KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂

LIATÅRNET OPP

Jeg tok denne turen for første gang lørdag etter å ha hørt masse om Liatårnet gjennom Sissel og Geir Helge som løper her hele året.

I og med at det ligger et lite stykke kjøring unna, har jeg ikke tatt meg «tiden» til å kjøre ut der for å gå tur før nå, men det var vel verdt det viste det seg. Turen opp og ned lørdagen tok meg 52 minutter inklusiv et par minutters stopp på toppen for å få igjen pusten 🙂

I dag hadde det meldt knallsol og godt og varmt (målt ut i fra våre breddegrader) så da hadde jeg timet det slik at det ble tid til en tur opp igjen på formiddagen. Morgenen begynte med en hel masse tåke, men en ante solen baki der og den dukket opp innen jeg skulle avgårde

Ble ikke lagt opp til noen rekordtid i dag, da det var innlagt fotografering underveis og samtidig skulle jeg teste mitt nye trådløse headset.

For de som ikke har vært her før, kan jeg fortelle fra begynnelsen :

Kommer en fra Bergen, tar en til venstre mot Fjell i rundkjøringen etter Kolltveittunnellen. Herfra er det ca 5-6 minutters kjøring før en får skilt som står Fjell Festning inn til venstre.

Jeg parkerer på parkeringsplassen langs med veien, så får en gått litt innover før selve oppstigningen begynner.

Det gjør seg med litt oppvarming for når en tar av fra veien, bærer det bare en vei og det er oppover. 341 meter over havet er du når du når toppen. Hvis jeg skal sammenligne med noen annen tur, så må det bli opp Ulriken. Selv om det ligger 300 meter Liatårnet igjen, så er det rimelig likt i stigning.

Og for meg som hater å bli blaut på beina når jeg er ute og går tur og løper, så var dette himmelriket i så måte. Kun lyng og fjellknauser. Det er ikke mange steder man kan gå i terreng uten å bli våt på beina i mars måned når man kun sverger til vanlige joggesko sånn som meg …

      

     

Utsikten halvveis opp, er allerede kjempeflott 🙂

Jeg trodde jeg var rimelig godt trent før jeg gikk på lørdagen, men det kjentes godt at jeg ikke hadde gått særlig mange toppturer det siste halve året, så halvveis opp så jeg mørkt på det på lørdag. Men i dag, 3 dager etter gikk det dobbelt så greit oppigjennom, så denne skal jeg legge inn så ofte jeg bare kan fremover.

Omtrent her var jeg på nippet til å snu og lunte ned igjen på lørdagen, men i dag så det ikke like «skremmende» ut (ihvertfall ikke på bildet her – litt annerledes når en står der og ser oppover fjellveggen der ..) 🙂

 

Blir litt mindre bratt helt mot slutten og på vei opp til toppen er det svaberg oppover og slakt å gå.

  

Utsikten på toppen er vel verdt turen opp. I dag var det litt disigt på grunn av tåke som hang igjen, men en ser likevel masse her oppe fra

Veien ned går som en lek. Litt klatring og en klarer ikke helt å holde tempoet opp på grunn av at det tidvis er veldig bratt, men det er plankekjøring ned igjen.

58 minutter gikk det før jeg var tilbake på parkeringsplassen  igjen i dag. Da med innlagte «fotografpauser» og et par minutter hvil på toppen. Så kanskje det blir under 52 minutter neste gang, vi får se 🙂

Uansett vil jeg anbefale denne løypen til alt som kan krype og gå. Kjempefin tur

Og det trådløse headsettet fungerte akkurat som det skulle. Et must for folk som liker å høre musikk mens de er i bevegelse, enten det er trening eller tur. Ingen irriterende løse ledninger som henger å slenger. Kommer mer om det i et senere innlegg.

