EN RYGG TIL BESVÆR – DEL 2

vondt i ryggen korsryggen

Siden sist har jeg vært hos fastlegen igjen og denne gangen ble vi enig om at Ryggklinikken Haukeland var neste skritt på veien :

Det første jeg fikk etter dette, var et brev fra Haukeland Sykehus om at jeg kunne forvente å komme til i januar 2015 …

Du kan si at håpet rant ut i sanden der og da – Med utsikter til 3 nye måneder med denne ryggen så var ikke det så veldig lystig

Lysglimtet kom allerede neste dag da det kom nytt brev med innkalling allerede i slutten av oktober. Så da steg håpet igjen. Endelig skulle det bli fart på sakene.
Med innkallingen lå det et skjema som skulle fylles ut – og det var ikke et hvilket som helst skjema. Her skulle de vite alt fra om sexlivet ditt var tilfredsstillende til om barna dine hadde det bra …

Det er vanskelig å beskrive alle spørsmålene, men det var tydelig at de ville utelukke alle mulige psykiske faktorer som kunne gjøre at jeg hadde vondt i ryggen.  Spørsmålene omfattet blant annet om man anså trening som farlig for ryggen, om man var utsatt for vold i hjemmet, om man anså arbeidsplassen som farlig for ryggen osv osv. Jeg skjønner jo hensikten, da mange (spesielt kvinner) har ryggplager som viser seg å stamme fra psykiske forhold. Men,  kanskje man skulle begynt med en samtale FØRST og så ut i fra det gått videre med den psykiske delen.

Jeg stilte i hvert fall opp på Ryggklinikken ved godt mot. En tre timer lang utredning lå foran meg – Nå måtte de vel finne ut av mysteriet …

Først 1/2 time med å fylle ut nok et lignende skjema til det jeg hadde fått i posten – Elektronisk type skjema som skulle brukes til statistisk bruk i hele landet …

En 1/2 times venting og så inn til sykepleier for 1/2 times samtale, som man da måtte utdype disse spørsmålene for og berolige med at «joda jeg har det HELT fint med min samboer, jeg misbruker VERKEN alkohol eller piller, barna har det helt fint (hvis ikke hadde jeg nok fått beskjed om det KJAPT), ja jeg er i full jobb, jeg trenger ikke sykemelding og MÅLET MITT ER Å BLI BRA I RYGGEN IGJEN – AT DERE KAN FINNE UT HVA SOM FEILER DEN !!

En ny 1/2 times venting i gangene, så  inne hos fysioterapeut (som var det mest vettuge med hele undersøkelsen) i en 1/2 time. Testing av muskelgrupper, måling av rygg, bøy og tøy og sjekk av det ene og det andre fysisk – Ingen logisk forklaring til smerten kom ut av det

En ny 1/2 times venting i gangen

Så inn til legen en 1/2 time, som skulle stille en kombinasjon av de samme spørsmålene som de to første hadde stilt – gjøre om igjen noen av de samme testene som fysioterapeuten gjorde og konkludere med at : «Nei, her finner vi nok ingen tydelige tegn på hva det kan være, jeg vil anbefale deg å oppsøke en fysioterapeut –  Centrum Fysioterapi i Bergen, IKKE for behandling, men for NOK en vurdering» – «Hva skal hensikten med det være da ?» prøvde jeg meg – Jo flere som så på ryggen og jo flere vurderinger jeg fikk, jo nærmere ville vi komme mente hun …

Jommen sa jeg smør – 3,5 time på ryggklinikken Haukeland Sykehus og dette var det jeg satt igjen med … :

«Det finnes ikke psykososiale stressfaktorer av betydning ved dagens konsultasjon»

«Uspesifikke smerter i korsryggen» 

På kjøpet fikk jeg (i tillegg til fysiske tester) en analyse av min egen psyke :

«Forklarer seg godt»
«Stemningsleie fremstår som normalt ved dagens konsultasjon»
«Ingen tendens til generell engstelse, somatisering (dette måtte jeg slå opp faktisk og det betyr blant annet : Psykisk -psykosomatisk lidelse kjennetegnet ved medisinsk-biologisk uforklarlige symptomer som personen søker legehjelp for og som medfører ulike grader av funksjonssvikt) eller depresjon «
«Hun viser ikke frykt og unngåelsesadferd knyttet til aktivitet»

Da vet jeg ihvertfall hvordan jeg fremstår psykisk, selv om jeg ikke kom noe nærmere løsning på ryggproblemet mitt 😉

Les også : En rygg til besvær som er innledningen til hele rygghistorien

Fortsettelse følger ….

