Litt om alt mulig
Nå kan du lese om min Somatics historie også på Recovery Norge, en nettside som fokuserer på alle de som har blitt friske fra veldig mange ulike tilstander, mange av dem nevroplastiske.
Min historie fra Somatics Metoden føyer seg inn i rekken av mange bli-frisk historier du kan finne der.
Les historien min her
Nå kan du melde deg på gruppekurs i Bergen og på Askøy.
Oppstart på 6 ulike kurs og første kurs starter 21. februar. Se hele oversikten over kursdatoer og steder her: http://www.somaticsaskoy.no
Det finnes kurs som går over 5 ganger og 10 ganger, men helt enkelt forklart så kan jeg si det så enkelt som dette:
«Somatics Metoden lærer deg å regulere dine egne muskelspenninger, slik at du kan redusere stivhet, spenninger og bli fri for smerter»
Så da er det bare å melde seg på – Velkommen skal du være og jeg gleder meg til å lære deg Somatics Metoden, metoden som har hjulpet hundre og tusenvis av mennesker å bli fri fra smerter og stivhet i kroppen. Jeg personlig fikk et helt nytt liv i løpet av kort tid.
Mer informasjon om metoden og min historie kan du lese mer av her på bloggen men også via nettsiden til Somatics Askøy
FRA SYMPTOM TIL FRISKMELDING
Veien fra symptomene begynner å dukke opp til du er friskmeldt kan være lang og kronglete.
SYMPTOM: Vondt i ryggen – Vondt i nakken – Vondt i hodet – Vondt i hofter – Vondt i skuldre – Stiv og støl – Vondt i ledd (gjerne alle) – Vondt i muskler (gjerne alle) – Vondt i kroppen generelt – Vondt i livet – Psykiske symptomer som nedstemthet – uro – depresjon – mørke
DIN FØRSTE LØSNING: Du venter på at det skal gå over som det alltid gjorde før. Bare ta det litt med ro en stund så roer det seg nok. Det går over. Så går det ikke over, men du prøver å holde ut, presser deg til å fortsette i jobben og i livet ellers. Yter og står på som du pleier – med alle symptomene med på lasset.
DU OPPSØKER HJELP FOR SYMPTOMENE DINE: Du oppsøker behandlingsapparatet som vi har i Norge – Velsmurt og velmenende. Fastlege – spesialister – revmatolog – nevrolog – Det blir tatt MR-CT og røntgen – Du blir henvist til fysioterapi – kiropraktor – Du prøver ut naprapat – akupunktur – muskelterapeut – andre behandlingsmetoder – Du får utskrevet smertestillende, til slutt veldig sterke vanedannende smertestillende.
RESULTAT: De finner ingenting galt med deg. Bilder og scanninger viser kun «vanlig» slitasje. Men du kjenner jo kroppen din og kjenner at det er noe veldig galt – hva er det da som ikke viser på bildene? Du fortsetter den endeløse letingen etter årsaken og uker, måneder og år går med på å lete, vente på henvisninger og blodprøver og nye legetimer. Du blir bare mer og mer oppgitt, deprimert og ikke minst enda mer smertepåvirket.
RÅD OG RESEPTER: Du får gjerne beskjed om å trene opp muskler på baksiden eller forsiden. De er blitt for svake. Du får beskjed om å drive med fysisk aktivitet, ut å gå i ulendt terreng. Det skal være bra for alle deler av kroppen, for alle tilstander du måtte lide av.
Om du er heldig blir du henvist til en psykolog og finner du en dyktig kognitiv psykolog som du kan snakke bra med, så kan det løse opp noen floker om du har mye i historien din. Hvis ikke blir det ofte bare snakk om å dyp dykke ned i problemer som ligger langt bak i tid. Hendelser og traumer som du går inn og dyrker og tenker i hjel. Du tar de med deg videre, tenker på dem stadig vekk og det hjelper enda mindre. Du får gjerne tilbud om antidepressiva for smertene i kroppen, da en del av disse har vist seg å ha effekt på muskelsmerter. Du får råd om å endre kosthold, gå ned i vekt gjerne.
