Publisert

SOMATICS METODEN – Redningen

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

Når vi avsluttet sist blogginnlegg så var det med dette avsnittet:

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Hvis du klikker på bildet over så kommer du direkte inn på videoen som jeg ble ført til av Google i januar 2023. Når jeg så denne videoen og hørte Sol Halvorsdatter fra Sol Somatics som nå heter Somatics Akademiet begynne å fortelle, så traff alt meg midt i fleisen.

Hvorfor hadde jeg aldri hørt om dette før? Hvorfor hadde ingen fortalt meg om at dette var noe som fantes? Hvordan kunne denne personen snakke om akkurat det som jeg hadde kjent på i så mange år, som verken lege eller behandler hadde klart å summere opp for meg?

Bare første setningen:

«Jeg er her for deg som strever med kroniske muskelsmerter eller stivhet i kroppen, som føler du har prøvd ALT men du opplever at ingenting hjelper i lengden»

gikk rett inn hos meg. Det var jo akkurat sånn det var.

Og alt det gjenkjennbare bare fortsatte å komme i videoen – det var for eksempel :

«Når du gjennom livet ditt har vært gjennom ulike perioder med langvarig stress eller stått i vanskelige ting, konflikter eller ting som har gjort at du er PÅ (påskrudd) hele tiden. Eller du har veldig mye å gjøre – du har en full timeplan. Det er mye MÅ – BØR – SKAL, kanskje lite hvile. «

«Det kan godt være du føler deg rastløs hvis du skal hvile, så du går og gjør noe HELE tiden. Kanskje er du veldig forover tenkende og er rett og slett i hodet mye av tiden din.»

«Når du har gått og vært påskrudd over lang lang tid, så har hjernen blitt så flink i å holde dette muskelmønsteret på autopilot at du gjerne har glemt hvordan det er å slappe av i ryggen. Det kan forårsake mye smerter og trøtthet i ryggen, prolapser og andre plager, piriformis (altså smerter i setet), bakside skuldre eller nakken på grunn av kronisk spente muskler.«

«Hvis du går og får en behandling der noen masserer deg, knekker deg eller adresserer musklene fra utsiden hvor du ligger passivt og tar imot, så vil ikke musklene dine slappe mer av. Kanskje vil du få en lindring, men det blir brannslokking.«

«Når musklene våre er kronisk spente, så handler det om noe hjernen gjør. Når du skal lære musklene dine å slappe av, så må vi involvere hjernen vår. Vi må ta styringen over autopiloten som holder musklene på for det at musklene har lært å være spente. Fordi hjernen sender signaler ned til musklene hele tiden: Vær klar til handling, vær på vakt.»

«Hvis du går for å få hjelp til ryggen din, skuldrene, nakken din og får høre at du må STYRKE MUSKLENE, så kan jeg i grunn bare si det at: «Disse musklene er veldig veldig spent fra før!» Men de kan oppleves veldig svake fordi at de er så stramme at musklene dine gjerne ikke har det potensialet som de ville hatt om de slappet mer av. Så i Somatics lærer du fremfor å styrke musklene dine, hvordan musklene dine kan slappe mer av, sånn at de blir lenger. »

«Du lærer gjennom skånsomme bevegelser å få tilbake friheten i kroppen og i livet.»
– SOMATICS AKADEMIET

Jeg tenkte bare: Er det virkelig mulig? Kan jeg gjøre noe med min egen situasjon? Uten noen duppeditter, ingen fastlege, ingen revmatolog, ingen fysioterapeut, kiropraktor, smerteklinikk, apotek, ingen kosttilskudd, ingen hokus-pokus og noen som vil selge deg et eller annet fordi de vet du er desperat etter en eller annen form for lindring?

Her var mange ord i videoen som jeg ikke forstod noen ting av og aldri hadde hørt noe om før. Som refleksmønstre, Soma, green-light refleks, muskelmønstre, fight-flight, det somatiske nervesystemet, cortex, viljestyrt del av hjernen, pandiculation, viljestyrt kontraksjon.

Men det eneste jeg tenkte var: HVOR KAN JEG SENDE DE 2 MILLIONENE?

Hvis dette kunne hjelpe meg så ville det være et mirakel. Rett og slett. Intet mer – intet mindre. Jeg ante et ørlite håp igjen. Et håp jeg ikke hadde hatt på veldig lenge.

Jeg gikk inn og leste til øynene ble store, våte og firkantet. Og når jeg hadde lest det jeg kunne, så var jeg overbevist MEN likevel skeptisk. Jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før over metoder, tilnærminger, produkter, treningsmetoder og lovnader om smertelindring at jeg ikke helt bet på likevel. Tanker som «hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det» blinket som svake varsellamper i det fjerne.