 

EN RYGG TIL BESVÆR

vondt i ryggen korsryggen

Dette blogg innlegget skriver jeg mest av alt for at jeg selv skal «huske» hva som har foregått med ryggen min de siste 10 månedene. Jeg har en «lei» tendens til å skyve ting laaaangt bak i harddisken når ting går over. Greit egenskap det for så vidt, men når det er ting man burde huske, er det ikke så greit

Den andre årsaken til at jeg skriver dette ned på «papiret», er at kanskje andre kjenner seg igjen i samme sykdomshistorien og kan lære noe av det eller at jeg kan få noen gode tips til hva jeg kan gjøre videre – Gudene må vite at det trenger jeg

Så her kommer hele «sykdomshistorien» – Stålsett dere for den er lang …

Ryggen har i mange år vært litt kranglete. Av og på.  En fysisk krevende jobb som sliter mer på kroppen enn den gjør godt og alt for lite trening har gjort sitt til det. Selv om jeg begynte å trene igjen for 3 år siden, så kan nok ikke det veie opp for alle årene uten trening.

Jeg har levd på at jeg har hatt en medfødt sterk kropp både sene og muskelmessig. En del av grunnlaget ble nok også lagt som aktiv svømmer fra 9-14 år med daglige treningsøkter og lange treningsøkter.

Når ryggen har trøblet seg. Det være seg nakke, skuldre, midt mellom skuldrene, ryggsøyle, korsrygg  (Har vel vært innom alle kategorier med trøbbel innenfor rygg) så har jeg enten gått til kiropraktor eller Magne Brakstad og smikk smakk så har ryggen vært fikset.

Det skjedde ikke denne gangen. I desember 2013 begynte ryggen igjen å trøble seg. Korsryggen denne gangen. Det har jeg vært med på før, men da har det vært et knekk hos kiropraktor og så har det vært i orden.

Noen dager før vi skulle fly avgårde til Thailand for å feire julen der, begynte ryggen å trøble seg igjen og jeg bestilte forhåpningsfullt time til kiropraktor for å ordne på dette. Kunne jo ikke sitte i vinkel på flyet i 11 timer må vite. Som sagt, så gjort. Smikk smakk og knekk og det kjentes mye bedre ut, men ikke som tidligere når smerten har sluppet taket som dugg for solen.

Dagen for avreise kom og ryggen var fortsatt like kranglete. Så, det ble 11 timer på flyet med minimalt av søvn. Ikke den hyggeligste starten på ferien det, men når man kommer ut av terminalbygget i Phuket og kjenner varmen og lukten så er alt det glemt på et blunk. I ferien så gikk det sånn noenlunde med ryggen. Eneste trøbbelet var at jeg kunne ikke sitte for lenge eller ligge for lenge. Så det å ligge på solseng på stranden ble ikke like komfortabelt som ellers. Det samme var nattesøvnen. Det ble mye opp og ned i løpet av natten på grunn av ryggen. Men å bevege seg rundt gikk helt fint. Turen hjem med fly ble omtrent som turen nedover, så sånn var det

De neste månedene gikk ryggen litt av og litt på med vondter og flyttet seg fra høyre side til venstre side.

Jeg prøvde meg hos Magne Brakstad igjen og siden han har hatt så gode resultater med ryggen min før, var vel forhåpningene vel høye. Jeg valgte å gå til en som Magne Brakstad har lært opp på Sotra denne gangen for enkelthets skyld, men det skulle jeg IKKE ha gjort. Behandlingen hos Magne Brakstad er brutal nok, men den kan håndteres fordi det er så raskt gjort. Denne behandlingen hos Magne Brakstads læremester var som hentet ut i fra et torturkammer. Jeg har ALDRI NOEN SINNE hatt så vondt før. Fødsler, hjerteinfarkt og magesår slått sammen, så kan det ikke måle seg. Men, som vanlig så har jeg full tillit til mine behandlere og regner med de kan det de holder på med. Jeg endte opp med å ikke kunne røre høyre armen (den var også litt kranglete på dette tidspunktet) og nesten ikke kunne gå på mange dager. Spør meg ikke hvor mange, for det har jeg fortrengt. Han skulle løse en «knagg» i høyre skinke og jeg har den dag i dag 8 måneder etter fremdeles et «søkk» på 10×3 cm  inn i vevet etter denne behandlingen. I dagene etter ble det blått, gult, sort og jeg hadde ett krater som stor igjen etter behandlingen hans av korsryggen min.

