Når det handler om stress, har hormonet kortisol en stor del av ansvaret for de alvorlige symptomene du kan oppleve. Her får du vite mer om hormonet.
KORTISOL Stresshormonet kortisol er både venn og fiende – det kan hjelpe deg til å prestere, men på lang sikt kan det gjøre deg syk.
Hvis du noen gang leser en artikkel om at for eksempel sjokolade eller kattevideoer senker stressnivået, så er det trolig nivået av kortisol som er blitt testet. Kortisol er nemlig et hormon kroppen produserer i stressende situasjoner.
I akutte stress-situasjoner kan kortisol bidra til at du presterer ekstra bra – både fysisk og mentalt. På lang sikt er imidlertid høye kortisolnivåer skadelig.
I akutte stress-situasjoner kan kortisol sammen med adrenalin hjelpe deg til både ekstra mental skarphet og generelt gjøre kroppen i stand til å yte sitt absolutt beste rent fysisk.
På lang sikt er derimot høye kortisolnivåer skadelig – både for psyken og kroppen – fordi vi ikke er skapt til å være i en konstant stress-situasjon.
Sammen med adrenalin og noradrenalin er kortisol et av kroppens tre viktigste stresshormoner. Kortisol blir produsert i binyrebarken etter signal fra hjernen. Signalet kommer nærmere bestemt fra hypofysen, som er en liten kjertel på størrelse med en ert, og den blir kontrollert av hypothalamus, en del av mellomhjernen.
Kortisol blir produsert når hypothalamus sier til hypofysen at den gjerne vil ha kortisol, og hypofysen melder videre til binyrene som deretter skiller det ut fra binyrebarken. Det er derfor du av og til hører at kortisol blir omtalt som binyrebarkhormon. Den tredelte kommunikasjonskjeden som regulerer produksjonen av kortisol heter HPA-aksen (*H = Hypothalamus, P = Pituitary glands (hypofysekjertel) og A = Adrenal glands (binyrrne*)
SLIK SETTER STRESS I GANG KROPPENS KORTISOL-PRODUKSJON
[1] Du blir utsatt for stress.
[2] Hypothalamus (et område i mellomhjernen) sender omgående beskjed til hypofysen (liten kjertel nederst i mellomhjernen) om at det er fare på ferde.
[3] Hypofysen videresender beskjeden til binyrene (to kjertel-organer som sitter på toppen av nyrene).
[4] Binyrene begynner nå å produsere hormonet kortisol, som sendes i en jevn strøm ut i blodet. Herfra når kortisolen ut i hele kroppen og gjør den klar til kamp eller flukt ved bl.a. å påvirke blodtrykket, musklene, stoffskiftet og fordøyelsen.
Hva gjør kortisol i kroppen? Kortisolens rolle kroppen avhenger av situasjonen. Når alt er fred og idyll, bidrar kortisolen til å regulere stoffskiftet, det vil si nedbrytingen av protein, fett og glukose.
Men kortisol spiller som nevnt også en sentral rolle i kroppens stressrespons. Når hjernen registrerer at det er fare på ferde, sender den signal til binyrene om å produsere ekstra kortisol og adrenalin. Vi snakker om at kroppen aktiverer sitt kamp- og fluktinstinkt, noe som er grunnen til at adrenalin også kalles kroppens kamphormon. Mens adrenalin virker raskt, virker kortisol langsommere og over lengre tid.
I mange tilfeller vil de ekstra hormonene være enormt nyttige. Det er kortisol sammen med adrenalin, som kan gi deg det siste løftet før en viktig presentasjon eller hjelpe deg til å få en energiboost på løpeturen.
De fleste har sikkert opplevd følelsen av fullt fokus rett før noe viktig og krevende – det er kortisol som gjør at du klarer dette. Og du kjenner sikkert til uttrykket adrenalinkick, som faktisk er et svært presist uttrykk for hva som skjer: Kroppen produserer adrenalin for å kunne prestere, og hvis det ikke blir aktuelt så pumper adrenalinen formålsløst rundt i kroppen og nesten gir deg en lett følelse.
Hva har kortisol med stress å gjøre? Ekstra utskillelse av kortisol er kroppens naturlige reaksjon på stressede situasjoner. Og kortisol har vært helt essensielt for vår overlevelse som art.
Problemet med kortisol oppstår hvis stress-situasjonen blir kronisk, og kroppen hele tiden tror den må mobilisere sin høyeste alarmberedskap. Da gjør kortisolen mer skade enn nytte. For mye kortisol i for lang tid kan gjøre deg syk av stress og til og med endre hjernen.
Her er tre områder der forskningen tyder på at et langvarig for høyt kortisolnivå skader hjernen.
Kortisol intensiverer aktiviteten i amygdalaen. Amygdalaen er det lille området i hjernen som håndterer frykt og forsvarsmekanismer. En hyperaktiv amygdala gjør deg kronisk mer engstelig.
Kortisol reduserer aktiviteten i hippocampus. Hippocampus tar seg blant annet av korttidshukommelsen, innlæringsevnen og stresskontrollen. Det er blant annet derfor et klassisk symptom på stress er sviktende hukommelse.
Kortisol skrumper din prefrontale cortex. Den prefrontale cortex medvirker til beslutningstagning, sosiale interaksjoner og konsentrasjonsevnen. Når den blir mindre, endrer viljestyrken seg og reaksjonsmønstre i sosiale situasjoner seg. Det er derfor den som er rammet av stress sliter med selv små oppgaver og kan oppleve humørsvingninger.
Kortisolen skadelige effekter stopper ikke ved hjernen. Hele kroppen lider dersom du har for høyt kortisolnivå for lenge.
Hvorfor produserer kroppen kortisol hvis det er så skadelig? Selv om kortisolens funksjoner kan høres voldsomt destruktive ut for helsa, så er det viktig å huske på hvilken type situasjon kroppen tror den reagerer på når den produserer store mengder kortisol.
I en akutt krisesituasjon der du for eksempel må spurte fra et rovdyr, er det ikke viktig at immunforsvaret er på topp. Du trenger ikke et immunforsvar, hvis du ikke klarer å unngå rovdyret.
I et slikt scenario trenger du økt puls og høyere blodtrykk, og blodet blir noe tjukkere fordi raskere blodomløp betyr raskere transport av oksygen til musklene. Kattedyrene på savannen løper for eksempel raskt, og litt tjukkere blod er enormt nyttig hvis uhellet er ute og du blir bitt. Du blør rett og slett mindre når blodet er tjukkere.