Så det gikk noen uker. Det var mye jobb, kneet verket etter fallet og jeg hadde gått tilbake til hverdagen slik den var med jobb og smerter. Jeg hadde vel egentlig fortsatt lyst på noe som kunne hjelpe meg der det bare magisk ble trykket på en knapp og så var jeg smertefri, at jeg ikke behøvde å gjøre noe selv. Jeg var egentlig alt for sliten til å ta tak i noe som helst.

Men så i slutten av februar, så hoppet jeg i det. Jeg sendte e-posten min til Somatics Akademiet for å få noen gratis øvelser sendt over i første omgang. Så ble jeg med på et gratis webinar. Alt Sol sa og forklarte om Somatics Metoden og hvordan og ikke minst hvorfor jeg og mange andre var kommet dit vi var med smerter og en kropp som overhode ikke fungerte lenger, det var bare så forståelig, enkelt forklart og selvsagt.

Så enkelt og likevel hadde ingen fortalt meg om denne selvsagte koblingen mellom muskler-kropp-nervesystem og hjerne. Og etter det webinaret så var det bare ikke tvil lenger, så da ble jeg medlem i medlemsportalen hos Somatics Akademiet til Sol og hele Somatics Metoden lå nå der og jeg kunne begynne å jobbe med meg selv på en riktig måte til en forandring.

Jeg var ikke så dedikert de første ukene. Jeg husker blant annet at vi skulle gjøre noe som kalles en «bodyscan». Helt nytt begrep for meg og jeg la meg på gulvet på min nyinnkjøpte yoga matte og tenkte, hva er dette for noe? Jeg så på det som et diagnose verktøy. En måte å finne ut alt som var galt med alle kroppsdelene som nå lå på det harde underlaget og verket. Jeg hadde stemmen til Sol på øret, og vi som var med på live sending denne dagen, ble bedt om å kjenne etter hvordan de ulike delene av kroppen kjentes ut mot underlaget.

Det ble en øyeåpner. Jeg skjønte jo etter hvert at jo mindre du kjente av for eksempel en skulder eller korsrygg mot gulvet, jo mer anspent var det området. Og motsatt, jo mer du kunne kjenne mot underlaget jo mer avspent var det området. Hos meg kjentes det ut som om det var hælene, litt av rumpen, en smal stripe på hver side av skulderbladene og bakhodet som lå mot gulvet. Resten svevde over bakken. Alt var i helspenn. «WOW! Er alt det jeg har av muskler på baksiden der av kroppen helt stramt?» Jeg lå jo i praksis der på gulvet som en stram fiolinstreng.

Men så kom dagen da jeg skulle av gårde på rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret og der hadde jeg plutselig 3 uker der jeg kunne lese teori og gjøre øvelser døgnet rundt om jeg ville. Jeg leste teori og lå på gulvet og gjorde øvelser i ett sett. Teorien var som en spennende bok, fordi innholdet snakket til meg og beskrev hvordan jeg hadde det og hva som måtte til for å endre på det. Det ble teori som jeg ikke klarte å legge fra meg og etter et par dager var alt fortært, alt jeg kunne komme over.

Etter bare noen dager med øvelser, kjente jeg at noe skjedde med kroppen. Det ble lettere å legge seg på gulvet, komme seg opp fra gulvet, kle på seg. Alt som man som frisk tar som en selvfølge skal gå lekende lett, men som for meg ble en stor endring. De bitte små endringene fortsatte å komme dag for dag. Som for eksempel at det ble mindre vondt under føttene å gå over gulvet, jeg kunne gå en rolig tur på mer enn 10 minutter uten at nederste delen av kroppen min dovnet bort i smerte.

Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.

Og det gav meg virkelig håp

Om du har spørsmål til Somatics Metoden, lurer på om det kan være noe som kan hjelpe deg eller en venn så ta en tur innom nettsiden til SOMATICS ASKØY for mer informasjon, påmelding til kurs og lignende – Hjertelig velkommen innom skal du være – Jeg ønsker å hjelpe flest mulig slik at du og andre kan få like mye hjelp fra metoden som jeg har fått.

Publisert

SOMATICS METODEN – Slik var det før Somatics

Somatics Metoden – Hemmeligheten til smertelindring

De som har fulgt bloggen min tidligere år kjenner sikkert til innleggene EN RYGG TIL BESVÆR – Når jeg skulle bla meg bakover til dem så jeg at de var fra 2014, altså for 10 år siden. Siden den gang ble ryggen bare verre og til slutt så ble hele kroppen verre.

