Munnbind var i februar 2020 et relativt ukjent begrep i Norge. Munnbind var noe vi hadde sett dem bruke i de asiatiske landene, spesielt i storbyene. Vi hadde alle trodd at de brukte det for å beskytte seg mot forurensning. Eller at de brukte det for å beskytte seg selv mot virus, bakterier og annet i de tett befolkede byene. Det viste seg når vi kom litt inn i munnbind verdenen selv at de brukte munnbind først og fremst for å beskytte andre eller for å vise at de tok egen helse på alvor.

Det har også blitt gjengangeren her til lands det siste året. Vi bruker munnbind mest for å ikke spre virus vi kan være bærer av uten å vite det og på den måten er vi med på å beskytte andre rundt oss. De fleste vil helt sikkert si at de fleste som bruker munnbind bruker det for å beskytte seg selv. Det får så være, og det kan sikkert også stemme i mange tilfeller. Men, ved å bruke munnbind er de som ønsker å beskytte seg selv altså med på dugnaden med å ikke spre virus som de ikke er klar over at de er bærer av.

Mars 2020 vil for alltid stå som måneden alt ble snudd på hodet for den norske befolkning. Nedstengning, arbeidsledighet, sykdom, død blant de svakeste i samfunnet og overbelastning av helsevesenet med innleggelser, testing og annet som la beslag på helsevesenet.

Alt dette er kjente nyheter for den norske befolkningen nå ett år etter. Nå i 2021 skulle vi vært tilbake til normalen igjen for lenge siden om du hadde spurt nordmenn i mars 2020. Men så skjedde ikke. Og årsakene til dette er mange. Så mange å “skylde” på og så mange årsaker at jeg vil ikke en gang vil begynne.

I stedet for vil jeg sette fokus på det berømte munnbindet som har vært omtalt og også hatet det siste året. Selv om vi hater å måtte bruke det og mange faktisk nekter å bruke det av veldig mange for meg helt hårreisende årsaker, så må vi fortsette å bruke det frem til vi ikke trenger det lenger. Og det er like lenge som pandemien kommer til å fortsette sine herjinger i alle land. Hvor lenge det blir, er det nok ingen i hele verden som kan si med sikkerhet enda. Er det EN ting vi har lært oss det siste året, så er det at ting snur raskt. Viruset oppfører seg ikke forutsigbart og det gjør at verken professorer, politikere, helsepersonell eller mannen i gaten kan spå og forutsi hvordan det vil gå fremover. Selv nå ETT år etter pandemiens utbrudd vet alle for lite om hvordan dette vil gå, hvor lenge vi må leve som vi gjør nå og når det vil ta slutt

Jeg vil i dette innlegget prøve å formidle fakta om munnbindet, hvorfor vi bør bruke det, hvorfor noen mener vi ikke bør bruke det, hvilke munnbind vi bør bruke, hvordan et munnbind faktisk skal brukes, erfaringer ved bruk av munnbind og så videre

DEFINISJONEN PÅ MUNNBIND

Munnbind, brukes foran nese og munn. For det meste produseres de i dag som engangsprodukter og tøymunnbind som kan gjenbrukes. .

I forbindelse med koronavirus pandemien i 2020 vokste etterspørselen etter munnbind svært raskt. Det var mangel på munnbind og annet smittevernutstyr i mange land, og diskusjoner omkring forsyning, beredskap, kvalitet, muligheten for lokal produksjon, og hjemmeproduksjon preget nyheter, dagliglivet og ikke minst arbeidssituasjonen for mange helsearbeidere. Det ble innført påbud om eller oppfordret til bruk av munnbind i mange land, enten bare i butikker og kjøpesenter eller også ved alt opphold ute i offentligheten. I Norge har bruk av munnbind før 2020 vært svært uvanlig utenfor helseinstitusjoner. Men i 2020 har flere og flere tatt dem i bruk, enten frivillig eller ved anbefaling og påbud.

