Kategoriarkiv: Trening

2 ETAPPE – ASKØY PÅ LANGS

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Vi har hatt 25 dager med regn og temperaturer under 14 grader på Askøy hittil i juni – Det innbyr ikke akkurat til hyppig turgåing og uteaktiviteter ….

Men, i går ble det et bitte lite opphold og faktisk gløtt av sol, så da var det bare å kaste seg ut døren mens det enda varte og begynne vandringen mot vest og oppholdsvær

Andre etappe på Askøy på langs Extreme begynner 5 minutter gange unna hvor jeg bor, så det var en kort tur til startstreken i dag 🙂

De store nedbørsmengdene yter heller ikke løypene rettferdighet nå om dagen. Så, jeg var forberedt på mye bløtt på veien. Det gikk faktisk overraskende bra denne gangen. Veldig mange steder var løypen utbedret med både stein og broer og det var store deler av løypen mulig å hoppe litt fra tue til tue, slik at man unngå å plumpe skikkelig uti.

Her er løypen beskrevet av Turlaget :

Varighet: Løypen er ca 11 km og vil med moderat tempo ta ca 3 timer.
Turrute: Steinrusten – Aasebø v /Lonevann
Beskrivelse av turen: Vi starter ved bommen ved inngangen til Ingersvann på Stenrusten. Deretter går vi innover mot Ingersvann hvor stien følger langs gjerdet til vannverket. Stien videre er oppjustert med mange broer. På den største myren finner vi den lengste broen på Askøy på langs stien, hele 75 meter lang. På denne strekningen, til vi kommer ut på traktorvegen mellom Haugland og Krabbetjern kan vi nå gå omtrent tørrskodd. Videre går vi den mye brukte veien som går fra Haugland til Lien på Ask. Denne følger vi noen hundre meter og tar av mot» Dronningen»eller Storåsen som den egentlig heter. Vi går ikke helt opp på toppen, men følger skogsveien videre mot Ravnanger. Etter 4-500 meter tar vi av på en skogsvei som går mot nord og følger denne mot Båteviksvannet.

Videre følger vi skogsveien et lite stykke til før stien tar av ved en steingard. Nedover denne stien må vi ta det rolig, her er det broer og trapper som er utrolig sleip og glatt så her er det best å være forsiktig. Så kommer vi til Båtevika, lengst sør i Båteviksvannet, og følger vannet et stykke nordover før vi tar inn i de dype skoger igjen. Langs båteviksvannet er det bygget trapper, steinlagt myrer og lagt stien opp på tørt land med broer. Etter en liten tur gjennom skogen kommer vi ut i nærheten av miljøstasjonen.

Vi tar av mot nord og går på sti videre, her er det også svært blandet terreng med endel broer og steinlagte partier, litt åpen skog og litt veldig tett skog. Denne siste etappen mot Åsebø er ikke veldig lang. Etter knappe 3 timer er vi ved veis ende og er kommet ut på Åsebø v/Lonevann.

Jeg brukte 2 timer og 15 minutter på denne ruten og med det våte og sleipe føret som var, sier jeg meg fornøyd med det – GPS’en min sa 10,01 km

 Nye broer underveis i løypen hjelper på når det er så vått som nå i naturenAskøy på langs - etappe 2 - hjelper godt på med broer gjennom skogen

Her gikk jeg på en smell og tråkket uti så det sang 🙂

Askøy på langs - etappe 2 - Ingersvann

Stien like før Dronningen var ikke lett å forsere med så mye vann

Askøy på langs - etappe 2 - noen veldig våte partier nå i juni

Ormen Lange broen – Steinrusten v/Ingersvann

Askøy på langs - etappe 2 - ormen lange - lengste broen på turen

Det finnes også en god del tørre partier på turen

Askøy på langs - etappe 2 - tørre veier

Denne passerte jeg to ganger før jeg endelig traff – Burde kanskje vært bedre skiltet da den ligger litt bortgjemt – Dette er nedgangen fra stien når du går i retning Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Her er det lett å gå feil - ned mot Ravnanger

Trapper ned fra stien mot Ravnanger

Askøy på langs - etappe 2 Ravnanger Askøy på langs - etappe 2 T-merke i løypen like før du tar av fra stien og veien

