Da jeg slo opp øynene i dag, kunne jeg nesten «fornemme»hva jeg hadde i vente.

Starten
Kroppen var blytung og ikke i slag LITT en gang.
Jeg som i går kveld hadde lagt store planer, Googlet ruten jeg skulle løpe som var 1,9 mil lang og nærmere målet halvmaraton enn noen gang før var ikke i form til å tenke tanken på å løpe så langt en gang.

En time gikk og kroppen våknet litt mer til liv og løpeklærne kom på. Når joggeskoene er på gjør det noe med meg. Blir plutselig veldig lett til sinns og veldig lett i beina. Rart det der … Fikk kjørt minsten i barnehagen og måtte bruke kjøreturen derfra til å tenke ut dagens løype. Valget falt på løypen Haugland – Dronningen – Ravnanger.

Uhell nummer EN
Det er en passelig bratt løype oppigjennom og halvveis opp i bakken var jeg så forbanna på meg selv og den der helv…. røykingen at jeg kunne eksplodert. Eller det vil si, det var lungene som kjentes ut som de skulle eksplodere.

Jeg som i dag klarte å løpe halvveis opp de bratte bakkene og tenkte at i dag skal jeg klare hele bakken opp, fikk plutselig en bråstopp på grunn av pusten. Det var bare å begynne og gå. Klarte ikke løpe mer. På toppen av de bratteste bakkene begynte pusten å virke såpass igjen at jeg kunne løpe. Og hva skjer da ? Joda, da hekter jeg nylonstoffet i joggeskoene i en rot og river opp hele joggeskoen. Jeg som når jeg tok på meg løpeskoene i dag tenkte at : joda, de holder en måned til. Men nei, det gjorde de IKKE …

Slik så de ut en gang godskoene mine Nå er de vrak. Jaja, bare det at Løpslabbet får besøk av meg en måned tidligere enn forventet, ikke verre enn det. Kan begynne og glede meg til å løpe i et par nye godsko nå da 🙂

Uhell nummer TO
Vel oppe på toppen av Dronningen var jeg likevel fornøyd med tingenes tilstand og løp fornøyd nedover igjen de samme bakkene som jeg for få minutter siden hadde pustet og pest meg oppover. Glemt var dårlig pust og sviende lårmuskler. Helt til jeg løper igjennom litt skog og kratt sånn passelig anpusten igjen… I et dypt åndedrag med åpen munn, løper jeg inn i en hel familie med mygg og utsletter hele familien på EN innpust. Hark, host, spytt .. Den tyggegummien som jeg hadde i munnen da ble rimelig fort byttet ut med en ny uten at den gamle ble studert for innhold. Blæ ….

Turen videre gikk rimelig greit. Valgte en annen retur som gikk mer på skogsvei. Steinete sådann og mens jeg løp nedover der kom jeg på at dette sikkert var veldig bra for grunnmuskulaturen i ankler og legger. Sikkert god basistrening. Jeg har nemlig begynt å tenke på at høsten og vinteren snart er her, og da er det ikke så greit å løpe rundt i stummende mørke i skauen. Mesteparten av løpingen kommer nok sikkert til å foregå på asfalt og hardt underlag. Så det gjelder å være forberedt for å unngå skader.

Nestenuhell
Når jeg er nesten hjemme (nå er jeg i bilen altså), kunne jeg kronet verket med å fått meg en bot på 1300 kroner, men med litt katten og musen ti tusen og gassen i bånn, så kom jeg meg hjem i garasjen og unngikk det med ett nødskrik… Selv om jeg nok kommer til å få rimelig stygge blikk fra et par politibetjenter i tiden fremover ….

Så nå har jeg rett og slett tenkt å vaske hus resten av dagen. Da gjør jeg ihvertfall noe jeg kan og jeg kan håpe på å slippe flere uhell på denne «fredag den trettende», nittende …