MUNNBINDETS HISTORIE (hentet fra snl.no)

Pestmasker ble brukt i middelalderen og senere av leger som stelte og registrerte de pestsyke. Pestlegenens påkledning besto av en heldekkende frakk, hette, hansker og høye støvler, i tillegg til en maske med et langt nebb. Nebbet på masken ble fylt med velluktende stoffer. Forestillingen om smitte på denne tiden blir kalt miasmeteorier. Tanken var at sykdommer smittet gjennom dårlig, forurenset luft. Det å holde seg unna det som luktet vondt, var viktig. Det lange nebbet var fylt med sterktduftende urter og krydder. Tanken var at dette ville beskytte mot sykdommen.

På slutten 1800-tallet startet bruken av masker for å forhindre smitte på sykehus. Den ble introdusert av den polske kirurgen Jan Mikulicz-Radecki i 1897. Han er også kjent for flere andre forbedringer av den kirurgiske praksisen. Bruk av maskene utenfor sykehus startet under utbruddet av spanskesyken rundt 1918-1920. Flere amerikanske byer legaliserte da det å bruke ansiktsmasker på offentlig steder og bruken av masker ble anbefalt blant annet i Storbritannia. Det ble innført begrensinger for ansamlinger av mennesker, men dersom alle bar maske, var det dispensasjon fra reglene. Riktig maskebruk ble formidlet i aviser og kvinner ble engasjert i produksjonen på frivillig basis. Det var diskusjoner rundt hvorvidt maskene faktisk forhindret smitte. Dette hindret ikke at de britiske helsemyndighetene anså dem som viktige, fordi det styrket befolkningens moral gjennom å vise at de selv kunne bidra og gjøre noe.

Bruken av ansiktsmasker i Japan går tilbake til spanskesyken på samme måte som i USA og Storbritannia, men i motsetning til i disse landene fortsatte bruken etter at utbruddet var over. Det er fremsatt flere ulike forklaringer på dette. En var at maskene ble oppfattet som noe moderne og progressivt, vitenskapelig. En annen og nærmest motsatt forklaring var at maskebruken har sammenheng med eldre kulturelle forestillinger omkring en indre renhet, og en ytre offentlig urenhet. Det å skape renhet og beskytte seg mot alt urent hadde dermed dype kulturelle røtter i Japan. Masken blir dermed en barriere mer på linje med pestmasken, en beskyttelse mot miasmer og symbolske farer.

Selv om bruken av masker ikke forsvant i Japan etter spanskesyken gikk bruken betraktelig ned. Den fortsatte likevel å være en kjent og godtatt reaksjon på utbrudd av smittsomme sykdommer. Munnbind ble brukt under flere større utbrudd av smittsomme sykdommer som influensa i 1948-1950 og 1966-1968, samt økningen i allergi på 1970-tallet. Det ble dermed etablert som et tiltak ikke bare mot smitte, men også mot andre farer, slik som pollen. Under utbruddet av sars i 2003 økte maskebruken betraktelig og dette fortsatte under fugleinfluensaen i 2004. Det var likevel under svineinfluensaen i 2009 at maskene ble et viktig tema i offentlig debatt. Bruk av masker hadde vært offisiell anbefaling også under de andre utbruddene, men under svineinfluansan tok dette helt av og markedet for ansiktsmasker eksploderte. Maskene ble et helt sentralt våpen i å bekjempe epidemien. Arbeidsplasser har stor betydning i japansk dagligliv, og var også viktige i normaliseringen av maskebruk både gjennom oppfordringer og påbud om bruk også utenom situasjoner med smittespredning. Maskebruk assosieres med en person som tar ansvar for egen og familiens helse, og derigjennom bedriften og nasjonens økonomi. Dette har ytterligere blitt forsterket gjennom politiske endringer etter 1990, der enkeltindividet tillegges mer ansvar i forhold til politiske reguleringer.

En undersøkelse av maskebruk i Tokyo i 2011 viser at maskene ofte ikke ble brukt som beskyttelse mot smitte, eller mot det å smitte andre, men som en generell beskyttelse og som en måte å vise respekt og at man tar ansvar for egen helse. Det ble ansett som nødvendig å bære maske når man var forkjølet, men også i situasjoner der man sto tett sammen, som på offentlig transport, uavhengig av mulig smitte. Bruken kunne begrunnes med alt fra å hindre eksponering for sol, og at man ikke hadde rukket å sminke seg. Først og fremst var bruken en selvfølgelig og integrert del av daglig klespraksis som ikke behøvde å begrunnes, men som folk i enkelte situasjoner derimot måtte begrunne om de valgte bort.

