Publisert

VEIEN MOT HALVMARATON

Jeg må innrømme at jeg i det siste ikke har sett helt for meg hvordan halvmaraton skal kunne gjennomføres så snart som 28 april. Det er sånn cirka 21 dager til, altså 3 uker.

Kroppen har kranglet og kranglet med meg i lang tid og jeg har gitt etter for «presset». Dvs. at det har blitt så lite trening som jeg følte at kroppen kunne klare. Om jeg overdrev, ble alt bare verre. Får vel bare lære meg til å lytte til kroppen i stedet for å jobbe mot den og bare belaste den mer.

Men, etter å ha vært hos Magne Brakstad igjen, så føles det nå litt bedre. Jeg har foreløpig kjørt på med bodypump økter hjemme i stuen, en time i slengen og i skrivende stund har jeg så gangsperr at jeg holder på å «dø». I dag startet jeg treningen med lår og rumpemuskler som ved treningsstart var som spente fiolinbuer. Men, etter litt oppvarming så var det ikke lenger noe problem.

Kanskje jeg kan skrive blogginnleggene mine slik om et års tid, he he. Ikke akkurat målet det, men sprek var hun, det skal hun ha 🙂

«Problemet» kommer etter noen timer når kroppen har fått kjølt seg ned igjen og begynner å stivne til. Da blir det plutselig vanskelig å både bøye seg ned for å ta opp noe fra gulvet, sette seg på huk og reise seg fra sofaen. Mest fordi jeg har fokusert treningen på kjernemuskulaturen nå og utfall og froskehopp for å virkelig få fart på lår og rumpemuskler. Godt å ha litt muskler å spenne fra med når en skal løpe halvmaraton. Og etter å ha lest at man får FLAT rumpe av å løpe, så skal det ihvertfall «bygges» rumpe 😉

Jeg har forresten tatt en sjefsavgjørelse når det kommer til halvmaratonen. Den skal gjennomføres på samme dato som planlagt, altså 28. April, men ikke i maratonløpet i Bergen By som jeg egentlig hadde gledet meg til å oppleve. Den skal i stedet for løpes langs landeveien på Askøy. Når det kom på den nette sum kr. 650,- for å melde seg på for å løpe en halvmaraton, så skal jeg heller gjøre det på landeveien i ensom majestet her i hjemtraktene. Gnieren i meg slo inn der. Synes det er litt vel drøyt å betale så mye for å løpe et løp. Men det er nå meg da, så jeg velger heller å gjøre det gratis (har mye annet jeg heller vil bruke 650 kroner på)  🙂

Må bare få kjørt opp en løype som jeg har lyst til å løpe og så få noen til å «droppe» meg av den dagen, for så å løpe hjem igjen 🙂 Må ha et mål å løpe mot, ikke en haug med frem og tilbake samme strekningene. Det hadde kommet til å knekke psyken min helt. Så da krysser jeg bare fingrene for at det skal gå bra å gjennomføre. Må legge inn mer løping da de neste 3 ukene, men jeg tror jeg skal klare å gjennomføre, bare legge litt godvilje til og løpe etter dette mottoet :

 

 

 

 

Publisert

RUNKEEPER VS. ENDOMONDO

Jeg har vært en svoren tilhenger av RUNKEEPER det siste året

Den har jeg brukt til å holde oversikt over løypene jeg har løpt, hvor fort eller sent det har gått alt etter som, og når og hvor jeg har løpt

RUNKEEPER har fungert helt utmerket veldig lenge, men for et par måneder siden begynte den å tulle seg noe alvorlig. Jeg løp plutselig VELDIG fort og VELDIG langt, og når jeg gikk inn på kartet så jeg at jeg hadde «gått på vannet». GPS’en sendte meg hver gang langt ut over sjøen før den tok seg inn igjen og fulgte ruten jeg løpte. Men resultatet ble jo helt feil både lengde og tidsmessig.