Det er også en god grunn til at et økt nivå av kortisol frigir mer sukker fra leveren og mer fett fra fettlagrene, for kroppen trenger energi enten du har havnet i en flukt- eller kampsituasjon. Selv den store appetitten er det en årsak til, for etter en krise er det naturlig for kroppen å tro at det trengs ekstra energi for å fylle opp lagrene på nytt.
Kortisol er altså helt genialt, men ikke designet for et moderne prestasjonssamfunn der stress kan bli en permanent tilstand og kortisolnivået permanent for høyt.
Da resulterer et for høyt kortisolnivå i dårligere kognitive evner, infeksjoner, hjerte- og karsykdommer og overvekt – nettopp på grunn av de mekanismene som har vært helt uvurderlige for våre forfedre.
SOMATICS METODEN FOR KRONISK STRESS
For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.
Uten denne reaksjonen, greier vi ikke å krysse en gate en gang. Den hjelper oss å nå våre mål. Det er imidlertid både godt stress (eustress) og dårlig stress (distress) avhengig av hvordan vi benytter oss av denne fysiologiske stressreaksjonen.
Eksempel fra dyreverden: En løvinne jakter en sebra. Løvefamilien ligger under et tre. Løvinnen peiler seg inn på en sebra. Hun kryper lavt over bakken for å komme på kloss hold, og så begynner begge dyrene plutselig å løpe. Sebraen kommer seg unna. Løvinnen rusler så rolig tilbake til familien under treet og legger seg til å hvile og sove igjen.
Hun sier ikke til seg selv «Dette var dumt – igjen var jeg for sent ute. Så flaut overfor ungene mine. Hva skal vi gjøre hvis jeg ikke heller lykkes neste gang?»
Når det gjelder sebraen, spiser den gress igjen. Den tenker ikke «Jøss, det var på nære nippet! Tenk hvis hun hadde fått tak i meg, hva hadde da hendt med barna mine? Jeg lurer på når løvinnen kommer tilbake. Jeg kan ikke regne med å være like heldig hver gang».
Begge dyrene har gjort seg ferdig med denne episoden, og forholder seg til situasjonen her og nå – i nuet.
Mennesket er ikke alltid like klokt. Typisk for dårlig stress, er at vi sløser bort energi ved å være i en kronisk alarmberedskapstilstand. Som følge av dette trenger vi stadig mindre stimuli for å utløse alarmen.
Mange er i en vedvarende stresstilstand, hvor de bekymrer seg for en fremtid som muligens aldri kommer og grubler over fortiden som allerede har vært.
Slikt dårlig stress er et slit – det kaster bort din energi slik varmetap stjeler verdifull energi fra en motor.
På sikt kan denne sløsingen med energi gi en rekke symptomer, f.eks. tretthet, søvnvansker, irritasjon, usikkerhet, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, seksuelle problemer, hodesmerter, svimmelhet, ubehag eller smerter i ryggen, brystet eller magen.
Disse symptomene er røde lamper som varsler oss om å forandre kurs før vi blir alvorlig syke. Kronisk forhøyet konsentrasjon av stresshormoner i blodet kan føre til høyt blodtrykk, hjerte- og kar sykdommer og hemming av immunsystemet.
SÅ DET GJELDER Å KOMME UT AV DET KRONISKE STRESSET
SOMATICS METODEN ER UTVIKLET FOR KRONISK STRESS
For å avlære hjernen sine reaksjonsmønstre på kronisk stress så kan du gjøre Somatics øvelser. Du lager nye spor i hjernen og lærer hjernen at kroppen og musklene også kan slappe av, ikke bare stå og fyre og være i fight/flight modus konstant.
Munnbind var i februar 2020 et relativt ukjent begrep i Norge. Munnbind var noe vi hadde sett dem bruke i de asiatiske landene, spesielt i storbyene. Vi hadde alle trodd at de brukte det for å beskytte seg mot forurensning. Eller at de brukte det for å beskytte seg selv mot virus, bakterier og annet i de tett befolkede byene. Det viste seg når vi kom litt inn i munnbind verdenen selv at de brukte munnbind først og fremst for å beskytte andre eller for å vise at de tok egen helse på alvor.
Det har også blitt gjengangeren her til lands det siste året. Vi bruker munnbind mest for å ikke spre virus vi kan være bærer av uten å vite det og på den måten er vi med på å beskytte andre rundt oss. De fleste vil helt sikkert si at de fleste som bruker munnbind bruker det for å beskytte seg selv. Det får så være, og det kan sikkert også stemme i mange tilfeller. Men, ved å bruke munnbind er de som ønsker å beskytte seg selv altså med på dugnaden med å ikke spre virus som de ikke er klar over at de er bærer av.
Mars 2020 vil for alltid stå som måneden alt ble snudd på hodet for den norske befolkning. Nedstengning, arbeidsledighet, sykdom, død blant de svakeste i samfunnet og overbelastning av helsevesenet med innleggelser, testing og annet som la beslag på helsevesenet.
Alt dette er kjente nyheter for den norske befolkningen nå ett år etter. Nå i 2021 skulle vi vært tilbake til normalen igjen for lenge siden om du hadde spurt nordmenn i mars 2020. Men så skjedde ikke. Og årsakene til dette er mange. Så mange å «skylde» på og så mange årsaker at jeg vil ikke en gang vil begynne.
I stedet for vil jeg sette fokus på det berømte munnbindet som har vært omtalt og også hatet det siste året. Selv om vi hater å måtte bruke det og mange faktisk nekter å bruke det av veldig mange for meg helt hårreisende årsaker, så må vi fortsette å bruke det frem til vi ikke trenger det lenger. Og det er like lenge som pandemien kommer til å fortsette sine herjinger i alle land. Hvor lenge det blir, er det nok ingen i hele verden som kan si med sikkerhet enda. Er det EN ting vi har lært oss det siste året, så er det at ting snur raskt. Viruset oppfører seg ikke forutsigbart og det gjør at verken professorer, politikere, helsepersonell eller mannen i gaten kan spå og forutsi hvordan det vil gå fremover. Selv nå ETT år etter pandemiens utbrudd vet alle for lite om hvordan dette vil gå, hvor lenge vi må leve som vi gjør nå og når det vil ta slutt
Jeg vil i dette innlegget prøve å formidle fakta om munnbindet, hvorfor vi bør bruke det, hvorfor noen mener vi ikke bør bruke det, hvilke munnbind vi bør bruke, hvordan et munnbind faktisk skal brukes, erfaringer ved bruk av munnbind og så videre
DEFINISJONEN PÅ MUNNBIND
Munnbind, brukes foran nese og munn. For det meste produseres de i dag som engangsprodukter og tøymunnbind som kan gjenbrukes. .