Munnbind i Kina

I likhet med Japan er maskebruk i Kina helt alminnelig også utenom helseinstitusjoner og utbrudd av smittsomme sykdommer. Historien starter på samme måte som i Japan. Det spesielle er ikke at maskene ble tatt i bruk under spanskesyken, men at folk i Kina fortsatte å bruke dem når utbruddene var over. Det er særlig sars-epidemien som førte til den omfattende bruken av munnbind.

En TV-serie i 2015 om en kreftsyk jente satte fokus på den helseskadelige luftforurensningen i kinesiske byer. Filmen hadde på en uke 200 millioner visninger, og ble etter det fjernet fra internett. Oppmerksomheten rundt smog og munnbind som en mulig måte å beskytte seg mot denne luftforurensningen ble etablert og økte bruken av munnbind betraktelig.

En annen mulig forklaring på veksten i munnbindets popularitet har med forholdet mellom vestlig medisin og tradisjonell kinesisk medisin og filosofi å gjøre. I den kinesiske tenkemåten var det å opprettholde en sunn kropp, sinn og ånd nært forbundet med det å ikke bli syk. For å nå dette målet må det være en balanse mellom to vesentlige elementer, kulde og varme – også kjent som yin og yang. Masken bidrar til å opprettholde denne balansen gjennom å beskytte mot «det kalde» – som da må forstås som et mye bredere begrep enn temperatur. Det å beskytte seg mot kulde, og mot luftforurensinger, står sterkt som motiv for å bruke masker i Kina. Masken som sådan danner en interessant formidling mellom tradisjonell tankegang og moderne vestlig medisin og masseproduserte kinesiske industriprodukter.

Munnbindet har ikke bare en utstrakt bruk, men er også knyttet ulike meninger. I sin artikkel «Maskering av frykt: SARS og politikken for folkehelse i Kina,» beskriver Maria Shun Ying Sin hvordan masken ble gjort til et symbol, både av dem som hadde dem på seg, Kina og av utenlandske medier. I Kina ble masken opprettholdt som et symbol på at samfunnet samarbeidet om å bekjempe pesten. I vestlig presse derimot ble masken forbundet med Kinas beryktede mistillit til kritisk diskusjon og forsøk på å dekke over epidemien.

Holdninger til bruk av munnbind

Mens bruken av ansiktsmasker blant folk flest flere steder i Asia er godt beskrevet, er den tilsvarende motviljen mot å bruke masker som tiltak mot smitte i vesten ikke vært gjenstand for like mye forskning. Det finnes en del beskrivelser av asiater som har følt seg mobbet eller rammet av «burkaforbud» i vest, men få faktiske undersøkelser.

En studie ser på barrierer for bruk av masker i USA (Yu-wen Hung, 2018). Til tross for at et stort flertall av informantene tror at det å bruke masker kan beskytte og beskytte andre om du selv var syk, ville de ikke selv bruke munnbind. Barrieren mot å bruke dem var alt fra at andre ikke kunne lese deres ansiktsuttrykk og forstå hvordan de har det, til at de kunne bli mistenkt for å planlegge forbrytelser. Mange var også enig i at det å bære maske kunne få andre til å tro at var ut blant folk når de var syke, når de egentlig burde holde seg hjemme. Maskene ble også oppfattet som å gjøre utseendet lite attraktivt og som ubehagelige å ha på.

I vestlige land har bruk av munnbind blitt oppfattet som rart, slik som at Michael Jacksons bruk av ansiktsmasker ble tolket som uttrykk for noe eksentrisk eller hypokondri. Øst-Asia møtte koronapandemien med en befolkning som var vant til å bruke munnbind, og en industri som var dimensjonert for å levere dem i store mengder. Europa, derimot, møtte pandemien med skepsis, liten tekstilindustri, og liten erfaring med munnbind som en del av de daglige vanene med å holde seg sunn og frisk.