Måtte bare ta med et bilde på slutten av en Mariusgenser lakkert bil jeg traff på vei hjem. Skikkelig påskestemning av å se den stå der i solsteiken

 

 

 

UKENS LINDUS

Ukens LINDUS skal handle om det å ALLTID gape over mer enn du er i stand til. Å legge listen så høyt at du ofte ikke har en sjanse til å komme over …

—————————————————————————-

Nå hørtes den innledningen til Linda der litt voldsom ut, spør du meg. Men, det kan på en måte beskrive meg i et nøtteskall og da. Aldri fornøyd, higer alltid etter noe mer, hoppe litt lengre, hoppe litt høyere … Ikke det at jeg driver og hopper. Det var rent billedlig ment altså. Men det å alltid sette seg større mål enn strengt tatt nødvendig, det er jeg en ekspert til.

Som Christine sa til meg på tirsdagen når hun nettopp hadde «lokket» meg med på å gå opp Stoltzen : «Jeg ligger listen helt på gulvet, så vet jeg at jeg blir fornøyd». Fornuftig sagt. Da hadde jeg akkurat liret av meg at om jeg ikke var oppe på under 25 minutter så skulle jeg grave meg ned på toppen…

Typisk meg!  Jeg skal utføre noe/gjøre noe, og før jeg har fått tenkt ut tanken, så har jeg allerede planen klar i hodet på hvor fort det kan gjennomføres. Det blir (rent billedlig igjen) litt sånn : «kor høgt kan du hoppa Johanna?». Jeg kan ikke noe for det. Tror jeg trenger terapi … Hva med å legge listen LITT lavere for deg selv, for EN gang skyld ???

Som dere skjønner, så skulle jeg gå Stoltzen for første gang i går. Jeg har siden juletider beveget meg sånn cirka opp og ned til bilen, fra kjelleren og opp på loftet og gått noen kilometer med flyttekasser og boss da men det tells ikke. Tirsdag hadde jeg meg en tur i øs pøs regn rundt Bergheim, men det var jo en sjarmørtur og kan ikke sammenlignes med de turene vi har gått før. Og, ihvertfall ikke med opp Stoltzen og så over til Fløyen etterpå. Så det blir å begynne litt i feil ende, når du tar opp igjen tråden med turgåing  med å starte med Stoltzen.

Men jeg er nå en gang litt sånn, begynne litt i feil ende, hive seg på akkurat der det passer og gape over litt for mye. Men sånn gikk nå turen  (NB! Alle bildene er det Christine som har stått for, jeg lot mitt kamera ligge igjen hjemme. Regnet ikke med å være i stand til å ta bilder overhode)


Opp dit skal vi ….                                            


På vei opp igjennom skogen til startpunktet

Lett oppvarming fra bilen som ble plassert nede ved Bryggen og opp til startpunktet, på med Ipoden,  et kjapt bilde knips,

noen kjappe lykkeønskninger oss deltakere imellom, en bønn til høyere makter, starte stoppeklokken og så bar det av gårde med freidig mot opp Stoltzen.

Jeg hadde valgt musikk ut i fra humøret jeg antok jeg kom til å ha oppover. ACDC/Marilyn Manson osv. Regnet med å ha det rimelig vondt og jæklig. Men vondten kom aldri. Det  jeg hadde hengt meg opp i, var at når man var ute av skogen så var man ca halvveis. Som check point i tillegg hadde jeg 6 sanger på Ipoden som var omtrent nøyaktig de 25 minuttene jeg hadde på meg til å komme meg til toppen. Så jeg visste ved å høre på musikken hvor lang tid jeg hadde brukt underveis. Men sangene spilte seg ferdig en etter en og jeg kom aldri ut av «skogen». Så, jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kommer til å ta tid. Jeg hadde sikkert 10 stopp underveis med varighet på omtrent 10-15 sekunder. Akkurat nok til å hente seg inn igjen med pusten. Men beina var det slettes ikke så ille med som jeg hadde trodd på forhånd.

Nå gikk vi altså, vi løp ikke. Det hadde vært uaktuelt. Ære være dem som klarer det. Når den siste sangen satte igang, så jeg plutselig trappene og de var mange flere enn jeg hadde regnet med. Satte inn «sluttspurten» da (om man kan kalle det for det), for nå visste jeg at jeg nærmet meg toppen.