4 uker etter dette og mye verre i ryggen, våget jeg meg ut til Magne Brakstad igjen. Han kunne forklare meg at denne behandleren hadde gjort det hele mye mye verre. Han hadde satt alt i lås og prøvde å bote på skadene med sin behandling. Det løste seg vel litt etter denne behandlingen, men helt bra ble det ikke.

Uker og måneder gikk og i denne perioden og før prøvde jeg med trening og uten trening. Det som var så rart, var at når jeg trente eller var i bevegelse så kunne jeg være helt smertefri. Jeg var i himmelrike hver gang og tenkte at nå gir det seg. Men nei, hver gang kroppen ble kald igjen så var smerten på plass igjen. Så begynte jeg å tvile på om treningen overhode var bra for kroppen og droppet det i lengre perioder. Ikke godt å vite om det blir bedre eller verre, når kroppen reagerer slik det gjør på trening. Bra mens man trener men like ille og ofte verre etter …

I perioden februar – juni var jeg innom 2 ulike kiropraktorer og manuell terapeuter for å se om de ulike behandlerne hadde ulike måter å angripe dette på. Det hadde de. En konkluderte med skjeve hofter og prøvde å regulere dette. En annen prøvde med vondt skal vondt fordrives. Tips om å brette ett laken under overmadrassen ble også utprøvd og dette holder jeg fortsatt på med. Men, jeg ble ikke bedre i det hele tatt, snarere tvert imot.

Det hører med til historien at jeg har tilbragt hver eneste kveld, liggende på sofaen på venstre side. Jeg kan ikke sitte. Som min eldste datter spøkefullt påpekte på lørdag når jeg sa at jeg var dømt til et liv liggende i sofaen : «Det er jo ikke det verste som kan skje» .. Jo, for meg er det ikke noe bra. Jeg er vant til å være i bevegelse, vant til å kunne bevege meg som jeg ønsker. Å MÅTTE ligge i en bestemt stilling på sofaen for å få en minst mulig smertefull kveld hver ENESTE kveld i månedsvis, det er ikke noe kjekt

En venninne gjeng har planlagt å klatre opp til Trolltunga. En ti-timer lang tur (med pauser) som jeg lenge tenkte at det går bare ikke med denne ryggen. Men, turen ble gjennomført og i løpet av turen kjente jeg ikke noe som helst. Først når jeg satt meg ned på de harde trebenkene utenfor hytten senere på kvelden kom smertene tilbake.

En ny flytur nærmet seg. Nye 11 timer ventet når sommerferien skulle avvikles i Thailand. Denne gangen hadde vi hele 3 seteren, da vi okkuperte alle setene og jeg måtte tvert legge meg på gulvet strak ut for å sove. Dette fungerte på ett vis, med unntak av iPader, brusflasker osv som raste ned i hodet på meg fra de geniale lommene på flysetene 😉 Men, dette fungerte på ett vis og vi kom oss frem og tilbake med meg liggende strak ut på gulvet. Sikkert ikke lov, men når lyset er slått av var det bare å smyge seg ned imellom setene og bli der så lenge som mulig

I august en gang topper det seg med hele ryggen og jeg måtte begynne å tenke ut nye måter å angripe de på. Eller det vil si, nye og nye. Etter å ha klaget vel og lenge over vondt i ryggen (all kred til min kjære samboer som holder ut med meg og ryggen min) beordret Geir meg ut for å handle ny stol til kontoret. Ny stol, korsryggstøtte og fot hviler ble kjøpt inn . Det forandret ihvertfall hverdagen min på kontoret. Nå kunne jeg fungere foran PC’en. Pust ut på det punktet.

Det ble bestilt time hos lege. Jeg har utsatt legebesøket i det lengste, da jeg aldri har hatt tro på at det har noen hensikt å gå til fastlegen med ryggen sin. De henviser til røntgen og finner de ikke noe der, så er det ikke noe. Lenger kommer man ikke der. Sånn er det bare.

Timen kom, jeg gikk, forklarte problemet, legen konstaterer at det sitter i bekkenet/korsryggen, fikk henvisning til røntgen, stilte på røntgen, fikk svar at de ikke fant noe annet enn normal slitasje, case closed og sånn ble det. Akkurat som forventet. Jeg fikk noen tabletter som skulle være smertestillende, men de hjalp ikke det døyt.