Når dette hadde skjedd tilstrekkelig nok ganger til at det irriterte meg kraftig, dvs. sånn ca tre ganger 😉 så måtte jeg finne et annet verktøy å bruke.

Telefonen har jeg med meg uansett når jeg løper og da var det bare å gå inn på Apps og finne neste GRATIS applikasjon for registrering av trening. Og, da dukket ENDOMONDO opp

Og siden har jeg brukt den og den har virket helt fint så langt.

Nå har ikke jeg de store tekniske forventningene til slike programmer, jeg skal som sagt kun måle lengde på turen, hastigheten, evt stigningen og få opp et kart. Alle de andre funksjonene har jeg til nå holdt meg langt unna.

Så min anbefaling blir vel delt her. Begge programmene er like greit til sitt formål, men teknikken sviktet altså hos RUNKEEPER, så da faller mitt valg på ENDOMONDO

God løpetur 🙂

Publisert

LIATÅRNET OPP

Jeg tok denne turen for første gang lørdag etter å ha hørt masse om Liatårnet gjennom Sissel og Geir Helge som løper her hele året.

I og med at det ligger et lite stykke kjøring unna, har jeg ikke tatt meg «tiden» til å kjøre ut der for å gå tur før nå, men det var vel verdt det viste det seg. Turen opp og ned lørdagen tok meg 52 minutter inklusiv et par minutters stopp på toppen for å få igjen pusten 🙂

I dag hadde det meldt knallsol og godt og varmt (målt ut i fra våre breddegrader) så da hadde jeg timet det slik at det ble tid til en tur opp igjen på formiddagen. Morgenen begynte med en hel masse tåke, men en ante solen baki der og den dukket opp innen jeg skulle avgårde

Ble ikke lagt opp til noen rekordtid i dag, da det var innlagt fotografering underveis og samtidig skulle jeg teste mitt nye trådløse headset.

For de som ikke har vært her før, kan jeg fortelle fra begynnelsen :

Kommer en fra Bergen, tar en til venstre mot Fjell i rundkjøringen etter Kolltveittunnellen. Herfra er det ca 5-6 minutters kjøring før en får skilt som står Fjell Festning inn til venstre.

Jeg parkerer på parkeringsplassen langs med veien, så får en gått litt innover før selve oppstigningen begynner.

Det gjør seg med litt oppvarming for når en tar av fra veien, bærer det bare en vei og det er oppover. 341 meter over havet er du når du når toppen. Hvis jeg skal sammenligne med noen annen tur, så må det bli opp Ulriken. Selv om det ligger 300 meter Liatårnet igjen, så er det rimelig likt i stigning.

Og for meg som hater å bli blaut på beina når jeg er ute og går tur og løper, så var dette himmelriket i så måte. Kun lyng og fjellknauser. Det er ikke mange steder man kan gå i terreng uten å bli våt på beina i mars måned når man kun sverger til vanlige joggesko sånn som meg …

      

     

Utsikten halvveis opp, er allerede kjempeflott 🙂

Jeg trodde jeg var rimelig godt trent før jeg gikk på lørdagen, men det kjentes godt at jeg ikke hadde gått særlig mange toppturer det siste halve året, så halvveis opp så jeg mørkt på det på lørdag. Men i dag, 3 dager etter gikk det dobbelt så greit oppigjennom, så denne skal jeg legge inn så ofte jeg bare kan fremover.

Omtrent her var jeg på nippet til å snu og lunte ned igjen på lørdagen, men i dag så det ikke like «skremmende» ut (ihvertfall ikke på bildet her – litt annerledes når en står der og ser oppover fjellveggen der ..) 🙂

 

Blir litt mindre bratt helt mot slutten og på vei opp til toppen er det svaberg oppover og slakt å gå.