Idet jeg klokket meg inn på plattingen, stoppet klokken på 25 minutter og 9 sekunder. Så jeg greide det altså ikke under 25 minutter som jeg hadde sagt på forhånd, men jeg regner det for godkjent, og fant ingen grunn for å grave meg ned med 9 sekunder feilmargin.

Jeg som hadde trodd at vi skulle ligge som slakt når vi kom opp, var egentlig veldig frisk og rask alle tre.  Så høy på oss selv og strålende fornøyd med egen innsats, tok vi turen rett opp til Sandvikspilen for å nyte utsikten før vi vandret videre til Fløyen,.

En liten pust i bakken før turen går videre mot Fløyen

Ikke noe å si på utsikten mot Bergen by fra Sandviks pilen

Som seg hør og bør blir det tur med masing på både inn og utpust når man er på tur med Turkompaniet Tyt og Tøys 🙂 

Turen gikk litt på vei, litt i terreng, litt i snø, i masse tåke til tider og litt vind, litt oppå snøras som hadde gått og masse is på veiene når vi nærmet oss Fløyen.


Skifting til tørre sokker måtte til                   Masse is og snø på veiene ned mot Fløyen
underveis. Joggesko var ikke helt etter        Rett nedi her gikk Christine på rattata
årstiden                                                              uten at vi fikk det med oss engang. Jeg som
                                                                             elsker å se sånt 😉


Noen gode snøflak var det også å forsere
på vei opp mot Rundemannen. Følte at vi var
litt på høyfjellet akkurat her

Vi brukte 3 timer totalt fra vi gikk inn «perleporten» mot Stoltzen, til vi satt på Fløybanen ned mot sentrum igjen. Og da hadde vi hatt to stopp på ca 10 minutter (en på toppen av Stoltzen og en ved Rundemannen) Det var en super tur, turselskapet var upåklagelig sammen med Christine og Tone og ikke minst takket være at det ikke falt en eneste regndråpe på turen.  Jeg som hadde trodd at det kom til å bøtte ned… Regnet kom idet vi satt oss i bilen for å kjøre hjem. Perfekt timing 🙂

Denne turen kan jeg trygt anbefale til alle og enhver. I sitt eget tempo kommer alle både opp Stoltzen og over til Fløyen, no problem.

Så, da ble det ikke så galt å bite over litt for mye denne gangen heller. Det vil som regel gå bra 🙂

Våknet til og med i dag med NULL gangsperr. Kan ikke kjenne at jeg har vært på tur engang, det må da være et godt tegn. Forbedringspotensiale i sikte.. der var hun igang igjen 😉

Da sier jeg god helg med god samvittighet for denne ukens aktiviteter 🙂

De som vil se hvordan det er å løpe opp Stoltzen på rett under 10 minutter, kan se det her :

—————————————————————————————-

Takk til LINDUS for denne ukens innlegg

—————————————————————————————–

Forrige ukes konkurranse var nok en Gjett kjendisen  oppgave, og damen på bildet var
SIV JENSEN. Den som vinner de 4 Flax loddene blir : TRINE MODALEN – Gratulerer !!
Send meg en e-post (linda.haga@broadpark.no) så skal jeg få sendt dem til deg så snart som mulig

—————————————————————————————-

DENNE UKENS KONKURRANSE

Hvem er dette da ?

Vet du svaret, skriver du det inn i kommentarfeltet under innen fredag 15.4 kl. 1200 og så er du med i trekningen om 4 Flax lodd. Lykke til 🙂

UT PÅ TUR ALDRI SUR – SELV OM DET STRIREGNER

Endelig kom lysten til å gå ut og bevege seg igjen. Det «kom bare over meg» i dag tidlig. Kjente ingenting i kne eller andre steder som skulle være til hinder og når jeg kikket ut, så var ikke været så aller verst heller, det var ihvertfall opplett..