Dype skoger – Trolsk natur

Askøy på langs de dype skoger i Åsebø

Starten på Båteviksvannet

Askøy på langs del to - starten på Båteviksvannet

Dagros Hålo 🙂

Askøy på langs etappe to - skilt Dagros hålo

Utsikt fra toppen mot Båteviksvannet

Askøy på langs etappe to - utsikt over Båteviksvannet

Mange nye broer underveis i skogen som hjelper godt på blaute bein

Askøy på langs etappe to nye broer fra Turlaget

Fine stier opp fra Båteviksvann

Askøy på langs etappe to på vei opp fra Ravnanger

Skilt du treffer på cirka halvveis på 2 etappen

Askøy på langs skilt omtrent midtveis i etappe 2

Fremme på Åsebø

Askøy på langs skilt ved Åsebø Da er det bare å vente på neste dag med opplett og kanskje sol – Da får jeg også selskap på turen – 3 etappen som går fra Åsebø til Fromreide

KOLBEINSVARDEN – ASKØYS HØYESTE FJELL

Tur nummer to i dag dette faktisk 🙂

Har begynt å gå tur på morgenen, men så var det jo så fint vær ute og lite jeg ellers hadde lyst å gjøre, så da ble det en tur på Askøys tak i ettermiddag også

Gikk inn fra Steinrusten

Her begynner turen til Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden

Her er første utsiktspunkt på turen

Første utsiktspunkt på vei til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi – Kopi

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Det er et variert terreng på turen opp til Kolbeinsvarden – I dag var det tørt og fint og ikke en eneste plass det gikk an å bli blaut på beina 🙂

Variert terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten

 

Terreng til Kolbeinsvarden fra Steinrusten Erdal Askøy – Kopi – Kopi

Turterreng på vei til Kolbeinsvarden Askøy – Kopi – Kopi

Tørt og fint på stien til Kolbeinsvarden fra Steinrusten – Kopi

 

Litt lenger oppe kommer utsiktspunkt nummer 2 – Her er det enda litt bedre utsikt

Utsiktspunkt Steinrusten fra Kolbeinsvarden – Kopi

Det er gjort en skikkelig god jobb med å legge ut treplattinger og satt opp trapper i løpet av de siste årene – Årsaken er nok Askøy på Langs som er blitt et populært årlig løp / tur som stiller mer krav til turstiene – Kjempegodt jobbet

Askøy Turlag har laget trapper på veien opp til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

 

Platting å gå på til Kolbeinsvarden over de verste våte områdene fra Steinrusen – Kopi – Kopi

 

Skogsstier fra Steinrusten til Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi

Trapper Kolbeinsvarden fra Steinrusten siden – Kopi – Kopi

Når man ser varden på Kolbeinsvarden, så er man fremme om noen få minutter, bare litt ned og så opp igjen til selve toppen
Nesten på toppen av Kolbeinsvarden – Kopi – Kopi
Mange skriver seg i boken på toppen

Kolbeinsvarden varden på toppen

Utsikten på toppen en slik fin solskinnsdag er bare ubetalelig 🙂
Mot Vest selvsagt

Utsikt fra toppen av Kolbeinsvarden – Kopi

Fint inn mot Bergen også da men det ble ikke bilde av det i dag  🙂

ASKØY PÅ LANGS EXTREME

Jeg har lenge snakket om å komme meg gjennom denne løypen – Litt kun for å ha gjort det

Så gale kan det vel ikke være, har jeg tenkt …..

DNT – Den Norske Turistforening oppgir turens varighet til 9 timer og 15 minutter, så vi regnet virkelig med å kunne gå den raskere enn det …

Meg på 45 +,  min godt trente datter på 25 og hennes like godt trente samboer stilte på Kleppestø søndag kl. 0800 og startet med godt mot

Jeanette Linda og Jan Reidar

Kart for turen finner du her 

Link til turen fra DNT

Turen gikk først på asfalt fra Kleppestø til Florvåg, opp Florvågsbakken – Videre fra Skogedalen og opp på toppen av Kolbeinsvarden –

Dette er en rute jeg har gått utallige ganger, så det var plankekjøring –

Ned fra Kolbeinsvarden mot Steinrusten hadde de lagt om ruten i forhold til det jeg pleier å gå – Den ruten jeg pleier å gå, er ganske grei, lite vått og flott tursti på skogsbunn. Her hadde de nå lagt om ruten og vi fant ut at vi fikk nå gå den originale ruten som det var lagt opp til i stedet for den jeg var vant med å gå. Tabbe !! Ruten var lagt ned i et myrområde og allerede her begynte irritasjonen. Vi var nå blaut på beina så det holdt allerede en time ut i den lange turen vi hadde foran oss. Hadde vi gått den ruten som ligger der fra før, hadde vi holdt oss tørre på beina

En krysser så veien ved Steinrusten veien og går inn mot Ingersvatn. Herfra var resten upløyd mark for min del. Og vi fulgte T merking og røde turmenn merker hele veien videre til Herdla.