  

Utsikten på toppen er vel verdt turen opp. I dag var det litt disigt på grunn av tåke som hang igjen, men en ser likevel masse her oppe fra

Veien ned går som en lek. Litt klatring og en klarer ikke helt å holde tempoet opp på grunn av at det tidvis er veldig bratt, men det er plankekjøring ned igjen.

58 minutter gikk det før jeg var tilbake på parkeringsplassen  igjen i dag. Da med innlagte «fotografpauser» og et par minutter hvil på toppen. Så kanskje det blir under 52 minutter neste gang, vi får se 🙂

Uansett vil jeg anbefale denne løypen til alt som kan krype og gå. Kjempefin tur

Og det trådløse headsettet fungerte akkurat som det skulle. Et must for folk som liker å høre musikk mens de er i bevegelse, enten det er trening eller tur. Ingen irriterende løse ledninger som henger å slenger. Kommer mer om det i et senere innlegg.

Måtte bare ta med et bilde på slutten av en Mariusgenser lakkert bil jeg traff på vei hjem. Skikkelig påskestemning av å se den stå der i solsteiken

 

 

 

Publisert

MAKSPULS OG HVILEPULS

Jeg har alltid vært av den «enkle» typen når det komme til trening.  Med enkel mener jeg at jeg ikke har lagt ut en liten formue i utstyr før jeg har satt i gang. Det er jo ikke utstyret det kommer an på er det vel ?

Joda, jeg må ha skikkelige sko så jeg ikke får belastningsskader og jeg må ha varme nok klær til å bevege meg ute i og slike ting, men det trenger ikke være siste skrik verken her eller der.

Men her om dagen så begynte jeg å lure på dette med makspuls osv i forhold til trening. Eneste grunnen til at jeg plutselig hang meg opp i det, er at det er så inn i hamperæ… tungt å løpe for tiden og jeg føler at pumpen herjer vilt og uhemmet inni kroppen og pulsen stiger til himmels. Derfor kunne det kanskje vært en ide å ha en pulsklokke og et pulsbelte som kunne holde litt styr på pulsen, så den ikke kom alt for høyt ihvertfall….

Men enkel som jeg er, så kjøpte jeg ikke noen pulsklokke (mest fordi jeg prøvde Jeanette sin en gang, og jeg skjønte ikke bæret …) 😉 I stedet,  tok jeg bare pekefingen og la den på halspulsåren og talte slagene mens jeg tok tiden med den mest fancye duppedippen jeg hadde med meg, nemlig iPhonen.

Resultaten etter å ha løpt i meget kjapt tempo i nøyaktig 3 minutter og 10 sekunder (ble løpt i takten til Status Quo og Roll Over Bethoven) halvveis i en normal joggetur var en puls på 152 . Halvannet minutt etter var pulsen nede i 108. Målte ikke noe etter dette, for da løp jeg videre på turen jeg allerede var midt inne i.

I dag har jeg slått opp litt forskjellig uten å bli særlig klokere av den grunn. Det er visst ganske individuelt og ut i fra alder hvordan pulsen skal være for både menn og kvinner.

Det jeg fant ut imidlertid var at NTNU bruker følgende formel for å måle makspuls for kvinner :

211 minus  alder x 0,64

Hos meg blir det da : 211  minus 42 x 0,64 = 184 i makspuls

Men jeg tror kroppen min hadde eksplodert om jeg hadde lagt på 184 i puls.

 

En annen variant som også var en nyere variant for å måle kvinners makspuls var denne :

206 minus 88% av alder

Hos meg ville det da blir : 206 minus 42 x 88% = 169

Altså to vidt forskjellige resultater
Hmm, hva skal man da gå ut i fra ???

———————————————————————————————————-

Noen som har noen formeninger om dette emnet her, så er jeg storvegs takknemlig

Kunne også trengt klarhet i hva som er «normal» hvilepuls  (min ligger på 68 når jeg er hjemme og gjør på lite, har aldri målt når jeg er heeeeelt i ro likssom) og når det er normalt å være nede igjen i hvilepuls etter en treningsøkt og hvor kjapt det skal skje om en skal kunne si at en er i rimelig god form (har god kondisjon) ???

