USPESIFIKKE SMERTER – SESONG 1 – EPISODE 5 – SLUTT Å SYT .. TA DEG SAMMEN ..

Kroniske smerter

Du er ikke lenger den som hiver deg med når noen foreslår en spasertur, en tur på kino, en treningsøkt, en tur ut på restaurant, en fest, en helgetur eller en tur på kjøpesenteret.

Du orker aldri ta initiativ til noe. Henger med og smiler tappert når du en sjelden gang er med på aktiviteter med familien, venner, kollegaer eller andre.

Du har sluttet å nevne hvor det gjør vondt for de rundt deg.

De er for lengst lei av å høre om «vondtene» dine.
For «vondter» skal jo gå over, det er jo en historie som skal få en happy ending…

Dine «vondter» gir seg ikke og i kjent hypokonder stil så er det noe nytt hver dag.

I starten lar du deg selv forundre over det og sier det høyt så de rundt hører.
Men du slutter snart å forundre deg over det og du slutter snart å si noe om det.

De rundt deg er drittlei av å høre om ryggen som slo seg vrang like heftig som i en prolaps og varte i 2-3 dager fordi du bøyde deg ned litt for raskt en dag.
Om kneet som plutselig kjennes ut som om både korsbånd og menisk er ute av ledd. Om armen som låser seg for den minste ting.
Om tomlene dine som du må brekke på plass igjen.
Om håndleddene som kjennes ut som de er brukket eller i verste fall kraftig forstuet. Om isjias ilinger som herjer nedover i setet, i låret og leggen.
Om beinet som plutselig svikter under deg.
Om hukommelsen og konsentrasjonen som kan sammenligne seg med begynnende stadium av demens eller altzheimers.
Om ryggsøylen og skulderfester som konstant brenner fra øverst til nederst.
Om hendene og fingrene som konstant murrer.
Om lårmusklene som står som spente fiolinstrenger og som du konstant må massere om du sitter, står eller ligger.

Om hvor trøtt du er. Hvor sliten du er av å ha det slik hver eneste dag.

Ingen gidder å høre om dette hver dag, en gang i blant eller til slutt i det hele tatt.

Så du holder kjeft. Biter tennene sammen.

Selv om du vet at de ikke kan forstå, så utvikler du sakte men sikkert en bitterhet til de rundt deg, til alt og alle som ikke forstår hvordan du har det og som på toppen av det hele gjerne slår av en vits om deg.

For revmatisme og spesielt fibromyalgi er bare morsomt og en innbilt tilstand når du ikke har peiling på hva det går i. Det er nå bare noen damer som ikke orker, ikke klarer, syter og klager over hvor fælt de har det.

Diagnosen er så langt ned på rangstigen av sykdommer som den kan komme.

Så har du noen rundt deg som har sagt at de har fibromyalgi, revmatiske med kroniske smerter eller andre uforklarlige symptomer som de sliter med: Ta litt hensyn – Slutt å komme med dumme spørsmål eller dumme hentydninger som  «du kan jo ikke være syk, du kan jo gå på tur» når de en gang kommer seg ut døren og i bevegelse – «du kan jo ikke være trøtt – du har jo ikke vært på jobb som jeg har i dag» – «du som går hjemme må jo ha all verden med tid og overskudd til både det ene og det andre» 

Det er det siste de trenger – Punktum

De andre EPISODENE kan du lese HER