RESULTAT: Disse standard treningsoppleggene som du blir forelagt fra fastleger og andre som liksom skal passe for «alle», er bare en standard. Det kan være bra og virke for noen, men langt fra alle. Om du allerede har prøvd å trene litt eller mye og det bare gjør deg verre, så bør du slutte med det. Det blir bare NOK en ting du ikke fikser, ikke får til – du føler deg verre fordi du ikke heller klarer å følge rådene som skal være bra for deg. Følelsen av mislykkethet på toppen av smertene du har fra før gjør smertene bare enda verre.
DU LEGGER INN DIN DAGLIGE EGENINNSATS PÅ DET DU FØLER DU KAN GJØRE: Du Googler. Prøver å finne alternative behandlinger, du prøver ulike treningsformer for å se om kroppen tåler dem. Du prøver naturprodukter, innleggssåler, nye sko (bruker en formue på sko for å klare å gå noenlunde), du prøver magnetprodukter og bruker en formue på det, du prøver infrarød badstue, triggerball, du prøver gjerne healing etter å ha lest mirakelhistorier i ukebladene. Du diskuterer og snakker om din tilstand så mye og lenge med de rundt deg til de er så dritt lei av å høre om det og helt ærlig så er du like dritt lei selv. Så til slutt slutter du å snakke om det. Du svarer at ting går bra, du slutter å gå ut blant folk fordi du ikke orker å forklare. De ville uansett ikke forstå.
NAV KOMMER INN I BILDET: Vi er så heldige at vi har NAV i ryggen i Norge. Hva skulle vi vel ellers gjort økonomisk om vi ble syke og ikke kunne jobbe. MEN, så er det en del forbedrings potensiale hos NAV også. Etter en stund som sykemeldt begynner «maset». Er du snart i stand til å gjenoppta arbeidet, litt, mer, mye? Du kommer over på AAP og er stadig ikke bedre (fordi ingen har fortalt deg hvordan du skal bli bedre). Tiden går med til å prøve ulike behandlinger, stå i kø for å komme til for undersøkelser. Ett år som sykemeldt går fort så lenge det ikke foreligger noe konkret du kan gjøre for smertene dine og du ikke blir noe bedre.
De som har vært innom AAP vet at det etter hvert dukker opp ulike kurs og ting du får tilbud om og er programforpliktet til å være med på. Mye av det er bra og noe er ikke bra i det hele tatt. Det er jo selvsagt fordi at alle blir kjørt inn under samme paraply. Enten man er arbeidsledig, syk eller annet så går man på de samme kursene. Du har garantert vært på et av disse kursene der de forteller deg blant annet at «du må lære deg å leve med smertene dine». Dette er et 2 timers kurs som skal bevisstgjøre deg på tanker og mønstre du er inne i og så blir du sendt ut døren etter endt 2-timers kurs med beskjed om å «finne ut av det selv». Ingenting kan være mer provoserende for en som knapt nok klarer å sitte der 2 timer på kurs på grunn av smerter som jager gjennom hele kroppen enn å få beskjeden «du må lære å leve med smertene dine». Etter to timer på kurs sitter du nok en gang igjen med en dårlig følelse av å ikke mestre og tenker «hvordan i alle dager skal jeg klare å overse smertene mine som er altoppslukende»? Altså mer spørsmål enn svar.
OPPGITT AV HELSEVESEN OG NAV: Når du så har fått beskjed om å lære å leve med smertene dine og leger og spesialister gjentar at det er ikke noe feil med deg, så går du i kjelleren en stund. Er du en sånn som meg, så blir du der noen dager og så reiser du deg fra asken igjen og hamrer videre på tastaturet i søken etter noe der ute som kan hjelpe deg. Resignerer du og gir opp å søke videre, så kan tanker som «selv ikke dette skulle jeg klare» melde seg. Mislykkethet, du strekker ikke til. Nok en ting du ikke fikk til. Og smertene blir bare verre, og verre og verre. Det føyer seg bare inn i rekken av ting du føler du ikke mestrer. Kroppen, livet, jobben, familien, barna, barnebarna, venner, din egen helse.