Anbefalinger om bruk

Munnbind er et enkelt og billig tiltak for å forhindre smitte. Det anbefales først og fremst for å hindre at syke personer uten symptomer skal smitte andre. I motsetning til mange andre smitteverntiltak, har ikke munnbind bieffekter på bevegelsesfrihet og aktiviteter. Munnbind erstatter ikke andre smitteverntiltak, som å holde avstand og sørge for god håndhygiene.

I forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020 anbefaler både Verdens helseorganisasjon – WHO og Folkehelseinstituttet befolkningen å bruke munnbind i situasjoner hvor man ikke kan holde én meters avstand til andre. Det er særlig aktuelt ved reise med kollektivtransport i de store byene. Enkelte grupper anbefales ikke å bruke munnbind, for eksempel barn under ungdomsskolealder.

Det har vært knyttet usikkerhet til befolkningsanbefalingene om munnbind. Bekymringene har vært at :

• lekfolk ikke bruker dem rett
• de kan gi falsk trygghet
• de er unødvendige, fordi folk bor spredt eller er bedt om å holde avstand
• allmenn bruk av masker vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe nok materiell til helsepersonell

Å BRUKE MUNNBIND RIKTIG – ER VIKTIG

Munnbind kan anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning i situasjoner med høyt smittepress. Munnbind kan ikke erstatte andre tiltak som avstand.

Situasjoner der det er lokal anbefaling eller påbud om å bruke munnbind (helsenorge.no)

I noen situasjoner er det anbefalt eller påbud om å bruke munnbind.

Se nettsiden til kommunen du oppholder deg i, eller skal reise til, for informasjon om det er anbefaling om munnbind der.

Situasjoner der det er nasjonalt påbud om å bruke munnbind

Det er påbudt å bruke munnbind hvis du er over 12 år når:

• Du skal i reisekarantene og bruker offentlig transport fra ankomststed til karantenested
• Du forlater Norge før reisekarantenetiden er over og benytter offentlig transport under utreisen.
• Kommunelegen gjør særskilt vurdering av om du som er i smittekarantene kan få lov til å bruke offentlig transport for å komme deg til egnet karantenested.

Anbefaling om bruk av munnbind under hele covid-19-pandemien

Myndighetene anbefaler også at munnbind brukes i følgende situasjoner (ikke tidsbegrenset):

• Når personer som er smittet eller har symptomer på covid-19 må bryte isolasjonen sin for å reise til og fra helseinstitusjon eller for testing.
• Når personer med mistenkt eller påvist covid-19 er nærmere andre hustandsmedlemmer enn 1 meter, dersom helsetilstanden tillater det.
• Alternativt at husstandsmedlemmer benytter munnbind når de ikke kan overholde minst én meter avstand til en person med mistenkt eller påvist covid-19 dersom det ikke er mulig for den syke å ha munnbind på.

Se også mer informasjon om ulike typer munnbind og anbefalinger om bruk.

Februar 2021 – Endring av munnbindbruk i USA

Ved innsettelsen av Joe Biden som president i USA kunne vi se mange av de fremmøtte som gikk med doble munnbind. Det vil si at man brukte et engansmunnbind under og et tøymunnbind utenpå dette. I USA ble dette en “trend”.
En amerikansk studie tyder på at to munnbind utenpå hverandre kan gi bedre beskyttelse mot koronasmitte. 10. februar kom det amerikanske smittevernbyrået (CDC) med en studie som viser at bruken av to munnbind som sitter stramt rundt ansiktet kan øke beskyttelsen mot smitte.

I laboratorieforsøk har forskerne brukt et medisinsk munnbind innerst og slått knute på strikkene for å stramme det mot ansiktet.

De gjorde også et forsøk med å plassere et flergangsmunnbind av tøy utenpå det medisinske munnbindet.

Begge metodene viste seg å redusere risikoen for smitteaerosoler med 90 prosent.

Til sammenligning viste tester at et medisinsk munnbind uten knute stengte ute 42 prosent av aerosolene, mens et tøymunnbind blokkerte 44,3 prosent.