Det ble en tur gjennom skog og atter skog, myr og atter myr. Du ser INGENTING på turen bortsett fra en og annen topp, før du forsvinner ned i dype daler og søkk igjen. Snakk om tragisk terreng. Askøy må jo bestå av 90 % skog. De neste 2-3 timene gikk for så vidt greit, selv om det var kjedelig terreng. En del i skogsterreng, en del på grusvei og en hel masse over myr. Det krydde av klegg. Jeg talte opp fra starten og endte på 24 stikk på turen.

Vi hadde 3 lange pauser på en halv time hver og noen småpauser innimellom. Det trengtes for å si det slik. Tiden gikk med til å få skiftet på seg tørre sokker og sko og til påfyll av mat og drikke. Denne turen tapper deg bokstavelig talt for krefter. En hopper fra tue til tue, i håp om å unngå å bli søkk blaut på beina og bruker uendelig mye krefter på dette. Du har ikke før fått tørt på deg før du tråkker ut i «blautadrit» igjen og er like våt igjen.

Når vi var kommet så langt som til like før Fauskanger, er det jo ikke så langt igjen, men det skulle vi få merke at denne siste etappen drar ut i langdrag. Jeg har ikke vært med på mer omveier og sløyfer. Skikkelig demoraliserende. De siste to timene gikk vi på ren viljestyrke. Hele turfølget ble taust og blikket festet seg på bakken. Og når turløypen så til slutt viser vei ned på rullesten stranden (som er sinnssykt tungt og vondt å gå på etter 11 timer på tur) etter Herdla broen, du går rundt hele Golf banen og du bruker nesten 40 minutter fra broen og frem til fortet, da var grensen nådd. Det var med nød og neppe jeg ikke satt meg ned på stranden i ren trass og gav blaffen i å fullføre i det hele tatt.

Jeg tror aldri jeg har vært så sliten og forbanna etter en tur noensinne. Det samme gjaldt vel de to som var med meg, selv om jeg mulket MEST.

Så, ALDRI mer Askøy på langs. Jeg hadde mye før gått Vidden (Ulriken-Fløyen) tre ganger i strekk enn denne turen her. 80 % av tiden befinner du deg i dype skoger og på blaute myrer. Ikke kjekt synes vi. Holder meg til Kolbeinsvarden, Lien og Dronningen i fremtiden som er varierte og forholdsvis tørre turer året igjennom.

Jeg forstår ikke folk som i tillegg til å legge bak seg disse 4,1 milene betaler kr. 350,- for å delta i felles løpet

En flott jobb som er gjort med å merke opp disse løypene for de som liker å gå i slikt terreng, all ære til dem for det. Og all ære til dem som faktisk liker å gå slike løyper

12 timer brukte vi totalt på turen inklusiv 2-2,5 timers pauser
Det gikk med 4-5 liter væske per person på turen
Mat og påfyll av energi var også et must under store deler av turen (har vel aldri vært så tappet for krefter noensinne – terrenget spiser opp musklene dine)
2 par sko – 5 par sokker
24 klegg stikk (jippi)
Blemmer under begge bena etter å ha gått med sørpe våte sko store deler av turen

Her et lite stemningsbilde fra Jeanette sin sluttopplevelse med turen Kleppestø – Herdla

Jeanette etter Askøy på langs

Så det var vår turopplevelse av Askøy På Langs Extreme

Dette blir noe vi kan le av i fremtiden. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige de siste timene både til meg selv og andre «dette er det dummeste jeg noensinne har gjort med joggesko på beina».
I skrivende stund 15 timer etter målgang var dette ingen moro opplevelse – Langt derifra

DAGENS TRENINGSØKT – KOLBEINSVARDEN

Nå skal jeg ikke skryte på meg at dette kommer til å bli noen daglig oppdatering. Til det har jeg vært for slapp på treningsfronten siste halve året, men noe skal man jo ha i overskriften 😉

Jeg har egentlig bare ETT råd å komme med etter denne turen i dag :

«Dere som driver å trener på treningsstudio, i saler, på flate parkettgulv hele uken og året igjennom, kom dere ut i det virkelige liv, ut i frisk luft og ut i kupert terreng. Det er til og med GRATIS  !!!! «

Jeg har selv holdt meg hjemme på stuegulvet siste 6 mnd og har holdt treningen til 2-3 ganger i uken, ca 45 min – 1 time hver gang. Det går i dans, kickboksing, styrke og hopp og sprett generelt samt rikelig med uttøyying. Det fungerer for min late trenings hjernehalvdel, men jeg får ikke noe fremgang av det. Man holder det bare sånn litt ved like.