I forbindelse med koronavirus pandemien i 2020 vokste etterspørselen etter munnbind svært raskt. Det var mangel på munnbind og annet smittevernutstyr i mange land, og diskusjoner omkring forsyning, beredskap, kvalitet, muligheten for lokal produksjon, og hjemmeproduksjon preget nyheter, dagliglivet og ikke minst arbeidssituasjonen for mange helsearbeidere. Det ble innført påbud om eller oppfordret til bruk av munnbind i mange land, enten bare i butikker og kjøpesenter eller også ved alt opphold ute i offentligheten. I Norge har bruk av munnbind før 2020 vært svært uvanlig utenfor helseinstitusjoner. Men i 2020 har flere og flere tatt dem i bruk, enten frivillig eller ved anbefaling og påbud.
Pestmasker ble brukt i middelalderen og senere av leger som stelte og registrerte de pestsyke. Pestlegenens påkledning besto av en heldekkende frakk, hette, hansker og høye støvler, i tillegg til en maske med et langt nebb. Nebbet på masken ble fylt med velluktende stoffer. Forestillingen om smitte på denne tiden blir kalt miasmeteorier. Tanken var at sykdommer smittet gjennom dårlig, forurenset luft. Det å holde seg unna det som luktet vondt, var viktig. Det lange nebbet var fylt med sterktduftende urter og krydder. Tanken var at dette ville beskytte mot sykdommen.
På slutten 1800-tallet startet bruken av masker for å forhindre smitte på sykehus. Den ble introdusert av den polske kirurgen Jan Mikulicz-Radecki i 1897. Han er også kjent for flere andre forbedringer av den kirurgiske praksisen. Bruk av maskene utenfor sykehus startet under utbruddet av spanskesyken rundt 1918-1920. Flere amerikanske byer legaliserte da det å bruke ansiktsmasker på offentlig steder og bruken av masker ble anbefalt blant annet i Storbritannia. Det ble innført begrensinger for ansamlinger av mennesker, men dersom alle bar maske, var det dispensasjon fra reglene. Riktig maskebruk ble formidlet i aviser og kvinner ble engasjert i produksjonen på frivillig basis. Det var diskusjoner rundt hvorvidt maskene faktisk forhindret smitte. Dette hindret ikke at de britiske helsemyndighetene anså dem som viktige, fordi det styrket befolkningens moral gjennom å vise at de selv kunne bidra og gjøre noe.
Bruken av ansiktsmasker i Japan går tilbake til spanskesyken på samme måte som i USA og Storbritannia, men i motsetning til i disse landene fortsatte bruken etter at utbruddet var over. Det er fremsatt flere ulike forklaringer på dette. En var at maskene ble oppfattet som noe moderne og progressivt, vitenskapelig. En annen og nærmest motsatt forklaring var at maskebruken har sammenheng med eldre kulturelle forestillinger omkring en indre renhet, og en ytre offentlig urenhet. Det å skape renhet og beskytte seg mot alt urent hadde dermed dype kulturelle røtter i Japan. Masken blir dermed en barriere mer på linje med pestmasken, en beskyttelse mot miasmer og symbolske farer.
Selv om bruken av masker ikke forsvant i Japan etter spanskesyken gikk bruken betraktelig ned. Den fortsatte likevel å være en kjent og godtatt reaksjon på utbrudd av smittsomme sykdommer. Munnbind ble brukt under flere større utbrudd av smittsomme sykdommer som influensa i 1948-1950 og 1966-1968, samt økningen i allergi på 1970-tallet. Det ble dermed etablert som et tiltak ikke bare mot smitte, men også mot andre farer, slik som pollen. Under utbruddet av sars i 2003 økte maskebruken betraktelig og dette fortsatte under fugleinfluensaen i 2004. Det var likevel under svineinfluensaen i 2009 at maskene ble et viktig tema i offentlig debatt. Bruk av masker hadde vært offisiell anbefaling også under de andre utbruddene, men under svineinfluansan tok dette helt av og markedet for ansiktsmasker eksploderte. Maskene ble et helt sentralt våpen i å bekjempe epidemien. Arbeidsplasser har stor betydning i japansk dagligliv, og var også viktige i normaliseringen av maskebruk både gjennom oppfordringer og påbud om bruk også utenom situasjoner med smittespredning. Maskebruk assosieres med en person som tar ansvar for egen og familiens helse, og derigjennom bedriften og nasjonens økonomi. Dette har ytterligere blitt forsterket gjennom politiske endringer etter 1990, der enkeltindividet tillegges mer ansvar i forhold til politiske reguleringer.
En undersøkelse av maskebruk i Tokyo i 2011 viser at maskene ofte ikke ble brukt som beskyttelse mot smitte, eller mot det å smitte andre, men som en generell beskyttelse og som en måte å vise respekt og at man tar ansvar for egen helse. Det ble ansett som nødvendig å bære maske når man var forkjølet, men også i situasjoner der man sto tett sammen, som på offentlig transport, uavhengig av mulig smitte. Bruken kunne begrunnes med alt fra å hindre eksponering for sol, og at man ikke hadde rukket å sminke seg. Først og fremst var bruken en selvfølgelig og integrert del av daglig klespraksis som ikke behøvde å begrunnes, men som folk i enkelte situasjoner derimot måtte begrunne om de valgte bort.
Munnbind i Kina
I likhet med Japan er maskebruk i Kina helt alminnelig også utenom helseinstitusjoner og utbrudd av smittsomme sykdommer. Historien starter på samme måte som i Japan. Det spesielle er ikke at maskene ble tatt i bruk under spanskesyken, men at folk i Kina fortsatte å bruke dem når utbruddene var over. Det er særlig sars-epidemien som førte til den omfattende bruken av munnbind.
En TV-serie i 2015 om en kreftsyk jente satte fokus på den helseskadelige luftforurensningen i kinesiske byer. Filmen hadde på en uke 200 millioner visninger, og ble etter det fjernet fra internett. Oppmerksomheten rundt smog og munnbind som en mulig måte å beskytte seg mot denne luftforurensningen ble etablert og økte bruken av munnbind betraktelig.
