deler av den ruten jeg valgte. Turen gikk fra Lien og mot Ravnanger, opp til Dronningen og ned igjen til Lien. En tur på knappe 6 km. Røtter og steiner var rimelig sleipe og isete og spesielt nedover ble det mye hopp og sprett for å unngå de verste fallgruvene … Så det blir vel å holde seg mest på grus og asfalt fremover, det er vel bare å innse.

Og akkurat nå sitter jeg å planlegger neste løpetur som blir allerede i morgen tidlig, var planen. Akkurat hvor turen går, vet jeg aldri før jeg setter meg i bilen på morgenkvisten, men i morgen tror jeg kanskje at Maia, hunden til husverten skal få være med på løpetur, så får vi se hvordan det blir å løpe med hund (en ivrig sådan…) 🙂