Nå begynner dere sikkert å bli rimelig lei av å høre om løping fra en «nyfrelst» løper .. Min kjære venninne Sølvi, kommenterte den ene statusen min på Facebook med : Run Haga Run !! og det sier vel sitt …
Jeg, lover at det skal bli mindre «løpesnakk» fremover 😉
Mest av alt skriver jeg dette for min egen del, sånn at jeg forhåpentligvis ett år frem i tid kan si : «Herregud, tenk hvor dårlig form jeg var i for ett år siden» 🙂
Jeg håper virkelig ikke det blir motsatt : «Tenk hvor god form jeg var i for ett år siden ..», det hadde blitt en skikkelig nedtur, så godt i gang som jeg er nå ..
I dag skulle løpeturen gå til Dronningen fra Ravnanger (188 m.o.h)
Gikk det første stykket innover for å få opp litt temperatur i kroppen før jeg begynte å løpe. Jeg hadde ikke løpt lenge før jeg virkelig hadde lyst å bare snu og gå tilbake til bilen og kjøre hjem. Lår og legger var så «sure» at de skrek på rettferdighet. Himmel det var tungt. Men jeg kom meg bort til første oppstigningen og sa til meg selv at opp denne kneiken SKAL du Linda, enten du vil det eller ikke. Ikke snakk om at du skal gi deg nå. Staheten kommer godt med av og til ihvertfall. Og oppover gikk det, sakte men sikkert i rolig jogg.
På toppen var jeg kraftig anpusten, men beina kjentes nå betraktelig bedre ut og jeg fortsatte med å gå og løpe intervall opp til toppen av Dronningen. Etter ett minutt pustepause på toppen, var det bare å begynne på returen.
På vei ned igjen, satte jeg meg mål lenger og lenger frem om hvor langt jeg skulle løpe før jeg skulle gå. Men, etterhvert som jeg nådde disse målene løp jeg litt lenger og enda litt lenger. Oppi hodet hadde jeg rådet fra Liv om å jogge rolig. Jeg har en tendens til å springe avgårde i 6-7 km/t fart og det holder jo ikke lenge med min kondis, så når jeg kjente at jeg begynte å bli så trøtt i beina at jeg ville gå, så var det bare å justere ned tempoet litt. Det endte med at jeg til slutt løp ABSOLUTT hele veien fra toppen av Dronningen og ned til bilen. Nå er det ikke bare nedoverbakker men en god del bortover og litt oppoverbakker, så det var en STOR seier for meg i dag.
På veien i dag fikk jeg med meg litt solskinn, fuglekvitter, noen fugler som fulgte meg hoppende på stien, frisk luft, et par katter, grønt gress, sildrende bekker, glitrende vann, beitende sauer og lam og et par flotte hester. Et supert alternativ til et svett treningsstudio.
Det tok 35 minutter å komme seg til toppen i dag og 15 minutter å komme seg ned igjen. 15 minutter høres veldig lite ut, men i mine øyne er det KJEEEEMPELAAAANGT å løpe sammenhengende 😉
En viktig lekse lærte jeg da altså i dag : Disponer de kreftene du har på riktig måte, så klarer du mer !
YES ! Det går på frem 🙂
Kjempebra!! Jeg klarer overhode ikke lang sammenhengende løping i stor fart, men det går overraskende bra hvis tempoet justeres litt ned 🙂
Det var det jeg også måtte gjøre for å komme «i mål» i dag. Nytter ikke med hurtigløpingen som jeg har holdt på med, men sikkert grei intervalltrening da 🙂 Du jogget nå tur retur Lien-Haugland så kondisen din kan det nå ikke være noe å si på 🙂