En annen mulig forklaring på veksten i munnbindets popularitet har med forholdet mellom vestlig medisin og tradisjonell kinesisk medisin og filosofi å gjøre. I den kinesiske tenkemåten var det å opprettholde en sunn kropp, sinn og ånd nært forbundet med det å ikke bli syk. For å nå dette målet må det være en balanse mellom to vesentlige elementer, kulde og varme – også kjent som yin og yang. Masken bidrar til å opprettholde denne balansen gjennom å beskytte mot «det kalde» – som da må forstås som et mye bredere begrep enn temperatur. Det å beskytte seg mot kulde, og mot luftforurensinger, står sterkt som motiv for å bruke masker i Kina. Masken som sådan danner en interessant formidling mellom tradisjonell tankegang og moderne vestlig medisin og masseproduserte kinesiske industriprodukter.
Munnbindet har ikke bare en utstrakt bruk, men er også knyttet ulike meninger. I sin artikkel «Maskering av frykt: SARS og politikken for folkehelse i Kina,» beskriver Maria Shun Ying Sin hvordan masken ble gjort til et symbol, både av dem som hadde dem på seg, Kina og av utenlandske medier. I Kina ble masken opprettholdt som et symbol på at samfunnet samarbeidet om å bekjempe pesten. I vestlig presse derimot ble masken forbundet med Kinas beryktede mistillit til kritisk diskusjon og forsøk på å dekke over epidemien.
Holdninger til bruk av munnbind
Mens bruken av ansiktsmasker blant folk flest flere steder i Asia er godt beskrevet, er den tilsvarende motviljen mot å bruke masker som tiltak mot smitte i vesten ikke vært gjenstand for like mye forskning. Det finnes en del beskrivelser av asiater som har følt seg mobbet eller rammet av «burkaforbud» i vest, men få faktiske undersøkelser.
En studie ser på barrierer for bruk av masker i USA (Yu-wen Hung, 2018). Til tross for at et stort flertall av informantene tror at det å bruke masker kan beskytte og beskytte andre om du selv var syk, ville de ikke selv bruke munnbind. Barrieren mot å bruke dem var alt fra at andre ikke kunne lese deres ansiktsuttrykk og forstå hvordan de har det, til at de kunne bli mistenkt for å planlegge forbrytelser. Mange var også enig i at det å bære maske kunne få andre til å tro at var ut blant folk når de var syke, når de egentlig burde holde seg hjemme. Maskene ble også oppfattet som å gjøre utseendet lite attraktivt og som ubehagelige å ha på.
I vestlige land har bruk av munnbind blitt oppfattet som rart, slik som at Michael Jacksons bruk av ansiktsmasker ble tolket som uttrykk for noe eksentrisk eller hypokondri. Øst-Asia møtte koronapandemien med en befolkning som var vant til å bruke munnbind, og en industri som var dimensjonert for å levere dem i store mengder. Europa, derimot, møtte pandemien med skepsis, liten tekstilindustri, og liten erfaring med munnbind som en del av de daglige vanene med å holde seg sunn og frisk.
Anbefalinger om bruk
Munnbind er et enkelt og billig tiltak for å forhindre smitte. Det anbefales først og fremst for å hindre at syke personer uten symptomer skal smitte andre. I motsetning til mange andre smitteverntiltak, har ikke munnbind bieffekter på bevegelsesfrihet og aktiviteter. Munnbind erstatter ikke andre smitteverntiltak, som å holde avstand og sørge for god håndhygiene.
I forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020 anbefaler både Verdens helseorganisasjon – WHO og Folkehelseinstituttet befolkningen å bruke munnbind i situasjoner hvor man ikke kan holde én meters avstand til andre. Det er særlig aktuelt ved reise med kollektivtransport i de store byene. Enkelte grupper anbefales ikke å bruke munnbind, for eksempel barn under ungdomsskolealder.
Det har vært knyttet usikkerhet til befolkningsanbefalingene om munnbind. Bekymringene har vært at :
de er unødvendige, fordi folk bor spredt eller er bedt om å holde avstand
allmenn bruk av masker vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe nok materiell til helsepersonell
ÅBRUKE MUNNBIND RIKTIG – ER VIKTIG
Munnbind kan anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning i situasjoner med høyt smittepress. Munnbind kan ikke erstatte andre tiltak som avstand.
Situasjoner der det er lokal anbefaling eller påbud om å bruke munnbind (helsenorge.no)
I noen situasjoner er det anbefalt eller påbud om å bruke munnbind.
Se nettsiden til kommunen du oppholder deg i, eller skal reise til, for informasjon om det er anbefaling om munnbind der.
Situasjoner der det er nasjonalt påbud om å bruke munnbind
Det er påbudt å bruke munnbind hvis du er over 12 år når:
Du skal i reisekarantene og bruker offentlig transport fra ankomststed til karantenested
Du forlater Norge før reisekarantenetiden er over og benytter offentlig transport under utreisen.
Kommunelegen gjør særskilt vurdering av om du som er i smittekarantene kan få lov til å bruke offentlig transport for å komme deg til egnet karantenested.
Anbefaling om bruk av munnbind under hele covid-19-pandemien
Myndighetene anbefaler også at munnbind brukes i følgende situasjoner (ikke tidsbegrenset):
Når personer som er smittet eller har symptomer på covid-19 må bryte isolasjonen sin for å reise til og fra helseinstitusjon eller for testing.
Når personer med mistenkt eller påvist covid-19 er nærmere andre hustandsmedlemmer enn 1 meter, dersom helsetilstanden tillater det.
Alternativt at husstandsmedlemmer benytter munnbind når de ikke kan overholde minst én meter avstand til en person med mistenkt eller påvist covid-19 dersom det ikke er mulig for den syke å ha munnbind på.
Ved innsettelsen av Joe Biden som president i USA kunne vi se mange av de fremmøtte som gikk med doble munnbind. Det vil si at man brukte et engansmunnbind under og et tøymunnbind utenpå dette. I USA ble dette en «trend». En amerikansk studie tyder på at to munnbind utenpå hverandre kan gi bedre beskyttelse mot koronasmitte. 10. februar kom det amerikanske smittevernbyrået (CDC) med en studie som viser at bruken av to munnbind som sitter stramt rundt ansiktet kan øke beskyttelsen mot smitte.
I laboratorieforsøk har forskerne brukt et medisinsk munnbind innerst og slått knute på strikkene for å stramme det mot ansiktet.
De gjorde også et forsøk med å plassere et flergangsmunnbind av tøy utenpå det medisinske munnbindet.