Ny manuell terapeut kontaktet. Jeg har vært hos henne før, for mange år siden. Hun er mitt «siste» håp. Hun konkluderer med at kroppen må angripes forsiktig. Den står i helspenn. Ja takk det vet jeg. Akupunktur, forsiktig kiropraktikk, manuell terapi. Jeg får her i fire uker og har litt bedring, men det gir seg ikke. Håpet ute. Hun forandrer på behandlingsmåte. Fremdeles ingen bedring. Hun konkluderer med at det ikke er mer hun kan gjøre. Jeg må endre livsstil. Stresse ned, begynne å svømme igjen for å få strukket ut ryggen. Jeg må ta tak i det. Skal prøve ..

Ny utfordring i august. Sykle Rallarvegen. Jeg hadde sterke motforestillinger for hvordan dette skulle gå. Meg på en sykkel i 4-5 timer på humpete veg med denne ryggen. Det gikk helt fint. Kjente ikke at jeg hadde vondt i ryggen EN eneste gang underveis. Det som var helvete var de to timers togturene opp til Finse og ned igjen til Bergen … Forstå det den som vil

Nytt besøk hos legen igjen av annen årsak noen uker senere og tok opp at ryggen var likedan og at tablettene ikke fungerte. Ingen tabletter fungerer. Jeg har prøvd Ibux, Ibux i kombinasjon med Paracet, Pinex forte, Paralgin Forte. Null virk. Tar ikke toppen av smerten en gang. Til og med på fest med alkohol innabords døyves smertene.

Nye tabletter blir utskrevet med trekant. Skal være noe i nærheten av Voltaren som jeg ikke kan ta. Prøver en tablett en kveld. Blir susen, men smertene er der like godt. Prøver igjen noen kvelder senere med to, ingen virkning. Prøver igjen noen dager senere med TRE, fremdeles ingen virkning. Blir litt nummen/bedøvd i hele kroppen ellers mens ryggsmertene er der like godt

I Thailand har vi kjøpt en salve som heter CounterPain de siste årene og den har fungert bra på stive og støle muskler, men selv denne klarer ikke å bedøve dette.

Dagene og ukene går og i dag skriver vi 30 september. Noen dager klarer jeg å være positiv, andre dager er jeg helt i kjelleren. Nå gjør det vondt å trene også.  Det som før var min «escape» fra vondtene hjelper ikke lenger. Og det går ut over absolutt alt og alle.

Først i går gikk det opp for meg hva denne ryggen gjør og har gjort med meg. Jeg varierer opp og ned i humør. Jeg orker lite, er totalt utslitt hele tiden. Den jevne smerten og ikke minst irritasjonen over at det ikke bare kan forsvinne, at jeg ikke kan gjøre noe med det gjør meg helt irrasjonell enkelte dager. Snakk om sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Både samboer og datter og sikkert andre rundt meg, har måttet lide under dette. Mest av alt går det ut over 7-åringen som jeg det siste året har hatt null tålmodighet med. Og det innså jeg først i går for alvor.

Hvorfor det ? Fordi i går hadde jeg for første gang på 10 måneder en BRA ryggdag !!

Og hvordan gikk det til ?

Geir stakk innom apoteket fredag før helgen og kjøpte en ispose som man legger i frysen. Den legges så i ett trekk som man får med og denne har jeg lagt på konstant i sofaen (med unntak av når den må i frysen og fryses ned igjen) de siste dagene. Jeg har også tatt timeout og lagt meg flat ut i sengen med denne på stedet i en halvtime en gang søndag. I helgen hadde jeg ingen virkning av det etter at effekten av ned isingen var over. Akkurat når den var på, var det behagelig og jeg lettet 10 kilo og 50 % i humøret mens den var på, men etter at kulden forsvant var smerten tilbake. Men i går kom antakelig effekten.