Jeg har skaffet meg denne (Doorgym) :

Doorgym

Helt genial, om jeg bare hadde vært sterk nok til å løfte meg opp mer enn 1-2 ganger hver gang. Kanskje det kommer seg med trening det også 😉

I dag fikk både lår, lunger, ankler og hode brynt seg på løypen opp og ned Kolbeinsvarden. Vekselsvis går og løper, noe annet tillot ikke kondisen min idag.

Endomondo trenings App’en, kunne etter turen fortelle meg følgende :

Distanse : 4,02 km
Tid brukt : 40:41 minutter
Gjennomsnittlig fart : 5,9 km/t
Max fart : 11,0 km/t
Kalorier forbrent : 271 (what ? – det er jo alt for lite)
Max oppstigning : 234 m
Total oppstigning : 168 meter

Passe tørt/vått i løypen i dag for mine joggesko. Måtte skylle dem i elven når jeg kom ned igjen så noe gjørmete var det. Innenfor toleransegrensen for meg ihvertfall 🙂

Kan ikke skryte på meg at jeg fikk nytt naturen på turen i dag, til det hadde jeg mer enn nok med meg selv, men håper på at det blir flere fine turer opp til Kolbeinsvarden fremover

Vel blåst og klapp på skulderen til deg i dag Linda (må jo si det selv, er jo ingen andre som gjør det) 😉

VEIEN MOT SPAGATEN OG SÅ LITT TIL …

Joda veien mot spagaten fortsetter den, nå med ny giv og nytt pågangsmot.
For i går fikk jeg se bare 5 cm med luft mellom meg og bakken for første gang siden jeg begynte på dette «prosjektet» og det er en stor fremgang i forhold til sist jeg prøvde. Og med bare 5 cm igjen, DA er det ikke langt igjen. Hvis det da ikke skal ta måneder å komme ned de siste 5 som det har tatt å komme ned de totalt 15 cm  som jeg begynte med i midten av januar. Satse på at det går kjappere med de siste 5.

Målet mitt ser sånn ut og om alle kroppsdeler fremdeles virker, så skal det være teknisk mulig å få tatt et lignende bilde av meg selv en dag og få lagt ut på bloggen her

Så, det vil si at de siste par ukene med trening har vært riktig i forhold til spagaten ihvertfall. Løping derimot har det blitt lite av. Jeg har ikke hatt løpesko på beina siden jeg sprang halvmaraton for snart to uker siden. Litt mettet på løping for tiden. Så det har blitt hopp og sprett og tjo og hei inn forbi leilighetens fire vegger i stedet for. Og da går det i blant annet kick boxing, skyggeboxing,  balansetrening, spark, zumba, salsa, god gammeldags tøy og bøy og styrketrening. Alt etter musikken på øret, men jeg sørger for å være innom absolutt alle sjangre i løpet av den timen – halvannen jeg holder på. Her om dagen hadde jeg bare tenkt å holde på en halvtimes tid ca, men når jeg kom til meg selv så hadde det gått halvannen time gitt. Tror jeg må sette på «vekking» når jeg trener snart, for når jeg først har kommet i gang, så kan det av og til være vanskelig å stoppe …. Hvem skulle trodd at det skjedde noen gang … ikke jeg ihvertfall 😉 Og så har jeg jo 5-åringen da, hun har stor underholdning av at mamsen hopper rundt på gulvet og hiver seg ofte med spesielt i dansen, da tar vi en liten swing leksjon i samme rennet, så kanskje jeg klarer å produsere en habil swingdanser mens jeg holder på.

Så var det neste prosjekt da…

Jeg må jo alltid ha ett eller annet prosjekt eller mål om man vil,  å strekke meg mot, noe som gir det hele mening. Det holder ikke bare med noe så generelt som helsegevinst eller en bedre kropp. Jeg må ha noe annet å strekke meg mot. Alt begynte med at jeg skulle «bestige» de 7 fjell, så var målet å komme seg ned 17 kilo, så var målet å i det hele tatt begynne og løpe, så prosjekt spagat og så Halvmaraton. Alt er nå gjennomført med unntak av spagaten.  Den holder jeg på å jobbe med. Det ble ett litt mer langsiktig prosjekt enn jeg først hadde trodd, men som sagt så øyner jeg nå et lite håp i det fjerne siden fremgangen nå igjen var merkbar.