VEIEN VIDERE: Skal du presse deg selv videre og gå tilbake på jobb? Skal du prøve nok en gang å finne ut noe som kan hjelpe deg? Eller skal du styre mot en uføretrygd der i det fjerne? Du har fortsatt like vondt, ingen løsning der. Du har de samme plagene og funger like dårlig som du gjorde når du ble sykemeldt for gjerne et par år siden nå eller mer. Du skylder gjerne på alder og det gjør gjerne legen din og. Har fastlegen forresten spurt deg noen gang om din historie? Vet han/hun noe som helst om hvordan du har det, har hatt det, hva du og kroppen din har vært gjennom? Det er sjelden det er tid for den type samtaler hos fastlegen. Det er inn, snakke fortest mulig for å få med mest mulig på de tildelte 20 minuttene. Da er det gjerne ikke rom for de dype eller forklarende samtalene. Så det eneste han vet om deg, er symptomene dine og eventuelt diagnosen som er blitt stilt.
LØSNINGEN PÅ ALT DETTE: Somatics Metoden
Og hvordan kan jeg si det? Hadde jeg kjent til Somatics Metoden for 10 år siden, så hadde jeg aldri blitt sykemeldt i utgangspunktet. Alle symptomene som jeg har nevnt over kan Somatics Metoden hjelpe deg med. Du lærer øvelser og blir i stand til å lindre og fjerne smerte i kroppen helt på egenhånd uten å være avhengig av andre.
Du tar kroppen tilbake og legger den ikke lenger i hendene til en eller annen behandler som gjør noe PÅ deg og MED deg. Du sitter i førersetet selv i stedet for å sitte på som baksete passasjer.
Alt det som bildene ikke viser av vondter du har er like reelle. Stive og stramme muskler viser ikke på bilder. Og det er i musklene verken sitter. Det du trenger, er å få disse musklene til å slappe av. Og det lærer du musklene dine ved å gjøre øvelser så sakte at hjernen og nervesystemet ditt til slutt lærer at muskler og kan slappe av, ikke bare stå og fyre og gjøre vondt 24/7.
Å trene opp en muskel/muskler som allerede er på jobb 24/7 fungerer dårlig. Derfor mislykkes du med det også når du får beskjed om å styrke muskulatur på baksiden eller fremsiden. Men når du har gjort Somatics øvelser over litt tid, så vil musklene bli i stand til å slappe av og de får hvile. DA kan du begynne å styrke muskulatur fordi de da er mottakelig for det og i stand til det. Så logisk.
Alt av tilbehør du har prøvd for å lindre smerten kan du legge bort. Du trenger kun din egen kropp og Somatics øvelsene for å bli smertefri. Du trenger med andre ord ikke lete lenger.
De som frem til nå har vært dritt lei av å høre på deg fortelle om alle dine plager og dine smerter skal få slippe å høre mer om det. Når du gjennom Somatics Metoden får muskler til å slappe av og smertene slipper, blir det som å få nye briller eller som å se verden i farger igjen. Det sløret av smerte som du har gått rundt med dag ut og dag inn slipper taket og du blir forandret, du får en glede og det igjen smitter over på alle rundt deg. Det er magisk når det skjer.
De som sier at du må «lære å leve med smertene dine» kan slippe å fortelle det til deg flere ganger. Du blir med Somatics Metoden i stand til å regulere og fjerne alle muskelsmerter som har ridd deg og plaget deg i måneder, år og kanskje en hel evighet.
Fastlegen, fysioterapeuten, naprapaten, spesialistene, massørene, butikkene som selger deg alle hjelpemidlene du har forsøkt opp gjennom årene vil ikke få se deg mer. Du klarer deg helt fint på egenhånd. Du har kontroll over egen kropp og får muskler som slapper av, en kropp som blir mer bevegelig og det blir en hverdag der du slipper å løpe til en behandler om noe skulle slå seg vrang. Du har Somatics øvelsene og de hjelper deg hver eneste dag, så lenge du selv ønsker det.
Når du har hatt Somatics Metoden i livet ditt en stund eller en god stund, du har dedikert deg selv og lært øvelsene, gjort øvelsene og fått muskler som kan slappe av, en kropp som er mye mer bevegelig og en helt ny hverdag – Da kan du gjerne si farvel både til NAV, AAP og alt av behandlere. Kanskje er du så bra at du går ut i jobb igjen. Du klarer å gå de turene du ikke har gått på flere år, du kan gå i svømmebassenget, leke på gulvet med barnebarna, begynne å sykle igjen, gå på treningssenter, ta opp igjen yogaen. Hva enn du har lengtet etter i disse månedene og årene som smertene har lammet deg fra å gjøre, det får du nå muligheten til å gjøre igjen.