Årsaken til at det blir slik er følgende :

Både engangsmunnbind (i prinsippet) og godkjente tøymunnbind med en filtreringsgrad over 90% fungerer utmerket hver for seg (fortsetter under bildet)

Du har helt sikkert både brukt og sett et engangsmunnbind i bruk

Norge følger etter USA sine munnbindråd

Så sent som i slutten av januar gikk helsemyndigheter her i landet ut med at det ikke var noe som helst grunnlag for å gå med dobbel maske. Men allerede få dager etter den amerikanske rapporten ble kunngjort, kunne Nakstad si følgende til NRK :

– Det kan gi stor effekt å aktivt dekke lekkasjer fra munnbind som ikke sitter optimalt i ansiktet. Dette kan gjøres ved å bruke en ytre festeanordning eller et tøymunnbind som presser kantene på det kirurgiske munnbindet tettere mot ansiktet, slik at det ikke lekker luft på sidene, sier Nakstad til NRK 11.02.2021

Se video fra NRK her

Han sier de såkalte klasse 1-munnbindene som brukes av folk flest, ofte ikke gir optimal passform og har mer risiko for at det lekker ut luft enn de variantene som brukes av helsepersonell.

Nakstad sier Folkehelseinstituttet vil se på de nye rådene fra CDC og vurdere om man også i Norge bør anbefale tøymunnbind utenpå kirurgiske munnbind i visse tilfeller.

ENGANGSMUNNBIND VS TØYMUNNBIND

Helt siden starten på pandemien har vi i WOWEFFEKT sett svakhetene ved engangsmunnbind, ved at de ikke sitter tett mot ansiktet. På begge sider, i topp og i bunn er det luftutslipp og dermed også luftinnslipp

Løsningen som nå skisseres om å bruke tøymunnbind utenpå engangsmunnbind er bare tullete. Hvorfor skal man bruke TO munnbind ? Om engangsmunnbindet ikke fungerer optimalt så bør man bare bytte det ut med et tøymunnbind som er godkjent og filtrerer vel så godt som et engangsmunnbind. Så enkelt er det faktisk. Inntil engangsmunnbind kan leveres med en form som er tilfredsstillende og sikkert for bruker og alle rundt bruker.

Det kastes allerede 6.8 MILLIARDER munnbind DAGLIG på VERDENSBASIS. Og vi har alle sett hvordan det ser ut på bakken på bosstopp, utenfor butikker, på parkeringsplasser og andre steder hvor folk har brukt munnbind. Det er slett ikke alle engangsmunnbind som finner veien til søppelbøtten …

Verden hadde gjort seg selv en STOR tjeneste ved å bytte ut mye av engangsmunnbindene med tøymunnbind.

Barn og munnbind

Anbefalinger om bruk av munnbind på kollektivtransport gjelder ikke for barn under ungdomsskolealder.

Munnbind frarådes under alle omstendigheter til barn under 2 år da det kan hindre fri pust.

Bruk av munnbind hos ungdom fra ungdomsskolealder gjelder i samme situasjoner som for den øvrige befolkningen. Bruk av munnbind er ikke nødvendig på skoler. Der er smittevernet ivaretatt gjennom egne veiledere. De fra ungdomsskolealder som anbefales munnbind, kan bruke samme størrelse på munnbind som voksne.

Selv om kunnskapen om barn og barns rolle i smittespredningen fortsatt er mangelfull, ser det ut til at barn har en mindre rolle enn befolkningen for øvrig. Barn vil vanskeligere kunne bruke munnbind riktig, og hos små barn øker risikoen for å hindre fri pust.

Ulike typer munnbind og anbefalinger om bruk

​Hvorfor anbefales det at vi bruker munnbind i noen situasjoner?

Munnbind anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning i situasjoner hvor en har økende eller høyt smittepress, men det kan ikke erstatte andre tiltak.

Covid-19 smitter ved at viruset overføres fra luftveiene hos en smittet person til slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en annen person. Du er trolig mest smittsom når du har symptomer, men personer uten symptomer kan også smitte. De viktigste smittevernrådene er derfor å holde avstand til andre, huske god håndhygiene og holde seg hjemme hvis du er syk.

I områder med liten eller ingen kjent smitte er det ikke innført generelle anbefalinger om bruk av munnbind. Folkehelseinstituttet fraråder det heller ikke.