Så ja, hva skal det da bli som blir neste prosjekt ? Jeg har vært innom å sykle til Voss (utenom løpet selvsagt, hadde ikke syklet i kø til Voss, alt for skummelt ..), løpe 4-fjells turen (7 er i mine øyne fremdeles uaktuelt, ihvertfall om det skal løpes), triathlon er en mulighet (konkurransesvømmer har jeg vært, løpe kan jeg jo nå har jeg funnet ut, sykle kan jo alle, men spørsmålet er om jeg kan sykle fort og lenge fremdeles …), sette ny (egen)rekord i Stoltzen …

Å bestige et VEEELDIG høyt fjell er jo også alltids et mål, lære seg en eller annen kampsport og og og eller eller ….. Valgene er egentlig uttømmelige, det gjelder bare å finne noe man trives med. Eller som det er for meg, finne noe nytt når jeg blir lei det jeg har holdt på med en stund og føler jeg ikke får mer igjen for det. Nå har jeg gjort DET, da gjør vi noe ANNET… Litt av en filosofi (og godt det ikke gjelder for resten av livet mitt …) men sånn er det nå bare. Trening KAN IKKE bli kjedelig, da detter jeg av lasset rimelig fort

Så da er det bare å planlegge videre, tøye videre til spagaten og hva det nå enn måtte bli ellers fremover. I form skal vi nok klare å holde oss, med alle disse mulighetene.

All I want for christmas is  :  Et usannsynlig svært hus med plass til gymsal i kjelleren 😉

 

Tidligere innlegg om Veien til spagaten

 

 

HALVMARATON GJENNOMFØRT

I dag var dagen kommet da halvmaraton skulle gjennomføres.
Torsdag så alt svart ut når jeg våknet og ryggen var helt i vinkel, men heldigvis så kom det seg såpass at jeg fredag kunne gjennomføre en 4 km lett løpetur og lørdag morgen var kroppen helt fin og klar for nye utfordringer.

Da var det bare å sette seg i bilen, sette kilometertelleren på null og kjøre mot Herdla.
Været var heldigvis bra i dag, litt sol og litt skyer men ingen regn. Var noen mørke skyer som så ut til å slippe regn når jeg kjørte hjemmefra, så det var best å ta på Bergans jakken fant jeg ut. Den forsvant av etter 8 kilometer, så nå ligger den langs veien ut mot Herdla, bare håpe den ligger der når jeg henter bilen igjen senere 😉

Jeg må si at jeg stilte rimelig uforberedt til denne løpeturen her. Tidligere har jeg bare løpt 1.7 mil, så 2.1 var 4 kilometer lenger enn jeg noengang tidligere har løpt. I tillegg har det blitt lite løpeturer den siste måneden, 3 for å være nøyaktig. Men mye annen alternativ trening har nok vært med å redde at turen i dag gikk så bra som den gikk.

Jeg bestemte meg fra start av å legge meg på et jevnt og rimelig lavt tempo, når jeg leste av Endomondo’en etter jeg var ferdig har jeg lagt på et gjennomsnitt på 6 minutter pr. kilometer, så porsjoneringen av kreftene har vært rimelig jevn.

I nedoverbakkene var det bare å la kroppen leve sitt eget liv, løpe uten å bruke krefter, litt som å slippe gassen på bilen for å spare drivstoff …

Jeg får melding på øret for hver km jeg har løpt og hvor lang tid jeg har brukt siste kilometer og totalt, så jeg hadde rimelig god kontroll underveis på hvordan jeg lå an. Målet var å komme i «mål» på under 2.5 time og da måtte jeg holde meg inn forbi 7 minutter pr kilometer. Allerede etter 3 kilometer begynte jeg å «spise» minutter pr kilometer og det gav litt ekstra guts i avsparkene og vite at en lå foran eget skjema.

Ikke så tungt som jeg på forhånd hadde trodd heller, jeg kjente det mest under beina, så jeg skulle nok hatt nyere sko med bedre demping til en så lang tur på asfalt, men det gikk greit da …

Siste kilometeren gav jeg «bånn gass» når jeg øynet håp om å komme inn under 2 timer og 20 minutter og jeg klokket inn på 2 timer og 18 minutter og var rimelig tømt for krefter etter å ha peist på siste kilometeren. Da var det ikke SNAKK OM å løpe en meter til. Så da gikk jeg de siste 500 meterne.

Rett i dusjen og litt rekovalisens på sofaen og nå skal jeg rett ut døren igjen for å hente bilen og jakken, så da blir det 21,2 kilometer til på meg i dag, men denne gangen gående 🙂 Se hvor lang tid det tar, har jo ikke noe annet å ta meg til barne fri og alt som jeg har på en lørdag. Blir nok tidlig kveld på meg i da ja 😉