Begge metodene viste seg å redusere risikoen for smitteaerosoler med 90 prosent.
Til sammenligning viste tester at et medisinsk munnbind uten knute stengte ute 42 prosent av aerosolene, mens et tøymunnbind blokkerte 44,3 prosent.
Årsaken til at det blir slik er følgende :
Både engangsmunnbind (i prinsippet) og godkjente tøymunnbind med en filtreringsgrad over 90% fungerer utmerket hver for seg (fortsetter under bildet)
Du har helt sikkert både brukt og sett et engangsmunnbind i bruk
Norge følger etter USA sine munnbindråd
Så sent som i slutten av januar gikk helsemyndigheter her i landet ut med at det ikke var noe som helst grunnlag for å gå med dobbel maske. Men allerede få dager etter den amerikanske rapporten ble kunngjort, kunne Nakstad si følgende til NRK :
– Det kan gi stor effekt å aktivt dekke lekkasjer fra munnbind som ikke sitter optimalt i ansiktet. Dette kan gjøres ved å bruke en ytre festeanordning eller et tøymunnbind som presser kantene på det kirurgiske munnbindet tettere mot ansiktet, slik at det ikke lekker luft på sidene, sier Nakstad til NRK 11.02.2021
Han sier de såkalte klasse 1-munnbindene som brukes av folk flest, ofte ikke gir optimal passform og har mer risiko for at det lekker ut luft enn de variantene som brukes av helsepersonell.
Nakstad sier Folkehelseinstituttet vil se på de nye rådene fra CDC og vurdere om man også i Norge bør anbefale tøymunnbind utenpå kirurgiske munnbind i visse tilfeller.
ENGANGSMUNNBIND VS TØYMUNNBIND
Helt siden starten på pandemien har vi i WOWEFFEKT sett svakhetene ved engangsmunnbind, ved at de ikke sitter tett mot ansiktet. På begge sider, i topp og i bunn er det luftutslipp og dermed også luftinnslipp
Løsningen som nå skisseres om å bruke tøymunnbind utenpå engangsmunnbind er bare tullete. Hvorfor skal man bruke TO munnbind ? Om engangsmunnbindet ikke fungerer optimalt så bør man bare bytte det ut med et tøymunnbind som er godkjent og filtrerer vel så godt som et engangsmunnbind. Så enkelt er det faktisk. Inntil engangsmunnbind kan leveres med en form som er tilfredsstillende og sikkert for bruker og alle rundt bruker.
Det kastes allerede 6.8 MILLIARDER munnbind DAGLIG på VERDENSBASIS. Og vi har alle sett hvordan det ser ut på bakken på bosstopp, utenfor butikker, på parkeringsplasser og andre steder hvor folk har brukt munnbind. Det er slett ikke alle engangsmunnbind som finner veien til søppelbøtten …
Verden hadde gjort seg selv en STOR tjeneste ved å bytte ut mye av engangsmunnbindene med tøymunnbind.
Barn og munnbind
Anbefalinger om bruk av munnbind på kollektivtransport gjelder ikke for barn under ungdomsskolealder.
Munnbind frarådes under alle omstendigheter til barn under 2 år da det kan hindre fri pust.
Bruk av munnbind hos ungdom fra ungdomsskolealder gjelder i samme situasjoner som for den øvrige befolkningen. Bruk av munnbind er ikke nødvendig på skoler. Der er smittevernet ivaretatt gjennom egne veiledere. De fra ungdomsskolealder som anbefales munnbind, kan bruke samme størrelse på munnbind som voksne.
Selv om kunnskapen om barn og barns rolle i smittespredningen fortsatt er mangelfull, ser det ut til at barn har en mindre rolle enn befolkningen for øvrig. Barn vil vanskeligere kunne bruke munnbind riktig, og hos små barn øker risikoen for å hindre fri pust.
Ulike typer munnbind og anbefalinger om bruk
Hvorfor anbefales det at vi bruker munnbind i noen situasjoner?
Munnbind anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning i situasjoner hvor en har økende eller høyt smittepress, men det kan ikke erstatte andre tiltak.
Covid-19 smitter ved at viruset overføres fra luftveiene hos en smittet person til slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en annen person. Du er trolig mest smittsom når du har symptomer, men personer uten symptomer kan også smitte. De viktigste smittevernrådene er derfor å holde avstand til andre, huske god håndhygiene og holde seg hjemme hvis du er syk.
I områder med liten eller ingen kjent smitte er det ikke innført generelle anbefalinger om bruk av munnbind. Folkehelseinstituttet fraråder det heller ikke.
Hvilke typer munnbind finnes det?
Det fins både medisinske engangsmunnbind og tøymunnbind.
Medisinske munnbind er engangsmunnbind som er produsert for bruk i helsetjenesten, og som innfrir kravene i gjeldende standarder. Medisinske munnbind er utformet for å hindre smitte fra den som har det på til andre, men det har også en beskyttende effekt for den som bærer det. Det vil si at du først og fremst beskytter andre mot å bli smittet av deg dersom du skulle være smittet uten å vite det. Men samtidig reduserer du også risikoen for at du blir smittet av andre. Forutsetningen er uansett at munnbindet brukes korrekt.
Tøymunnbind, er ment til bruk utenfor helsetjenesten for engangs- eller gjenbruk. De kan være hjemmelagde eller fabrikkproduserte, og er laget av tekstiler eller annet vaskbart materiale. Dersom du vil bruke tøymunnbind anbefaler vi tøymunnbind med dokumentert effekt på minst 70 % filtrering av partikler.
Forskningen som er gjort så langt, tyder på at det er dårligere effekt av tøymunnbind enn medisinske munnbind, og at det er stor variasjon i tøymunnbindenes effekt ut ifra type materiale og passform.
Kommentar fra meg på tøymunnbind : Tøymunnbind fra WOWEFFEKT har en filtreringseffektivitet på hele 98,96 %, altså faktisk noe høyere og bedre filtreringseffektivitet enn et engangsmunnbind du får kjøpt på apoteket. Det har en filtreringseffektivitet på 98%. Det viktige er at munnbindet er testet av FFI eller annet seriøst testlaboratorie. Testene/godkjenningene skal oppfylle kravene til SN-CWA 17553:2020
Årsaken til at myndigheter og andre ikke kan anbefale bruk av tøymunnbind, er at det finnes så utrolig mange ulike tøymunnbind for salg der ute. Det du må tenke på når du skal kjøpe tøymunnbind er følgende :
Er de testet av FFI eller andre seriøse testlaboratorier ?