Mye spørsmål her, men om du/dere har noe å bidra med her, så er jeg takknemlig for innspill. It’s a jungle out there med svar i alle himmelens retninger …

Noen ??

Publisert

JEG HAR VÆRT HOS MIRAKELMANNEN MAGNE BRAKSTAD – MED VONDT SKAL VONDT FORDRIVES …

Ett av de mest besøkte innleggene mine på bloggen er faktisk innlegget om da jeg var hos Magne Brakstad første gangen. At innlegget er så mye besøkt sier bare litt om hvor mange som søker etter info om denne såkalte «Mirakelmannen» 🙂

Tilnavnet er høyst fortjent, det har jeg vel allerede slått fast, og jeg ville være den første til å legge meg til en eventuell fanside.

Selv om det er små og store mirakler Magne Brakstad utfører hver eneste dag på sin klinikk på Knarvik, så er vel sannheten heller at han har funnet frem til løsninger og metoder som kurerer «ondter» rundt omkring på kroppen. Det være seg nakke, skuldre, armer eller ben. Metoden kan enkelt forklares med ett ord : Sirkulasjon – både i blod og lymfesystem.

Jeg var som sagt hos Magne Brakstad for ca ett år siden og skulle vært der igjen ganske så snart etterpå, men som så mye annet, så ble også det utsatt i 2011.

Når jeg nå endelig kom meg ut for en time igjen, var mye fastlåst igjen. Langt ifra så ille som for ett år siden da omtrent hele kroppen var til behandling, men nå kom «plagene» fra trening og ikke fra jobb.

Et kranglete kne for eksempel. Jeg har tenkt menisk hele tiden og det nevnte jeg også idet jeg kom inn døren hos ham. Men når jeg sa at jeg drev og løp så kunne han bare trykke på et punkt midt oppe på låret og der satt årsaken til kneproblemene. Fasinerende.

Et kjapt men vondt trykk og vri på dette punktet i låret fikk løst opp kneet i løpet av sekunder. Forklaringen var så enkel at når du løper en del så kan lårmuskelen bli for stram og den vil «trekke» kneet ditt litt oppover og ting kommer ut av balanse nedi der. Når denne var løst på og slapp taket, så var problemet borte med kneet også. Så enkelt, så kjapt og så greit ordnes ting hos Magne Brakstad.

Jeg hadde sett for meg først en time hos fastlegen. Så henvisning og venting på time til MR eller lignende. Så enda mer ventetid før en kommer til på et sykehus som kan se på kneet ditt og så evt venting på behandling/operasjon. Men, nå slapp jeg alt dette. Det var ordnet i løpet av 3 minutter.

Han var innom andre punkter på kroppen også. Ankler, bakside knær, skuldre og så de «herlige» punktene på utsiden av skuldrene (les : jæklig vondt) hvor trykket først gir deg «støt» og siden «lammelse» i hele armen, for så å bare bli varm og avslappet etterpå. Fantastisk. Hofte, bekken, korsrygg, ryggsøyle. Alt blir trykket på og løst opp i.

Så da var jeg så god som ny igjen og kan fortsette treningen uten avbrudd fremover. Konge. Har avtalt ny time i slutten av mars, så det ikke går like lang tid denne gangen før jeg roter meg ut igjen.

Denne behandlingen er vond. Ingen tvil om det, men det er snakk om noen minutter «lidelse» for å rette opp i «ondter» som du kanskje hadde gått med i åresvis. Og jo lenger du venter med å gå ut til behandling, jo vondere blir det.