For å få sammenheng i det jeg nå skal fortelle dere om Somatics Metoden og hvor bra kroppen min er i dag, så trenger jeg å gi litt bakgrunnsinformasjon. Ikke for å utlevere, ikke for å si «stakkars meg» og ikke for å få noen form for sympati for hvordan det har vært i disse årene, men kun opplisting av harde fakta om hvordan det kunne gå så galt som det gjorde og hvordan Somatics Metoden fikk kroppen min til å bli smertefri og til å fungere igjen.

2002 – Sluttet i kontorjobb etter 17 år og startet opp Askøy Renhold AS som en periode hadde opptil 12 ansatte og med meg hengende i stroppen på dagtid, på kveld, i helger og på helligdager. Allerede i 2003 kom det et mindre hjerteinfarkt. Jeg burde kanskje luktet lunten allerede da, men nei. Jobb 12-16 timer dag i nærmere 10 år både ute i felten og hjemme på kontoret ble fortsettelsen.

2012 – Kroppen er nå så dårlig at å jobbe med renhold er komplett umulig. Jeg starter da egen nettbutikk WOWEFFEKT. Dette var som Pippi som gjør det hun ikke kan. Alt måtte læres og gjøres som å lage et stort måltid med alle ingredienser fra bunnen av. I denne jobben kunne jeg tilpasse arbeidet til det kroppen fysisk klarte. Det ble da til at jobben ble spredt ut over dagtid, kveldstid, helg og helligdager også her. Jeg var egentlig like langt men uten de største fysiske utfordringene foruten pakking og sjauing på den måten. Men belastningen ble minst like høy og i 2019 ropte kroppen på rettferdighet mer enn noen gang. Nå var det ikke lenger bare ryggen som kranglet, resten av kroppen var begynt å henge seg på også.

2020 – 2021 Pandemien kom og slo oss alle knock out. I min bransje ble det ekstra travelt og arbeidsdagene var nå oppe i 16-18 timer igjen i en periode på over ett år. Nå var det virkelig bare å bite tennene sammen og stå på. Overse og overhøre at kroppen skrek på rettferdighet. Døgnet ble stadig utvidet. Du kan legge deg litt senere og stå opp litt tidligere, da klarer du å komme i mål. Grensene ble tøyd til bristepunktet.

2022 – Etter 10 år til som selvstendig næringsdrivende med mobilen limt fast i hånden, så var tiden inne for et skifte. Jeg søkte og fikk jobb som daglig leder i et kulturhus der jeg hadde oppstart høsten 2022. Det var en jobb som jeg stortrivdes i. Det var armer og bein fra morgen til kveld og en stilling som foret meg med mer enn nok oppgaver på dagtid. Men med min arbeidsmoral og «flink pike» syndrom, så tok jeg selvsagt også den jobben med meg hjem på ettermiddagen og inn i natten oppe i hodet. De gamle mønstrene gjentok seg. Her fikk jeg virkelig boltret meg som «arbeidsnarkoman» og selv om det var mindre fysisk arbeid enn skrivebordsarbeid så tæret det på kroppen. Smertene tiltok og etter kun ett år i denne stillingen måtte jeg slukøret bestille time hos fastlegen. Det var jo ikke første gang jeg var innom der i årenes løp og nå mente han at siste «utvei» var et rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret. Jeg måtte begynne å ta «diagnosen» som jeg hadde fått på alvor. Fibromyalgi. Jeg hadde fornektet den «diagnosen» fra samme dag som den ble introdusert. Jeg hadde til og med kranglet meg til å få den slettet fra journalen min. Jeg nektet, jeg kunne ikke godta det, jeg ville bare ikke innse det. For å si det på godt bergensk «Eg beliter meg ikke».

Bare for å sette toppen på den kransekaken jeg allerede hadde med symptomer og smerter fra før, så klarte jeg å gå på tryne ned en steintrapp på jobb høsten 2022. Kne og skulder fikk seg en skikkelig trøkk og jeg kunne ikke gå skikkelig på flere uker. Men humpet meg av gårde til jobb gjorde jeg likevel.

I all elendigheten gav jeg meg selv en «deadline» frem til nyttår det året. Om jeg var like dårlig i kroppen da så, vel jeg så for meg «avretting ved soloppgang». Det var ikke mer igjen å kjempe for, jeg kom ingen vei med smertene mine uansett hva jeg prøvde, uansett hva jeg gjorde. Jeg var i ferd med å gi opp. Etter å ha prøvd og feilet i så mange år med smerter og ingenting hjalp, jeg mente alt håp måtte være ute. Enten måtte jeg innfinne meg med at jeg skulle leve resten av livet som en smertepasient eller så, jeg visste rett og slett ikke.

OPPSUMMERING AV KRONISKE SMERTER – UFORKLARLIGE SMERTER

Det blir skrevet side opp og side ned om kroniske smerter, uforklarlige smerter, diffuse plager, smerter som ikke kan forklares ved hjelp av røntgenbilder, MR, CT, blodprøver eller annet som måtte rekvireres av tester og prøver for å finne ut hva som feiler deg.