Hvor høy er filtreringseffektiviteten ?
Er jeg i stand til å bruke tøymunnbind riktig ? Passer tøymunnbind for meg ?
Ønsker jeg å bruke flere engangsmunnbind daglig som jeg kaster rett i søppelet? Bruker man 3-4 munnbind daglig utgjør det nærmere 1500 munnbind rett i bosset i løpet av et år. Med dagens priser ville disse 1500 munnbindene også koste deg rundt kr. 4500,-. Hadde du i stedet hatt 10 tøymunnbind liggende som du vasket etter bruk sammen med dine andre tekstiler, ville kostnaden vært kr. 990,- Du hadde altså både spart miljøet og spart mye penger ved å velge tøymunnbind fremfor engangsmunnbind
Ønsker jeg å bruke av de medisinske munnbindene som når som helst kan bli en mangelvare på verdensbasis ved en kraftig oppblomstring av pandemien ? Vi kan da raskt komme i den samme situasjonen som i mars. Her er det tilbud og etterspørsel som gjelder på lik linje med andre varer som selges i verden.
Det er mange hensyn å ta, men for meg er valget veldig enkelt. Jeg klarer fint å bruke et tøymunnbind som jeg vet er like godt som et engangsmunnbind når jeg må bruke munnbind. Se hvordan man bruker et tøymunnbind under :
Det er produsert og publisert enorme mengder med anvisninger og forsøk på å lære befolkningen å bruke munnbind riktig. Likevel ser vi stadig at munnbindene blir tatt på og rettet på for å holde dem på plass, de blir dradd ned på haken og engangsmunnbind blir tatt av og brukt flere ganger. Som vi har blitt fortalt i ett år nå, så MÅ vi IKKE gjøre disse tingene. Da kan munnbindene virke mot sin hensikt
Å bruke munnbind riktig er faktisk så enkelt som dette :
HVORDAN VASKER MAN SÅ ET TØYMUNNBIND ?
Tøymunnbind som er vaskbare skal tåle 60 grader i maskin og skal ikke vaskes på lavere temperatur eller på annen måte
Det finnes mange oppfinnsomme «kjappe» løsninger der ute på nett som å stryke og fryse, men dette er ingen fullgod løsning. Har du munnbind i ull kan du koke, men det kan du ikke med tøymunnbind i bomull, da vil de bli ødelagt eller krympe, noe du ikke ønsker. Alle tøymunnbind laget av bomull SKAL vaskes på 60 grader MED vaskemiddel og UTEN tøymyker. Men det er ikke nødvendig å vaske disse i en separat vaskemaskin kun for munnbindene, noe som ville blitt veldig kostbart. Disse kan du fint vaske med annen tekstil som skal vaskes på 60 grader, eks håndduker osv. Vær bare obs på og pass på at munnbindet ikke slipper farge på lysere tekstiler og misfarger resten av vasken din.
Følgende vaskeråd finner du hos FHI på deres nettsider :
Tøymunnbind kan gjenbrukes etter vask og skal tåle gjentatt vask i maskin på minimum 60 grader. Bruk vanlige vaskemidler, men ikke tøymykner. Ikke bruk rengjøringsmidler som kan være helseskadelige.
Følgende rengjøringsmetoder anbefales IKKE, enten fordi de har mangelfull dokumentasjon på inaktivering av virus, eller fordi de kan redusere tekstilets filtreingsevne:
Frysing. Viruset kan overleve svært lave temperaturer.
Koking. Kan påvirke tekstilets filtreringsevne.
Tørr-rensing. Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet.
Hviletid. Hvis det går noe tid mellom hver gang munnbindet brukes, kan eventuelle virus bli inaktivert. På den annen side har laboratorieundersøkelser vist at viruset kan leve fra timer til dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet i rommet og materiale i munnbindet. Det kan derfor ikke gis råd om hvor lang tid munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.
Andre råd:
Rene tøymunnbind må oppbevares adskilt fra brukte.
I situasjoner der du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, anbefales det å bytte til nytt munnbind hver gang. Dersom du har urene hender og berører den delen av munnbindet som filtrerer luften, kan smittestoff overføres og sette seg på munnbindet, og smitterisikoen kan øke. Det er spesielt viktig at munnbind som er blitt fuktig eller tilsølt, ikke gjenbrukes.
Risikoen ved gjenbruk
Gjenbruk av munnbind kan øke risikoen for at du selv blir smittet, men medfører i begrenset grad økt risiko for at du smitter andre. Dersom du likevel velger å gjenbruke munnbind uten å rengjøre det, er følgende viktig:
Vask eller desinfiser hendene før og etter at du tar på og av munnbindet.
Unngå å ta på selve munnbindet, ta bare på strikker/snorer og helt i ytterkanten, f.eks. når du klemmer på nesebøylen.
Oppbevar munnbindet i en ren pose som kan lukkes. Ikke legg rene og brukte munnbind i samme pose.
Bruk samme side inn mot ansiktet.
Ikke gjenbruk munnbind som kan ha blitt forurenset fordi du eller andre har berørt med urene hender den delen av munnbindet som filtrerer luften, det vil si hender som ikke nettopp er vasket eller desinfisert.
Det finnes utallige varianter av tøymunnbind på markedet og vi vil selvsagt snakke varmt om våre egne munnbind som vi har solgt til befolkningen siden februar 2020.
Mange kastet seg på bølgen og ville selge masse munnbind ofte av dårlig kvalitet det siste året. Vi ser ved enkle Google søk at det finnes utrolig mye rart der ute. Og vi ser også utrolig mye rart av munnbind brukt blant annet i butikker av ansatte som aldri skulle vært brukt. Det er da snakk om 1-lags munnbind i tøy, ofte i et skumgummistoff som ikke har noen effekt overhode.
Skal du slutte å være storforbruker av engangsmunnbind, MÅ du sørge for at tøymunnbindet du velger er TESTET, at det har MAX FILTRERINGSGRAD, at du får valuta for pengene dine både på pris og kvalitet og at det kommer fra en seriøs leverandør som leverer det de lover.
Følger du disse rådene, vil du kunne bruke tøymunnbind som er like gode som engangsmunnbind, som ikke etterlater store mengder søppel, som er mer miljøvennlig, som er mer behagelig å bruke både på kort og lang sikt og som ikke etterlater deg i «økonomisk ruin» fordi du trenger å bruke munnbind ofte.