Hvilke typer munnbind finnes det?

Det fins både medisinske engangsmunnbind og tøymunnbind.

Medisinske munnbind er engangsmunnbind som er produsert for bruk i helsetjenesten, og som innfrir kravene i gjeldende standarder. Medisinske munnbind er utformet for å hindre smitte fra den som har det på til andre, men det har også en beskyttende effekt for den som bærer det. Det vil si at du først og fremst beskytter andre mot å bli smittet av deg dersom du skulle være smittet uten å vite det. Men samtidig reduserer du også risikoen for at du blir smittet av andre. Forutsetningen er uansett at munnbindet brukes korrekt.

Tøymunnbind, er ment til bruk utenfor helsetjenesten for engangs- eller gjenbruk. De kan være hjemmelagde eller fabrikkproduserte, og er laget av tekstiler eller annet vaskbart materiale. Dersom du vil bruke tøymunnbind anbefaler vi tøymunnbind med dokumentert effekt på minst 70 % filtrering av partikler.

Forskningen som er gjort så langt, tyder på at det er dårligere effekt av tøymunnbind enn medisinske munnbind, og at det er stor variasjon i tøymunnbindenes effekt ut ifra type materiale og passform.

Kommentar fra meg på tøymunnbind : Tøymunnbind fra WOWEFFEKT har en filtreringseffektivitet på hele 98,96 %, altså faktisk noe høyere og bedre filtreringseffektivitet enn et engangsmunnbind du får kjøpt på apoteket. Det har en filtreringseffektivitet på 98%. Det viktige er at munnbindet er testet av FFI eller annet seriøst testlaboratorie. Testene/godkjenningene skal oppfylle kravene til
SN-CWA 17553:2020

Årsaken til at myndigheter og andre ikke kan anbefale bruk av tøymunnbind, er at det finnes så utrolig mange ulike tøymunnbind for salg der ute. Det du må tenke på når du skal kjøpe tøymunnbind er følgende :

1. Er de testet av FFI eller andre seriøse testlaboratorier ?
2. Hvor høy er filtreringseffektiviteten ?
3. Er jeg i stand til å bruke tøymunnbind riktig ? Passer tøymunnbind for meg ?
4. Ønsker jeg å bruke flere engangsmunnbind daglig som jeg kaster rett i søppelet? Bruker man 3-4 munnbind daglig utgjør det nærmere 1500 munnbind rett i bosset i løpet av et år. Med dagens priser ville disse 1500 munnbindene også koste deg rundt kr. 4500,-. Hadde du i stedet hatt 10 tøymunnbind liggende som du vasket etter bruk sammen med dine andre tekstiler, ville kostnaden vært kr. 990,- Du hadde altså både spart miljøet og spart mye penger ved å velge tøymunnbind fremfor engangsmunnbind
5. Ønsker jeg å bruke av de medisinske munnbindene som når som helst kan bli en mangelvare på verdensbasis ved en kraftig oppblomstring av pandemien ? Vi kan da raskt komme i den samme situasjonen som i mars. Her er det tilbud og etterspørsel som gjelder på lik linje med andre varer som selges i verden.

Det er mange hensyn å ta, men for meg er valget veldig enkelt. Jeg klarer fint å bruke et tøymunnbind som jeg vet er like godt som et engangsmunnbind når jeg må bruke munnbind. Se hvordan man bruker et tøymunnbind under :

Det er produsert og publisert enorme mengder med anvisninger og forsøk på å lære befolkningen å bruke munnbind riktig. Likevel ser vi stadig at munnbindene blir tatt på og rettet på for å holde dem på plass, de blir dradd ned på haken og engangsmunnbind blir tatt av og brukt flere ganger. Som vi har blitt fortalt i ett år nå, så MÅ vi IKKE gjøre disse tingene. Da kan munnbindene virke mot sin hensikt

Å bruke munnbind riktig er faktisk så enkelt som dette :

HVORDAN VASKER MAN SÅ ET TØYMUNNBIND ?