Smertene rir deg fra du slår opp øynene om morgenen til du legger deg på kvelden. For min del kanskje med et lite unntak når jeg sov, selv om søvnen og ble oppstykket av at du våkner av at kroppen har lagt for lenge i samme stilling og du verker som en gal.

Om du kan klare å forestille deg hvordan det kjennes ut i kroppen når du har 39-40 i feber og influensaen rir kroppen din. Alle ledd verker fra tærne og opp til nakken. Det durer og banker, svir og gjør vondt. Tar du et par Paracet gir det seg litt, men så er det på an igjen. Sånn holder det på sånn i en ukes tid før det endelig slipper taket og du er tilbake til ditt gamle jeg. Det gjorde det ikke hos meg. Der fortsatte influensasmertene 24 timer i døgnet, dag ut, uke inn, måned etter måned, år etter år. Og ikke en eneste pille hjalp på smertene. Hadde jeg funnet en som virket, hadde jeg vært avhengig av dem i dag. Jeg hadde tatt hva som helst, gjort hva som helst for å bli smertefri på den tiden for bare 1,5 år siden.

Satt jeg for lenge strålte det i tillegg til de faste influensasmertene nervesmerter nedover i bena og i ryggen. La jeg meg ned på sofaen eller på sengen, hadde jeg smertelindring i nøyaktig 20 sekunder før kroppen forstod at den lå nedpå noe. Da begynte en ekstra during i alle deler av kroppen som berørte underlaget. Stod jeg for lenge, gikk for lenge (og da snakker vi om alt over 10 minutter) så strålte det sånn ned fra korsrygg og i begge bena at jeg trodde beina skulle svikte under meg. Satt jeg meg ikke ned på et tidspunkt da, så var jeg nærmest «lammet» fra livet og ned. Så jeg måtte hele tiden variere, fra stående til sittende, til liggende og sånn rullerte det i rundt 10 år. Jeg fikk ikke ro et sekund. Fikk aldri slappet av, aldri hvilt. Jeg var så desperat på et tidspunkt på slutten der at jeg kunne inntatt hva som helst for å få fred i kroppen. Jeg drømte om å bli lagt i narkose eller enda bedre at jeg kunne få tak i bedøvelsen de bruker ved narkose. Det fremstod som himmelrike.

GI OPP – STÅ PÅ- GI OPP – STÅ PÅ – REPEAT

Google hadde lenge vært min venn i søken etter lindring, men jeg fant ikke løsningen på noe i mine søk. Sånn hadde det gått de siste 10 årene. Gi opp et par dager, synke ned i håpløsheten og bare tenke at dette er virkelig ikke noe liv, det er bare ikke verdt det. Så reise seg opp fra asken, sette seg foran tastaturet igjen, søke, lete og prøve å finne det NOE som kan hjelpe på smertene. Om det var kosttilskudd, bedre sko, bedre madrass, en treningsform, tips og råd, Facebook sider for fibromyalgi og andre revmatiske lidelser, innleggssåler, mykere slipperser som gjorde at jeg kunne gå over gulvet hjemme. Jeg har ikke tall på alt hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å finne det NOE som kunne hjelpe meg. Men nei, jeg fant aldri den mirakel «tingen» som kunne fikse meg. Ingen leger eller behandlere kunne gi meg et svar, en forklaring eller noen hjelp heller. Du var på en måte bare overlatt til deg selv. Dette må du bare leve med, det er ikke noe mer vi kan gjøre for deg.

2023 – VENDEPUNKTET

Men sta som et esel som jeg er, så satt jeg deadlinen min litt frem i tid når 2023 ble skutt i gang med raketter og skåling i champagne. Det vil si, ikke hjemme hos meg altså, der var det ingenting å skåle for, det måtte i så fall være nytt år – nytt smertehelvete. Det var ikke noe som tilsa at 2023 skulle bli klassikeren : Nytt år – Nye muligheter.

Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Da var dette det første som dukket opp:

Og i neste innlegg skal jeg fortelle deg hvordan det gikk, og jeg kan love deg at det blir litt mer lystig lesing . Om du som leser, strever med smerter i kroppen, så vil jeg anbefale deg å lese fortsettelsen.

Fortsettelse følger om ikke så lenge.

Om du har spørsmål til Somatics Metoden, lurer på om det kan være noe som kan hjelpe deg eller en venn så ta en tur innom nettsiden til SOMATICS ASKØY for mer informasjon, påmelding til kurs og lignende – Hjertelig velkommen innom skal du være – Jeg ønsker å hjelpe flest mulig slik at du og andre kan få like mye hjelp fra metoden som jeg har fått.