MEN du må være villig til å gjøre noe selv. Jeg kan lære deg øvelsene, inspirere og veilede deg og så er det DU som må gjøre resten av jobben. Når du kan øvelsene, tar de deg 10-15 minutter å gjøre hver dag. Er 10-15 minutter om dagen noe du kan klare hvis du kan være smertefri?
Jeg er ikke i tvil. Jeg skulle gjerne skrudd tiden 10-12 år tilbake og begynt med Somatics Metoden og øvelsene da. Det hadde spart meg for mye smerte og lidelse i disse årene. Så om du sliter med stramme, vonde og stive muskler i kroppen så ikke nøl med å ta kontakt.
Hjertelig Somatics hilsen fra Linda
Om du har ting du lurer på i forbindelse med Somatics Metoden eller lurer på om det kan være noe for deg eller noen du kjenner, så ta en titt på SOMATICS ASKØY sin hjemmeside
Selvmedfølelse
Den aksepterende måten å møte vår egen smerte og ubehag på kan også kalles selvmedfølelse. Når vi har selvmedfølelse så kan vi møte det som kjennes vondt inni oss med vennlighet – og slå fast at – «Dette var vondt, dette kjentes ikke så greit». Når vi har selvmedfølelse så hjelper vi oss selv også til å se at ubehag og vonde følelser er en naturlig del av livet, det er noe som alle mennesker opplever.
Tenk bare på alle du møter på gaten eller ser i en trafikk kø der du sitter i bilen. Tenk alle de ulike scenarioer disse menneskene har vært gjennom akkurat i dag. Alt fra dødsfall, utroskap, oppsigelse, bestått eksamen og førerprøve, bursdag, glede, sorg, suksess.
Av og til burde vi stille oss selv spørsmålet – hva er det jeg trenger, når livet kjennes vondt?
Jeg kan illustrere det med en liten øvelse:
Du kan forestille deg at en god venn har kommet i en situasjon hvor han eller hun opplever å ikke helt strekke til. Der vennen din strever og ikke helt lykkes. Hva er det denne vennen din trenger? Hva får du lyst til å gjøre for denne vennen din? Hva får du lyst til å si til ham eller henne?
Og så kan du forestille deg en situasjon hvor du selv opplever å komme til kort, en situasjon der ting ikke gikk så greit, der du strevde. Hva er det du da sier til deg selv? Ligner det på det du ville sagt til din venn? Hva er forskjellen? Hva kunne skje dersom du behandlet deg selv på samme måten som du ville behandlet en venn i stedet for å dømme deg selv og være streng med deg selv?
ER DET BRA Å TENKE UTELUKKENDE POSITIVT?
Å alltid tenke positivt, da utelukker vi den delen av virkeligheten som fortoner seg som «negativ».
Virkelig positiv tenking starter med å inkludere HELE virkeligheten vår.
Tvangsmessig positivitet er en måte å binde frykten vår på, for å unngå å konfrontere den.
For å bli frisk er det helt nødvendig å samle krefter til å tenke negativt.
Negativ tenking er ikke en dyster og pessimistisk innfallsvinkel forkledd som «realisme». Det er snarere en vilje til å vurdere hva som ikke fungerer. Hva som ikke er i balanse. Hva har jeg oversett? Hva er det kroppen min sier nei til?
Uten disse spørsmålene vil det stresset som er skyld i ubalansen, forbli skjult.
Enda viktigere er det at det å ikke stille disse spørsmålene, i seg selv er en kilde til stress.
«Positiv tenking» baserer seg på en ubevisst forestilling om at vi ikke er sterke nok til å takle virkeligheten. Når denne frykten får dominere, avler vi en form for barndomsengstelse. Enten engstelsen er bevisst eller ikke, er det en stresstilstand.
Ekte glede og tilfredshet forsterker fysisk velvære, men «en positiv» sinnsstemning som genereres for å stenge psykisk ubehag ute, svekker motstandsdyktighet i forhold til sykdom.