Det var det IKKE når jeg skulle begynne å gå, men selv om jeg hadde valgt løpetights, joggesko og en Bergans jakke som jeg vet ikke er tett, vandret jeg avgårde med freidig mot. Det var da tross alt 7 pluss grader ute og jeg hadde ull under og caps, så da var jeg reddet.

Sånt vær skal det være når man går på tur, men det opplever vi dessverre ikke på Askøy hver dag ;-)

Vanligvis pleier jeg å bestige et eller annet fjell i terrenget. Men ikke i dag. Jeg befant meg i Florvåg og fant ut at en rask tur rundt Bergheim ville gjøre susen. Da fikk jeg samtidig prøvd ut kneet/menisken og de nye joggeskoene mine.

Jeg kjente opp mot Bergheim at det var en stund siden jeg hadde vært ute og gått i raskt tempo, men det gikk overraskende bra. Når jeg nådde toppen kjente jeg plutselig menisken kraftig, men etter å ha gått litt på flaten og nedover, så roet den seg igjen heldigvis. Fikk til og med løpt litt på slutten.

45 minutter er nok langt i fra den tiden jeg har gått på før, men det er da en begynnelse. Vel tilbake i bilen var det bare å få av seg det kliss våte tøyet og sette viften på fullt. Så kunne jeg kjøre hjem med mer god samvittighet enn på veldig veldig lenge.

Nå gleder jeg meg bare til vår og masse turer i fjellet med gode tur «kamerater» 🙂

Godfølelse en tirsdag morgen 🙂

SITTEUNDERLAG I REN ULL

Sitteunderlag i ull

Fikk denne gode ideen på vei over Vidden (i Bergen) i høst. Gikk sammen med en god turvenninne og hun hadde med seg sitteunderlag i ull. Mye varmere og bedre å sitte på enn de man får kjøpt i butikken.

Så det måtte jeg bare strikke da vettu. Til nå har det blitt 3 stk.  i ordinær størrelse og 1 i dobbel størrelse (til 2 på tur sammen) 🙂

Enklere ting å strikke, finnes vel knapt.
Du trenger følgende: 6 stk 50 grams nøster med garn i ren ull (100 % det er veldig viktig) og pinner i str 6 eller 7 (du må da ha garn som kan strikkes med denne pinnestørrelsen)
Om du lurer på om du kan bruke et garn som du finner i butikken, så spør betjeningen om garnet kan toves.

Sitteunderlaget på bildet er strikket i et garn som heter Cortina Soft, men du kan lik så godt bruke ull garnet de har på Europris til 14,90 pr nøste (Iglo) eller fra andre steder.
Det kommer helt an på krav til farge og kvalitet. Dette sitteunderlaget skal jeg gi bort i julegave og valgte derfor et litt dyrere kvalitetsgarn (og jeg sa ikke til hvem nå gjorde jeg vel ?)  🙂 De jeg har strikket til meg selv, har jeg strikket i billiggarnet fra Europris.

Til et sitteunderlag som på bildet (ferdig tovet ca 45 cm x 30 cm) legger du opp 90 masker og strikker rett både frem og tilbake til du har brukt opp de 6 nøstene med garn. Så feller du av. De løse trådene kan du enten knyte og klippe kort eller feste med nål (de vil uansett «forsvinne» under tovingen)

Tovingen er like enkel : Legg det ferdig strikkede sitteunderlaget i vaskemaskinen og vask det på 40 grader uten forvask. Bruk et vaskemiddel uten enzymer (jeg bruker Milo). Du må gjerne strekke litt forsiktig i det så du får det helt jevnt når det kommer ut av maskinen. Heng til tørk, og vips  så har du et ferdig tovet sitteunderlag som er godt og varmt å sitte på enten utenfor på benken eller på tur i skog, mark og fjell.

Og så et tips som jeg fikk også : bruk litt eddikvann i skyllevannet så holder småkrypene seg unna når du sitter i terrenget …