Tøymunnbind som er vaskbare skal tåle 60 grader i maskin og skal ikke vaskes på lavere temperatur eller på annen måte

Det finnes mange oppfinnsomme “kjappe” løsninger der ute på nett som å stryke og fryse, men dette er ingen fullgod løsning. Har du munnbind i ull kan du koke, men det kan du ikke med tøymunnbind i bomull, da vil de bli ødelagt eller krympe, noe du ikke ønsker. Alle tøymunnbind laget av bomull SKAL vaskes på 60 grader MED vaskemiddel og UTEN tøymyker. Men det er ikke nødvendig å vaske disse i en separat vaskemaskin kun for munnbindene, noe som ville blitt veldig kostbart. Disse kan du fint vaske med annen tekstil som skal vaskes på 60 grader, eks håndduker osv. Vær bare obs på og pass på at munnbindet ikke slipper farge på lysere tekstiler og misfarger resten av vasken din.

Følgende vaskeråd finner du hos FHI på deres nettsider :

• Tøymunnbind kan gjenbrukes etter vask og skal tåle gjentatt vask i maskin på minimum 60 grader. Bruk vanlige vaskemidler, men ikke tøymykner. Ikke bruk rengjøringsmidler som kan være helseskadelige.

Følgende rengjøringsmetoder anbefales IKKE, enten fordi de har mangelfull dokumentasjon på inaktivering av virus, eller fordi de kan redusere tekstilets filtreingsevne: 

• Frysing. Viruset kan overleve svært lave temperaturer.
• Koking. Kan påvirke tekstilets filtreringsevne. 
• Tørr-rensing. Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet. 
• Hviletid. Hvis det går noe tid mellom hver gang munnbindet brukes, kan eventuelle virus bli inaktivert. På den annen side har laboratorieundersøkelser vist at viruset kan leve fra timer til dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet i rommet og materiale i munnbindet. Det kan derfor ikke gis råd om hvor lang tid munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.

Andre råd:

• Rene tøymunnbind må oppbevares adskilt fra brukte.
• I situasjoner der du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, anbefales det å bytte til nytt munnbind hver gang. Dersom du har urene hender og berører den delen av munnbindet som filtrerer luften, kan smittestoff overføres og sette seg på munnbindet, og smitterisikoen kan øke. Det er spesielt viktig at munnbind som er blitt fuktig eller tilsølt, ikke gjenbrukes.

Risikoen ved gjenbruk

Gjenbruk av munnbind kan øke risikoen for at du selv blir smittet, men medfører i begrenset grad økt risiko for at du smitter andre. Dersom du likevel velger å gjenbruke munnbind uten å rengjøre det, er følgende viktig:

• Vask eller desinfiser hendene før og etter at du tar på og av munnbindet.
• Unngå å ta på selve munnbindet, ta bare på strikker/snorer og helt i ytterkanten, f.eks. når du klemmer på nesebøylen.
• Oppbevar munnbindet i en ren pose som kan lukkes. Ikke legg rene og brukte munnbind i samme pose. 
• Bruk samme side inn mot ansiktet.
• Ikke gjenbruk munnbind som kan ha blitt forurenset fordi du eller andre har berørt med urene hender den delen av munnbindet som filtrerer luften, det vil si hender som ikke nettopp er vasket eller desinfisert. 

Video som viser og forklarer hvordan du bruker et tøymunnbind (WHO)
Se videoeoen her : https://www.youtube.com/watch?v=ciUniZGD4tY

HVILKE TØYMUNNBIND BØR DU BRUKE ?

Det finnes utallige varianter av tøymunnbind på markedet og vi vil selvsagt snakke varmt om våre egne munnbind som vi har solgt til befolkningen siden februar 2020.

Mange kastet seg på bølgen og ville selge masse munnbind ofte av dårlig kvalitet det siste året. Vi ser ved enkle Google søk at det finnes utrolig mye rart der ute. Og vi ser også utrolig mye rart av munnbind brukt blant annet i butikker av ansatte som aldri skulle vært brukt. Det er da snakk om 1-lags munnbind i tøy, ofte i et skumgummistoff som ikke har noen effekt overhode.