Aksept er rett og slett viljen til å anerkjenne og godta tingene som de er.
Jo større medfølelse du har for deg selv, desto større blir sjansene for at det går bra med alt du står overfor.
Å fortrenge sinne, utgjør en stor risikofaktor for å utvikle sykdom, fordi det øker det fysiologiske stresset i en organisme. Ikke bare predisponerer fortrengt sinne for sykdom, men man har også sett at opplevd sinne fremmer tilfrisking, eller i det minste forlenger overlevelse.
Både fortrenging og en ukontrollert utagering av sinne er usunt.
Man må finne det sunne sinnet uten utagering og raserianfall.
Den ene studien etter den andre konkluderer med at folk som mangler sosial kontakt, de ensomme, løper større risiko for sykdom. Folk som har tilgang til virkelig emosjonell støtte, har bedre prognoser, uansett sykdom.
TANKER
Vi har ca. 60-70.000 tanker hver eneste dag.
80% av disse kan være negative eller begrensende
Ved tanker kan du stille deg spørsmålet: Er de sanne? Er dette noe du ville sagt til noen du var glad i? Prøv å finne alternative tanker. Husk og på at det meste av tankene som flyr rundt i hodet ditt på daglig basis er bare tull. Det er betraktninger, synsinger, meninger, spørsmål og alt mulig som tankene sysler med om saker og ting som du ikke har noen som helst kontroll over. Du kan selv bare kontrollere det du selv kan gjøre noe med.
Prøv å komme ut av hodet og ned i kroppen.
Øvelse for å bryte tankekjør: Balansetrening (får hjernen din til å måtte konsentrere seg om noe helt annet). Du klarer ikke å både stresse og holde balansen samtidig – du flytter altså fokuset ned i kroppen. Prøv å stå på ett ben, lukk øynene og jeg lover du kommer ikke til å ha fokus på noe annet. Det kan bryte en hver tankerekke.
Om du har spørsmål til Somatics Metoden, lurer på om det kan være noe som kan hjelpe deg eller en venn så ta en tur innom nettsiden til SOMATICS ASKØY for mer informasjon, påmelding til kurs og lignende – Hjertelig velkommen innom skal du være – Jeg ønsker å hjelpe flest mulig slik at du og andre kan få like mye hjelp fra metoden som jeg har fått.
FAKTA OM STRESS OG KORTISOL
(Kilde: iForm.no)
Når det handler om stress, har hormonet kortisol en stor del av ansvaret for de alvorlige symptomene du kan oppleve. Her får du vite mer om hormonet.
KORTISOL Stresshormonet kortisol er både venn og fiende – det kan hjelpe deg til å prestere, men på lang sikt kan det gjøre deg syk.
Hvis du noen gang leser en artikkel om at for eksempel sjokolade eller kattevideoer senker stressnivået, så er det trolig nivået av kortisol som er blitt testet. Kortisol er nemlig et hormon kroppen produserer i stressende situasjoner.
I akutte stress-situasjoner kan kortisol bidra til at du presterer ekstra bra – både fysisk og mentalt. På lang sikt er imidlertid høye kortisolnivåer skadelig.
I akutte stress-situasjoner kan kortisol sammen med adrenalin hjelpe deg til både ekstra mental skarphet og generelt gjøre kroppen i stand til å yte sitt absolutt beste rent fysisk.
På lang sikt er derimot høye kortisolnivåer skadelig – både for psyken og kroppen – fordi vi ikke er skapt til å være i en konstant stress-situasjon.
Sammen med adrenalin og noradrenalin er kortisol et av kroppens tre viktigste stresshormoner. Kortisol blir produsert i binyrebarken etter signal fra hjernen. Signalet kommer nærmere bestemt fra hypofysen, som er en liten kjertel på størrelse med en ert, og den blir kontrollert av hypothalamus, en del av mellomhjernen.
Kortisol blir produsert når hypothalamus sier til hypofysen at den gjerne vil ha kortisol, og hypofysen melder videre til binyrene som deretter skiller det ut fra binyrebarken. Det er derfor du av og til hører at kortisol blir omtalt som binyrebarkhormon. Den tredelte kommunikasjonskjeden som regulerer produksjonen av kortisol heter HPA-aksen (*H = Hypothalamus, P = Pituitary glands (hypofysekjertel) og A = Adrenal glands (binyrrne*)
SLIK SETTER STRESS I GANG KROPPENS
KORTISOL-PRODUKSJON
[1] Du blir utsatt for stress.