Vårt råd er å kjøpe en 12-pk til 1-2 personer. Da trenger du ikke huske på å vaske hele tiden og kan vaske tøymunnbindene dine i takt med annen klesvask.
4 personer som bruker 4 munnbind hver dag, vil forbruke og legge igjen søppel tilsvarende nærmere 6000 munnbind til en kostnad på ca 18.000,- i løpet av et år. Med en engangsinvestering på tøymunnbind som koster 99,- pr stk vil selvsagt regnestykket se helt annerledes ut. En familie på 4 personer kan enkelt spare så mye som kr. 15.000,- per år ved å bytte fra engangsmunnbind til tøymunnbind. Miljøet spares også for store mengder engangsmunnbind. For oss som familie har valget vært veldig enkelt både miljømessig og økonomisk. Her blir det KUN brukt tøymunnbind
Våre tøymunnbind som er testet av FFI både med og uten karbonfilter, har en filtreringseffekt på 98,96 % kun i tøymunnbindet. Da trenger du altså ikke karbonfilter i tillegg som fordyrer bruken av tøymunnbind.
Mange tøymunnbind som selges i dag, har så lav som 30% filtreringseffekt uten karbonfilter isatt. Det mener vi er helt uforsvarlig å selge, da man ikke kan anta at kunden har tilgang til nye karbonfiltre til enhver tid og at masken dermed vil bli brukt uten karbonfilter. Med 30% filtreringseffekt kunne man nesten bare gått uten munnbind.
Vi skal ikke snakke ned noen av våre konkurrenters produkter, men anbefaler deg som kunde og bruker til å selv undersøke før du handler. En test av FFI eller annet seriøst testlaboratorie er helt vesentlig for at du skal kunne kjøpe et trygt tøymunnbind
SISTE NYTT OM MUNNBIND I NORGE
REAGERER: – Her i Oslo vert ein sett rart på om ein ikkje nyttar munnbind. På Voss verkar det å vera motsett, seier den utflytta vossingen Jan Einar Thorsen. Foto: Privat
Det er påbudt å bruke munnbind på kollektivreiser og i drosje.
Påbudet gjelder også innendørs på stasjonsområder.
Det er påbud om bruk av munnbind på butikker, kjøpesentre, serveringssteder, tros- og livssynshus, frisør, hudpleie, tatoverings- og hulltaking tjenester osv.
Det er påbud om bruk av munnbind i lokaler for kultur, trenings-, sports- og fritidsaktiviteter.
Munnbindpåbudet gjelder ikke under utøvelse av idretts, eller kulturaktivitet.
Barn under 12 år og personer som av helsemessige eller andre årsaker ikke kan bruke munnbind, er unntatt fra påbudet.
Det kan gi stor effekt å aktivt dekke lekkasjer fra munnbind som ikke sitter optimalt i ansiktet. Dette kan gjøres ved å bruke en ytre festeanordning eller et tøymunnbind som presser kantene på det kirurgiske munnbindet tettere mot ansiktet, slik at det ikke lekker luft på sidene, sier Nakstad til NRK.
– Hva enn vi kan gjøre for å bedre passformen til munnbind, jo raskere kan vi få slutt på pandemien, sier Brooks.
Hos WOWEFFEKT får du ikke-medisinske munnbind/ansiktsmasker som du kan bruke på fly – buss – tog – trikk – i butikk og andre steder hvor det ikke er mulig å opprettholde 1 meter avstand som er anbefalingen
Ansiktsmasker kan aldri erstatte de andre smitterådene, men er en tilleggsbeskyttelse for deg selv og de rundt deg om du bruker det i tillegg til å holde EN meter avstand, vasker hender/spriter hender så ofte som det behøves og hoster og nyser i albuen. I tillegg er det viktig at vi holder oss hjemme om vi er syke og tester oss om vi får luftveisinfeksjoner.
I Norge er det i dag en anbefaling om bruk av munnbind på kollektivtransport i Oslo og i Bergen. Denne anbefalingen er gitt av myndighetene og er en foreløpig anbefaling
WOWEFFEKT har ansiktsmasker i tekstil med både ventil og uten Det er store diskusjoner om munnbind med ventil om dagen. Anbefalingen om å ikke bruke munnbind med ventil gjelder støvmasker som er beregnet brukt på arbeidsplasser med mye støv.
Våre ansiktsmasker med ventil har både tekstil og et karbonfilter som ligger mellom bruker og ventil og som dermed filtrerer luften som går ut av masken. Så det er IKKE slik at luften som brukeren puster ut, går ufiltrert ut av masken og kan spre viruset ut mot andre. Dette er en feiltolkning som vi ønsker å rette opp i.
Lufthansa har blant annet sluttet å godta masker med ventil på sine flyvninger på grunn av denne misforståelsen. Der MÅ du ha ansiktsmaske uten ventil
Norwegian og SAS har foreløpig godkjent alle typer munnbind og ansiktsmasker som er ment for formålet
Alle våre ansiktsmasker kan vaskes på 60 grader enten for hånd eller i vaskemaskin. Myndighetenes anbefaling er nå vask av masker på 60 grader
Munnbind og ansiktsmasker skal IKKE brukes av barn under 2 år. På flyvninger er det et krav at barn over 6 år skal bruke munnbind Det er generelt ikke anbefalt at barn . Under kan du se bilder av munnbind som vi har til barn. Disse passer til barn opp til 12 år (sjekk mål på barnemunnbind og voksen munnbind slik at du er sikker på at munnbindet passer ditt barn før bestilling – disse målene finner du under produktet i nettbutikken her)
Norge og de Skandinaviske landene vakler når det kommer til bruk av munnbind. Resten av verden har tradisjon for bruk av munnbind når det kommer til virusutbrudd og i influensatider. Her hjemme i Norge ser man foreløpig rart på en, om en går ut med munnbind …
Selv om FHI (Folkehelseinstituttet) i Norge har frarådet bruk av munnbind i befolkningen generelt og man er usikker på hvor god nytte man har av munnbind. Hvordan man skal tolke signalene og utsagnene fra FHI er litt ulikt. Er rådene gitt på bakgrunn av at vi ikke har hatt nok smittevernutstyr i helsevesenet så er det jo forståelig, men da synes jeg man kunne sagt det og ikke pakket det inn i forklaringer om at vi nordmenn overhode ikke er i stand til å bruke et munnbind riktig. At det bare vil gjøre vondt verre ….