For første gang på 10 måneder, så kunne jeg sitte normalt i flere minutter i strekk, jeg kunne stå rett opp og ned og bevege meg uten at det stakk 10 kniver inn i korsryggen og setet. Jeg klarte å gjennomføre lekser med 2 klassingen uten å fly i flint om det var noe som skar seg. Uten å ha lyst til å kaste både bøker og 7-åring veggimellom. Jeg hadde til og med humør og overskudd til å lese på sengen til 7-åringen før hun la seg i går. Så ja, først i går gikk det opp for meg at dette har tatt over hele livet mitt de siste 10 månedene og at det å gå med konstante smerter gjør noe med en

Nå håper jeg på at fortsatt ned ising av området skal fortsette å hjelpe meg fremover. Jeg aner ikke hva dagen i dag vil bringe. Så langt er det lovende. Ryggen kjenner jeg, men ikke på langt nær på samme måte som ellers.  Så dette er fremskritt, dette er lovende og jeg krysser fingrer og tær for at det nå skal gå fremover på en eller annen måte

 

Les også :

En rygg til besvær – Del 2
En rygg til besvær – Del 3

 

JEG HAR VÆRT HOS «MIRAKELMANNEN» MAGNE BRAKSTAD

Nå tenker du sikkert Snåsamannen med en gang, men det er det altså IKKE.

Jeg har vært hos Magne Brakstad på Knarvik og han bærer tilnavnet Mirakelmannen med rette mener jeg !!

Jeg har de siste årene og spesielt de siste månedene hatt vondere og vondere i hele kroppen. Og listen er lang. Jeg tar det med her for at dere skal få se hvilke grep mirakelmannen tok for å få has på alle disse plagene på en og samme behandling, og hvis noen av dere har NOEN av disse plagene, så ikke nøl med å ta kontakt med ham.

1. Føttene har vært så vonde at jeg ikke har kunnet gått på tur de siste månedene. Og da snakker jeg vondt UNDER foten. Har prøvd all slags såler og kjøpt alle sorter sko, men ingenting har hjulpet

2. Knærne har vært så vonde at jeg ikke har kunnet f.eks sitte på gulvet og leke med minstedatteren, har heller ikke kunnet sitte på huk

3. Hoften har gått ut av ledd titt og ofte

4. Har hatt isjassmerter i rygg og ned i fot og prolapser titt og ofte når jeg har jobbet for mye i løpet av de siste to årene

5. Ryggen har vært stiv som en stokk, verket både dag og natt.

6. Armene har låst seg, selv ved en så lett «øvelse» som tannpuss og jeg har måttet brekke de opp igjen for å få bort krampen

7. Skuldrene har vært helt ute av funksjon, all styrke i armene har vært borte, bare det å bære to handleposer opp til huset fra bilen har vært en kraftanstrengelse.

8. Jeg har vært sterk som en «okse» tidligere og har kunnet både løfte tungt og utføre tungt arbeid, det har det blitt en slutt på det siste året, da kroppen bare har blitt svakere og svakere

9. Håndleddene har vært helt på tulletur, bare å helle i en kopp med kaffe har ofte resultert at hele kaffekannen har gått i gulvet fordi jeg plutselig mister all kraft og det knekker sammen.

10. Kroppen har vært generelt sliten av å gå og ha vondt hele tiden og energien har vært på bånn.

Det var litt av den lange listen. Og, klart med alle disse «symptomene» så begynner du til slutt å lure på om det er en hovednevner eller en paraply over alle disse som har et eller annet navn. Tankene mine har vært inne på leddgikt, fibromyalgi har jeg hørt nevnt nylig og allskens skumle diagnoser, og jeg har vært inne mer enn en gang på nettet og søkt på symptomer for å se om jeg fant noen fellesnevner. Uten resultat. Det har nesten vært sånn at jeg har håpet på at noen skulle sette en diagnose på det for å få det feiet inn under samme teppe. Å begynne å utrede alle de ulike formene for «vondter» hadde nesten blitt for mye av det gode.

Fastlegen min har bare sagt at jeg må ta det med ro og gjøre det jeg klarer i jobben. Men hvem kan leve av det da ? Å kunne utføre 30 % av jobben din blir du jo ikke akkurat rik av, spesielt når du driver for deg selv.. Han kunne prøvd selv, å leve på 30 % av lønnen sin uten å få noe fra staten, så hadde nok pipen fått en annen lyd tenker jeg.

Meldte meg i desperasjon inn i Volvat i høst som kostet meg nye 1200,- og fikk rekvirert røntgen og MR og fikk kortison i albuen for «tennisalbue». Ingen resultater der heller. Ingenting som viste på noen bilder. Like langt.