[2] Hypothalamus (et område i mellomhjernen) sender omgående beskjed til hypofysen (liten kjertel nederst i mellomhjernen) om at det er fare på ferde.
[3] Hypofysen videresender beskjeden til binyrene (to kjertel-organer som sitter på toppen av nyrene).
[4] Binyrene begynner nå å produsere hormonet kortisol, som sendes i en jevn strøm ut i blodet. Herfra når kortisolen ut i hele kroppen og gjør den klar til kamp eller flukt ved bl.a. å påvirke blodtrykket, musklene, stoffskiftet og fordøyelsen.
Hva gjør kortisol i kroppen?
Kortisolens rolle kroppen avhenger av situasjonen. Når alt er fred og idyll, bidrar kortisolen til å regulere stoffskiftet, det vil si nedbrytingen av protein, fett og glukose.
Men kortisol spiller som nevnt også en sentral rolle i kroppens stressrespons. Når hjernen registrerer at det er fare på ferde, sender den signal til binyrene om å produsere ekstra kortisol og adrenalin. Vi snakker om at kroppen aktiverer sitt kamp- og fluktinstinkt, noe som er grunnen til at adrenalin også kalles kroppens kamphormon. Mens adrenalin virker raskt, virker kortisol langsommere og over lengre tid.
I mange tilfeller vil de ekstra hormonene være enormt nyttige. Det er kortisol sammen med adrenalin, som kan gi deg det siste løftet før en viktig presentasjon eller hjelpe deg til å få en energiboost på løpeturen.
De fleste har sikkert opplevd følelsen av fullt fokus rett før noe viktig og krevende – det er kortisol som gjør at du klarer dette. Og du kjenner sikkert til uttrykket adrenalinkick, som faktisk er et svært presist uttrykk for hva som skjer: Kroppen produserer adrenalin for å kunne prestere, og hvis det ikke blir aktuelt så pumper adrenalinen formålsløst rundt i kroppen og nesten gir deg en lett følelse.
Hva har kortisol med stress å gjøre?
Ekstra utskillelse av kortisol er kroppens naturlige reaksjon på stressede situasjoner. Og kortisol har vært helt essensielt for vår overlevelse som art.
Problemet med kortisol oppstår hvis stress-situasjonen blir kronisk, og kroppen hele tiden tror den må mobilisere sin høyeste alarmberedskap. Da gjør kortisolen mer skade enn nytte. For mye kortisol i for lang tid kan gjøre deg syk av stress og til og med endre hjernen.
Her er tre områder der forskningen tyder på at et langvarig for høyt kortisolnivå skader hjernen.
Kortisol intensiverer aktiviteten i amygdalaen. Amygdalaen er det lille området i hjernen som håndterer frykt og forsvarsmekanismer. En hyperaktiv amygdala gjør deg kronisk mer engstelig.
Kortisol reduserer aktiviteten i hippocampus. Hippocampus tar seg blant annet av korttidshukommelsen, innlæringsevnen og stresskontrollen. Det er blant annet derfor et klassisk symptom på stress er sviktende hukommelse.
Kortisol skrumper din prefrontale cortex. Den prefrontale cortex medvirker til beslutningstagning, sosiale interaksjoner og konsentrasjonsevnen. Når den blir mindre, endrer viljestyrken seg og reaksjonsmønstre i sosiale situasjoner seg. Det er derfor den som er rammet av stress sliter med selv små oppgaver og kan oppleve humørsvingninger.
Kortisolen skadelige effekter stopper ikke ved hjernen. Hele kroppen lider dersom du har for høyt kortisolnivå for lenge.
I en akutt krisesituasjon der du for eksempel må spurte fra et rovdyr, er det ikke viktig at immunforsvaret er på topp. Du trenger ikke et immunforsvar, hvis du ikke klarer å unngå rovdyret.