Skal du slutte å være storforbruker av engangsmunnbind, MÅ du sørge for at tøymunnbindet du velger er TESTET, at det har MAX FILTRERINGSGRAD, at du får valuta for pengene dine både på pris og kvalitet og at det kommer fra en seriøs leverandør som leverer det de lover.

Følger du disse rådene, vil du kunne bruke tøymunnbind som er like gode som engangsmunnbind, som ikke etterlater store mengder søppel, som er mer miljøvennlig, som er mer behagelig å bruke både på kort og lang sikt og som ikke etterlater deg i “økonomisk ruin” fordi du trenger å bruke munnbind ofte.

Vårt råd er å kjøpe en 12-pk til 1-2 personer. Da trenger du ikke huske på å vaske hele tiden og kan vaske tøymunnbindene dine i takt med annen klesvask.

Er du en hel familie eller skal kjøpe inn til arbeidsplassen, anbefaler vi 50-pk som nå koster kr. 2999,- inklusiv frakt hos oss . 

4 personer som bruker 4 munnbind hver dag, vil forbruke og legge igjen søppel tilsvarende nærmere 6000 munnbind til en kostnad på ca 18.000,- i løpet av et år.
Med en engangsinvestering på tøymunnbind som koster 99,- pr stk vil selvsagt regnestykket se helt annerledes ut. En familie på 4 personer kan enkelt spare så mye som kr. 15.000,- per år ved å bytte fra engangsmunnbind til tøymunnbind. Miljøet spares også for store mengder engangsmunnbind. For oss som familie har valget vært veldig enkelt både miljømessig og økonomisk. Her blir det KUN brukt tøymunnbind

Våre tøymunnbind som er testet av FFI både med og uten karbonfilter, har en filtreringseffekt på 98,96 % kun i tøymunnbindet. Da trenger du altså ikke karbonfilter i tillegg som fordyrer bruken av tøymunnbind.

Mange tøymunnbind som selges i dag, har så lav som 30% filtreringseffekt uten karbonfilter isatt. Det mener vi er helt uforsvarlig å selge, da man ikke kan anta at kunden har tilgang til nye karbonfiltre til enhver tid og at masken dermed vil bli brukt uten karbonfilter. Med 30% filtreringseffekt kunne man nesten bare gått uten munnbind.

Vi skal ikke snakke ned noen av våre konkurrenters produkter, men anbefaler deg som kunde og bruker til å selv undersøke før du handler. En test av FFI eller annet seriøst testlaboratorie er helt vesentlig for at du skal kunne kjøpe et trygt tøymunnbind

SISTE NYTT OM MUNNBIND I NORGE

REAGERER: – Her i Oslo vert ein sett rart på om ein ikkje nyttar munnbind. På Voss verkar det å vera motsett, seier den utflytta vossingen Jan Einar Thorsen. Foto: Privat

– Vossingar, no må de nytta munnbind

Disse koronareglene gjelder i Trondheim nå

• Munnbindpåbudet i Trondheim gjelder fortsatt.
• Det er påbudt å bruke munnbind på kollektivreiser og i drosje.
• Påbudet gjelder også innendørs på stasjonsområder.
• Det er påbud om bruk av munnbind på butikker, kjøpesentre, serveringssteder, tros- og livssynshus, frisør, hudpleie, tatoverings- og hulltaking tjenester osv.
• Det er påbud om bruk av munnbind i lokaler for kultur, trenings-, sports- og fritidsaktiviteter.
• Munnbindpåbudet gjelder ikke under utøvelse av idretts, eller kulturaktivitet.
• Barn under 12 år og personer som av helsemessige eller andre årsaker ikke kan bruke munnbind, er unntatt fra påbudet.

VURDERER Å ANBEFALE BRUK AV TO MUNNBIND I NORGE

Det kan gi stor effekt å aktivt dekke lekkasjer fra munnbind som ikke sitter optimalt i ansiktet. Dette kan gjøres ved å bruke en ytre festeanordning eller et tøymunnbind som presser kantene på det kirurgiske munnbindet tettere mot ansiktet, slik at det ikke lekker luft på sidene, sier Nakstad til NRK.

– Hva enn vi kan gjøre for å bedre passformen til munnbind, jo raskere kan vi få slutt på pandemien, sier Brooks.