Men nå må vi nok endre vår oppfatning av munnbindet. SAS har nå innført et PÅBUD om bruk av munnbind på alle sine flyvninger. Påbudet gjelder for alle over 6 år. Så skal du ut å fly fra 18. mai 2020 må du ha med munnbind og bruke dette fra begynnelse til slutten av reisen, ellers blir du nektet ombordstigning. Du kan ikke bruke et skjerf eller lignende, men må bruke et munnbind som er ment for formålet. Det er ikke krav om medisinsk grad på munnbindet, men det må altså være et munnbind enten du har sydd det selv eller kjøpt det for eksempel hos WOWEFFEKT.
Våre munnbind er godkjent for bruk på SAS Flyvninger, dette er avklart direkte med SAS etter at det rådet en del forvirring om hvilke munnbind som var godkjente og hvilke SAS ikke godkjente ombord
Det er også krav om bruk av munnbind på Lufthansa og Finnair sine flyvninger
Flere utenlandske flyselskaper og land har også innført ulike påbud for bruk av munnbind. Her er noen av dem
HER ER DET NÅ PÅBUD / ANBEFALING OM Å BRUKE MASKE (skal du ut å reise, husk å sjekke reglene dit du skal)
———————————————————–
SASflyvninger : Det er obligatorisk med munnbind for passasjerer fra seks år og oppover på alle flyginger med SAS fra 18. mai til 31. august
Det samme gjelder flyvninger med Lufthansa og Finnair
Kommer du uten munnbind, vil du bli nektet ombordstigning
18. MARS : Tjekkia innfører påbud om bruk av munnbind i det offentlige rom (Tjekkia har også den laveste dødsraten i Europa for Convid-19)
3. APRIL : Østerrike innfører påbud om bruk av munnbind i butikker
27. APRIL : Tyskland innfører påbud om bruk av munnbind i hele landet på offentlig transport og i butikker. Gjelder voksne og barn ned til 7 års alder. Det må ikke være medisinsk godkjent munnbind. Bøter ved brudd på reglene
2. MAI : Alle de store amerikanske flyselskapene innfører påbud om bruk av munnbind ombod på sine flyvninger
3. MAI : Spania innfører påbud om bruk av munnbind på offentlig transport 20. MAI : Spania innfører påbud om bruk av munnbind generelt i landet for alle over 6 år
4. MAI : Belgia innfører påbud om bruk av munnbind – nærmere regler kommer
11. MAI : Frankrike innfører påbud om bruk av munnbind på all kollektivtransport. Butikkeiere gis også anledning til å bortvise kunder som ikke bruker munnbind. Elever mellom 11-15 år skal bruke munnbind på skolen
ITALIA : Her kommer påbud om munnbind når landet åpner opp
USA : Smittevernmyndighetene har anbefalt befolkningen om å bruke munnbind eller improviserte ansiktsmasker for å forhindre smittespredning
Sør-Korea : Delvis påbud og anbefaling om å bruke munnbind/ansiktsmaske
India : I mange av Indias delstater er det innført påbud om ansiktsmaske for dem som beveger seg utendørs
Tyrkia : I Tyrkia er det påbudt å gå med munnbind nesten overalt
Filippinene : På Filippinene er det påbudt å bruke munnbind utendørs på hovedøya Luzon. Munnbindet kan være improvisert, men må dekke munn og nese
Vietnam : I Vietnam kan man straffes med inntil tolv års fengsel dersom man unnlater å bruke munnbind og smitter andre
Japan : I Japan har myndighetene satt seg som mål å utplassere to sett med gjenbruksmasker til hver husholdning. Maskene har særlig blitt sendt til apoteker og postutleveringssteder for å gjøre dem tilgjengelig for landets innbyggere.
Ingen av de Skandinaviske landene har hittil gitt verken anbefaling eller påbud om bruk av munnbind i det offentlige rom …
MORALEN ER : SJEKK FØR DU REISER!! FINN REGLENE FOR DITT FLYSELSKAP OG LANDET DU SKAL REISE TIL I GOD TIL FØR AVREISE
En liten betraktning rundt bruk og ikke bruk av munnbind får du her fra CHRISTOFFER SCHJELDERUP OG «Christoffer klikker i boden»
Nå har WOWEFFEKT fått nærmere 50 ulike skilt i nettbutikken – Her får du en presentasjon av de som kan bestilles pr nå – Det er mulig det kommer enda flere, men foreløpig er det disse godbitene her du kan bestille hos WOWEFFEKT
OVERSIKT OVER SKILTENE I TINN SOM MÅLER 20 X 30 CM
HER KOMMER EN OVERSIKT OVER DE SKILTENE VI HAR I TRE STØRRELSEN PÅ DISSE ER 20 X 10 CM
VI HÅPER DU FANT NOEN SKILT SOM PASSER TIL DEG ELLER NOEN DU KJENNER – DU FINNER DEM I NETTBUTIKKEN HER
I år prøvde vi enda en ny oppskrift på pepperkaker De tidligere årene har det vært litt suksess og litt fiasko på pepperkakefronten etter at minstejenten fikk påvist cøliaki, så nå var det på tide å få en ny oppskrift
Vi fikk oppskriften av en bekjent som sa at dette var «verdens beste pepperkaker» og da måtte vi selvsagt prøve den oppskriften
Mor lagde som vanlig en DIGER deig og satte i gang sammen med minstejenten for å bake – Deigen var lett å lage – lett å jobbe med og pepperkakene ble kjempegode ikke minst. Om jeg skal pirke bittelitt, så var de i sterkeste laget. Så man kan sikkert med fordel kutte litt på krydderet om man vil ha litt mildere smak på dem
Her kommer den magiske pepperkake oppskriften som er helt glutenfri
Pisk smør og sukker hvitt og tilsett egg Når denne er godt blandet tilsettes bakepulver og krydder Så tilsetter man sirup og til slutt rører du inn melet
Juster med mel slik at deigen ikke blir for tørr og ikke for klissete. Den skal være slik at du akkurat kan jobbe litt med den med litt mel på kjøkkenbenken
Deigen skal så pakkes inn i plastfolie eller i en tett boks og oppbevares minst 1 døgn i kjøleskapet. Den kan faktisk ligge inntil 3 dager i kjøleskap så denne deigen kan du lage i god tid før bakingen.
La deigen ligge litt på disken for å «varme seg» før du begynner å kna og kjevle den ut
Steketiden kommer litt an på ovn og tykkelse på pepperkakene. Tykke kaker blir litt mykere enn tynne kaker.
Stekes på 160 grader i ca 10 minutt (følg med underveis så de ikke blir for mye stekt)