I et slikt scenario trenger du økt puls og høyere blodtrykk, og blodet blir noe tjukkere fordi raskere blodomløp betyr raskere transport av oksygen til musklene. Kattedyrene på savannen løper for eksempel raskt, og litt tjukkere blod er enormt nyttig hvis uhellet er ute og du blir bitt. Du blør rett og slett mindre når blodet er tjukkere.
Det er også en god grunn til at et økt nivå av kortisol frigir mer sukker fra leveren og mer fett fra fettlagrene, for kroppen trenger energi enten du har havnet i en flukt- eller kampsituasjon. Selv den store appetitten er det en årsak til, for etter en krise er det naturlig for kroppen å tro at det trengs ekstra energi for å fylle opp lagrene på nytt.
Kortisol er altså helt genialt, men ikke designet for et moderne prestasjonssamfunn der stress kan bli en permanent tilstand og kortisolnivået permanent for høyt.
Da resulterer et for høyt kortisolnivå i dårligere kognitive evner, infeksjoner, hjerte- og karsykdommer og overvekt – nettopp på grunn av de mekanismene som har vært helt uvurderlige for våre forfedre.
SOMATICS METODEN FOR KRONISK STRESS
For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.
FRA BOKEN «OPPNÅ MER MED MINDRE STRESS»
Adries J. Koese, dr med
Uten denne reaksjonen, greier vi ikke å krysse en gate en gang. Den hjelper oss å nå våre mål. Det er imidlertid både godt stress (eustress) og dårlig stress (distress) avhengig av hvordan vi benytter oss av denne fysiologiske stressreaksjonen.
Eksempel fra dyreverden:
En løvinne jakter en sebra. Løvefamilien ligger under et tre. Løvinnen peiler seg inn på en sebra. Hun kryper lavt over bakken for å komme på kloss hold, og så begynner begge dyrene plutselig å løpe. Sebraen kommer seg unna. Løvinnen rusler så rolig tilbake til familien under treet og legger seg til å hvile og sove igjen.
Hun sier ikke til seg selv «Dette var dumt – igjen var jeg for sent ute. Så flaut overfor ungene mine. Hva skal vi gjøre hvis jeg ikke heller lykkes neste gang?»
Når det gjelder sebraen, spiser den gress igjen. Den tenker ikke «Jøss, det var på nære nippet! Tenk hvis hun hadde fått tak i meg, hva hadde da hendt med barna mine? Jeg lurer på når løvinnen kommer tilbake. Jeg kan ikke regne med å være like heldig hver gang».
Begge dyrene har gjort seg ferdig med denne episoden, og forholder seg til situasjonen her og nå – i nuet.
Mennesket er ikke alltid like klokt.
Typisk for dårlig stress, er at vi sløser bort energi ved å være i en kronisk alarmberedskapstilstand. Som følge av dette trenger vi stadig mindre stimuli for å utløse alarmen.
Mange er i en vedvarende stresstilstand, hvor de bekymrer seg for en fremtid som muligens aldri kommer og grubler over fortiden som allerede har vært.
Slikt dårlig stress er et slit – det kaster bort din energi slik varmetap stjeler verdifull energi fra en motor.
På sikt kan denne sløsingen med energi gi en rekke symptomer, f.eks. tretthet, søvnvansker, irritasjon, usikkerhet, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, seksuelle problemer, hodesmerter, svimmelhet, ubehag eller smerter i ryggen, brystet eller magen.
Disse symptomene er røde lamper som varsler oss om å forandre kurs før vi blir alvorlig syke. Kronisk forhøyet konsentrasjon av stresshormoner i blodet kan føre til høyt blodtrykk, hjerte- og kar sykdommer og hemming av immunsystemet.
SÅ DET GJELDER Å KOMME UT AV DET KRONISKE STRESSET
SOMATICS METODEN ER UTVIKLET FOR KRONISK STRESS
For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.
Om du har spørsmål til Somatics Metoden, lurer på om det kan være noe som kan hjelpe deg eller en venn så ta en tur innom nettsiden til SOMATICS ASKØY for mer informasjon, påmelding til kurs og lignende – Hjertelig velkommen innom skal du være – Jeg ønsker å hjelpe flest mulig slik at du og andre kan få like mye hjelp fra metoden som jeg har fått.