Som Magne sier : «Jeg kan ikke skjønne at dere vil dere selv så vond.. Hadde dere kommet før så hadde det ikke vært halvparten så vondt» …. Og så flirer han godt, for han vet hvor vondt det kommer til å bli 😉

Så jeg har bare en eneste oppfordring å komme med : Har du noe vondt så bestill time med en gang og få det gjort. Du vil garantert ikke angre på det (jo kanskje akkurat i det du ligger der på benken, men ikke etterpå …) 😉

Magne Brakstad holder til i Knarvik, tlf. : 41 51 89 49

Publisert

VEIEN – AU – MOT – AUUU- SPAGATEN

Veien skal ikke bli enkel, det kjenner jeg på en stiv og støl kropp, MEEEEN det kommer seg dag for dag altså 🙂

Når man ikke kan løpe for øyeblikket på grunn av det hersens kneet, sniker det seg straks inn nye mål og nye måter å trene på. Treningen min foregår da hjemme på stuegulvet siden jeg har fobi mot treningssentre. I dag ble det nok en heftig og lang treningsøkt. Trodde jeg hadde holdt på i rundt en time, men det ble jaggu halvannen. Tiden flyr når man har det gøy du 😉 Det blir løping på stedet både vanlig og med høye kneløft. Trening med skli matter og alt blir utført med 1,5 kilo i hver hånd for å gjøre det ekstra tungt. Får dobbel effekt av å trene flere muskelgrupper samtidig, genialt MEN tungt.

I dag skulle jeg virkelig ta meg ut med kjapp løping og med en iPod på øret som jeg ikke har helt snøring på hvilken musikk som befinner seg på, så startet jeg den ene intensivøkten til denne låten, i det tempoet ….

Sangen tok jo ALDRI slutt, var fullstendig pumpet etter 5 minutter og 17 sekunder sprint etter denne, jessuss …..

Men tilbake til strekking og målet om spagaten.

Jeg begynte for alvor å tøye etter trening for omtrent to uker siden. Da snakker vi ikke om vanlig uttøying som jeg alltid er nøye på, men at man legger inn 15-30 minutter med skikkelig tøying etter trening mens man enda er godt oppvarmet i sener og muskler.

Tøyingen gjør vondt, skikkelig vondt (får beskjed av tøyingseksperten i familien – les Jeanette – at det skal ikke gjøre SÅ vondt at tårene spretter). Så, jeg har moderert meg bittelitt nå så jeg unngår at tårene spretter. Men likevel så sliter det og svir noe inn i granskauen uansett hvilke vei jeg tøyer. Jeg har holdt meg til 20 sekunders «press» om gangen. Og man skal IKKE gynge mens man tøyer, det var sånt vi holdt på med på barneskolen i gymen. Ser enda for meg alle guttene som spilte fotball, stiv som stokker og satt å gynget mer de var god til for så å rekke kun rett forbi knærne, mens de fleste jentene lå så lang de var med strake ben og holdt rundt føttene. Ja, det var tider det  🙂

Men, litt på vei har jeg da kommet i løpet av disse to ukene. Nå kan jeg sparke (jada har målt … ) 176 cm opp på veggen med høyre og 161 cm med venstre

I wish ….

Og så har jeg kommet 3 cm nærmere målet om å komme ned i spagat. Når jeg begynte var det 15 cm klaring ned til gulvet, mens i dag var det altså 11 cm.

15 cm                              11 cm

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..                               ……….

……..

……..

……..

Nærmer seg altså, selv om det ikke går fort nok fremover i mitt hode 😉 Guttespagaten kan jeg visst bare glemme, der er det sånn ca 30 cm igjen og ser ut som et umulig mål og nå, men vi får nå se da …
I løpet av første halvdel av februar skal jeg imidlertid til Magne Brakstad igjen, og jeg skal sørge for å få tatt forskjellige tester på tøyelighet og bevegelighet før jeg møter til timen der og så ta en kontrollmåling etterpå. Regner med det blir kraftige utslag. Blir spennende å se 🙂