Så på torsdag i forrige uke, snakket jeg med en venninne som kom inn på Magne Brakstad igjen. Min eldste datter har vært hos ham for flere år siden via håndballen for en beinhinnebetennelse hun hadde i foten. Hun var inne i 5 minutter og kom ut igjen og var bra. Men jeg har aldri tenkt på at han kunne kontaktes av oss «vanlige dødelige». Trodde han var en som kun gav «audiens» for idrettsskader.

Så, jeg ringte fredag og fikk time allerede i dag tirsdag kl. 0900. Jeg må innrømme at jeg hadde ikke store forhåpninger om noe som helst når jeg satt meg i bilen i dag morges, men jeg tenkte «what the heck», det er verdt et forsøk, det som alt annet.

På forhånd hadde jeg vært inne på nett og Googlet ham opp, for å finne ut mer før jeg skulle ut der, og her er noe av det jeg fant :

Artikkel i BT
Artikkel i Aftenposten
Veteranfriidrett
Artikkel i BA

Så jeg stilte til timen min på Knarvik i dag vel vitende om at dette kom til å gjøre vondt, men med et lite håp om at jeg kunne bli bedre.

Det var en hyggelig kar som tok imot meg når jeg kom og han spurte hva problemet var. «Hvor skal jeg begynne» var vel mitt svar og sa som sant var at det var nesten fra øverst til nederst. Han beordret meg på benken med ansiktet ned i «hullet» på benken og ble fortalt at «nei her var det ikke mye sirkulasjon å spore». «Hele øverste delen av ryggen din er blokkert, og hovedproblemet sitter her oppe i venstre skulder».. «Javel», sa jeg, vel vitende om at venstre skulder var en av de verste punktene. Så trykket han meg på flere steder på ryggen, på låret og på leggen og under foten og jeg krympet meg av at det var så ømt og vondt.  Å forklare hva han så egentlig gjør, er ikke så lett, men det han sa var at han tok tak i muskelen og holdt press på den til den slapp. Og det var IKKE godt, men jeg overlevde skulderen. Kjentes ut som han «huket» muskelen av en krok som den hang på. Så fortsatte han nedover hele ryggraden og det knaket og knakk som når du er hos kiropraktor. Ned på hoften med samme behandling og så slapp alt sammen nedover hele den siden. Når han nå trykket på rygg, lår og legg så var det som gele, fantes ikke stivt i det hele tatt. En merkelig følelse.

Så fikk andre siden med skulder, hofte og ryggrad samme behandling og det samme gjentok seg der.

Så var det å snu seg. Nå var det fremsiden av skulderen og armhulene som stod for tur. Begge sidene var for så vidt «greit» vondt. Helt til han begynte på armhulene. Han advarte meg på forhånd om at det ville kjennes ut som jeg fikk mange Volt i armene og det fikk han rett i. Når han knep og rullet musklene i armhulen og begynnelsen på overarmen (på innsiden) så var det som lyn og støt i absolutt alle nervetråder som fantes i armen. Spesielt ille var det på høyre armen.

Så var det hoften/lysken sin tur og den fikk akkurat samme behandling på begge sider.

Nå høres sikkert dette ut som rene torturen. Det er det ikke. Men, det er ikke å stikke under en stol at det var en vond behandling. Men gud bedre meg, det var verdt det.

Vel oppe på bena igjen prøvde jeg å teste ut bevegeligheten. Å ta i gulvet med flate hender med bena samlet var null problem, armene lot seg bevege opp på ryggen som ingenting (som når du skal klø deg selv oppe på ryggen). Høyrehånden her har ikke vært så langt opp på ryggen på det jeg kan huske og venstre fikk jeg helt opp mellom skulderbladene. Amazing.

Hele behandlingen varte i rundt 20 minutter fra jeg kom inn døren til jeg gikk ut igjen og kostet den nette sum av 400,- Det var vel verdt hver eneste krone.

Nå har jeg fått beskjed om at jeg antakelig må ha 1-2 behandlinger til, den første om ca 1 måned, da mitt system var fullstendig blokkert og må åpnes opp flere ganger før det holder seg slik over lang tid.

Nå skal jeg prøve meg en tur til Kolbeinsvarden i morgen og for første gang på mange mange måneder gleder jeg meg til å bevege meg igjen.

For de som har plager og som ønsker å få dette behandlet, så er det bare å ta en telefon til Magne Brakstad på nummer 41518949

Jeg skal komme tilbake med mer, når jeg ser hvordan jeg blir fremover, men dette er bare himmelen så langt 🙂

 

Besøk nr 2 hos Magne Brakstad kan du lese om her