NOEN FAKTA OM SMERTE
KRONISKE SMERTER KAN ENDRE HJERNEN
Kilde : Prof. Sylvia Gaustin
Mange som lever med kroniske smerter, er vel vitende om den psykiske smerten som kan følge med. Nå har forskere funnet at det er en fysiologisk grunn til dette : Kroniske smerter kan endre hjernen fysiologisk.
Pasienter med kronisk smerte har lavere nivå av signalstoffet GLUTAMAT (nevrotransmitter) i hjernen. Glutamat er en sentral kjemisk «budbringer» mellom nervecellene i hjernen, som blant annet hjelper å regulere følelser.
Dette betyr i praksis at hjernecellene ikke klarer å kommunisere tilstrekkelig ved lavere nivåer, og at evnen til å prosessere positive emosjoner dermed er utsatt. Dette kan i verste fall gi personlighetsforandringer hvor personen er utsatt for å føle seg trøtt (fatigue), umotivert og ha mye bekymringstanker.
Jo større reduksjon av signalstoffet glutamat hos mennesker med kroniske smerter er, desto mer plaget blir en av angstfulle følelser, pessimisme og fatigue (trøtthet). Det ble også funnet at de dessuten ble svært sensitiv for kritikk.
Det finnes ingen medisin som hjelper på lave nivåer av glutamat
Fysiske skader og sykdommer forklarer ofte smerte i liten grad Kilde : psykiskhelsenett.no
Selv ved fysiske årsaker til smerter er det hjernen, og ikke skaden, som avgjør smertenivået ditt.
Med alderen er det vanlig med ulike forandringer i kroppen som vil være synlig på røntgen og MR. Men, det er ikke en stor sammenheng mellom hvilke forandringer som er synlig, og om man opplever smerte som et resultat. Mange med store forandringer opplever faktisk mindre smerte enn de med små eller ikke synlige forandringer eller skader. Etter 3 måneder er også praktisk talt alle fysiske skader i kroppen leget. Likevel vil mange oppleve smerte i lang tid etter en skade er grodd. Denne smerten er 100% reell, og man kan ikke innbilde seg smerte. Det er ikke fysisk mulig. Alle som påstår det, er utdatert innen smertefeltet, og du bør gå et annet sted hvis du vil ha bedring av kroniske smerter. Ved fysisk sykdom sier også som regel diagnosen veldig lite om hvor mye eller lite smerte personen faktisk opplever.
Når du har smerte, skjer dette blant annet ved at kroppen din sender nervesignaler som varsler om smerte til hjernen din. Men, før smertesignalene når den bevisste delen av hjernen slik du er klar over, skjer det mye: Hjernen velger ut hvor mye av smerten som den skal formidle videre. Hvis du tråkker på en legokloss når du flykter fra en tiger, er det stor sannsynlighet for at du ikke merker smerten i det hele tatt fordi du er så fokusert på situasjonen du er i. Det er mye som påvirker hva hjernen din velger å sende videre.
Påvirkes smerten din av hvordan du har det?
Hjernen kan altså ha kommet inn i et mønster hvor den bruker smerte som signal på at vi har et problem vi må ta tak i. Problemet vi må ta tak i kan være et psykisk problem, emosjonelle utfordringer eller påkjenninger eller fysisk og praktisk. Felles for problemer som kan skape smerte er at de aktiverer stressresponsen over tid, og vonde følelser er notorisk på å gjøre nettopp det. Hjernen skaper dermed smerten for å få deg til å ta tak i problemet. Kanskje vil du merke at smerten blir bedre eller verre avhengig av hvordan du har det? At den blir bedre eller verre i nærheten av visse personer? Avhengig av det generelle stressnivået ditt? Av å være på ferie eller på jobb? I så tilfelle er det et tegn på at hvordan du har det påvirker hvor mye smerter du opplever.
Om du har spørsmål til Somatics Metoden, lurer på om det kan være noe som kan hjelpe deg eller en venn så ta en tur innom nettsiden til SOMATICS ASKØY for mer informasjon, påmelding til kurs og lignende – Hjertelig velkommen innom skal du være – Jeg ønsker å hjelpe flest mulig slik at du og andre kan få like mye hjelp fra metoden som jeg har fått.